På Norweadagen, vindkraftforeningens årskonferanse, var olje- og energidepartementet representert av statssekretær Ingvil Smines Tybring-Gjedde fra Frp. Hun mener det skjer veldig mye spennende i vindkraft i Norge for tiden, og at dette nå også er noe som det snakkes om også utenfor selve bransjen. – Mannen i gata har også fått øynene opp for vindkraft, sier Smines Tybring-Gjedde. Samtidig erkjenner hun at det også er motstand mot vindkraft, selv om det i utgangspunkt er en miljøvennlig fornybar energikilde. – Det er ulemper med alle inngrep i naturen. Felles for absolutt alle vindkraftverk med konsesjoner er at vi som myndighetene har vurdert fordelene som større enn ulempene, sier Smines Tybring-Gjedde. Selv mener hun at vindturbiner er vakre å se på, og fortalte at hun har en modell stående på sitt kontor. Samtidig erkjente hun at ikke alle har samme syn på det. Mange mener at Norge er en vannkraftnasjon, og at det er vannkraft vi bør fortsette å satse på. – Vannkraften er absolutt arvesølvet vårt, og også ryggraden i det norske kraftnettet. Vannkraften er det som har utviklet Norge som industrinasjon frem til i dag, sier Smines Tybring-Gjedde. Utfordringen med vannkraft, er at potensialet for ytterligere utbygging er begrenset. Dermed blir det opp til vindkraften å bidra med mer kraftproduksjon til kraftkrevende industri. – Vindkraften er i ferd med å bli en betydelig og viktig del av kraftforsyningen vår, sier Smines Tybring-Gjedde. Hun viste til at store industribedrifter gjør langsiktige avtaler med forsyninger fra vindkraft, og hun mente at det er grunn til å tro at vindkraften i Norge også kan bygges ut etter at elsertifikatene er faset ut. – Vi har en solid arv å bygge fornybarnasjonen Norge på. Men en arv må forvaltes godt. Det må planlegges for å utnytte de gode vindressursene, sier Smines Tybring-Gjedde. Hun poengterte at vindkraften nå nesten kan bygges ut uten subsidier, og at  årskapasiteten er oppe i 3,6TWh. Det er også kort vei til 10TWh. – Allerede er 5,5 TWh ny produksjon under utbygging, sier Smines Tybring-Gjedde. Statssekretæren gjorde også et poeng ut av at vindkraften har et produksjonsmønster som passer godt med det norske forbruksmønsteret der vi bruker mye mer strøm på den kalde vinteren enn vi gjør i sommerhalvåret. – Vindkraften produserer mye på vinteren, og det er bra med tanke på forsyningssikkerheten, sier Smines Tybring-Gjedde. Avslutningsvis trakk hun frem at regjeringen mener det er stort potensiale for vindkraft i Norge, og at det er noe det skal legges godt tilrette for. – Denne regjeringen ser potensiale for ytterligere vindkraftutbygging, sier Smines Tybring-Gjedde.

I dag arrangerer vindkraftforeningen Norwea sin årskonferanse, og det er en bransje med høy selvtillit som presenterer seg selv og sine medlemmer. Administrerende direktør Øivind Isachsen åpnet arrangementet med å takke oljen for alt den har gjort for Norge og verden, samtidig som han påpekte at oljen vil få mindre påvirkningskraft i dette århundret enn i forrige. Han viste til at fornybare energikilder som sol- og vindkraft gir nye muligheter til fattige land som tidligere måtte bruke mye av sin lille pengemengde på å kjøpe energi. – Land kan gå fra å være energifattige og avhengig av import av olje, gass og kull til å generere sin egen fornybare energi, sier Isachsen. Samtidig slo han fast at det er godt å være norsk også i denne delen av det globale energimarkedet. – Vi har de beste vindressursene i Europa, sier Isachsen. Når enerWE rapporterer de månedlige tallene for kraftproduksjon i Norge, er det fortsatt vannkraften som dominerer. Avhengig av tid på året står den for omtrent 96 prosent av den norske kraftproduksjonen. Det vil imidlertid endre seg etterhvert som det blir stadig mer vindkraftproduksjon i Norge. – Vindkraftbransjen er på vei til å dekke 10 prosent av energiproduksjonen i Norge, sier Isachsen. Han mener at dette er bra for Norge, og bra for businesss. Samtidig gjorde han det klart at dette ikke kommer av seg selv, og at bransjen må være gode på utbyggingen og iverksettelsen av nye vindkraftparker. – Vår utbygging må foregå problemfritt. Våre lokalsamfunn må oppleve oss som gode arbeidsgivere og aktører som skaper lokale arbeidsplasser, sier Isachsen. Totalt sett produserer Norge mer strøm enn vi forbruker, og på årsbasis har vi derfor et kraftoverskudd. Kraftmarkedet er imidlertid mer komplisert enn som så, og i løpet av de fleste døgn er det flere timer der Norge importerer mer strøm enn vi eksporterer. Samtidig er den norske kraftkrevende industrien en viktig kundegruppe som er opptatt av å inngå langsiktige og omfattende strømavtaler. De er da også en viktig grunn til at vindkraften kan bygges ut i Norge. – Vi elsker norsk kraftkrevende industri. Deres forbruk gjør at vi kan bygge ut vindkraft, sier Isachsen. – Vår ambisjon er at forelskelsen mellom norsk industri og norsk vindkraft skal gå over i et langvarig forhold, sier Isachsen. Avslutningsvis kom Isachsen innom konkurransen med den etablerte vannkraften. – Vi er veldig fornøyde med å gi den gamle norske vannkraften konkurranse, sier Isachsen. Vannkraften har vært bærebjelken for Norge i over 100 år, og den vil nok fortsette å være det i mange mange år til. Samtidig er det ingen tvil om at vindkraften også kommer for fullt, samtidig som det er begrenset hvor mye mer vannkraft Norge kan bygge ut. Frem til nå har vindkraften i stor grad vært avhengig av subsidier og støtteordninger, men dette er i ferd med å bli et forbigått problem. Norwea og bransjen ser for seg en fremtid der vindkraften vil klare å konkurrere på markedsfvillkår. – Vi ber ikke om subsidier. Vi ber om å gi oss muligheter, sier Isachsen.

En heller uvanlig allianse i norsk politikk, men nå slår Frp og MDG sine pjalter sammen i et forsøk på å få fortgang i norsk satsing på havvind. – Vi krangler jo så mye at det er hyggelig å være enige en gang iblant også, sier Miljøpartiet De Grønnes stortingsrepresentant Per Espen Stoknes til NTB. – Jeg trives veldig godt med å være uenig med MDG i de aller fleste saker, men akkurat i denne saken så er vi enige. Dette handler om å bygge opp en norsk industri for eksport av havvindteknologi, sier Frps Gisle Meininger Saudland til NTB. Høyre og Venstre stiller seg også bak representantforslaget som ble fremmet torsdag. Konsesjoner Konkret ber de fire partiene regjeringen om å utarbeide en detaljert forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind på norsk sokkel. I tillegg skal regjeringen se på erfaringene fra andre land med ulike støttemekanismer i internasjonale vindprosjekters tidlige fase. Hensikten er å stimulere til rask utvikling av en lønnsom havvindnæring her til lands. – Dette er bare første steg, men ved å få på plass et detaljert og grundig lovverk for havvind, kan vi også få fiskerinæringen med fra starten av. Og fiskerinæringen er en selvsagt og viktig part i dette, sier Stoknes. Saudland i Frp mener Norge har et stort fortrinn når det gjelder å kunne bygge opp et slagkraftig havvind-miljø. Han viser til erfaringene fra flere tiår med teknologisk krevende utvinning av olje og gass på norsk sokkel. – Jeg er også glad for at MDG støtter regjeringens offensive havvindsatsing, sier Saudland. Dratt beina etter seg Men til denne siste påstanden tar Stoknes og MDG ikke uventet replikk. For ifølge De Grønne har regjeringens havvindsatsing så langt vært alt annet enn imponerende. – Regjeringen har dratt beina etter seg. Det grønne skiftet har ennå ikke kommet – de store pengene blir fortsatt investert i olje. Spørsmålet er når regjeringen skal slutte å satse mot seg selv, sier Stoknes. Han hevder Statoils og flere andre aktørers ønsker om å investere i flytende havvind, er satt tilbake av mangelen på et detaljert regelverk, ikke minst for hvordan utlysning og tildeling av konsesjoner skal foregå. Et eksempel på hvordan en slik modell for tildeling av lisenser kan utformes, finner man ifølge MDG i land som Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland, der det har vært avholdt auksjoner av havvindfelt. (©NTB)

Det første av 18 skip med komponenter til Fosen-utbyggingen har lagt til ved Monstad kai. Det er tårn og vingeblader til Roan vindpark som først vil fylle opp den nye kaien i Åfjord. Skipet kommer fra Vestas-fabrikken i Esbjerg i Danmark. Det forteller Fosen Vind i en pressemelding. På det nye kaiområdet ved Monstad i Åfjord er det klargjort for mellomlagring og omlasting til spesialtransporter for den videre transporten til Roan vindpark i Roan kommune. Etter to en halv dag i sjøen var det klart for lossing av det første skipet på den nye kaien i Åfjord 21. mars. Dette blir starten på en betydelig logistikkoperasjon for å realisere Europas største landbaserte vindkraftprosjekt. Roan vindpark med sine 71 turbiner er først ut og den nest største i Fosen-utbyggingen. Hver turbin består av åtte hovedkomponenter. Transporten langs den ca fire mil lange ruten fra Monstad til Roan vil derfor fylle 568 spesialtrailere.

Norske strømkunder har til nå betalt 6,2 milliarder kroner for vindparkene som anlegges i Norge. Det meste av pengene har gått til Sverige. Tallet er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, inkludert merverdiavgift, skriver Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad. En kartlegging avisene har gjort, viser at det de neste årene kan bli satt opp over 100 vindparker i Norge. Dette er muliggjort gjennom den såkalte elsertifikatordningen som Norge og Sverige samarbeider om. Ordningen innebærer at betalingsforpliktelsene skal deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, bygges ut. Da ordningen ble innført 1. januar 2012 kunne kraftselskaper øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene. Forbrukerne får et påslag i strømprisen fordi kraftleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater som fungerer som støtte til utbygginger av vindkraft, solkraft eller småkraftverk. Ifølge avisene har en gjennomsnittlig husholdning bidratt med 1.900 kroner for elsertifikatene i perioden 2012 til 2016. I fjor var kostnaden for sertifikatene mellom 400 og 600 kroner per husholdning, ifølge NVE. Per 1. januar 2018 er det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 20,3 terawattimer (TWh) strøm. Av dette er 5,2 TWh bygget ut i Norge. Mens Sverige har forlenget ordningen til 2030, avsluttes den i Norge i 2021. (©NTB)

Statoil har inngått et samarbeid med polske Polenergia om å kjøpe seg inn med 50 prosent eierandel i to havvindprosjekter i Østersjøen. De to utviklingsprosjektene for havvind ligger henholdsvis 27 og 40 kilometer fra den polske havnebyen Leba, som igjen ligger rundt 10 mil fra Gdansk. De to prosjektene har en planlagt kapasitet på 1.200 MW med potensial til å forsyne mer enn 2 millioner polske husstander med strøm. Statoil inngår også et 50/50 joint venture med Polenergia for å modne fram disse prosjektene med Statoil som operatør for utviklings-, bygge- og driftsfasene, opplyser selskapet. – Statoil har ambisjon om å vokse betydelig innen fornybar energi med investeringer på opp mot 10 milliarder euro i lønnsomme fornybarprosjekter mot 2030. Dette oppkjøpet styrker posisjonen vår i Østersjø-området og gir muligheter for storskalafordeler og synergieffekter på lengre sikt, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil, i en pressemelding. Statoil er fra før involvert i havvind i samme område via havvindparken Arkona i den tyske delen av Østersjøen. Selskapet er også operatør for tre havvindparker utenfor kysten av Storbritannia. (©NTB)

Norsk vindkraftproduksjon økte mer enn 30 prosent i 2017 sammenlignet med 2016. Storstilt utbygging og bedre vindforhold ligger bak, ifølge NVE-rapporten Vindkraft -produksjon i 2017. – Det har tatt over 15 år å bygge ut den første gigawatten vindkraft i Norge, men nå ser vi at den andre gigawatten kan være på plass allerede neste år. Teknologiutviklingen for vindkraft har vært enorm, og den store utbyggingen vi ser nå skyldes at vindkraften i mange tilfeller er blitt billigere enn vannkraft, sier avdelingsdirektør Anne Vera Skrivarhaug, i en kommentar på NVE.no I 2017 ble det satt i drift 324 MW vindkraft, og det er nå over 1 GW installert vindkraft i Norge. Vindkraftverkene produserte nesten 3 TWh, og dette tilsvarte 1,9 prosent av norsk kraftproduksjon i 2017. Vindkraftproduksjonen i 2017 var over 30 prosent høyere enn i 2016, og dette skyldes bidrag fra de nyeste vindkraftverkene samt bedre vindforhold i 2017 enn i 2016. – Nyere vindturbiner vil ha høyere brukstid ved samme vindforhold, fordi de har større rotorer som fanger mer energi fra vinden. Med den utbyggingstakten vi ser nå, vil vindkraftproduksjonen i større grad være dominert av produksjon fra moderne vindturbiner med høyere brukstid, sier Skrivarhaug. Her kan du laste ned og lese rapporten.

I går skrev enerWE om et analysenotat fra Thema Consulting Group som tok for seg fleksibiliteten i vannkraften, og vi snakket med Energi Norge – Verdien i markedet av vannkraftens unike reguleringsegenskaper ville vært mye større om adgangen til et større marked hadde vært bedre, sa Magne Fauli, næringspolitisk rådgiver for fornybar energi i Energi Norge, til enerWE. Vi spurte derfor Thema Consulting Group om den norske vannkraften rett og slett får for dårlig betalt for fleksibiliteten den tilbyr det norske strømmarkedet. – Jeg vet ikke om jeg egentlig ville sagt at vannkraften får dårlig betalt for fleksibiliteten. Da høres det kanskje ut som om prisen er «urettferdig» på et vis, men det er nok riktig som du sier at det er et veldig stort tilbud av fleksibilitet i Norge fordi vi har så mye fleksibel vannkraft. Dette gjør at prisene på fleksibilitet i de tilfellene fleksibiliteten handles i et marked blir relativt lave sammenlignet med en del andre land, sier Ingar Beck Landet i Thema Consulting Group til enerWE. Det norske strømnettet er ikke adskilt fra omverdenen. Vi har utenlandskabler som gjør at vi kan utveksle strøm med andre land. Flere utenlandskabler er også under utbygging og planlegging, og dette er noe som det er mange som har sterke meninger om. Her er det godt mulig at det kan gi norsk vannkraft bedre betalt for fleksibiliteten. – Et interessant videre spørsmål er da hva som kan skje på etterspørselsiden med økt andel vindkraft i Norden og økt kapasitet på forbindelser til UK og Tyskland – og hvordan tilbudssiden vil utvikle seg i disse landene i konkurranse med eventuell eksport av fleksibilitet fra norsk vannkraft, sier Landet. Det er da også denne konkurransesituasjonen Thema Consulting Group var interessert i når de utarbeidet analysenotatet. Når enerWE spør om det er store forskjeller i gjennomsnittprisen som henholdsvis vannkraft og vindkraft oppnår i markedet, får vi et oppsiktsvekkende svar. – Når det gjelder gjennomsnittspriser for vannkraft og vindkraft er dette ting vi regner ganske mye på i våre jevnlige prisprognoser. Dette er interessant og ganske spesielt for Norge, der vindkraft faktisk henter ut noe høyere priser enn gjennomsnittet på grunn av produksjonsprofiler som matcher ganske bra med forbruksprofilene, sier Landet. Han viser til at den norske vindkraftproduksjonen er høyere om vinteren når nordmenn bruker mer strøm. Samtidig poengterer han at dette kan endre seg på litt lengre sikt når andelen vindkraft i Norden øker. Det må uansett anses som et svært interessant poeng med tanke på den norske satsingen på vindkraft. Les også: Europeisk havvind økte kapasiteten 25 prosent i 2017 – Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft enn i 2017

Hywind Scotland har en kapasitet på 30 MW. Den ligger 25 kilometer utenfor kysten av Peterhead i Aberdeenshire, Skottland, og leverer strøm til rundt 20.000 britiske husstander. Nå forteller Statoil på sin hjemmeside at på tross av orkan, vinterstorm og bølgehøyder på opptil 8,2 meter, så leverer vindparken bedre enn forventet i de tre første månedene den har vært i drift. På vinteren er den vanlige kapasitetsfaktoren for en bunnfast havvindpark 45-60 prosent av teoretisk maksimal kapasitet. Til sammenligning oppnådde Hywind Scotland et gjennomsnitt på rundt 65 prosent i november, desember og januar. Dette er Statoil svært fornøyd med. – Vi har testet Hywind-teknologien under tøffe værforhold i mange år, og vi vet at teknologien fungerer. Det er imidlertid en del spenning knyttet til å sette verdens første flytende vindpark i produksjon. Derfor er det oppmuntrende å se hvor godt turbinene har levert hittil. Hywind Scotlands høye tilgjengelighet har sikret at elektrisitetsvolumet som produseres er betydelig høyere enn forventet. I tillegg har vindparken levert uten HMS-hendelser, sier Beate Myking, direktør for havvindsoperasjoner i Statoil. Hywind Scotlands første møte med tøffe værforhold var orkanen Ophelia i oktober, da en vindstyrke på 125 km/t (34 m/s) ble registrert. Vindstyrken ble overgått av stormen Caroline i begynnelsen av desember, da vindkast på i overkant av 160 km/t (44 m/s) og bølger i overkant av 8,2 meter ble målt. Vindturbinene blir automatisk nedstengt av sikkerhetsmessige årsaker under de verste vindene, og driften gjenopptas etterpå. De gode resultatene så langt gjør at Statoil løfter blikket og ser etter nye muligheter innen havvind. – Vi vet at opp mot 80 prosent av verdens havvindressurser er på store havdyp der tradisjonelle bunnfaste installasjoner ikke er egnet, og vi ser derfor et stort potensial for flytende havvindkraft i Asia, på den nordamerikanske vestkysten, og i Europa. Vi søker aktivt etter nye muligheter for Hywind-teknologien, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye Energiløsninger i Statoil. Les også: Europeisk havvind økte kapasiteten 25 prosent i 2017 – Bunnfast havvind blir billigere per kWh enn landbasert vindkraft innen ti år Aldri tidligere har det blitt bygget mer vindkraft enn i 2017