Nexans har vunnet en kontrakt til rundt 150 millioner euro, tilsvarende 1,45 millioner kroner.
Det melder selskapet i en pressemelding tirsdag.
Selskapet skal levere eksportkabel til Ørnsteds Hornsea 2 offshore vindpark.
Vindparken på 1,4 gigawatt ligger i Nordsjøen, om lag 89 kilometer fra kysten av Yorkshire.
Den vil være verden største når den setter i drift, ifølge Nexans.
Hornsea 2 er søsterprosjektet til Hornsea 1, og vil gi nok strøm til å dekke behovet til 1,3 millioner husstander.
Ilandføringen av kraften fra vindparken vil gjøres via HVAC-sjøkabler med tre faser fra Nexans.
Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2022.
Kablene til prosjektet skal produseres på Nexans Norways fabrikk i Halden.
Fosen Vind har allerede installert turbiner med en effekt på 3,6 MW i Roan vindpark, og skal installere det samme på Hitra 2 og Storheia vindpark neste år.
På de planlagte vindparkene på Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet i Åfjord kommune og Geitfjellet i Snillfjord, vil de nå oppgradere effekten på turbinene fra 3,6 MW til 4,2 MW.
– Større, mer effektive turbiner vil gi økt kraftproduksjon uten at de negative virkningene for omgivelsene blir større, sier kommunikasjonssjef Torbjørn Steen i Fosen Bind.
– Hvorfor installerer dere ikke enda kraftigere turbiner?
– Dette er de største og mest effektive turbinene på markedet, tilpasset de gjeldende forholdene, sier han.
Får «ny» vindpark
På Kvenndalsfjellet reduserer de antallet turbiner fra 28 til 27. På Harbaksfjellet og Geitfjellet beholder de det planlagte antallet turbiner, henholdsvis 30 og 43. Samlet økes effekten med 56,4 MW, som tilsvarer størrelsen på den eksisterende vindparken på Hitra.
– I praksis får vi en vindpark til på kjøpet, sier Steen.
Han opplyser at selv om de større turbinene koster mer, holder de økte kostnadene seg innenfor investeringsrammen fra 2016. Da hadde prosjektet en prislapp på 11 milliarder kroner, ifølge Adresseavisen. Det inkluderer Harbaksfjellet, Roan, Storheia, Kvenndalsfjellet, Geitfjellet og Hitra 2.
Fosen Vind DA er et sameieforetak hvor Statkraft er største eier (52,1 prosent).
Vindparken i Bremanger og Flora kommune er solgt til investeringsfondet BlackRock Real Assets som er eid av verdens største investeringsselskap BlackRock, det melder Østfold Energi i dag.
– I samarbeid med grunneierne og kommunene Bremanger og Flora startet vi planleggingen av parken for mer enn ti år siden. Vi er derfor svært tilfredse med at den nå realiseres, uttaler administrerende direktør i Zephyr, Olav Rommetveit.
Det er selskapet Zephyr som har utviklet vindparken. Selskapet fikk konsesjon til drift i 2015.
Kan produsere strøm til 40.000 eneboliger
Parken skal romme 47 vindturbiner og gi en total årlig produksjon på det som tilsvarer forbruket til 40.000 eneboliger. Parken er planlagt ferdig ved utgangen av 2020. Guleslettene er så langt den største vindparken Zephyr har utviklet frem til salg og bygging, heter det i meldingen.
– Guleslettene vil ha inntil 47 Vestasturbiner av typen V136 med en individuell kapasitet på 4,2 MW. Turbinene har Vestas Anti-Icing System, som effektivt reduserer isdannelsen på bladene og dermed maksimerer energiproduksjonen. Systemet er spesielt utviklet for å løse problemer knyttet til drift i områder med kaldt klima og vil derfor passe svært godt på Guleslettene, forteller Rommetveit i meldingen.
– Norsk vindkraft er attraktiv
Aluminiumsselskapet Alcoa har kontrakt med vindparken på kjøp av all energi produsert i løpet av de 15 første årene. Disse skal forsyne selskapets fabrikker med fornybar energi.
– Transaksjonen viser at globale aktører som BlackRock og Alcoa finner norsk vindkraft attraktivt og at norsk fornybar energi er en viktig del av den internasjonale innsatsen for å redusere karbonavtrykket, uttaler Rommetveit.
Totale prosjektkostnader for parken er omtrent to milliarder kroner. Disse pengene kommer delvis fra BlackRock og delvis fra et langsiktig lån fra DekaBank.
– Vi får sjansen til å samarbeide med en spennende leverandør som er langt foran på sitt felt.
Det uttaler Knut Magne Johannessen i Norsea Wind, som nå har gitt en femårig kontrakt til Nordic Unmanned (NU).
NU skal levere drone-tjenester knyttet til inspeksjon og 3D-modellering på ni HVDC-plattformer (se bildet over).
En HDVC-plattform samler inn strøm fra et havvind-felt og viderefører til strømnettet på fastlandet.
– Mindre helserisiko
NU er et norsk teknologiselskap basert i Sandnes, som leverer produkter og tjenester basert på ubemannede systemer.
– Jeg tror størrelsen og lengden på denne kontrakten er den første av sitt slag i Europa, hevder NU-direktør Knut Roar Wiig i meldingen.
3D-modelleringen de nå skal gjennomføre går kort fortalt ut på å digitalisere plattformstrukturene på ni plattformer ved bruk av drone.
– Det vil gi Norsea mulighet til å gjør en visuell inspeksjon når som helst, og vil føre til mindre risiko sammenlignet med å sende en klatrer, sier Wiig.
– Beveger seg vekk fra å være nisje
Norsea Wind vant tidligere i år en femårig kontrakt med den tyske operatøren Tennet, som er ledende på elektrisitetsoverføring i Europa.
I meldingen heter det:
“Havvindmarkedet går fra nisje til å være en av de ledende kildene til fornybar energi.”
Kontrakten Stangeland Maskin har signert med Norsk Vind Energi og Siemens Gamesa Renwable har en verdi på mellom 400 og 500 millioner kroner, skriver Aftenbladet.
– Vi har bygget en del vindparker i Norge, og er særdeles fornøyde med å også få være med på Bjerkreim Wind Farm. Det er viktig for oss å vinne de store, langsiktige kontraktene. Slike prosjekter er med og sikrer selskapet, sier markedssjef Tore Voster i Stangeland Maskin AS.
Solgt til Facebook
Arbeidene inkluderer bygging av nesten 45 km internveier, samt 5 km adkomstvei og en ny bro for transformatortransport. I disse veiene graves kabelgrøfter hvor store kabler legges og sammenkoples med alle 70 turbinene som skal plasseres i terrenget mellom Vikeså i Bjerkreim kommune og Brusand i Hå kommune i Rogaland.
Facebook har allerede kjøpt all kraft fra det som blir Norges største vindpark de første 15 årene. Bjerkreim Wind Farm skal produsere om lag én milliard kilowatttimer i året, noe som tilsvarer årsforbruket til rundt 50.000 husholdninger.
Fra venstre Helge Bjunes, prosjektutvikler og Tore Voster, markedssjef i Stangeland Maskin ringer i klokka for å markere signeringen av nye vindkraftkontrakter. Foto: KARI SYNNØVE VIGRE, STANGELAND MASKIN
I tillegg til å bygge veiene og en bru, skal Stangeland opparbeide områdene der de 70 turbinene skal stå. Hver såkalt «hardstand» har en størrelse på en tredjedels fotballbane for å få plass til de 125 meter høye vindmøllene.
Stangeland Maskin bygget også veiene og «hardstandene» til Tellenes vindkraftverk i Sokndal.
– Stangeland har opparbeidet seg omfattende kunnskap og erfaring med vindkraftprosjekter. Det er svært tilfredsstillende at denne kompetansen gir oss nye oppdrag, sier Voster.
Selger vindkraft til utenlandske investorer
Norske vindturbiner er bokstavelig talt i vinden som aldri før. Sysla skrev før helgen at Facebook-avtalen i Bjerkreim er det siste i en lang rekke utenlandske oppkjøp av norsk vind- og vannkraft. All kraft produsert fra vindparken i Sokndal er allerede solgt til Google i 12 år fremover.
I fjor hadde utenlandske investorer kjøpt vind- og vannkraft i Norge for rundt 20 milliarder kroner.
I 2016 overtok tyske Aquila Capital Midfjellet Vindpark på Fitjar med 44 vindmøller, en av de største vindkraftparkene i Norge. Tyskerne har brukt flere hundre millioner på investeringen.
I det enda større prosjektet, Fosen Vindkraft, kjøpte Zürich-baserte Credit Suisse seg opp som storeier med 40 prosent i fjor. Andre internasjonale finansgiganter som franske Ardian, amerikanske Blackrock og tyske Luxcara har også kjøpt norsk vindkraft.
I tillegg ble Aquila Capital etter flere oppkjøp eiere av 90 norske småkraftverk i fjor, og har retten til å bygge mer enn 100 til.
I september 2017 kjøpte det tyske investeringsfondet KGAL Investment Management seks småkraftprosjekter fra Sognekraft.
Det ble det kjent i fjor at det tyske pensjonsfondet Ärzteversorgung Westfalen-Lippe blir største eier i vindparkene på Kvitfjell og Raufjellutenfor Tromsø.
Oppdraget har en samlet verdi på over 600 millioner kroner. Entreprenøren har allerede bygget Roan vindpark, som nå er klar for turbinmontasje.
Det skriver selskapet i en melding.
Det er kontraktene for infrastruktur i de tre siste vindparkene i Fosen-utbyggingen, som er tildelt fosenselskapet Johs. J. Syltern.
Kontraktene omfatter internveier, turbinfundamenter og øvrig infrastruktur i Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindparker i Åfjord kommune på Fosen, samt Geitfjellet vindpark i Snillfjord.
Ferdig våren 2020
Arbeidet går i gang før sommeren i år, og skal være ferdig innen vindmøllene reises våren 2020.
– Vi har god erfaring med Johs. J. Syltern fra byggingen av infrastruktur i Roan vindpark og adkomstveien til Storheia vindpark. Det er ekstra gledelig at en lokal tilbyder vant frem i konkurransen om den største anleggskontrakten, sier Eivind Torblaa, daglig leder i Fosen Vind i meldingen.
– Det lokale næringslivet har vist at det er mer enn bare konkurransedyktig. Før utbyggingen startet, anslo vi at lokale og regionale leverandører ville kunne konkurrere om oppdrag til en verdi av mellom 1 og 2 milliarder kroner. Allerede nå kan vi konstatere at trønderske selskaper har vunnet oppdrag for 1,1 milliarder kroner, legger han til.
Om man regner med nasjonale aktører som baserer seg på lokale datterselskaper og arbeidskraft, er oppdragsverdien nesten 1,8 milliarder, ifølge selskapet.
Kun kraftlinje gjenstår
Med denne tildelingen er brorparten av arbeidene med Fosen-utbyggingen tildelt. Bare kontraktene for bygging av kraftlinje i de tre siste parkene gjenstår.
Kontrakten inngår i Fosen Vind sitt vindkraftprosjekt, som er det største landbaserte i Europa. Det består av seks vindparker i Sør-Trøndelag på til sammen 1000 megawatt.
Byggingen startet i 2016 og alle vindparkene vil være ferdig bygget og satt i drift i løpet av 2020. Det er Statkraft som bygger ut vindparkene på vegne av Fosen Vind.
Fosen Vind eies av kraftselskapene TrønderEnergi og Statkraft, samt det europeiske investorkonsortiet Nordic Wind Power DA.
Det viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Dette er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, og er inkludert merverdiavgift, skriver Aftenbladet.
En kartlegging Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad har gjort viser at det de nærmeste årene kan komme 26 vindparker i Trøndelag og over 100 i landet som helhet.
Dette er muliggjort gjennom en subsidieordning, den såkalte elsertifikatordningen.
Denne nye offentlige støtteordningen til vindkraftutbygging kom i 2012 og gjør at Lyse og andre kraftleverandører kan øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene.
I Rogaland har alle kunder – husstander, industri og andre, betalt rundt 3,69 øre ekstra per kilowattime for strømmen slik at vindkraftselskapene har kunnet bygge ut vindmølleanleggene.
1900 kroner hver
En gjennomsnittlig husholdning i Norge har et årlig strømforbruk på rundt 20.000 kWh. Det betyr at i perioden mellom 2012 og 2016, har hver husholdning betalt rundt 1900 kroner for elsertifikatene.
Og foreløpige anslag for 2017 viser at kostnaden for sertifikatene per husholdning lå på mellom 400 og 600 kroner i fjor, ifølge NVE.
Slik kom elsertifikatordningen i stand:
Det var allerede i 2000/2001 at Stortinget ba om en utredning av et grønt sertifikatmarked. Da var det kraftunderskudd og tidvis kraftkrise i Norge.
Vindkraften ble introdusert i Norge på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 90-tallet, da noen få vindmøller ble installert som prøveprosjekter. Det ble blant annet satt opp fem vindmøller på Vikna i Nord-Trøndelag.
NVE behandlet de første søknadene i 1997 og 1998.
Felles marked med Sverige
I 2004 skrev daværende direktør i NVE, Agnar Aas, en kronikk i Stavanger Aftenblad. NVE hadde levert en rapport om grønne sertifikater, og utkast til lov om elsertifikater kom på høring høsten 2004.
Ifølge Aas hadde Norge gode forutsetninger for å utnytte vindkraften og store arealer som potensielt kunne benyttes til vindkraft “uten at dette betyr at vi får vindmøller på hver knaus langs kysten.”
Les hele saken hos Aftenbladet.
Snøbygene har tatt et sjeldent opphold. Vinden er bitende kald. Sveinulf Vågene nyter synet før en ny, gråhvit vegg siger inn fra havet.
– Det er magisk. Majestetisk. Se på dette landskapet, sier han til BT.
Bak en rygg i nord ligger Stadtlandet. Østover er det snøhvite fjell å skue, de er badet i sol. Sjøklippen Hornelen kneiser rett i fleisen, som en bauta mot himmelen. Sørover skimtes Kinn og Alden i havgapet.
Vågene er på toppen av Steinfjellet på Bremangerlandet. Her skal 26 vindmøller i en industriell vindpark bli bygget.
Han ser plutselig bister ut.
– All denne vakre utsikten her skal de ødelegge. Vi selger vår fineste natur til utenlandske kapitalinteresser. Vi lar utlendinger overta kontrollen med en av våre viktigste naturressurser.
Tanken på vindturbinene som kommer på fjellplatået helt ute mot havet får Vågene til å gremmes. Han er talsperson for La naturen leve, en organisasjon dannet med ett mål for øye: Å stanse vindkraftutbygging på norsk jord.
Fakta
Forlenge
Lukke
Vindkraftutbygginger
Totalarealet i kvm for parker med konsesjon (Utbygd, utbygging startet, konsesjon gitt, men ikke påbegynt): 591 kvadratkilometer (i tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Totalarealet i kvm for parker under konsesjonsbehandling: 703 kvadratkilometer.
Totalareal for parker med konsesjon + parker under konsesjonsbehandling: 1294 kvadratkilometer (591 + 703. I tillegg kommer areal for 18 parker det mangler opplysninger om).
Konsesjon gitt: 83.
Antall utbygd: 24.
Antall utbygging startet: 8.
Antall konsesjon gitt, men ikke påbegynt: 51.
Antall under behandling: 21.
Kampen mot naturinngrepene har fått en ekstra dimensjon for Vågene og hans meningsfeller.
Nå står søkkrike, multinasjonale selskaper i kø for å utnytte Europas beste vindressurser – de som finnes langs norskekysten.
Giganter som Google, Blackrock og storbanken Credit Suisse bruker milliarder på norsk vindkraft. Tyske pensjonspenger plasseres i kraftverk på forblåste høydedrag. Store norske kraftselskaper overlater vinden til franske og finske energigiganter.
Utenlandske selskaper er allerede inne i norsk vindkraft med investeringer på rundt 20 milliarder kroner, viser en kartlegging Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Adresseavisen har gjort.
Og det er trolig bare begynnelsen.
Utenlandske investeringer: 1: Hamnefjellet, 2: Kvitfjell og Raudfjell, 3: Ånstadblåheia 4: Nygårdsfjellet. 5: Sørfjord (Nordland). 6: Fosen, 7: Okla, 8: Bremangerlandet, 9: Hennøy, 10: Raskiftet (Hedmark), 11: Midtfjellet, 12: Svåheia, 13: Tonstad, 14: Bjerkreim, 15: Egersund, 16: Tellenes.
Les magasinsaken hos Bergens tidende.
Greater Gabbard vindpark har en kapasitet på 504 MW og ligger utenfor Storbritannias østkyst. Femårskontrakten gjelder service, feilsøking og teknisk støtte på de 140 vindturbinene som er installert.
Avtalen er en forlengelse av kontrakten Siemens har hatt på havvindparken. Overvåkning og diagnostisering av vindturbinene vil skje fra Siemens Gamesas kontrollrom i Newcastle upon Tyne.
Dette er den nyeste av tre servicekontraktforlengelser som Siemens Gamesa har fått i det siste.
Forlengelsene gjør at antallet vindturbiner som overvåkes i sanntid av Siemens Gamesa i Storbritannia og Irland kommer opp i over 3200 på over 128 vindparker både på land og i havet.
– Vi er svært fornøyde med at Siemens Gamesa har blitt valgt igjen til å yte service og vedlikehold på Greater Gabbard vindpark, sier administrerende direktør Mark Albenze i Service-divisjonen til Siemens Gamesa Renewable Energy i en melding.
Verdien på oppdraget på Hitra 2 vindpark til Peab ligger mellom 150 – 200 millioner kroner.
Det er Peabs anleggsavdeling i Trondheim som skal bygge vindparken på Hitra. Selskapet er tildelt byggingen av den tredje av de seks vindparkene til Fosen Vind.
I november begynner arbeidet med på å få infrastrukturen på plass i Hitra 2 vindpark. Til sammen skal det bygge 12 kilometer vei, 26 vindmøllefundamenter med oppstillingsplass, intern kabling og nye service- og transformatorbygg.
Når arbeidet er ferdigstilt mot slutten av 2018, vil vindparken være klar for montasje av vindturbiner våren 2019.
Hitra 2 vindpark etableres i tilknytning til den eksisterende vindparken som eies og drives av Statkraft.
Servicebygg og ny transformatorstasjon samlokaliseres med bygningene i den etablerte vindparken. Adkomstveien inn til vindparken er nylig oppgradert for å kunne tåle frakt av turbiner som er både lengre og tyngre enn de som har stått der siden 2004.
