Denne uken sendte Statoil ut en pressemelding der de fortalte at deres Hywind-prosjekt i Skotland vil bli tilkoblet et gigantisk batteri for lagring av strøm fra vindparken. – Som en del av Statoils strategi for å gradvis supplere vår olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi, er det viktig å forstå hvordan energilagring foregår. Etter hvert som mer fornybar energi kommer i produksjon, blir lagring av energi avgjørende for å sikre forutsigbar energiforsyning i perioder uten vind eller sol, sier leder for Hywind Development i Statoil, Sebastian Bringsværd. Hywind er verdens største flytende havvindpark, og den produserer strøm tilsvarende forbruket til 650.000 britiske hjem. Samtidig er det en utfordring når det er lite vind, og det ønsker Statoil å gjøre noe med ved å installere et batterilagringssystem med en kapasitet på 1MW/1,3MWh. – Batwind kan skape økt verdi ved å motvirke perioder hvor det ikke blåser – noe som gjør vind til en mer pålitelig energiprodusent året rundt. Dette kan utvide bruken og markedet for vind og fornybare energikilder i framtiden, sier Bringsværd. For å utnytte vindkraften optimalt satser Statoil på å gjøre mer enn bare å lagre strømmen. De vil bygge en løsning med kunstig intelligens for å få mest mulig ut av batteriet. – Gjennom Batwind tilføyes programvare – eller en «hjerne» – til batteriet for å sikre at batteriet oppfører seg slik vi ønsker. Vi ønsker at batteriet automatisk skal vite når det skal holde igjen og lagre elektrisitet, og når det skal sende elektrisiteten til nettet. Batteribaserte energilagringssystemer har vært tilgjengelig i markedet i mange år og er under rask utvikling. Kunnskapene er imidlertid begrenset om hvordan man skal få et batteri til å opptre basert på dynamisk informasjon slik at verdien av den fornybare energien maksimeres, sier Bringsværd. Ingen batteriplaner i Norge Utfordringen med varierende kraftproduksjon fra vindkraften er ikke like stor i Norge, selv om vindkraftsatsingen trappes kraftig opp. Det er få eller ingen som bygger eller planlegger batteriløsninger tilknyttet verken eksisterende eller nye norske vindkraftprosjekter. – Jeg har ikke sett noen planer om batterier her hjemme, men jeg vet det jobbes med for eksempel hydrogenproduksjon. Det er ikke i første rekke for å jevne ut svingninger, men heller utnytte vindressursen på steder hvor nett er mangelvare, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i interesseorganisasjonen Norwea, til enerWE. Spesialrådgiver Andreas T. Aasheim i interesseorganisasjonen Norwea tror ikke det blir aktuelt med batteriløsninger i norske vindkraftverk. Han tror heller ikke at det vil bli aktuelt. – I teorien kan man se for seg batterier a lá det Elon Musk leverte til Australia forleden, men jeg tror det i så fall vil komme som følge av anstrengt nettdrift i regioner, sier Aasheim. Det kan vi i stor grad takke vannkraften for. I tillegg til å være en fornybar energikilde, har den også en god egenskap i form av at den er regulerbar. Når det er behov for mer strøm kan vannkraftprodusentene slippe mer vann gjennom og produsere mer strøm, og når strømforbruket faller kan de redusere kraftproduksjonen. Sånn sett er vindkraften en konkurrerende kraftkilde som også er avhengig av sin konkurrent, vannkraften. – Vi har ikke ett eneste sekund latet som annet enn at vind og vann går hand i hand. Selvsagt er det positivt for vindkraften at vi har vannkraften som balansekraft, men like selvsagt er det positivt for den regulerbare vannkraften at den blir frigjort til å fungere som nettopp det: regulerbar vannkraft, sier Aasheim. En av fordelen med vindkraft i Norge er at den genererer mest strøm på vinteren når nordmenn bruker mest strøm, samtidig som vannmagasinene gradvis tømmes. Det gjør også at vannkraftprodusentene kan styre sin produksjon etter når de får best betalt for den. Negative kraftpriser I land uten tilgang på egen vannkraft, men mye vindkraft, kan kraftprisene variere veldig. Tyskland har for eksempel hatt perioder med negative kraftpriser når det har blåst kraftig samtidig som forbruket har vært dekket. Aasheim mener det har sin naturlige forklaring. – Problemet er at vi har for mye fossil produksjon, og særlig den typen som ikke klarer å reagere på prissignaler, sier Aasheim til enerWE. Et av argumentene for kullkraft, foruten at den er relativt billig, er at den lett kan skaleres opp og ned avhengig av kraftetterspørselen. Aasheim mener at det ikke er fullt så enkelt i praksis, og at kullkraftprodusentene ikke reagerer så fort som de burde når prisene svinger kraftig. – Dersom kullkraften ønsker å produsere til negative priser må de gjerne gjøre det, men det er de som skal reagere på prissignalene og dermed stenge ned. Problemet er at de ikke er så fleksible som de gir inntrykk av, sier Aasheim. Samtidig står ikke vindkraften helt uten skyld. Subsidieordningene i for eksempel Tyskland er ikke innrettet på en måte som gjør at de reagerer som de burde på kraftige prissvingninger gjennom døgnet. – Vindkraften i Tyskland er gjennom støttesystemet ikke eksponert mot timesprisene, og har således null incentiver til å reagere på prissignaler, sier Aasheim. Ikke et problem i Norge Han tror imidlertid ikke at dette vil bli et problem i Norge. – I Norge har vi ikke sett negative priser, og vi er nok et stykke unna enda, selv om vi i enkelttimer midt på sommeren 2016 ikke var langt unna. Regulerbarheten i systemet er nok såpass stor at det går bra, men det er ikke utelukket at vi får timer ned mot null også her. Hvorvidt det er et problem eller ikke, gjenstår å se, sier Aasheim. Aasheim tror heller ikke at det vil skape problemer etterhvert som vindkraft går fra å produsere 1-2 prosent av Norges kraft og opp til 10 prosent. – Danmark har et innslag på over 40 prosent vindkraft i sitt system, helt uten problemer. Vi kommer til å være på 10 prosent i 2021, og det kommer til å gå uten problemer, sier Aasheim. Les også: – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig Her er nettleien billigst og dyrest Slik produseres og brukes strømmen i Norge Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Norge brukte 71,9 prosent av strømmen vi produserte Hva koster strømmen i resten av Europa? Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet Slik går strømmen ut og inn av Norge

Statoil og partnerne Masdar og Statkraft åpnet onsdag offisielt havvindparken Dudgeon i Great Yarmouth i Norfolk i England. Dudgeon har 67 turbiner med en kapasitet på 402 MW, og leverer strøm til om lag 410.000 britiske hjem. – Dudgeon er et viktig bidrag for å realisere Storbritannias strategi for fornybar energi. Storbritannia har allerede oppnådd imponerende reduksjoner av CO2-utslippene sine gjennom klare planer for utfasing av kull, og i fjor oppnådde de de laveste karbonutslippene siden før år 1900. Statoil er stolt over å bidra til dette både ved å være en stor leverandør av naturgass og ved våre investeringer i havvind, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i en pressemelding. Dudgeon ligger 40 kilometer utenfor kysten av Norfolk i England. Lokale leverandører står for mer enn 40 prosent av verdiskapningen i Dudgeon-prosjektet. Prislappen på havvindparken er rundt 1,25 britiske pund, det vil si snaut 14 milliarder kroner. Ifølge Statoil er byggekostnadene redusert med 15 prosent siden investeringsbeslutningen ble tatt i 2014. (©NTB) Les også:  Slik skal vindkraftkonsesjonene avgjøres – Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har – Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i Finnmark – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig Her er nettleien billigst og dyrest Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030 – Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet – Vi har bedt om å få lov til å betale eiendomsskatt

På høstkonferansen til vindkraftforeningen Norwea var Erling Bjerkestrand fra NVE tilstede for å fortelle litt om arbeidet med å strukturere opp konsesjonene for nye vindkraftprosjekter. Det skjer som følge av en bestilling fra olje- og energidepartementet. 9. februar i år ga de NVE oppdraget med å lede arbeidet med å utarbeide forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land basert på Energimeldingen. – Departementet ønsker a? legge til rette for en langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge fremover, slik det er redegjort for i energimeldingen. Norge har gode vindressurser, og vindkraften har en produksjonsprofil som er godt tilpasset det norske forbruket over a?ret, skriver departementet i sitt bestillingsbrev. Litt av bakgrunnen for oppdraget ligger i at ting ikke har fungert helt optimalt så langt. – Det er gitt konsesjon til flere vindkraftprosjekter enn det i dag er grunn til a? tro blir bygget ut. I noen tilfeller har vindkraftprosjektene ført til betydelige lokale konflikter. Mye ressurser er brukt hos aktørene som har utviklet vindkraftprosjektene, hos nettselskapene og i forvaltningen, skriver departementet. Bjerkestrand forteller at det er mange hensyn som skal tas når områdene pekes ut, samtidig som det er et klart premiss at det skal legges tilrette for vindkraftprosjekter. – Det skal pekes ut tilstrekkelig mengde områder, sier Bjerkestrand. Han forteller også at det ligger en forventning om hvor mye vindkraft det skal legges tilrette for. – 15 til 30TWh er mulighetsrommet som NVE jobber utifra, fortalte Bjerkestrand. Olje- og energidepartementet ber i sin bestilling om en todelt leveranse. Først skal NVE levere en metodebeskrivelse, og så skal de levere en hovedrapport som skal vise forslag til egnede områder på et kart. Bjerkestrand forteller at de nå har kommet med en foreslått tilnærming til den første delleveransen, metodebeskrivelsen: Ekskludere uaktuelle områder – tatt ut over 60 prosent av Norge Lage kart som viser antatt produksjon Bruke konklusjoner fra kunnskapsgrunnlagsrapporten, kartfeste viktige interesser og lage kriterier til hvordan de bør vektlegges Identifisere de mest egnede områdene basert på dette materialet og nettanalyser Ved å fjerne områder som nasjonalparker, tettbygde strøk og andre områder som av forskjellige årsaker er helt uaktuelle for vindkraft har NVE kuttet ned aktuelle områder med over 60 prosent. De har også fått laget et oppdatert vindkart som viser hvor det er gode og dårlige vindforhold. Forskjellige aktører har også fått muligheten til å komme med innspill, og det har mange benyttet seg av. Et av kriteriene som kan bli vektlagt, er situasjonen til kraftnettet. Det vil tas høyde for at det må oppgraderes og bygges ut, men det er store forskjeller på hvor dyrt og krevende det blir fra sted til sted. Samtidig er dette et problem som kan løses så og si utelukkende med penger. Andre problemer, som for eksempel innvendinger fra lokale interesser vil kreve andre tilnærminger. Det er derfor et mål at arbeidet i størst grad skal være avklart med andre etater slik at staten taler med én felles stemme når konsesjonsområdene skal utpekes. – Dette er et råd som så langt det er råd er forankret hos andre etater, sier Bjerkestrand. Metodearbeidet er imidlertid ikke helt ferdig ennå, og det skal justeres noe. Bjerkestrand forteller at den reviderte metoden skal være klar til 31. desember. Når konsesjonskartet er klart forventes det at de aller fleste søknader vil komme innenfor de utpekte områdene. NVE og Bjerkestrand oppfordrer derfor alle som vurderer å søke om konsesjon til å bygge ut vindkraftverk om å komme med innspill nå. – Det står at det skal være vesentlig vanskeligere å få konsesjon utenfor disse områdene, sa Bjerkestrand. Han la til at det fortsatt skal være mulig å søke om konsesjoner utenfor dette området, men at målet er at den nasjonale rammen for vindkraften skal dekke de fleste behovene. Når NVE er ferdig med arbeidet blir ikke konklusjonene deres den endelige fasiten. Da skal det ut på høring. Det vil ta noe tid. – Høringen skjer ikke før i 2019, sier Bjerkestrand. Deretter blir det opp til politikerne å vedta regelverket de ønsker for fremtidige vindkonsesjoner i Norge. Les også:  – Vi må ta vare på de konkurransefortrinnene vi har – Ved intakt nett er det kapasitet til all vindkraft som er etablert i Finnmark – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig Her er nettleien billigst og dyrest Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030 – Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet – Vi har bedt om å få lov til å betale eiendomsskatt

Regjeringen støtter opp om tillatelsen til bygging av to ny vindkraftverk. Ett i Kvinesdal i Vest-Agder og ett i Bjerkreim i Rogaland. De to vindkraftverkene har tidligere fått konsesjon av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og regjeringen stadfester disse konsesjonene med sin avgjørelse. Til sammen har de to kraftverkene fått konsesjon til å produsere strøm tilsvarende årsforbruket til om lag 23.000 husstander, ifølge Olje- og energidepartementet. Det er selskapet HybridTech som ønsker å bygge og drive Faurefjell vindkraftverk i Bjerkreim kommune, mens Buheii Vindkraft står bak Buheii vindkraftverk i Kvinesdal kommune. Konsesjonen for Buheii vindkraftverk er på inntil 81 megawatt, mens Faurefjell vindkraftverk kan produsere inntil 60 megawattimer. (©NTB)

Finnmark er Norges nordligste og østligste fylke. Det har et areal på hele 48.600 kvadratkilometer, men kun 76.000 innbyggere. Foruten Troms fylke grenser det til Finland og Russland. enerWE er på besøk i vindkraftforeningen NORWEA i Oslo. Her møter vi spesialrådgiver Andreas T. Aasheim. På bordet ligger kart over Norge med oversikt over vindprosjekter, samt et stort eget kart over Finnmark. Finnmark er et fylke med gode forutsetninger for vindkraft, og de har allerede fire vindkraftverk som er oppe og går: Havøygavlen vindkraftverk (40,5MW / 123 GWh) Kjøllefjord Vindkraftverk (39,1MW / 117,3GWh) Raggovidda vindkraftverk (45MW / 200 GWh) Hamnefjell vindkraftverk (52MW /  210 GWh) Merk at Raggovidda og Hamnefjell ikke har bygget ut full kapasitet ennå. Seks nye vindkraftverk er også under konsesjonsbehandling: Snefjord vindkraftverk (160MW / 480 GWh) Borealis vindkraftverk (200MW / 600 GWh) Digermulen vindkraftverk (100MW / 300 GWh) Laksefjorden vindkraftverk (100 MW / 300 GWh) Skjøtningsberg vindkraftverk (400 MW / 1200 GWh) Nordkyn vindkraftverk (750 MW / 2250 GWh) Hva som blir resultatet her gjenstår å se. Tidligere har fire vindkraftprosjekter i Finnmark fått avslag på sine konsesjonssøknader. – Utfordringen til Finnmark er lange avstander og et nett som er for dårlig, sier Aasheim. Det fører blant annet til at vindkraftverkene må dumpe strømmen sin når det er gode vindforhold fordi de ikke får overført den til andre deler av landet. – Nettsituasjonen er så dårlig samtidig som vi har så gode ressurser, sier Aasheim. Interessant nok har Finnmark likevel en av landets høyestepriser på nettleien, ifølge en oversikt som enerWE tidligere har laget med utgangspunkt i tall fra NVE. Det skyldes kombinasjonen av store avstander og et området som er lite befolket. – Vi snakker om et fylke på størrelse med Danmark, sier Aasheim. Ifølge Wikipedia er Finnmark fylke alene faktisk hele 12,9 prosent større enn Danmark. Likevel er NORWEA optimistiske på Finnmarks vegne når det gjelder fornybar strømproduksjon. Aasheim mener at Finnmark har Europas beste vindforhold, og at det er noe hele Norge vil nyte godt av hvis det utnyttes ordentlig. Samtidig mangler det ikke på motstand mot vindkraftutbyggingen. Den kommer blant annet fra reineierne i Finnmark. – Det er særlig i anleggsfasen det er konflikt. Rein er skye dyr, og reinen trekker gjerne unna i perioder med stor aktivitet. Det betyr at det ofte er viktig å unngå bygging i kalveperioden, for eksempel sier Aasheim. Andre påpeker at Norge allerede har overskudd på kraftproduksjonen, og argumenterer derfor for at Norge ikke trenger økt kraftproduksjon fra vindkraft. Slike argumenter fnyser spesialrådgiver Aasheim av, og viser til at det er mye å hente bare på bedre elektrifisering av Finnmark. – Statoil er helt sikkert interessert i å elektrifisere Melkøya. Da kutter de 1-2 prosent av Norges samlede CO2-utslipp over natten, sier Aasheim. Melkøya er en øy utenfor Hammerfest der det er et mottaksanlegg for naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Gjennom et 160 kilometer langt gassrør med en kapasitet på 7,6 millioner Sm3 pr. år samles gassen inn og så skilles kondensat, vann og CO2 ut fra brønnstrømmen før naturgassen blir kjølt ned til flytende form. Ifølge Aasheim har det tidligere blitt sett på muligheten for å elektrifisere anlegget, men at det strandet på grunn av manglende tilgang på nok fornybar energi. Han anslår at det ville kuttet hele 600.000 tonn CO2-utslipp – hvert år. Aasheim argumenterer også hardt for at den norske kraftproduksjonen bør økes. – Hvis vi mener at vi skal ha ny kraftkrevende industri her hjemme, så må vi ha økt produksjon av fornybar kraft, sier Aasheim. På europeisk basis har da også den europeiske interesseorganisasjonen WindEurope at vindkraft vil stå for hele 30 prosent av strømproduksjonen allerede i 2030. Selv om Norge er velsignet med mye fornybar energi fra vannkraftverkene, tror også Aasheim på en stor fremtid for norsk vindkraft. Det vil i så fall Norges nordligste fylke nyte godt av. – Finnmark har særdeles stor strategisk betydning etter 2020, sier Aasheim. Les også: Her er nettleien billigst og dyrest Tror vindkraft kan stå for 30 prosent av Europas strømproduksjon i 2030 – Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet – Vi har bedt om å få lov til å betale eiendomsskatt

Eiendomsskatt er et betent tema, og i forbindelse med forslaget til nytt statsbudsjett går diskusjonene høyt om hvorvidt kraftbransjen bør slippe å betale eiendomsskatt for maskiner og utstyr på eiendommen. Dagens regelverk åpner for mange diskusjoner om hva som skal inngå i skattegrunnlaget, og det skaper usikkerhet for blant annet internasjonale IT-giganter som er redde for å bli ilagt eiendomsskatt på hver eneste server de plasserer i et eventuelt datasenter på norsk jord. Finansdepartementet opplyste til enerWE at eiendomsskatten fra vannkraftverkene utgjør cirka 1,9 milliarder kroner for norske kommuner. De hadde ikke tilsvarende tall for sol- og vindkraft tilgjengelig. Så langt virker det som at fokuset og sympatien i allmennheten ligger hos kommunene som risikerer å tape skatteinntekter hvis regjeringens forslag om å unnta maskiner og utstyr fra eiendomsskatten blir vedtatt. Når rikspressen skriver om problemstillingen, er vinklingen så og si utelukkende på hvor problematisk det er at kommunene mister inntekt. Utenfor fagpressen skrives det lite om at dette er en skatt som hindrer investeringer i mer fornybar energi. Det er heller ikke slik at kraftselskapene argumenterer for å slippe eiendomsskatten. Faktisk er det i noen tilfeller motsatt. – Når det gjelder eiendomsskatt har vi bedt om å få lov til å betale det. Det er en ryddig måte å gi noe tilbake til kommunene for å avsette areal, sier Andreas T. Aasheim, spesialrådgiver i vindkraftforeningen Norwea, til enerWE. Han og Norwea mener eiendomsskatten er en god måte å kompensere lokale kommuner slik at de får en kontinuerlig varig inntekt fra å ha et lokalt vindkraftverk. – Eiendomsskatten er lovregulert. Det er ikke noe knussel rundt det, sier Aasheim. Det kan kanskje høres rart ut at en bransje går så klart ut og sier at de betaler sin skatt med glede, og at de faktisk foretrekker kommuner med eiendomsskatt fremfor de som ikke har det, men det har en logisk forklaring. Selv om vindkraft er en fornybar energikilde som leverer et miljøvennlig produkt som alle trenger, er det likevel nok av motstandere. De har forskjellige argumenter. Noen synes de er stygge å se på og dermed ødelegger naturopplevelsen, mens andre mener det er forskjellige grunner til at Norge bør satse på andre kraftkilder som for eksempel vannkraft istedenfor. Det å betale eiendomsskatt blir således et konkret og synlig bidrag som gjør for eller mot debatten mer nyansert. Det gir beslutningstagerne og befolkningen en bedre mulighet til å veie fordelene opp mot ulempene når de skal ta stilling til om de vil anbefale et prosjekt eller ikke. – I de kommunene som ikke har eiendomsskatt blir det en slags frivillig eiendomsskatt, sier Aasheim. Det er en mulighet, men selv om intensjonene er gode kan det fort bli uryddig. Da er det bedre for vindkraftprosjektene å forholde seg til et etablert sett med regler rundt hva man skal betale i eiendomsskatt. Aasheim forteller at eiendomsskatten stort sett ligger på 7 promille, og at man som regel tar utgangspunkt i investeringskostnaden for prosjektet når man regner den ut. Regnestykket baserer seg på at man skatter for 70 prosent av investeringskostnadene. Et typisk vindkraftprosjekt kan koste om lag 1 milliard kroner for 100 MW, og da ender eiendomsskatten på 4,9 millioner kroner hvert år. Det er gode penger for kommunene, og det blir ofte mer enn det også. Aasheim forteller at vindkraftprosjektene i Kvitfjell og Raudfjell med sine totalt 67 vindturbiner og 281 megawatt trolig vil bringe inn eiendomsskatter på totalt 15 millioner kroner hvert år. Les også: – Ja til fornybar fremtid, nei til vindkraft i vannkraftlandet KrF vil beholde maskinskatten – Eiendomsskatten på vannkraftanlegg utgjør omlag 1,7 milliarder kroner Vind- og vannkraftanlegg slipper ikke eiendomsskatt LO og NHO ber regjeringen skrote maskinskatten Kommunene skuffet over kutt i eiendomsskatt for monstermastene Industrikommuner taper om lag 800 millioner kroner på skattekutt Vannkraft blir skattet hardere enn noen annen næring – Vannkraften skattes ihjel

Vindkraftprosjektene Kvitfjell og Raudfjell inngår en langsiktig kraftavtale med Alcoa Norway. Avtalen mottar statlig garanti på 526 millioner kroner av GIEK. På Kalvøya ved Tromsø bygger Prime Capital vindkraftverkene Raudfjell og Kvitfjell. Prosjektet har fått flere investorer, deriblant tyske Westfalen-Lippe. Nå skal aluminiumselskapet Alcoa Norway benytte seg av den fornybare kraften derfra. Avtalen får statlig garanti av Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) på rundt 526 millioner kroner. Det er første gang GIEK bruker kraftgarantiordningen siden den først ble vedtatt av Stortinget i 2009. – GIEKs kraftgarantiordning har gjort det mulig for oss å inngå en kraftkontrakt med den høyeste form for sikkerhet i ryggen. Vi er takknemlige for tryggheten som GIEK leverer, og nå kan vi jobbe fokusert mot målet om å levere grønn og resirkulerbar aluminium til verdensmarkedene, sier Alcoas norgessjef Kai Rune Heggland. Vindkraftverkene vil bestå av 67 vindturbiner, og skal ha en samlet produksjonskapasitet på 281 megawatt. Kun vindkraftverkene på Storheia har større kapasitet i Norge, med 288 megawatt. (©NTB)

Kronikk av Vidar Lindefjeld, politisk rådgiver i organisasjonen La Naturen Leve. Vi i La Naturen Leve er like bekymret som de fleste andre over klimaendringene og deres konsekvenser. Vi ønsker alle fornuftige tiltak velkommen. Vel å merke tiltak som faktisk virker og som ikke bare har en høy, politisk symbolfaktor. Derfor støtter vi f. eks. EUs bestrebelser på å øke fornybarandelen i europeisk kraftproduksjon og vi støtter en energipolitikk som bl. a. satser på sol – og vindkraft for å redusere fossile utslipp. Riktignok synker ikke utslippene i EU like mye som andelen fornybar skulle tilsi, noe som skyldes behovet for balansekraft når det ikke blåser og solen ikke skinner. Slik balansekraft er dessverre fremdeles fossil. Likevel: Man er på riktig vei. Så altså: Vi er ikke prinsipielle motstandere av vindkraft. Men i Norge? Her er situasjonen ganske annerledes. Tenk over dette: Norge forbruker i dag ca. 130 TWh strøm pr. år. Vi produserer, takket være vår vannkraft, mellom 15 og 20 TWh mer enn dette, i 2016 149,5 TWh. Forskere ved NTNU/Cedren anslår at Norge mot 2050 kan produsere inntil 200 TWh årlig, uten stor utbygging av vannkraft og uten mer vindkraft. Denne strømmen kan brukes til forventet økning i innenlands forbruk (elbiler, transport, kraftkrevende industri) og til å realisere tanken om Norge som grønt batteri for Europa. Nå skal vi riktignok ha in mente at med et europeisk, årlig strømbehov på ca. 3.500 TWh er det begrenset hva et norsk «batteri» kan bidra med, men alle monner drar. Norge ligger på verdens fornybartopp med ca. 70 % fornybarandel i vårt totale energiforbruk. EUs tilsvarende andel er i dag 13-14 % og medlemslandenes ambisjon er å øke den til 20 % i 2020 og 27 % i 2030. Bra, det, men langt unna det som er realiteten i vårt land. Norges problem og store klimautfordring er følgelig ikke vår utslippsfrie kraftforsyning, men vårt fossile energiforbruk i andre sektorer, særlig transport (vei og sjø) og industri. Det er her politiske prioriteringer, penger og forskning blir helt sentrale i årene fremover. I denne situasjonen er det at våre politikere og skiftende regjeringer har besluttet å bygge store mengder norsk, landbasert vindindustri. Pr. i dag er ca. 100 konsesjoner gitt for det bransjen, for å pynte på realitetene, gjerne kaller «vindparker». I virkeligheten er det rene industriforetak i hjertet av norsk natur. Det er nemlig ikke slik at man, som i f. eks. Danmark, kan sette opp vindturbiner i kulturlandskap, langs landeveien eller på jordene. I Norge har vi en ganske annerledes topografi og det er på toppene det blåser! Terrenginngrepene og konsekvensene for naturen, mennesker og dyr blir deretter. Disse bildene fra hhv. Roan og Egersund illustrerer muligens poenget? Foto: La Naturen Leve Foto: La Naturen Leve Trenger vi kraften? Nei. Har turbinene noen klimaeffekt? Ikke i Norge, der de ikke erstatter ett gram fossil kraft. I Europa, da? Klimabevegelsen hevder jo at en kilowatt vindkraft fra Norge uten videre erstatter en kilowatt fossil kraft i f. eks. Tyskland. Slik er det ikke, ikke minst på grunn av EUs kvoteregime. En rekke fremtredende norske forskere har i årevis trukket klimaeffekten av norsk vindkraft i tvil. Vi har ennå til gode å se dokumentasjon på at de tar feil. Så hvorfor vindindustri i Norge? Tjener bransjen penger? Ikke ennå, i hvert fall. Regnskapene for norske vindkraftverk er begredelig lesning, med tap i hundremillionersklassen. Synd for eierne, som i praksis er norske kommuner og deres innbyggere. Er fremtidsutsiktene gode? Her spriker analysene, både om fremtidige kraftpriser, kraftbehov og effektene av utenlandskabler for norske kraftprodusenter. Det er lite som tyder på at gevinst i overskuelig fremtid. Dels bortfaller elsertifikatene, dels er kostnadene ved et vindkraftverk fortsatt for høye med dagens spotpriser. Så hva driver investorene i norsk vindkraft, som i dag utelukkende er utenlandske fonds og banker? Ikke vet vi, men vi ser jo at enkelte analytikere funderer på om de ikke helt har skjønt risikoen. Store prosjekter er under utbygging, flere venter på endelig investeringsbeslutning. Tiden vil vise hvordan dette skal gå. Det som er sikkert, er at norsk natur vil blø. Tusenvis av km2 vil bli berørt, med store konsekvenser for natur og mangfold, for fauna og ikke minst for mennesker. Realiteten er at den vindkraftutbygging som nå skjer, gir naturinngrep som langt overstiger hva vannkraftverkene noen gang var i nærheten av. Se f. eks. på det lokalbefolkningen på Lista kaller «Sinsenkrysset» på Lista vindkraftverk: Foto: La Naturen Leve Og våre politikere? De gleder seg over det er blitt fortalt om klimaeffekt, om arbeidsplasser og kommunale inntekter. Og om de fantastiske norske vindressursene, som skal redde verden. Dokumentasjon er de mindre opptatt av. Det hele er dypt tragisk! Kronikkforfatteren Vidar Lindefjeld er politisk rådgiver i organisasjonen La Naturen Leve.  Les også: Disse strømprisene må sol-, vind- og vannkraft ha for å gå i pluss – For de fleste huseiere er det ikke aktuelt med en vindmølle i hagen Tror vindkraft kan stå for 30% av Europas strømproduksjon innen 2030 Seks vindparker åpner i Rogaland på to år Selger Norges miljøfortrinn til utlandet Fossil energi står for 58,3 prosent av verdens elektrisitetsproduksjon