Statsminister Erna Solberg (H) leder FNs havpanel. De skal forsøke å få alle land med på en bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet. Panelet møtes for første gang under FNs høynivåuke i New York mandag. – Panelet er satt sammen av ledere fra kyststater som er avhengig av balanse i havets biologi. Rent hav gir næringsutvikling og jobber, sier Solberg til NTB. Økonomiske argumenter Havpanelet er blitt til på Norges initiativ og ledes av Solberg og president Thomas Esang Remengesau jr. i Stillehavs-republikken Palau. – Store områder i verdenshavene preges av ville vesten-tilstander, uten regulering og der man kan tømme avfall og ballastvann fra båter, drive overfiske og holde på. Ofte med kronglete eierskap. Forsuring og avfall sprer seg med havstrømmer og berører alle, sier Solberg. Havpanelet skal legge fram sluttrapport i 2020, ved inngangen til FNs tiår for verdenshavene. – Vi skal utvikle økonomiske argumenter. Det må på plass systemer for overvåking og felles spilleregler for å stoppe overfiske og plyndring av ressurser, tiltak mot plast, og tiltak mot avrenning fra land som fører til forsuring. Det handler om forstå sammenhengen i prioriteringene og evne til å se helheten i det som skjer, sier Solberg. Rovdriftstater på glid Statsministeren har inntrykk av at flere land som har bidratt til rovdrift i havet er i ferd med å innse at alle land er avhengig av en bærekraftig utvikling. – Et land som Indonesia for eksempel, ser nå at plast i havet berører deres turistnæring, og at det er en sammenheng mellom deres økonomiske utvikling og bærekraftig utvikling av havets ressurser, sier Solberg. På den andre siden har man de som kjemper for absolutt vern. – Initiativ til å verne et bestemt havområde, et spesifikt korallrev eller lignende, kan i seg selv være fint nok. Men det løser ikke dagens utfordringer med at forsuring som følge av klimaendringer følger havstrømmene. Når været blir mer dominerende, blir ubalansen større, sier Solberg. Havforskerkonferanse Ledere fra Australia, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Mexico, Namibia og Portugal sitter i FNs havpanel sammen med Solberg og Remengesau jr. – Havet har et enormt potensial for å møte verdens ressursbehov, skaffe nye arbeidsplasser og bidra til økonomisk og sosial utvikling, sa Solberg da panelet ble lansert i januar. Fremover skal havforskere bidra med kunnskap og forslag til hvordan havkrisen kan løses. Havbaserte energiløsninger, turisme og beskyttelse av marine sårbare områder står på oppdragslisten i tillegg til bærekraftig fiske og forurensning. Neste skritt etter FN-møtet blir ifølge Solberg en havforskningskonferanse i Bergen i månedsskiftet november-desember. – Forskerne kan mye om biologiske sammenhenger. Så må panelet omsette dette til økonomi. Peke på hva dette betyr for jobber og økonomisk utvikling. Forklare hva som skjer om vi utsetter arbeidet med å holde havene rene. Sørge for at land forfølger økonomisk kriminalitet, som rovfiske jo er, ofte med uoversiktlig mange aktører, sier Solberg.

Som første norske statsminister noensinne skal Erna Solberg (H) i slutten av uken delta på det eksklusive G7-møtet sammen med lederne av verdens mektigste industriland. Møtet finner i år sted i Quebec i Canada. Solberg er invitert til å delta i en spesialsesjon om bærekraftige hav. I Quebec vil Solberg blant annet møte USAs president Donald Trump, som den siste tiden har ertet på seg en hel verden, Norge inkludert, etter å ha innført en skyhøy toll på import av stål og aluminium. Fakta Forlenge Lukke G7 (Group of 7) er et internasjonalt forum med verdens sju rikeste, demokratiske industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia (G6, 1975) og Canada (G7, 1976). Den europeiske union (EU) møter dessuten som fast representant på G7s toppmøter.  Gruppen het tidligere G8 da Russland deltok, men landet ble ekskludert i 2014 på grunn av annektering av den ukrainske Krim-halvøya. G7-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom sine statsoverhoder, og mellom andre politikere og embetsverk. G7 er av noen, særlig kritikere, blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering». De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester. Årets møte er i Quebec i Canada 8. og 9. juni. Erna Solberg (H) er som første norske statsminister blitt invitert til å delta på deler av møtet. Hun skal holde et innlegg under en spesialsesjon om bærekraftig hav. Solberg utelukker ikke bilaterale samtaler med Trump om tollspørsmålet, men understreker at fokuset hennes under møtet ligger et annet sted. – Når en får anledning til å snakke om den kanskje største langsiktige utfordringen for måten vi lever på, nemlig havene, så bør en benytte seg av det. Det er mange kortsiktig spørsmål som er viktig, men når 70 prosent av vårt BNP er knyttet til havene, så er det denne langsiktige utfordringen vi bør prioritere å ta opp, sier Solberg til NTB. – En anerkjennelse Den enorme og eskalerende plastforsøplingen av verdens hav, bærekraftig fiskerforvaltning og hvordan skape sterke kystsamfunn er blant temaene under en spesialsesjonen lørdag, der Solberg skal holde innlegg. Hun mener den høyst uvanlige invitasjonen til en norsk statsminister må sees på som en anerkjennelse av arbeidet regjeringen har gjort de siste årene for å løfte hav som tema internasjonalt. Solberg tok blant annet initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi under World Economic Forum i Davos i januar i år, og Norge fikk FNs miljøforsamling med på en nullvisjon om utslipp av plast og mikroplast før jul. – Initiativene våre tror jeg de andre landene har lagt merke til. I tillegg er jo Norge et land som gjennom mange tiår har klart å forvalte fiskerressursene bedre enn mange andre, i samarbeid med våre naboland og EU, sier Solberg. – Vill vest Solbergs mål er at G7-landene, som av noen omtales som en «uoffisiell verdensregjering», forplikter seg til å være med å utarbeide en felles agenda for hvordan verden skal møte havutfordringene fremover. Norge skal være vertskap for den internasjonale konferansen «Our Ocean» neste år, og året etter følger en større havkonferanse i regi av FN. Solberg sier hun vil ha G7-landene til å være med og jobbe med temaene fram mot disse to møtene. – Vi må få bedre internasjonale instrumenter for å håndtere utfordringene med forsøpling og overfiske. I dag er det litt vill vest i deler av verdenshavene, fordi ingen har jurisdiksjon for å forvalte dem. Vi trenger å få en større forståelse for at havene er en veldig stor del av økonomien til mange kyststater, og at vi må ta vare på havet også av denne grunn, sier Solberg. Sliter med Trump Selv om Solberg vil prioritere havspørsmål, er det ventet at USAs tollsjokk vil bli blant hovedtemaene under konferansen. EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker har allerede varslet at han skal ha samtaler med Trump om temaet. Canadas statsminister Justin Trudeau har utmeislet fem hovedpunkter for årets møte: klimaendringer, likestilling, økonomisk vekst som gagner alle, fremtidens jobber, samt fred og sikkerhet. Ifølge det amerikanske nettstedet Politico sliter imidlertid det canadiske vertskapet med å klare å finne enighet på noen av punktene fordi USAs president Donald Trump og hans diplomater vender tommelen ned for så godt som alt av forslag til felles formuleringer.