Denne kronikken er skrevet av Per Wiggo Richardsen i mediegruppen til Grønt Kystfartsprogram. Richardsen er også kommunikasjonsdirektør i DNV GL, som tok initiativ til Grønt Kystfartsprogram i 2015. Klikk faktaboksen under for å lese mer om programmet. Fakta Forlenge Lukke Grønt Kystfartsprogram Er et partnerskapsprogram mellom det private og det offentlige. Programmet skal være et virkemiddel for iverksetting av Regjeringens maritime- og havnestrategi. Programvisjonen er at Norge skal etablere verdens mest effektive og miljøvennlige kystfart drevet helt eller delvis med batterier, LNG eller andre miljøvennlige drivstoff. Medlemmer ABB Corvus DNV GL AS Echandia Energi Norge Fiskebåt Flora kommune Gasnor – A Shell Subsidiary GMC GoodFuels Kongsberg Maritime KS Bedrift Kystrederiene Menon Economics Maritime Battery Forum NHO Sjøfart Norges Rederiforbund NOx-fondet Østensjø Rederi Oslo kommune Risvika Havn Seatrans Statoil Teekay Shipping Norway Torghatten ZEM Observatører Eksportkreditt Enova Forskningsrådet GIEK Innovasjon Norge Klima- og miljødepartementet Kystverket Miljødirektoratet Nærings og fiskeridepartementet Sjøfartsdirektoratet Universitetet i Oslo Vegdirektoratet Kilde: Grønt Kystfartsprogram «Gi oss verdens strengeste krav; for da vinner norsk maritim næring», sa Stig Bjørkedal, en av Vard Group sine toppledere nylig da næringen var samlet for å debattere grønn kystfart. «Ved å møte de strengeste kravene blir vi de aller beste,» sa skipsbyggeren. Det er langt på vei en skjult sannhet, men likevel en stolt virkelighet; Norges maritime næringer er i verdenstoppen. Det var på Mørekysten en først kunne reise med gassdreven ferge. Det var også en «first ever» da en kunne reise helelektrisk med ferge over Sognefjorden. Og næringens mål er å forbli i verdenstoppen. Les også: Skal redusere CO2-utslippet på eldre hurtigbåter med 80 prosent Planer for verdens første ubemannede, helelektriske skip er blitt konkrete. Nettopp Vard i Brevik skal bygge skipet. Tidlig i 2020 skal Yara Birkeland være klar for å frakte mineralgjødsel fra Herøya. Sannsynligvis vil også den første hydrogendrevne fergen bli bygget i Norge og satt i drift på et av de mange ferge-sambandene på Vestlandet. Men Norge har mange konkurrenter i Europa, i Amerika og i Asia. Alle følger tett med. Norge har et lite forsprang, et forsprang vi ikke har råd til å miste. Betydelig vekst fremover Ferske studier fra DNV GL (tidligere Veritas) konkluderer med at det er behov for et stort antall nye skip – globalt, inkludert Norge. «Våre prognoser sier at det samlede, globale behovet for sjøtransport vil øke med 30 % innen år 2030. Dette er sammenfallende med en nødvendig grønn omstilling av eksiterende og ny flåte», forklarte DNV GLs konsernsjef Remi Eriksen i debatten om grønn kystfart. Les også: Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Godt over 80 prosent av all varetransport foregår med skip – av flere grunner, men også fordi dette er den mest energieffektive og miljøvennlige transportform. Likevel – teknologiutvikling for reduserte utslipp fra skip er påkrevet. Kliamagassutslippene skal ned i null FNs maritime organisasjon IMO har et klart mål om at de samlede utslipp av CO2 fra shipping skal reduseres med 50 prosent innen 2050. Den målsettingen har Norge vært en av pådriverne for å få på plass. Men Norge som maritim nasjon har høyere ambisjoner. I Sjøkart for Grønn Kystfart, som den norske næringen selv står bak gjennom Grønt Kystfartsprogram står det: «Allerede innen 2030 skal klimagassutslipp fra norsk innenriks skipsfart være redusert med 40 %. Innen 2050 skal klimagassutslippene være 0 – null!» Les også: Enova har gitt 1,3 milliarder i støtte til elektriske båter «Det norske markedet for grønn skipsfart er allerede til stede og voksende. Et langt større internasjonalt marked for grønne løsninger vil snart være en realitet,» spår Narve Mjøs, programdirektør for Grønt Kystfartsprogram. Eksemplene om LNG (gass), elektrisitet og hydrogen viser klart at norsk maritim næring har forstått betydningen av grønn konkurransekraft og at næringen er godt posisjonert for det grønne skiftet – ikke bare hjemme, men internasjonalt. – Vi trenger et CO2-fond De to siste tiårene har norske verft i stor grad bygget avanserte offshore fartøy. I dag er det omtrent ingen som bestiller slike skip. Næringen har derfor gjennomgått en omstilling til å bygge nye skipstyper. Og det har de klart. Verftene rapporterer nå om stor aktivitet. Ordrebøkene er igjen fylt opp. I følge Norsk Industri må en tilbake til 2008 for å finne mer verdifulle ordrebøker enn i dag. En offensiv næring, som fokuserer på teknologiutvikling og med nye og strenge klimakrav foran seg, har de beste forutsetninger for å videreutvikle og å skape nye forretningsmuligheter. Les også: Dyster klimarapport fra FNs klimapanel Grunnlaget for et hjemmemarked som springbrett for suksessrik eksport er lagt. Fremover må det fortsatt investeres i omstilling, både fra myndigheter og fra næringen selv. Virkemidlene finnes, og det er her norske myndigheter kan bidra. Vi trenger eksempelvis et CO2-fond for skipsfart, basert på suksessoppskriften fra NOx-fondet. Vi trenger også konkurransedyktige nett-tariffer for elektrisitet for at landstrøm i større grad skal bli tatt i bruk. Og vi trenger et virkemiddelapparat som også kan adressere systembarrierer. Men vi trenger ingen flere avgifter. Næringen har allerede langt flere og langt høyere avgifter enn konkurrerende transportformer. Vestavind Mange må navigere mot de samme målene for at norsk maritimt næringsliv skal fortsette å lykkes. Det er et formidabelt taktskifte som må til for å nå klimamålene. Enkelt sagt viser analyser DNV GL har gjennomført at over 100 nye lav- eller null-utslipps skip må sjøsettes hvert år – bare i Norge – for å nå målene om 40 % reduksjon av klimagasser fra innenriks skipsfart innen 2030. I 2018 er det omlag 30 som settes på vannet. En seilas er i gang. Men det vi står foran kan ikke sammenlignes med en rolig Færderseilas i indre Oslofjorden. Det må mer vind i seilene. Vestavind? Suksesshistoriene om LNG, batteri og kanskje også hydrogen kan bivånes på Vestlandet. Men det er samarbeidet i hele den norske maritime klyngen inkludert myndighetene som virkelig utgjør Norges styrke i en internasjonal konkurranse. Seilasen som er i gang er ikke lokal – det er en jordomseiling. Markedene er der, og det grønne skiftet kommer. Nå. Mange krav og reguleringer er vedtatt, også internasjonalt. Flere vil følge. Veisjefen viser vei – på sjøen Næringen ønsker selv de strenge klima- og miljøkravene velkommen. Ved å møte krav oppnås resultater. De norske fergene kan fremstå som det klareste eksemplet. Her har myndighetene ved utlysning av kontrakter satt klare krav. Veidirektør Terje Moe Gustavsen, Statens Vegvesen har vist vei – på sjøen. Først LNG, så elektrisk og snart hydrogen. Ved å bruke modellen som har fungert for fergesektoren, uten å redusere konkurransekraften mot veitransport, kan ny teknologi utvikles innen flere maritime segmenter. Hurtigbåter, fiskebåter, oppdrettsfartøy og frakt for energiselskapene kan bli de neste. Alle deler med betydning for norsk, maritim næringsutvikling samarbeider gjennom Grønt Kystfartsprogram – rederier, leverandører, verft, akademia, forskning, myndigheter, havner og vareeiere. Dette gjøres for å skape nye tidligmarkeder for norsk, grønn, maritim teknologi. Sette oss i stand til å møte forpliktelser – men like viktig; gi norske aktører et springbrett for å lykkes med å ta store andeler i det fremvoksende internasjonale markedet for grønn skipsfart. Målet er like krystallklart som det er ambisiøst: Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig og effektiv skipsfart. Og vi er godt i gang…..