Det går godt i norsk økonomi, og spesielt på Vestlandet. Oljeprisen har etablert seg på godt over 80 dollar fatet, og lakseprisen vaker rundt 60 kroner kiloen. Og ikke nok med det. Til tross for rekordregnvær i Bergen denne høsten er også kraftprisene høyere enn normalt. Altså er Hordalands tre viktigste priser på nivåer som gir store stimuli og inntekter til vårt lokale næringsliv. Det skaper ringvirkninger. Bergen og Hordaland har få oljeselskaper, men mange underleverandører til sektoren. Etter noen tunge år har igjen pilene begynt å peke oppover. Det samme kan sien som kraftselskapene. Økte overskudd vil igjen gjøre det mulig å øke utbytte til eierne. Oppdretterne reinvesterer Oppdrettsnæringen har gått svært godt de siste årene. Men det interessante er hvordan selskapene reinvesterer overskuddet, blant annet i store smoltanlegg. En slik produksjon er mer miljøvennlig og gjør det lettere å kontrollere sykdommer. Både i Fitjar og Bømlo er det bygget slike anlegg de siste årene. Også på Ænes i Kvinnherad kommune blir det landbasert smoltanlegg.  Det betyr investeringer i hundremillionersklassen, med store lokale ringvirkninger og mange arbeidsplasser. Det ser også ut til at godværet fortsetter. Den vedvarende høye oljeprisen har økt selvtilliten til oljeselskapene, og gjennom sommeren så vi et betydelig omslag oljeselskapenes investeringsvilje. Vi har derfor hevet prognosene våre til en vekst på 11 prosent. Det betyr at vi forventer investeringer for over 165 milliarder kroner på norsk sokkel neste år. Mangel på arbeidskraft NHO publiserte nylig resultatene fra sin kvartalsvise spørreundersøkelse blant medlemsbedriftene. Sjeføkonom Øystein Dørum kunne fortelle om den beste stemningen på 10 år. Denne positive analysen støtter også Norges Banks undersøkelse «Regionalt nettverk» fra september. Her intervjues tilsammen 300 bedrifter fra hele landet om den økonomiske utviklingen. I region Sørvestvest, som omfatter Rogaland og Hordaland svarte bedriftene at økningen vi har sett i produksjon og investeringer de siste seks månedene, vil fortsette. Men et urovekkende funn er at en økende andel av bedriftene melder at mangelen på arbeidskraft begrenser produksjonen. For å måle hvor stramt arbeidsmarkedet er, ser vi på hvor mange som er registrert ledige i Nav og deler på antall ledige jobber. Denne brøken ligger nå på 1,18, noe lavere har vi ikke sett siden andre kvartal i 2011. I oljesektoren er det tilsvarende tallet 0,8. Det betyr at det allerede nå er flere ledige stillinger enn arbeidsledige i denne sektoren. Mangel på arbeidskraft kan altså hemme veksten i vårt fylke, men også i resten av Norge. Det var en av grunnene til at Norges Bank nå i september hevet renten for første gang på sju år, til 0,75 prosent. Og renten skal videre opp. Vi venter minst to renteøkninger neste år. Oppturen fortsetter Heller ikke dette skremmer oss så veldig. Vi må nemlig ikke glemme hvorfor renten settes opp. Krisen er over i norsk og internasjonal økonomi, og renten settes opp for å begrense forbruket og hindre en overoppheting av økonomien. En bedre økonomi betyr også økt lønnsvekst. Vi venter at nordmenns kjøpekraft øker med 2,8 prosent neste år. Derfor vil altså en renteøkning ha begrenset effekt på økonomien. Danske Banks prognoser gir all grunn til å tro at oppturen skal fortsette, selv om det finnes tydelige skjær i sjøen. Vi tror imidlertid på evnene til Hurtigrutas skipper til å navigere hurtig og sikkert, selv om vindstyrken er tiltakende og bølgelengden økende.