Bitte lille julaften bestemte mannskapet på redningsskøyten Eivind Eckbo for å lage en julehilsen litt utenom det vanlige. – Vi hadde sett noe lignende, og hadde egentlig planer om å gjøre det før jul i fjor, men rakk det ikke, forteller Jan Kristiansen som er båtfører og frivillig på redningsskøyten. 6 kilometer juletre Skjermdump: Marine Traffic/Redningsselskapet Mannskapet på fire tegnet opp et søkemønster, og med punkter fra AIS-systemet, som sporer båten posisjon til enhver tid, hadde de laget et stort juletre i Oslofjorden. – Første gang vi tegnet det opp ble det litt lite, så vi fant ut at vi måtte ut i Oslofjorden for å få skikkelig størrelse på det, forteller Kristiansen. Det maritime juletreet er om lagt 6500 meter høyt. – Det bør være Norges største juletre, humrer Kristiansen. Fakta Forlenge Lukke AIS Står for “Automatic identification system”. Kystverket gjorde nylig AIS tilgjengelig for publikum i Norge (se kartet her). Systemet viser i utgangspunktet skipsbevegelsene til skip over 45 meter opptil 12 nautiske mil fra kysten, men med såkalt ubegrenset tilgang til AIS-data kan du nå se skipsbevegelser utenfor 12 nautiske mil og fartøy mindre enn 45 meter gratis hos Kystverket. Du kan søke Kystverket om ubegrenset tilgang, eller benytte deg av kommersielle aktører som tilbyr dette. I Norge hentes AIS-data inn fra Kystverkets 50 basestasjoner langs kysten, som fanger opp signaler fra alle skip over 300 bruttotonn som seiler i internasjonal fart. AIS Norge registrerer tre typer informasjon: Dynamisk informasjon om skipets posisjon, kurs og fart, statisk informasjon om skipets identitet, type og dimensjoner, og detaljer om seilasen, slik som destinasjon, antatt ankomsttid og last. Kilde: Kystverket Sparer stjernen til neste år Stjernen i toppen må de derimot vente med til neste år. – Vi tok oss ikke tid til å lage stjernen. Det skal vi prøve å få til neste år, sier han. Skjermdumpen fra Marine Traffic av det gigantiske juletreet har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier. Kristiansen forteller at det har vært mange positive reaksjoner på påfunnet. – Vi har fått veldig mye morsomt tilbake. Folk syns det er gøy, sier han. Vakt i julen Båtføreren har også vakt på redningsskøyten julaften. – Det pleier å være stille og rolig i julen, så det blir mye beredskapsvakter. Men vi må likevel ut og sjekke at båten er operativ, sier han. Redningsskøyten Eivind Eckbo er basert på Jarlsjø utenfor Tønsberg, med operasjonsområde mellom Horten og Stavern. Den har vært i operativ tjeneste fra 2014, og er en av Redningsselskapets nyeste redningsskøyter. Ifølge Redningsselskapet har redningsskøyten reddet fire liv, assistert 2136 personer og assistert 904 fartøy i løpet av året. RS 156 Eivind Eckbo Foto: Redningsselskapet Redningsskøyten bemannes av Redningsselskapets sjøredningskorps i Vestfold, som består av rundt 80 frivillige fordelt på vaktlag på fire personer. Fartøyet har helårsdrift og rykker årlig ut til om lag 250 oppdrag. Redningsskøyten har navn etter Eivind Eckbo (1873-1966), som var en norsk høyesterettsadvokat, major, industrimann, legatstifter og filantrop. Eckbo var blant annet sentral i etableringen av Norges Rederiforbund. Eckbos legat har betalt for fartøyet, som hadde en byggekostnad på rund 10 millioner kroner.