Bitte lille julaften bestemte mannskapet på redningsskøyten Eivind Eckbo for å lage en julehilsen litt utenom det vanlige.
– Vi hadde sett noe lignende, og hadde egentlig planer om å gjøre det før jul i fjor, men rakk det ikke, forteller Jan Kristiansen som er båtfører og frivillig på redningsskøyten.
6 kilometer juletre
Skjermdump: Marine Traffic/Redningsselskapet
Mannskapet på fire tegnet opp et søkemønster, og med punkter fra AIS-systemet, som sporer båten posisjon til enhver tid, hadde de laget et stort juletre i Oslofjorden.
– Første gang vi tegnet det opp ble det litt lite, så vi fant ut at vi måtte ut i Oslofjorden for å få skikkelig størrelse på det, forteller Kristiansen.
Det maritime juletreet er om lagt 6500 meter høyt.
– Det bør være Norges største juletre, humrer Kristiansen.
Fakta
Forlenge
Lukke
AIS
Står for “Automatic identification system”.
Kystverket gjorde nylig AIS tilgjengelig for publikum i Norge (se kartet her).
Systemet viser i utgangspunktet skipsbevegelsene til skip over 45 meter opptil 12 nautiske mil fra kysten, men med såkalt ubegrenset tilgang til AIS-data kan du nå se skipsbevegelser utenfor 12 nautiske mil og fartøy mindre enn 45 meter gratis hos Kystverket.
Du kan søke Kystverket om ubegrenset tilgang, eller benytte deg av kommersielle aktører som tilbyr dette.
I Norge hentes AIS-data inn fra Kystverkets 50 basestasjoner langs kysten, som fanger opp signaler fra alle skip over 300 bruttotonn som seiler i internasjonal fart.
AIS Norge registrerer tre typer informasjon: Dynamisk informasjon om skipets posisjon, kurs og fart, statisk informasjon om skipets identitet, type og dimensjoner, og detaljer om seilasen, slik som destinasjon, antatt ankomsttid og last.
Kilde: Kystverket
Sparer stjernen til neste år
Stjernen i toppen må de derimot vente med til neste år.
– Vi tok oss ikke tid til å lage stjernen. Det skal vi prøve å få til neste år, sier han.
Skjermdumpen fra Marine Traffic av det gigantiske juletreet har fått stor oppmerksomhet i sosiale medier.
Kristiansen forteller at det har vært mange positive reaksjoner på påfunnet.
– Vi har fått veldig mye morsomt tilbake. Folk syns det er gøy, sier han.
Vakt i julen
Båtføreren har også vakt på redningsskøyten julaften.
– Det pleier å være stille og rolig i julen, så det blir mye beredskapsvakter. Men vi må likevel ut og sjekke at båten er operativ, sier han.
Redningsskøyten Eivind Eckbo er basert på Jarlsjø utenfor Tønsberg, med operasjonsområde mellom Horten og Stavern.
Den har vært i operativ tjeneste fra 2014, og er en av Redningsselskapets nyeste redningsskøyter.
Ifølge Redningsselskapet har redningsskøyten reddet fire liv, assistert 2136 personer og assistert 904 fartøy i løpet av året.
RS 156 Eivind Eckbo Foto: Redningsselskapet
Redningsskøyten bemannes av Redningsselskapets sjøredningskorps i Vestfold, som består av rundt 80 frivillige fordelt på vaktlag på fire personer. Fartøyet har helårsdrift og rykker årlig ut til om lag 250 oppdrag.
Redningsskøyten har navn etter Eivind Eckbo (1873-1966), som var en norsk høyesterettsadvokat, major, industrimann, legatstifter og filantrop. Eckbo var blant annet sentral i etableringen av Norges Rederiforbund.
Eckbos legat har betalt for fartøyet, som hadde en byggekostnad på rund 10 millioner kroner.
Kystverket har de senere årene tatt i bruk satellitter for å bedre sjøtrafikkovervåkingen, noe som forsvarsminister Frank Bakke-Jensen hadde som tema i sin tale i Oslo Militære Samfund mandag.
– Vår beliggenhet langt mot nord gjør at satellitter i bane ved ekvator gir liten dekning. Satellitter i polar bane gir imidlertid suverent god dekning over norske områder og våre nærområder, sa forsvarsministeren.
Tre satellitter planlagt
I likhet med sine forgjengere, NORSAT-1 og -2, vil den nye AIS-satellitten NORSAT-3 også ha med en eksperimentell navigasjonsradardetektor (NRD).
Les også: Denne kulen skal øke sjøsikkerheten
Fakta
AIS
Alle større skip og mange mindre er utstyrt med anti-kollisjonssystemet AIS (Automatic Identification System).
Gjennom AIS kringkaster skip sin posisjon og identitet med korte mellomrom på maritime VHF-frekvenser. Disse signalene fanges opp av andre skip, av Kystverkets basestasjoner langs kysten og satellitter.
Satellittenes datainnsamling brukes først og fremst i trafikkovervåking i norske havområder, men de registrerer skip globalt.
Kilde: Kystverket
I første rekke skal den teste og demonstrere teknologien, men vil også ifølge Kystverket bidra til et bedre maritimt trafikkbilde innen 2020.
– Utviklingen av mikrosatellitter har gjort at også mindre nasjoner kan utvikle kapasiteter i verdensrommet. Norge har skutt opp fire slike satellitter til nå. Tre satellitter er planlagt skutt opp de neste årene, og flere kan komme til, sa Bakke-Jensen.
Kystverket eier og finansierer også den kommende NORSAT-3-satellitten. Norsk Romsenter er prosjektleder. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) leder utviklingen av selve NRD-nyttelasten, finansiert av Forsvarsdepartementet.
Testet landbasert prototype
I oktober i fjor satte Kystverket opp signalstasjonen Greenfield AIS på Svalbard. Det var en helt ny prototype på en landbasert basestasjon som automatisk skal identifisere skip.
– Da lyset gikk i vinterdvale ble den autonome signalstasjonen utplassert på Svalbard. Sola er nå tilbake og batteriene er i ferd med å lades opp, sa Harald Åsheim, senioringeniør i Kystverket.
Greenfield er en del av AIS -nettverket i Norge, som mottar signaler som viser fartøyets posisjon, identitet, kurs og fart.
Det spesielle for denne basestasjonen er at den er utviklet for iskalde forhold og miljøvennlig drift.
Besøkende strømmet til messen Nor-Shipping denne uken, noe de fleste utstillere satte pris på, deriblant Marine Safety.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
De var tilstede for å vise frem sitt rednings utstyr. I følge salgssjef Sam Aasland er det viktig for dem å være tilstede på messen for å vise et viktig marked at de satser.
I år har de fokus på redningsvester fra Secumar, som er behagelige kvalitetsvester, i tillegg til AIS-enhetene som Marine Safety har i redningsvestene sine. Teknologien gjør at man i en mann-over-bord-situasjon er lett å finne i vannet. Aasland forteller at folk viser stor interesse, så det er morsomt å vise dem frem.
Følg oss på Facebook
Magnus Marthinsen skal delta på Årets Færder-seilas. Da er det to ting som gjelder: sikkerhet på båten – og knuse pappa på resultatlista.
Fredag 9. juni går startskuddet for Færderseilas nummer 69. Færder’n arrangeres hvert år den andre helgen i juni, og tradisjonen tro samles seilere fra hele Norge snart på nytt for å konkurrere om ettertraktede førsteplasser i de ulike klassene, slik de har gjort siden 1947. Blant deltagerne finner vi Magnus Marthinsen, som dette året skal konkurrere i regattaen for fjerde gang.
Magnus startet seilekarrieren allerede som barn ombord på familiens båt. Han har senere utviklet bred kunnskap om sjøen gjennom sin verneplikt i Sjøforsvaret og stilling som instruktør hos Trygg Ombord, hvor han kurser sine kunder til båtførerprøven og sikrere håndtering av arbeidsbåter.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Seileinteressen smittet vennene
Interessen for seiling startet i barndommen, hvor Magnus tidlig fikk testet sine kunnskaper om båtlivet. Han forteller enerWE at lidenskapen har gått i arv fra far til sønn.
-Pappa og jeg har seilt hver sommer helt siden jeg var liten, så all viktig kunnskap om seiling har jeg arvet fra han. Han hadde egen båt da han var liten, så han har nok interessen derfra. Pappa var veldig opptatt av at jeg tidlig skulle ta ansvar på båten, lære meg roret og de ulike knutene. Han var også god til å følge opp, lærte meg senere de viktige tingene om kart, navigasjon og ikke minst hvordan man styrer båten smart og effektivt under ulike vindforhold.
Da Magnus endelig fikk lov til å bruke familiens båt på egenhånd, ble den gryende interessen for seiling snart smittsom i omgangskretsen.
– Da jeg ble 16 og tok båtførerprøven, fikk jeg låne familiens båt og dra ut med gutta. Dermed spredte interessen seg i vennegjengen, og førte raskt til at vi for tre år tilbake begynte å seile Færder’n. Vi har deltatt hvert år siden.
Konkurrerer med de beste
Magnus og mannskapet skal delta i klassen R45+ med båten Exabyte. Dette er racingklassen for båter med spinakkerseil, fra 45 fot og oppover, en klasse som han mener er en av de mest utfordrende, teknisk sett.
– Spinakkerseilene er store, tunge seil designet for å maksimere farten under lave vindforhold. Denne seiltypen krever større teknisk kunnskap hos alle i mannskapet. Jeg syns personlig dette er den råeste klassen hvor de som er skikkelig flinke melder seg på med mindre de seiler med båter brukt i EM på 11 meter, hvor alle båtene bygges helt likt.
Rekrutterte mannskap fra guttegjengen
Til årets seilas har de samlet 11 stykker i mannskapet. Disse er rekruttert direkte fra guttegjengens harde kjerne.
-Skal man gjøre det bra i Færder’n må alle ha full kontroll. Vi fordeler roller innad i mannskapet, setter en i luka med ansvar for tau, en på fordekket med ansvar for seilskift, en til å trimme seilene. Dette er mennesker som bør inneha kunnskap om hvordan de gjør jobben bra, om man vil hevde seg i toppen.
Hvordan er nivået på årets mannskap?
– Mannskapet varierer litt fra gang til gang. Nivået i år tror jeg er ganske bra. Alle i crewet har deltatt på regatta tidligere, med unntak av en. For å holde progresjonen oppe prøver vi å ta med de som har vært med flest ganger før for å skape en hard kjerne. Slik blir vi et team som sammen lærer ting underveis.
Er det noen lærdommer som utpeker seg?
– Vel, under vår første regatta ødela vi to seil. Det ble en dyr affære. Vi rigget opp et stort spinnaker-seil med tynn duk fordi vindforholdene var lave. Senere blåste det opp. Her burde vi selvsagt byttet seil, men forsøkte isteden å holde båten gående med det vi hadde. Da røk hele seilet og vi mistet mildt sagt mye fart. Nei, vi gjorde det ikke spesielt bra i den regatten der. Vi var ikke sist – men ikke langt unna.
Sikker Færder-seilas med høyteknologisk redningsvest
Magnus forteller at sikkerhet på sjøen er ett av hans fokusområder, og det reflekteres i valget av mentalitet og utstyr på båten.
– Det var hovedsaklig pappa som lærte meg det jeg vet om risiko og sikkerhet på sjøen. Den største faren under seiling er å bli slått over bord av bom eller seil. På båten praktiserer man sikkerhet på ulike måter for å hindre dette. Første regel er å bruke hodet, og ikke sette deg selv i farlige situasjoner. Andre regel er å bruke båtens livline. Under regatten har man en sikringsline i båten som alle kan feste seg til. Hvis man går på sjøen skal lina hindre deg i å slepes langs siden av båten og være så kort at man ikke får hodet under vann. Men uforutsette ting kan alltid skje, og da er tredje regel at man sørger for å ha på seg en smart og sikker redningsvest. Om uhellet er ute vil redningsvesten holde deg flytende med hodet over vann og frie luftveier.
Magnus og resten av mannskapet har i år valgt å bruke redningsvester med AIS-teknologi (Automatic Identification System) fra Marine Safety.
– Vi bruker markedets tryggeste og smarteste redningsvest. Om en i mannskapet skulle falle på sjøen under Færder’n vil vi med AIS-systemet umiddelbart finne redningsvestens posisjon på kartplotteren internt i båten, og kan dermed manøvrere båten for å få til raskest mulig redning. Vesten er designet for å skape maksimal oppdrift, og sikre at den som faller på sjøen har hodet over vann til enhver tid. I tillegg er den liten og fleksibel. En god vest begrenser ikke aktiviteten i stor grad. Har du en fleksibel vest som sitter bra på kroppen, så hemmer den ikke prestasjonen under en regatta.
Hva er mannskapets ambisjon for årets Færder-seilas?
– Vi kjenner mange båter nå og vet hvordan de seiler på listene, så vanligvis legger vi en liten plan på hvem vi har lyst til å slå. I år har vi vært minimalt ute på sjøen og øvd, så om vi havner i øvre del av resultatlista skal vi si oss fornøyd. Med mindre pappa skal delta i år. Når pappa seiler mot oss i regatta, ja da har vi bare ett mål; å slå han.
Hvilke tips har du til nybegynner-seilere som vil bli med på Færder-seilasen?
Meld deg på i turklassen, det er en klasse hvor de fleste melder seg på for moro skyld. Her seiler man med litt lettere seil som er enklere å manøvrere. Det er viktig å sørge for at alle i mannskapet har en grunnleggende kunnskap om hvordan man håndterer båten godt. Og ha det gøy!
Husk: alle kan lære å seile på en dag – også har du resten av livet på å bli skikkelig god.
Følg oss på Facebook
I de norske og røffe farvann gjelder det å være best mulig sikret i tilfelle ulykken inntreffer og mann over bord. Mange faktorer spiller inn ved en slik hendelse, som kvaliteten på vesten du bærer, hvor mye klær du har på – dvs. hvor mye ekstra vekt de våte klærne utgjør – og ikke minst at du blir funnet raskt, så du unngår å fryse i hel.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Sam Aasland fra Marine Safety forklarer det slik; – Vesten må blåse seg opp, og her er ikke billig bra! I tillegg må du flyte med munnen opp, også om du er bevisstløs med søkkvåte klær og ikke kan snu deg selv. Og ikke minst, så må du bli funnet før du risikerer å fryse ihel.
Salgssjef Sam Aasland i Marine Safety
Sporingsenhet som kommuniserer med båtene rundt
For å bli funnet raskt har Marine Safety utstyrt sine redningsvester med AIS Sporingsenhet. En liten sender som sitter montert i vesten og som sender ut et sporingssignal når du faller i vannet. Det geniale med det er at alle større skip og båter allerede er utstyrt med AIS-teknologi ombord. – Det vil si at du dukker opp på båtens kartplotter med et symbol og mannskapet varsles via melding og alarm, forklarer Aasland. Dette gjelder alle båter med AIS i nærheten, og søket kan derfor starte umiddelbart og mest sannsynlig forhindre at du drukner eller fryser ihjel.
Aasland mener at metoden kommer til å like vanlig som det i dag er å spore opp mobilen din. – Alle ønsker jo å bli funnet i live, understreker han.
Følg oss på Facebook
