Med dette kan utvinningen fra Ormen Lange-feltet i Norskehavet øke med 25-30 milliarder standard kubikkmeter (Sm3) gass, melder Oljedirektoratet. Oppgraderingen – også kalt Nyhamna expansion – består av to hoveddeler. Den første, utvidelsen av gassanlegget, omfatter landbasert kompresjon av gassen fra Ormen Lange. En ny kompressor opprettholder gasstrykket på Nyhamna etter som trykket i reservoaret synker. Den andre delen omfatter eksport- og prosessfasiliteter for Polarled. Denne rørledningen skal transportere gassen fra det kommende Aasta Hansteen-feltet til Nyhamna. Polarled-kompresjon og eksport er planlagt startet opp høsten 2018. Gassen fra Dvalin-feltet – med planlagt oppstart høsten 2020 – skal også transporteres gjennom Polarled. Utvidelsen gjør at eksportkapasiteten fra Nyhamna øker fra 70 til 84 millioner Sm3 i døgnet. Gassen eksporteres via Sleipner A-plattformen i Nordsjøen til gassterminalen Easington i Nordøst-England. – Dette er et stort og viktig prosjekt for økt utvinning, hvor landbasert kompresjon er første trinn. Neste trinn er feltnær kompresjon, sier Kalmar Ildstad i Oljedirektoratet i meldingen. Han er underdirektør for Utbygging og drift i Norskehavet. Neste prosjekt for økt gassutvinning fra Ormen Lange – som ligger på 800-1100 meters vanndyp – er kompresjonsløsninger til havs. Shell og partnerne jobber med å utrede ulike konsepter for å ta i bruk kompresjon når behovet oppstår – sannsynligvis midt på 2020-tallet. Ormen Lange ble påvist i 1997, og produksjonen startet ti år senere. Feltets levetid strekker seg til etter 2035. Shell (17,81 prosent) er operatør og de andre rettighetshaverne er Petoro (36,48), Statoil (25,35), Dong (14,02) og ExxonMobil (6,34).

Generelt er det lite fokus på gass. Men gass står i dag for over 50 prosent av produksjonen på norsk sokkel. Globalt er gassprisene fortsatt linket til oljeprisene i stor grad, men i Europa er de i økende grad nå frigjort fra oljeprisene. Nesten all norsk gass prises på spotmarkedet, sier Lill Sandvik, gassanalytiker i Bayerngas til Aftenbladet (for abonnenter). Petoro har ansvar for Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), som eier en tredel av olje- og gassreservene på norsk sokkel. Inntektene overføres direkte til statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Petoro mistet 10,2 milliarder Selv om salget av gass var betydelig høyere i første halvdel av 2016, førte et 31 prosent fall i gassprisen til at Petoros gassinntekter falt med 10,2 milliarder kroner sammenlignet med først halvdel i fjor, til 31,8 milliarder kroner. Verdien av statens eierandeler på norsk sokkel har falt med 424 milliarder kroner fra 1234 milliarder kroner i 2014 til 810 milliarder kroner i 2016, viste en verdivurdering analysebyrået Rystad Energy utførte på oppdrag fra olje- og energidepartementet tidligere i år. – Gasspris vil holde seg nede Og det er forventningen om at gassprisen skal være lav lenge som er den største enkeltårsaken til at verdien har falt, ifølge Rystad. – Det har vært lite fokus på gassprisene, men i USA har ikke skiferrevolusjonen bare påvirket oljeprisen. Gassprisene her har falt, og de kommer til å være lave lenge. Dette vil kunne påvirke gassprisene i Europa på lengre sikt og kunne slå stort ut på inntektene til den norske stat, sier Tore Guldbrandsøy, som leder Rystad Energys stavangerkontor. Les hele artikkelen på Aftenbladet.no (krever innlogging)

I en ny rapport som konsulentselskapet Thema har skrevet for interesseorganisasjonen Norsk olje og gass, betegnes den norske gassen som «kortreist». – Du må sammenligne med hva som er alternativet, sier Eivind Magnus, som har ledet arbeidet med rapporten. Han påpeker at gass fra land som Russland og Algerie transporteres over langt større avstander enn norsk gass, som for det meste produseres i Nordsjøen og leveres til kunder i Europa. I tillegg lekker norske rør vesentlig mindre enn for eksempel de russiske. Bedre enn russisk Gass fra Nederland og Danmark har riktignok noe lavere utslipp på veien til forbrukerne enn den norske. Men sammenlignet med gass fra Russland, som transporteres over lange distanser i et ineffektivt rørsystem, kommer den norske gassen svært godt ut. – I den konteksten er norsk gass definitivt kortreist, fastholder klimadirektør Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass. Skulle EU ha erstattet all den norske rørgassen med gass fra Russland, ville det ifølge Themas beregninger ha ført til en økning i klimautslippene på 97 millioner tonn. De samlede årlige utslippene av klimagasser i Norge ligger til sammenligning på 53,9 millioner tonn. Kutt i forbruket I EU har gassforbruket falt noe siden 2010, som er toppåret så langt. Det skyldes både nedturen etter finanskrisen, mer effektiv bruk av energi og lave kullpriser. I tillegg bidrar subsidiering av fornybar energi og lave priser på klimakvoter til å svekke gasskraftverkenes lønnsomhet. Europaminister Elisabeth Vik Aspaker (H) er likevel ikke i tvil om at norsk gass vil klare å forsvare sin posisjon i det europeiske markedet. Hun viser til at norsk gass har langt lavere utslipp enn kull, samtidig som den bidrar til å gjøre EU mindre avhengig av russisk gass og gir europeerne en fleksibel energikilde. – Når sola ikke er der og vinden ikke blåser, må vi ha en annen energikilde som erstatning. I det bildet passer norsk gass perfekt inn fordi den kan slås av og på nærmest på minuttet, sier Vik Aspaker til NTB. Kullet må ut Det er kullkraften som må skvises ut, ikke gassen, fastholder Vik Aspaker. Blindheim tror også dette er noe som kommer til å skje. – CO2-prisen i Europa vil gå opp, og kull vil bli faset ut. Da vil også gasskraft blir mer lønnsomt, spår hun. Verden har et begrenset utslippsbudsjett hvis klimamålene skal nås, påpeker Thema. – Jo mindre kull og olje som forbrukes, desto mer plass er det igjen til gass, sier Magnus. Han vedgår likevel at begrepet «kortreist», som gjerne forbindes med matvarer fra den lokale bondegården, ikke nødvendigvis er det mest treffende om gass som går flere hundre kilometer i rør. – Det er mulig jeg har stjålet det begrepet litt feilaktig. Det tenkte jeg ikke så mye over da jeg skrev, sier han.

Det omstridte gasskraftverket på Kårstø har stått stille det meste av levetiden, siden 2007. Nå blir anlegget trolig stengt og demontert. Det skriver Aftenbladet. Naturkraft, som driver gasskraftverket på Kårstø, har søkt Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) om å få lov til å avvikle gasskraftverket. Gasskraftverket var svært omstridt da det ble vedtatt og har knapt vært i drift siden det startet opp i 2007. Årsaken er lave strømpriser og lav lønnsomhet.