Norsk næringsliv, og særlig leverandørindustrien, har gått så det griner i sommer med vekst på rundt 3,0 prosent målt i årlig rate. Fremover venter imidlertid bedriftene lavere vekst.
Det viser siste utgave av undersøkelsen Regionalt nettverk, som utarbeides av Norges Bank og er basert på rundt 300 besøk hos bedrifter og samfunnsaktører i hele Norge.
Vestlandsindeksen viste forrige uke et noe annerledes bilde. Der kom det frem at oljenæringen aldri har vært mer optimistisk for de neste seks månedene enn nå, og at stemningen hadde steget over sommeren – spesielt i Rogaland.
Les også: Tre av fire oljebedrifter i Rogaland tror på vekst
Også konjunkturbarometeret til Sparebank 1 SR-Bank, som kom denne uken, kunne vise til optimisme. Tre av fire bedrifter med mer enn en tredel av omsetningen i oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020, ifølge undersøkelsen.
Les mer om rapporten i faktaboksen under
Fakta
Forlenge
Lukke
Regionalt nettverk
Oljeleverandørene venter nå en annualisert vekst på 3,8 prosent på norsk sokkel de neste seks månedene, mot en forventet vekst på 4,3 prosent i forrige rapport fra juni.
I eksportmarkedet venter leverandørene en vekst på 2,6 prosent de neste seks månedene, mot 3,6 prosent i juni-rapporten.
Samlet sett ventes en vekst i norsk produksjon på 2,7 prosent de neste seks månedene, mot 3,1 prosent i juni-rapporten.
De siste tre månedene vokste leverandørnæringen 4,9 prosent på norsk sokkel, og 3,4 prosent i eksportmarkedet.
Norsk sokkel drar opp
Norges Bank skriver i rapporten at det har vært økende aktivitet i oljeleverandørnæringen i de fleste segmenter i år, og det er særlig norsk sokkel som har bidratt i det siste.
“Veksten har tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig hos leverandører til norsk sokkel, som blant annet har hatt mange oppdrag knyttet til feltutbygging og modifikasjoner. Bedriftene venter at de vil ha mye å gjøre ut året, men tror likevel at veksten skal avta litt”, heter det i rapporten.
Les også: Dette sier oljeleverandørene om forholdet til Equinor
Fremtiden er derimot mer usikker for næringen. I rapporten vises det til at det er få store funn som skal bygges ut fremover, og bedriftene i nettverket signaliserer en begynnende usikkerhet rundt ordreinngangen lenger frem i tid. Samtidig fortsetter flere å vri seg mot andre forretningsområder.
“Mange understreker at de fortsatt er tilbakeholdne med å ta på seg kostnader og risiko, etter at de gjennomførte store kostnadsreduksjoner i forbindelse med oljeprisfallet i 2014”, heter det i rapporten.
To tredjedeler nær full kapasitet
Ifølge bedriftene i nettverket hadde rundt to tredjedeler av oljeleverandørene nær full kapasitetsutnytting i august. Særlig hos oljeleverandørene og i bygg- og anleggsbransjen er knapphet på arbeidskraft et hinder for videre vekst.
Les også: Nå er optimismen i oljen all time high
Bedriftene strever blant annet med å få tak i ingeniører, elektrikere og rørleggere, og mange opplever også at det blir stadig mer krevende å få tak i spesialister innen IT, i tillegg til erfarne prosjektledere og helsepersonell.
“At det for flere likevel ikke begrenser aktiviteten, skyldes at kompetansen ofte leies
inn eller rekrutteres fra utlandet. En del løser også mangelen ved å overføre oppgaver eller hente kompetanse fra utenlandske deler av eget konsern”, heter det i rapporten.
Begrenset effekt av internasjonal uro
Den eksportrettede industrien har holdt veksten oppe gjennom året, til tross for global usikkerhet og svakere utvikling i flere eksportmarkeder. Rapporten påpeker at det er stor variasjon i hvor stor grad bedriftene rammes av uroen internasjonalt.
“De fleste melder at global usikkerhet så langt ikke har slått ut i endret etterspørsel, og viser blant annet til at svekkelsen av kronen har styrket konkurranseevnen”, heter det i rapporten.
Da handelskonflikten nylig ble strammet til, falt oljeprisen umiddelbart. Hør hva Syslas eksperter tror det vil få å si for norsk næringsliv.
Både Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vil anke saken mot GC Rieber til Høyesterett etter tap i lagmannsretten denne uken.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, sier forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund i en pressemelding.
Johnny Hansen, forbundsleder i Norsk Sjømannsforbund. Foto: Norsk Sjømannsforbund
– Det er også en prinsipiell sak som gjelder arbeidslivet både på sjø og land i hele landet. Derfor vil vi kjøre saken så langt vi kan, sier Hansen.
Delt dommerkollegie
Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
Sjøfolkene tapte 3-2 i lagmannsretten, der flertallet mente at oppsigelsene var gyldig, og at de som var ansatt i datterselskapet GC Rieber Crewing ikke var ansatt i morselskapet GC Rieber Shipping. En meddommer var uenig med flertallet og mente oppsigelsene var usaklige, mens en lagdommer mente oppsigelsene var gyldig men var uenig med flertallet i synet på arbeidsgiveransvaret.
Sjømannsforbundet mener ansatte på sjøen vil ha et dårligere stillingsvern enn ansatte på land dersom dommen blir stående.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, sier Hansen i Norsk Sjømannsforbund.
Arbeidsgiveransvar sentralt
Advokat Kjetil Edvardsen, som sammen med advokat Terje Hernes Pettersen representerer de tidligere ansatte i GC Rieber sier til Sysla at spørsmålet om arbeidsgiveransvar, og hvorvidt de ansatte i datterselskapet reelt sett var ansatt i morselskapet, vil stå sentralt i anken.
– Det er klart at dette punktet er sentralt, og der var det også sterk dissens. Så det ligger helt i dagen, sier han.
I tillegg vil de vurdere hvilke andre punkter som eventuelt skal adresseres, og hvordan de skal vektes.
– I denne saken kan man i prinsippet anke alt, både at loven er anvendt feil i lagmannsretten og at det har blitt gjort prosessmessige feil. I denne saken vil det være det førstnevnte som er mest aktuelt, at lagmannsretten har anvendt loven feil. Vi er enig med mindretallet, sier Edvardsen.
Advokat Kjetil Edvardsen. Foto: Tenden Advokatfirma
Høyesterett står fritt til å behandle de sakene de ønsker. Edvardsen mener denne saken er en god kandidat.
– Høyesterett skal i første rekke ta opp saker som har betydning for samfunnet, utover bare partene i sakne. Det er det viktigste her, og det mener vi denne saken har. Det mener forsåvidt Rederiforbundet også, men da ved at den kan få negative konsekvenser for rederiene, sier han.
Frist 2. oktober
Ankefristen er 2. oktober. Deretter vil motparten svare i løpet av tre uker, så vil ankeutvalget i Høyesterett bruke rundt 4-8 uken på å vurdere om saken skal behandles, sier Edvardsen. Han tipper Høyesterett vil ta stilling til om de vil behandle saken i før nyttår. Hvis de bestemmer seg for å ta den, gjetter han på at det vil ta mellom tre og seks måneder til saken behandles.
Sjøoffisersforbundet vil ta stilling til ankespørsmålet på et styremøte kommende uke, men Norsk Sjømannsforbund og Det norske maskinistforbund vil uansett gå videre.
Advokat Terje Hernes Pettersen, som representerer de tidligere ansatte i GC Rieber som er organisert gjennom Sjømannsforbundet, sier han og Edvardsen nå vil jobbe med anken fremover.
– Nå har vi besluttet å anke, og så får vi komme tilbake til detaljene etter hvert. Ankefristen er 2. oktober, og vi vil nok levere nærmere fristen, sier Pettersen til Sysla.
Boreriggen har boret en tørr brønn rundt åtte kilometer nordøst for Mikkelfeltet i Norskehavet, 183 kilometer nord for Kristiansund.
Det skriver Oljedirektoratet i en melding tirsdag.
Brønnen ble boret på 236 meters dyp, og er nå permanent plugget og forlatt.
West Hercules skal nå videre til utvinningstillatelse 921 nordvest for Bergen for å bore en ny brønn for Equinor.
Subsea 7 har fått en “stor” kontrakt med det statlige oljeselskapet i Saudi-Arabia, Saudi Aramco. Selskapet definerer “stor” som mellom 300 og 500 millioner dollar, tilsvarende mellom 2,7 og 4,5 milliarder kroner.
Det skriver selskapet i en børsmelding tirsdag.
Kontrakten er tilknyttet pakke to av Marjan Increment-prosjektene offshore Saudi-Arabia, og innebærer ingeniørtjenester, innkjøp, konstruksjon og installasjon i samarbeid med L&T Hydrocarbon Engineering, et datterselskap av Larsen & Toubro.
Les også: Subsea 7 tildelt mulig milliardkontrakt i Saudi-Arabia
Arbeidet vil omhandle en ny tie-in plattform, rundt 217 kilometer med faste rør, rundt 145 kilometer kabler og fiberoptisk kaber i Marjanfeltet på dybder på rundt 45 til 52 meter, skriver selskapet.
Arbeidet ventes å bli utført i 2021 og 2022.
Fredag meldte Subsea 7 om en kontrakt på mellom 0,45 og 1,3 milliarder kroner med samme selskap.
Mowi topper Coller FAIRR Protein Index for 2019, som rangerer verdens største børsnoterte produsentene av kjøtt-, meieri og fiskeprodukter.
FAIRR står får Farm Animal Investment Risk and Return. Indeksen vurderer ni risiko- og mulighetsområder, blant annet drivhusgassutslipp, antibiotikabruk, avfall, arbeidsforhold og dyrevelferd.
– Dette er en stor anerkjennelse av arbeidet vi i Mowi gjør med bærekraft og dyrevelferd, sier konserndirektør for bærekraft i Mowi, Catarina Martins, i en pressemelding.
– Jeg er ekstremt stolt av arbeidet mine kolleger gjør hver dag for å redusere fotavtrykket vårt og fortsette å forbedre måten vi opererer på, sier hun.
I fjor var det Lerøy som kapret førsteplassen, men må i år ta til takke med tredjeplass. Bakkafrost kommer på plassen bak der igjen, mens Grieg Seafood får sjetteplass og Salmar kommer på niendeplass på listen over verdens mest bærekraftige proteinprodusenter. I 2018 ledet Mowi, som da het Marine Harvest, på listen.
Prosjektet heiter Northern Lights, og er eigd av oljeselskapa Equinor, Shell og Total. Det går ut på å fanga CO? i industrianlegg med store utslepp.
I første omgang er det planlagt fangst ved avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo og sementfabrikken til Norcem i Brevik. Gassen skal så omdannast til flytande form og fraktast langs kysten i tankskip til Øygarden.
Der skal den mellomlagrast i store tankanlegg før den vert pumpa gjennom eit nytt røyr ut i Nordsjøen. Rett sør for Troll-feltet skal den skadelege klimagassen pumpast rundt tre kilometer ned i berget under havbotnen.
Her, under ei kappe av skifer, reknar geologane med at den vil bli, til evig tid.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Avhengig av EU
Ved avfallsanlegget og sementfabrikken i Noreg skal dei årleg fanga 800.000 tonn klimagass. Men anlegget i Øygarden har kapasitet til å ta imot fem millionar tonn. Dette betyr at det er mykje ledig kapasitet. Her blir Tyskland og EU invitert inn i prosjektet.
Torsdag var norske og europeiske toppar frå politikk og industri samla i Operaen i Oslo. Temaet var CCS som betyr karbonfangst og -lagring. Equinor skreiv under ein intensjonsavtale med sju store europeiske industriselskap.
– Dette er ein viktig milepæl. Prosjektet vil setja Øygarden på kartet som globalt klimafyrtårn, seier ordførar Børge Haugetun til BT.
Kostnaden ved Northern Lights er no rekna til rundt 14 milliardar kroner. Derfor er det avgjerande å få EU med på laget. Derfor er torsdagens avtalar om klimagasslagring med selskapa Air Liquide, Archelor Mittal, Ervia, Fortum Oyj, Heidelberg Cement, Preem og Stockholm Exergi eit viktig steg på vegen.
Det var EUs klimasjef, Miguel Arias Cañete, som tok initiativet til konferansen i Oslo. Men karbonlagring- og fangst har vore sterkt omdiskutert i Europa.
Planlagt CO2 anlegget i Øygarden Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Skepsis i Tyskland
Tyskarane har vore djupt skeptiske og Luxembourg har forbode det ved lov. Argumenta mot har vore alt frå redsle for lekkasjar til at ein med fangst og lagring vil få mindre trykk på overgangen til rein energiproduksjon.
I vår tok debatten ei ny vending då Tysklands statsminister Angela Merkel uttalte at det vil bli heilt naudsynt med karbonfangst og -lagring om EU skal bli klimanøytralt innan 2050.
Også i den tyske miljørørsla har det skjedd eit skifte. Her har ein lenge frykta at teknologien skulle bli brukt for å grønvaska kraftproduksjonen ved kolkraftverka. Dette blir dyrt, og er stadig meir uaktuelt. No står ein att med sementproduksjon og andre industriprosessar som ikkje er mogelege utan utslepp av CO?.
– WWF i Tyskland støtter bruk av CCS på denne måten, opplyser Erika Bellmann organisasjonens tysklandsavdeling.
– Dersom vi meiner alvor med at vi skal nå null, er det enkelte utslepp som ikkje kan fjernast på annan måte. Då trenge vi CCS, seier ho til NTB.
EUs klimakommissær Miguel Arias Cañete (i midten) saman med olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) i Brussel. Torsdag var dei to vertskap for ein internasjonal CCS-konferanse i Oslo. Foto: Kristian Nicolai Stakset-Gundersen/ Norges delegasjon til EU/ NTB Scanpix
Støtte i miljørørsla
Ei samla norsk miljørørsle med Bellona og Zero i spissen går også inn for fangst og lagring av klimagass på desse vilkåra.
Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) seier til NTB at regjeringa i statsbudsjettet for 2020 vil bruka 225 millionar kroner til arbeidet med fullskala fangst og lagring.
? Dette er tilstrekkeleg til å halda framdrift i planlegginga av prosjektet i 2020, inkludert statens del av den brunnen som skal borast, seier Freiberg.
Equinor skal alt i haust byrja å bora ein brunn for å undersøka reservoaret der klimagassen skal lagrast.
Ifølgje Equinors konsernsjef, Eldar Sætre, er håpet å fatta eit investeringsvedtak i 2020. Sætre reknar med at systemet kan vera i drift i 2023, skriv NTB.
Ordføraren i Øygarden, Børge Haugetun, er glad for at Nothern Light-prosjektet no er eit godt steg nærare realisering. Foto: Rune Sævig
Sement- og hydrogenproduksjon
I Øygarden er alt dette godt nytt for ordførar Børge Haugetun. Ikkje berre set det Kollsnes på verdas miljøkart, skaper mykje aktivitet i anleggsperioden og permanente jobbar.
– Dette vil opna for nyutvikling av industri i stor skala, seier Haugetun. Han ser for seg både produksjon av hydrogen frå naturgass og sementproduksjon på Kollsnes. Slik nyetablering vil ha eit stort konkurransefortrinn, då klimautsleppa kan sendast direkte til lagring utan transport i tankskip.
– Eg er trygg på at dette kjem, og at det får store ringverknader, seier Haugetun.
Frederik Wilhelm Mohn trekker seg fra styret i iDOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning. Det skriver DOF i en melding mandag.
Selskapet leter nå etter en erstatning, heter det i meldingen.
Les også: Frederik Mohn eier ikke lenger direkte i DOF
Styreleder i DOF ASA, Helge Møgster, bekrefter at den profilerte næringslivsaktøren trekker seg. Han fikk selv beskjeden i går kveld, og kan ikke si noe om årsaken til at Mohn trekker seg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millinoer kroner i selskapet.
77 prosent av de bedriftene som har mer enn en tredel av omsetningen sin innen oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020.
– Dette er svært overraskende. Mange har snakket om at nedturen nå vil komme, men undersøkelsen vår tyder på det motsatte, sier sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank til Aftenbladet.
Forventninger om vekst har steget jevnt gjennom hele 2018 og 2019.
– Denne gangen var vi veldig spente på resultatet. Ville den varslede nedgangen på norsk sokkel slå ut i 2020? Og global uro, brexit og handelskrig? Svaret er nei, og Rogaland seiler opp som det mest optimistiske fylket.
Tallene gjør at SR-Bank nå er styrket i troen på at Norges Bank setter opp renten på sitt neste rentemøte den 19. september.
– Gledelig!
SR-Bank sitt konjunkturbarometer bekrefter dermed den nylig publiserte undersøkelsen til Sparebanken Vest om at optimismen i oljen er skyhøy.
Les også: Nå er optimismen i oljen all time high
SR-Bank sitt barometer måler forventningene 12 måneder fram i tid, mens Sparebanken Vest ser seks måneder fram.
– Det er svært gledelig at oppturen fortsetter, sier Knudsen. – Det kan være flere årsaker. En av dem er den svake kronen som gjør at bedriftene eksporterer mer, og trolig også til nye markeder.
Økt innvandring
Ifølge Knudsen vil bedriftene nå få problemer med å skaffe nok folk. Barometeret viser at 66 prosent av bedriftene i Rogaland skal oppbemanne de neste 12 månedene. I Hordaland er tallet 58 prosent og i Agder 61 prosent.
Les også: Disse har søkt om lisenser på norsk sokkel
– Ledigheten er svært lav i Rogaland nå, så det er åpenbart at bedriftene må hente folk utenfra. Forrige gang Rogaland trengte arbeidskraft , i årene 2011 og 2012, var arbeidsledigheten høy i Oslo og mange flyttet vestover. Nå er ledigheten relativt lav i hele landet, og derfor tror vi at mange bedrifter må hente arbeidskraft i utlandet.
Flere briter?
Knudsen peker på at det britiske pundet, trolig på grunn av brexit-uroen, ikke har styrket seg like mye mot den norske kronen som euro og dollar.
– Dette kan bidra til at flere briter vil vurdere Norge. Tidligere har det som kjent kommet svært mange polakker hit, men økonomien i Polen er i sterk bedring og mange polakker har flyttet hjem igjen.
Konjunkturbarometeret viser også at det er 21.875 flere jobber i Rogaland i dag enn det var 1. kvartal 2017.
Bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge steg med 0,9 prosent i perioden mai -juni i år, sammenlignet med perioden februar-april.
Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå publisert mandag. På forhånd ventet et gjennomsnitt av analytikere en vekst på 0,3 prosent for fastlandsøkonomien, ifølge E24.
For hele økonomien var veksten på 0,6 prosent i perioden, og for petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart var veksten negativ, med -1,5 prosent i perioden.
Industrien hadde en vekst på 1,5 prosent i perioden. Annen vareproduksjon, der blant annet akvakultur, fiskeri og elektrisitetsproduksjon inngår, steg med hele 2,7 prosent.
Investeringene steg i perioden, der bruttoinvesteringene i fast realkapital var opp 4,7 prosent fra februar-april til mai-juli og hele 6,9 prosent fra juni til juli.
Shearwater GeoServices har vunnet en kontrakt for å hente inn og prosessere seismikkdata i Tyrkia. Oppdraget vil gjennomføres av skipet Polar Empress, etter det er ferdig med sommersesongen i Nordsjøen.
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Kontrakten er med Tyrkias nasjonale oljeselskap, Türkiye Petrolleri Anonim Ortakl??? (TPAO), og vil bli det andre oppdraget for selskapet i 2019.
Undersøkelsen vil dekke et areal på 6.200 kvadratkilometer og inkluderer fast-track prosessering og dybdeprosessering. Undersøkelsen vil vare i fire måneder og starte i tredje kvartal 2019.
