Kategoriarkiv: Leverandørindustri

Oljeleverandørene venter lavere vekst fremover

Norsk næringsliv, og særlig leverandørindustrien, har gått så det griner i sommer med vekst på rundt 3,0 prosent målt i årlig rate. Fremover venter imidlertid bedriftene lavere vekst. Det viser siste utgave av undersøkelsen Regionalt nettverk, som utarbeides av Norges Bank og er basert på rundt 300 besøk hos bedrifter og samfunnsaktører i hele Norge. Vestlandsindeksen viste forrige uke et noe annerledes bilde. Der kom det frem at oljenæringen aldri har vært mer optimistisk for de neste seks månedene enn nå, og at stemningen hadde steget over sommeren – spesielt i Rogaland. Les også: Tre av fire oljebedrifter i Rogaland tror på vekst Også konjunkturbarometeret til Sparebank 1 SR-Bank, som kom denne uken, kunne vise til optimisme. Tre av fire bedrifter med mer enn en tredel av omsetningen i oljesektoren tror på økonomisk vekst i 2020, ifølge undersøkelsen. Les mer om rapporten i faktaboksen under Fakta Forlenge Lukke Regionalt nettverk Oljeleverandørene venter nå en annualisert vekst på 3,8 prosent på norsk sokkel de neste seks månedene, mot en forventet vekst på 4,3 prosent i forrige rapport fra juni. I eksportmarkedet venter leverandørene en vekst på 2,6 prosent de neste seks månedene, mot 3,6 prosent i juni-rapporten. Samlet sett ventes en vekst i norsk produksjon på 2,7 prosent de neste seks månedene, mot 3,1 prosent i juni-rapporten. De siste tre månedene vokste leverandørnæringen 4,9 prosent på norsk sokkel, og 3,4 prosent i eksportmarkedet. Norsk sokkel drar opp Norges Bank skriver i rapporten at det har vært økende aktivitet i oljeleverandørnæringen i de fleste segmenter i år, og det er særlig norsk sokkel som har bidratt i det siste. “Veksten har tatt seg betydelig opp de siste månedene, særlig hos leverandører til norsk sokkel, som blant annet har hatt mange oppdrag knyttet til feltutbygging og modifikasjoner. Bedriftene venter at de vil ha mye å gjøre ut året, men tror likevel at veksten skal avta litt”, heter det i rapporten. Les også: Dette sier oljeleverandørene om forholdet til Equinor Fremtiden er derimot mer usikker for næringen. I rapporten vises det til at det er få store funn som skal bygges ut fremover, og bedriftene i nettverket signaliserer en begynnende usikkerhet rundt ordreinngangen lenger frem i tid. Samtidig fortsetter flere å vri seg mot andre forretningsområder. “Mange understreker at de fortsatt er tilbakeholdne med å ta på seg kostnader og risiko, etter at de gjennomførte store kostnadsreduksjoner i forbindelse med oljeprisfallet i 2014”, heter det i rapporten. To tredjedeler nær full kapasitet Ifølge bedriftene i nettverket hadde rundt to tredjedeler av oljeleverandørene nær full kapasitetsutnytting i august. Særlig hos oljeleverandørene og i bygg- og anleggsbransjen er knapphet på arbeidskraft et hinder for videre vekst. Les også: Nå er optimismen i oljen all time high Bedriftene strever blant annet med å få tak i ingeniører, elektrikere og rørleggere, og mange opplever også at det blir stadig mer krevende å få tak i spesialister innen IT, i tillegg til erfarne prosjektledere og helsepersonell. “At det for flere likevel ikke begrenser aktiviteten, skyldes at kompetansen ofte leies inn eller rekrutteres fra utlandet. En del løser også mangelen ved å overføre oppgaver eller hente kompetanse fra utenlandske deler av eget konsern”, heter det i rapporten. Begrenset effekt av internasjonal uro Den eksportrettede industrien har holdt veksten oppe gjennom året, til tross for global usikkerhet og svakere utvikling i flere eksportmarkeder. Rapporten påpeker at det er stor variasjon i hvor stor grad bedriftene rammes av uroen internasjonalt. “De fleste melder at global usikkerhet så langt ikke har slått ut i endret etterspørsel, og viser blant annet til at svekkelsen av kronen har styrket konkurranseevnen”, heter det i rapporten. Da handelskonflikten nylig ble strammet til, falt oljeprisen umiddelbart. Hør hva Syslas eksperter tror det vil få å si for norsk næringsliv.

Equinors framtidsplattform er uten mennesker

Han smeller til. I den stappfulle salen sitter folk som gjerne vil ha en bit. Noen millioner? Milliarder? Når Equinor kjører på, er det ikke snakk om småpenger. Oppe på scenen ser Anders Opedal utover salen. Han er opplyst. Konserndirektøren med ansvar for «teknologi, prosjekter og boring» i Equinor kan vise til en pengebruk med ambisjoner som et lite statsbudsjett. – Aktivitetsnivået vårt nå er det høyeste noen gang hos oss og våre leverandører. Vi gjennomfører nå prosjekter med en samlet investering på 370 milliarder kroner. 42.000 mennesker er på jobb for oss, innen prosjekter, boring av brønner, teknologi og anskaffelser, sier Opedal. Slik ser Equinor for seg «field of the future» – ubemannet, robotisert og styrt fra land. Illustrasjon: Equinor Han er på et av flere leverandørmøter Equinor arrangerer landet rundt i disse dager. Møtene arrangeres årlig – og på Forus sammen med Næringsforeningen i Stavanger. Her skal selskap som jobber med Equinor få informasjon om strategi og utvikling framover. Og nå vil Opedal ta steget videre. For Equinor skal holde kostnadene nede. Selskapet har lovet ikke å øke dem fra 2017 til 2020, og Opedal ser enda lenger. – En høyere oljepris gjør oss ikke mer konkurransedyktig. Vi må ha varige endringer som gjør oss robuste for endringer i olje- gasspriser. Vi må unngå unødvendige kostnadsøkninger. Equinor-direktørene Atle Reinseth, fra venstre, Anders Opedal og Peggy Krantz-Underland møtte leverandører på Forus tirsdag. Foto: Jarle Aasland. Kontrakter er en ting. Leverandørene skal premieres når de jobber effektivt og sikkert. Det er blitt færre aktører. Men Opedal vil også ta noen teknologiske steg, både for å redusere utgifter og utslipp. Han ser utover salen og snakker om «field of the future» – hvordan Equinor ser for seg at olje- og gassfelt skal bygges ut om ikke så altfor mange år. – De framtidige utbyggingsløsningene skal bli mindre og lettere. De skal være ubemannet, robotiserte og styrt fra land. Med å flytte folk vekk fra plattformene blir det tryggere og mer lønnsomt. Vi mener også at vi kan halvere utslippene av CO? på denne måten, sier Opedal. Han snurrer i gang en film for å vise hva det er Equinor ser for seg. En damestemme sier at folk med dette «kan jobbe onshore og være nærmere sine familier. (…) Dette er en unik løsning verden ikke har sett før.» SE HVORDAN EQUINOR SER FOR SEG FRAMTIDENS OLJE- OG GASSFELT: Trenger ikke folk Og løsningen er ikke så langt unna, forteller Opedal. For Equinor har allerede prøvd ut ulike deler av den på eksisterende utbygginger. Et eksempel er Åsgard kompresjon, videreutviklingen av Åsgard-feltet i Norskehavet, hvor målet var å øke gassutvinningen fra feltet. – Vi har jobbet med dette i mange år. Opprinnelig var utvidelsen av Åsgard tenkt å være en plattform, men så flyttet vi kompressoren ned på havbunnen. Løsningen er egentlig en ubemannet plattform på havbunnen. På Hywind Scotland (Equinors flytende havvindanlegg) har vi nå erfaringer med ubemannede vindmøller. Det er ingenting i veien for å bruke denne løsningen, og flytte kompressoren på overflaten og gjøre den vedlikeholdsfri. Da trenger du ikke folk der, ikke boligplattform eller helidekk, og heller ikke helikoptertransport av personell, sier Opedal til Aftenbladet. Full sal fikk høre hva Equinor tenker framover og hva det betyr for leverandørene.  JARLE AASLAND Mer ubemannet Johan Sverdrup Konserndirektøren viser til andre nylige utbygginger hvor Equinor har høstet erfaringer som gjør at en komplett utbygging av «field of the future» nærmer seg. – Vi har prøvd ut forskjellige byggeklosser på ulike felt. Så skal vi sette dette sammen. Vi mangler fortsatt noen brikker, og så handler det også om å finne det rette feltet for å ta dette videre. Så kan vi utvide det og ta til større utbygginger, for eksempel i Barentshavet. – Når kan det skje? – Som sagt, mange elementer er på plass allerede. Men vi ser dette fram mot 2030. – Ville for eksempel Johan Sverdrup-feltet blitt bygget ut på denne måten hvis det skulle bygges ut da? – Vi ser for oss at denne løsningen egner seg bedre for utbygginger på dypere vann. Løsningen for Johan Sverdrup er god, men hadde nok vært mer ubemannet i 2030 enn nå. – Dette vil få betydning for bemanningen offshore? – Vi har en stor portefølje av eksisterende felt som krever sin bemanning. Men for utbygging av framtidige felt er dette en naturlig utvikling, sier Opedal.

Pumpegigantens inntekter falt 750 millioner i fjor

Det har lenge vært utfordrende tider i norsk leverandørindustri. Det rammer også den bergenske pumpegiganten Framo As. Fakta Framo As Frank Mohn AS ble startet i Bergen i 1938 som en familiebedrift. Ledende leverandør av pumper til offshore- og maritim næring. Denne posisjonen inntok selskapet på 60-tallet, da de introduserte høytrykks-hydraulisk pumpe rettet mot maritim sektor. Ble i 2014 del av det svenske Alfa Laval-konsernet. Ved inngangen til 2017 var det 71 ansatte i Framo As. Kilde: Framo.digitroll.com Ifølge det ferske årsregnskapet for 2016 har færre oppdrag ført til et kraftig fall i selskapets inntekter. Les også: Eksklusivt intervju med Framos nye toppsjef – Som følge av lav oljepris har offshorebransjen også i 2016 generelt hatt lav investeringsvilje. Den generelle lave aktiviteten i bransjen rammer også Framo AS, skriver selskapets styre i årsrapporten. Tre kvart milliard ned I 2015 bokførte selskapet ganske nøyaktig 3,9 milliarder kroner i inntekter. Ved utgangen av fjoråret viser det ferske årsregnskapet 3,15 milliarder kroner i samme post. Det tilsvarer et inntektsfall på like under 750 millioner kroner. At Framo i for første gang kunne sette Höegh LNG kundelisten, og dermed inntok et nytt marked, er heller ikke nok til at utsiktene for 2017 er lystige. Framos toppsjef, Sameer Kalra. Foto: Chris Ronald Hermansen   – Det er fortsatt krevende tider for offshorenæringen. Dette har påvirket Framo AS negativt i 2016, og så langt i 2017, i form av liten ordreinngang, skriver styret i årsrapporten. Kuttet utgifter Samtidig har pumpegiganten kuttet utgifter. Selv om lønnsutgiftene steg med rundt 20 millioner kroner, har de totale utgiftene blitt redusert med 720 millioner. Den store nedgangen skyldes i hovedsak et kraftig kutt i varekostnader. Dette har sammenheng med den lave aktiviteten selskapet opplever. Opprettholder lønnsomhet Total ender selskapet med et resultat før skatt på 837 millioner kroner. Til tross for at dette er 400 millioner kroner mindre enn året før, opprettholder selskapet dermed god lønnsomhet, til tross for det kraftige inntektsfallet. Sysla har vært i kontakt med Framo As, som ikke ønsker å gi noen kommentarer utover det som fremgår i årsrapporten. Rapporten i sin helhet kan du lese her.