Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere. Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført. – Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv. Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig. – Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas. – Viktig med tilhørighet På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986 til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden. Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft. – Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Eier 100 prosent av Firda Seafood Group. Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking. I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent. Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner. I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste. Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood. – Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet? – Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas. Vil være nær virksomheten Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han. – Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han. – Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge? – Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han. Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood. Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig. – Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas. Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen. – Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten “i enhver sammenheng”. Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelige stemme på vegne av næringen. – Skatten vil komme En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget. Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er. Linda Nøstbakken. Foto: NHH – Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen. Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun. – Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun. Unormalt lønnsomt Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget. I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken. Bilde: Havbruksskatteutvalget All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun. Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken. Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget. Bilde: Havbruksskatteutvalget – Konfiskering av privat eiendom Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs. Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave hele fremtiden til næringen i Norge. – Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han. Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført. – I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas. Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren – Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten? – Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han. – Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital? – Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier han. – Tull at næringen vil forsvinne Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen. – Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen. Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til. – Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun. Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå. – Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, slo Nøstbakken fast, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”. Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun. Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun. Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.

Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere. Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført. – Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv. Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig. – Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas. – Viktig med tilhørighet På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986, til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden. Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft. – Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Eier 100 prosent av Firda Seafood Group. Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking. I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent. Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner. I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste. Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood. – Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet? – Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas. Vil være nær virksomheten Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han. – Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han. – Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge? – Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han. Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood. Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig. – Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas. Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen. – Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten i enhver sammenheng. Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelig stemme på vegne av næringen. – Skatten vil komme En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget. Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er. Linda Nøstbakken. Foto: NHH – Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen. Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun. – Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun. Unormalt lønnsomt Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget. I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken. Bilde: Havbruksskatteutvalget All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun. Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken. Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget. Bilde: Havbruksskatteutvalget – Konfiskering av privat eiendom Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs. Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave fremtiden til næringen i Norge. – Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han. Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført. – I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas. Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren – Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten? – Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han. – Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital? – Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier Braanaas til Sysla. – Tull at næringen vil forsvinne Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen. – Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen. Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til. – Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun. Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå. – Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, sa Nøstbakken, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”. Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun. Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun. Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.

Etter det ble kjent at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår å innføre en grunnrentebeskattning for oppdrettsnæringen har debatten rast mellom forkjempere og motstandere. Laksegrunder og milliardær Ola Braanaas har tidligere uttalt at han vil vurdere å flytte fra landet dersom skatten blir innført. – Går forslaget gjennom er jeg usikker på om jeg vil drive videre i Norge. Det er demotiverende. Da vil jeg heller realisere verdiene i selskapet og flytte til et annet sted i verden der de er mer opptatt av verdiskaping enn i Norge, uttalte Braanaas til Dagens Næringsliv. Til Sysla sier han imidlertid at en utflagging i praksis er lite sannsynlig. – Jeg setter ting litt på spissen. Jeg er glad i Norge, og er veldig glad i Gulen, der jeg lever. Så å flytte herfra, det er nesten helt utenkelig, sier Braanaas. – Viktig med tilhørighet På en konferanse i Bergen nylig fortalte han historien om veien fra hovedkontoret i en campingvogn i 1986, til dagens Firda Seafood som omsetter for 700 millioner kroner og har virksomhet i hele verdikjeden. Braanaas har også gjort seg til en betydelig aktør i lokalsamfunnet, og bidrar blant annet til å få på plass en ny barnehage på Byrknesøy for å kunne tiltrekke ny arbeidskraft. – Det er viktig med tilhørighet, og det er ikke noe kjekt å leve i landflyktighet, sier Braanaas. Fakta Forlenge Lukke Ola Braanaas Eier 100 prosent av Firda Seafood Group. Selskapet har 14 lisenser for oppdrett av laks og ørret, fire smoltproduksjonsanlegg og et anlegg for slakting og pakking. I 2018 omsatte selskapet for 713,1 millioner kroner, og hadde et driftsresultat på 171,6 millioner. Det gir en driftsmargin på 24 prosent. Resultat etter skatt ble 131,4 millioner, som gir en resultatmargin på 18 prosent. Selskapet betalte 34 millioner kroner i skatt i 2018, og tok et utbytte på 130 millioner kroner. I 2017 var resultatene enda bedre. Da ble overskuddet etter skatt 174,2 millioner, og selskapet betalte et både et ordinært utbytte på 140 millioner samt et tilleggsutbytte på 225 millioner kroner. Ifølge bladet Kapital har Braanaas i 2019 en nettoformue på 2,95 milliarder kroner, opp fra 2,40 milliarder i 2018. Braanaas er nummer 94 på blandets liste over Norges rikeste. Kilder: Firda Seafood Group, proff.no, Kapital.no Ola Braanaas og starten på Firda Seafood i 1986. Foto: Firda Seafood. – Så det er ikke noen sjanse for at du vil flytte ut av landet? – Jeg har en kjærlighet til landet, men det er en grense for alt. Å bli redusert til et skatteobjekt gir ikke livet mening, sier Braanaas. Vil være nær virksomheten Fra talerstolen gikk Braanaas til hardt angrep mot den foreslåtte grunnrenteskatten. Kombinasjonen med det nye trafikklyssystemet kan bli en “giftig cocktail” for konkurransekraften til næringen i Norge, mener han. – Kapital er flyktige greier. Dersom det å investere i lakseproduksjon i andre steder av verden er mer lønnsomt enn i Norge, så må en bare forvente at det blir en form for kapitalflukt fra Norge, sier han. – Du kunne flyttet investeringene dine til utlandet selv, og fortsatt å bo i Norge? – Det er kjekt å bygge næring, og å se resultatene av det man gjør, men da må man jo være der det skjer. Jeg har drevet med oppdrett på Færøyene, og det var ikke så spennende. I oppdrett er det viktig å være “hands on”, sier han. Bildene viser starten på Firda Seafood i 1986. Til høyre er “hovedkontoret” i campingvognen. Foto: Firda Seafood. Nettopp det at Braanaas har brukt store deler av sitt voksne liv på å bygge opp virksomheten sin, gjør at debatten rundt oppdrettsnæringen oppleves som ekstra personlig. – Jeg kunne flyttet investeringene, men, jeg er ingen investor, jeg er først og fremt en grunder. Og da føler du deg jo litt under angrep. Det er klart det er knyttet følelser til det. Ikke alle år har vært like enkle, og det har nok gått på bekostning av både nære relasjoner og det sosiale liv. Men det har jo vært jævlig spennende også, sier Braanaas. Slik ser lokalene til Firda Seafood på Byrknesøy ut i dag. Foto: Tor Høvik Fra scenen på konferansen sa Braanaas at man nå måtte verne om inntjeningen til næringen. – Det er all grunn til å rope varsku, for konkurransekraften er under press fra populister, fra media og ikke minst fra offentlige myndigheter, som tror at de sitter på en sereptas krukke, sa Braanaas, og oppfordret alle til å kjempe mot grunnrenteskatten i enhver sammenheng. Etter innlegget høstet Braanaas flere lovord fra folk i salen for å være en tydelig stemme på vegne av næringen. – Skatten vil komme En annen som holdt innlegg på konferansen i Bergen var professor Linda Nøstbakken fra Norges Handelshøyskole. Nøstbakken satt i utvalget som anbefaler grunnrenteskatten på 40 prosent, og har vært en tydelig talsperson for forslaget. Hennes budskap til forsamlingen var at næringen burde forberede seg på at en grunnrenteskatt før eller siden vil bli innført, dersom næringen fortsetter å være så lønnsom som den er. Linda Nøstbakken. Foto: NHH – Jeg så at ministeren ble oppfordret til å legge rapporten i skuffen, og det kommer hun sikkert til å gjøre også. Men jeg er helt sikker på at om denne grunnrenten fortsatt er der om to år, om tre år, om fire år, så kommer rapporten ut av skuffen igjen, smack, sa Nøstbakken fra talerstolen. Behovet for å demme opp for fallende inntekter fra oljesektoren, og å finansiere offentlige utgifter, vil etter hvert gjøre skatten umulig å overse, mener hun. – Norge trenger inntekter, vi trenger å finansiere skole og sykehus og alle mulige andre gode formål, og da er det ingen bedre skatt å legge på – etter miljøavgifter – enn grunnrenteskatt, sier hun. Unormalt lønnsomt Nøstbakken, som selv har jobbet i oppdrettsnæringen på Bømlo i ti år ved siden av skolegang, startet innlegget med å forklare bakgrunnen for forslaget. I oppdrettsnæringen er lønnsomheten nemlig langt over det man ser i annen industri. Grunnen til det er at tilgangen til å produsere er strengt regulert gjennom lisenser. Nye aktører kan ikke etablere seg fritt, og drive avkastningen ned til et normal nivå, forklarer Nøstbakken. Bilde: Havbruksskatteutvalget All innsatsen som legges inn fra næringen sin side gir opphav til den vanlige delen av avkastningen, lik den man kunne fått om man la ned en masse innsats i en annen næring, sier hun. Den unormalt høye avkastningen er det imidlertid myndighetenes regulering av en naturressurs – de begrensede tillatelsene til å bruke fjorden – som gir opphav til, sier Nøstbakken. Det er denne såkalte grunnrenten fellesskapet burde få ta del i, mener hun og utvalget. Bilde: Havbruksskatteutvalget – Konfiskering av privat eiendom Braanaas er ikke enig i Nøstbakkens resonnement. Han går med på at den begrensede tilgangen på konsesjoner har bidratt til et større overskudd, men mener den viktigste årsaken har vært en lav kronekurs. Dersom skatten innføres mener han den vil undergrave fremtiden til næringen i Norge. – Hvis du øker produksjonskostnaden i Norge, slik at vi mister konkurransekraften til fordel for å produsere fisk landbasert eller offshore i utlandet, så har vi delvis lykkes med og gi slipp på våre komparative fortrinn, og å legge ned norsk havbruksnæring, sier han. Braanaas frykter også for verdien av sine egne investeringer, dersom grunnrenteskatten blir innført. – I realiteten så er det statlig konfiskering av privat eiendom. Hvis den prosessen starter så må du selge nå, før staten tar det du har skapt – for det er tyveri, i mine øyne – eller så må du sitte og vente på togrøverne og være dum, sier Braanaas. Ola Braanaas eier Firda Seafood Group. Foto: Bendik Nagel Støren – Du mener det ville vært tyveri å innføre denne skatten? – Ja, for de tar verdier av konsesjonene og fremtidig avkastning, som er grunnlaget for den finansieringen jeg har. Konsesjonene er jo pantsatt, og fungerer som sikkerhet for den finansieringen vi har for å drifte selskapet. Det er klart at hvis staten forringer verdien av konsesjonen som panteobjekt, så faller bankenes vilje til å finansiere, sier han. – Hadde det ikke i så fall vært mulig å få inn annen type kapital? – Det kan godt hende. Men det enkleste hadde nok vært å legge hele virksomheten inn i et større børsnotert selskap med virksomhet over hele verden. Vi som driver veldig regionalt i et lite område, vi er veldig sårbare, sier Braanaas til Sysla. – Tull at næringen vil forsvinne Fra talerstolen på konferansen uttrykte Nøstbakken forståelse for at forslaget om en ny skatt ikke har falt i god jord hos næringen. Hun slo også fast at forslaget ville medføre konkrete tap for aktørene i bransjen. – Grunnrenteskatten betyr at havbruksselskapene må dele fremtidig grunnrente med fellesskapet. Det betyr at det vil redusere verdien av eksisterende tillatelser. Så da tar du et tap, sa hun til forsamlingen. Hvis havbruksselskapene hadde vært tilhengere av dette ville hun blitt overrasket, la hun til. – Klart du blir provosert, det er jo folk som vil ta penger fra deg, sa hun. Nøstbakken la også til at hun selv hadde blitt blitt provosert over debatten på næringens vegne, når hun hadde har lest kommentarfelt og sett hvordan selskapene fikk gjennomgå. – Det å si at næringen har fått alt gratis, er ikke greit. Men å si at “nå blir det ingen oppdrettsnæring lenger”, det er tull, sa Nøstbakken, og viste igjen til den “fantastiske lønnsomheten”. Dersom oppdretterne selger seg ut, så vil andre stå klar til å gå inn. Om oppdretterne får mindre å legge på bordet, så vil andre ønske være med, sier hun. Det ville til og med vært bra for næringen å få inn flere investorer, slik at man sikrer at de investeringene som gjøres faktisk er gode, mener hun. Grunnrenteskatt i havbruksnæringen har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:  The post – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer. appeared first on SYSLA.