Dof Subsea trenger to tredjedels flertall i obligasjonslånene for å banke gjennom planen som skal holde rederiet finansielt flytende de neste årene.
I et av de tre lånene har imidlertid en kreditorgruppe satt seg på bakbeina. Det viser innkallingen til møtet hvor långiverne skal stemme over Dofs plan til gjeldslette, skriver E24.
Denne gruppen «har uttrykt at de ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge innkallingen.
Gruppen sitter på over en tredjedel av lånet «DOFSUB 07», som er på 467 millioner kroner. Det betyr at den har nok stemmer til å velte forslaget som Dof la frem torsdag.
Tror Dof-plan går gjennom
E24 har vært i kontakt med flere långivere, men ikke lykkes med å komme i kontakt med obligasjonseiere i den aktuelle kreditorgruppen.
Fondsfinans’ høyrentefond sitter på obligasjoner i alle de tre lånene til Dof Subsea, forteller renteforvalter Erlend Lødemel, som opplyser at fondet trolig vil stemme for planen.
– Jeg tror det er en god mulighet for at dette kan gå gjennom, sier forvalteren om redningsforslaget.
Han får følge av Arne Eidshagen i Forte Kreditt.
– Jeg tror dette er noe som vil falle noenlunde greit på plass, sier forvalteren.
Fondet Eidshagen forvalter sitter på obligasjoner i et av de tre lånene, som har navnet «DOFSUB 08». Han mener Dofs løsning er «balansert og fornuftig».
– Med det bildet vi har i dag vil vi stemme for løsningen, sier forvalteren.
Lødemel mener Dof Subseas problem er de store avdragsbetalingene til bankene, som han mener planen vil løse.
Dof Subseas gjeld var ved utgangen av september på 14,1 milliarder kroner, og rederiet tjener ikke nok penger i et fortsatt tøft offshoremarked til å betjene avdragene.
Problemene oppsto tidligere i år da enkelte av bankene ikke lenger ville refinansiere lånene slik de vanligvis har gjort.
– Det er gode muligheter for å få ned gjeldsgraden over tid, slik som mange analytikere har sett for seg, mener Lødemel.
Ordknapp om motstanden
Dof sliter i likhet med andre offshorerederier fortsatt med etterdønningene etter oljekrisen, som har etterlatt et marked med overkapasitet og rederiene med tyngende gjeldsberg.
Torsdag la rederiet frem en plan som skal sørge for ny kapital, utsettelse av forfall på obligasjonsgjeld og reduserte avdrag på bankgjeld.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dofs redningsplan
Selskapet vil slå sammen alle banklån til et stort lån på 680 millioner dollar som løper til desember 2023. Med sammenslåingen vil årlige avdrag bli redusert med 66 prosent i snitt de første tre årene.
Selskapet vil også forlenge løpetiden på tre obligasjonslån. I de tre lånene blir renten redusert i deler av løpetiden, men til gjengjeld får långiverne en ekstra betaling ved forfall.
Dof har engasjert AGB Sundal Collier og Pareto Securities som finansielle rådgivere i forbindelse med forslaget.
Dof forventer å hente mellom 200 og 500 millioner kroner i en emisjon i januar 2020. Dof vil etter dette skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i Dof Subsea.
Styreleder Helge Møgster i Dof har allerede garantert for 200 millioner kroner i emisjonen, gitt en tilfredsstillende refinansieringsløsning for selskapet. Øvrige detaljer rundt emisjonen er ennå ikke avklart.
For å gjennomføre planen må Dof få aksept fra både banker, obligasjonseiere og aksjonærer.
Selskapet venter å nå en avtale med bankene, mens den største aksjonæren, Møgster-familiens selskap Laco, vil skyte inn ny kapital.
I de to andre obligasjonslånene har selskapet så langt fått støtte fra 62 og 47 prosent av eierne, men ikke mer enn ni prosent i DOFSUB 07-lånet.
Selskapet har vært i samtaler med flere kreditorgrupper, men finansdirektør Hilde Drønen i morselskapet Dof er ordknapp på spørsmål om hvorfor den ene ikke vil støtte forslaget og hva det betyr for redningsplanen.
Hvem som sitter i denne gruppen er ikke offentlig kjent, og heller ikke årsaken til at den ikke vil støtte løsningen som er lagt på bordet.
– Jeg har ikke noen kommentarer utover det som er informert i børsmeldinger og kvartalsrapporten, sier Drønen.
The post Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag appeared first on SYSLA.
Regjeringen foreslår en endring i sjøloven og NIS-loven ved å åpne for såkalt bareboat-registrering av skip.
I lovforslaget åpnes det for at et skip kan være registrert i to skipsregistre samtidig. Ettersom enkelte stater krever nasjonalt flagg for å tillate skip å seile innenriksfart eller operere på landets kontinentalsokkel, vil en slik åpning tillate norske skip å operere i slike land uten å flagge ut.
Regjeringen vil åpne både for at et skip registrert i et utenlands skipsregister kan få tillatelse til å føre norsk flagg i en begrenset periode, såkalt bareboat-innflagging, og motsvarende at et norskregistrert skip kan få tillatelse til å midlertidig føre et utenlandsk flagg, kalt bareboat-utflagging.
Røe Isaksen: Vil hindre utflagging
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen håper de nye reglene gjør at færre norske skip flagger ut permanent.
– I dag flagger skip ut av norsk skipsregister fordi Norge ikke åpner for bareboat-utflagging. Tilbakemeldingen fra næringen er at bareboat-innflagging vil kunne øke antall norske skip under norsk flagg og styrke sysselsettingen av norske sjøfolk, sier Røe Isaksen.
Han sier forslaget er del av Regjeringens arbeid med å bedre vilkårene for norsk maritim næring.
– Dette gir næringen tilgang til nye markeder, samtidig som det kan hindre permanent utflagging fra norske skipsregistre, sier Røe Isaksen.
Sjømannsforbundet positiv, med forbehold
Forbundsleder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen sier de i utgangspunktet er positive til forslaget, men understreker at de ikke kjenner til alle effektene av endringen.
– Vi er opptatt av at det skal være positiv sysselsettingseffekt. Vi får se om det faktisk fører til flere norske ansatte, og sikrer de som allerede er der, skriver Hansen i en melding til Sysla.
I en felles høringsuttalelse til forslaget skriver Sjømannsforbudet, Maskinistforbundet og Sjøoffisersforbundet at de er positive til forslaget gitt de forutsetningene som departementet har lagt til grunn. Forbundene viser til at departementet mener adgangen til bareboat-utflagging fra de to norske skipsregistrene NOR og NIS vil øke sannsynligheten for at skipene hentes hjem til norsk flagg, at at dette vil ha positive virkninger for norske sjøfolk.
“Under de forutsetnigner som er lagt til grunn av departementet om at endringene vil være positive for sysselsetting av norske sjøfolk, så støttes forslaget”, heter det i uttalelsen fra forbundene.
Regjeringen legger opp til en evaluering av ordningen etter fem år, etter ønske fra arbeidstakersiden.
The post Regjeringen åpner for bareboat inn- og utflagging appeared first on SYSLA.
Havyards datterselskap Havyard Ship Technology har gjennomført en formell overlevering av ett av skipene som har skapt store problemer for selskapet. Havyard har også oppnådd enighet med redere og kreditorer om ferdigstillelse og overlevering av de øvrige skipene som er under bygging og nær ferdigstillelse.
Skipet Havyard nå har levert er en brønnbåt ved navn «Ronja Storm», som bygges på oppdrag for Sølvtrans. Båten vil være den største i verden i sitt slag, med en lengde på 116 meter og fire fisketanker ombord. Båten vil kunne laste 1000 tonn fisk i timen, eller 3300 store laks per minutt, ifølge Havyard.
Letter gjelden
Ifølge selskapet medfører leveringen at “en vesentlig del av selskapets byggelånseksponering er redusert”.
Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard vil ikke gå ut med konkrete tall, men sier til Sysla at han er fornøyd med utviklingen.
Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard. Foto: Havyard
– Det er klart det er betydningsfullt. Det er et stort prosjekt, og gjelden utgjør en stor del av byggelånsgjelden, sier Larsen.
Når selskaper som Havyard tar på seg oppdrag om bygging av skip står de i starten gjerne for finansieringen selv sammen med kunden. Etter hvert som prosjektet kommer til et visst stadium tar de opp et såkalt byggelån for å finansiere den videre byggingen.
Ved levering av et skip til kunde får selskapet realisert verdier, og kan betale ned lånene.
Forhandlet løsning
Havyard har etter leveringen av «Ronja Storm» seks skip under bygging med byggelånsfinansiering. Dette inkluderer ett skip til France Pelagique og fem elferger til Fjord 1.
Tirsdag meldte selskapet at de har oppnådd en enighet med redere, kreditorer og garantiinstituttet GIEK som sikrer ferdigstillelse og overlevering av alle disse skipene.
– Vi har forhandlet frem en løsning for de skipene som vi har i produksjon som vi har byggelån på, så nå er vi i stand til å bygge de ferdig, sier Larsen.
Å sikre levering av båtene med byggelån har vært selskapets prioritering på kort sikt. Nå vil selskapet starte dialogen for å kunne fullføre resten av ordreboken.
Ifølge selskapets nettsider består den av syv skip, hvorav tre for Norsk Fisketransport, tre for ESVAGT og et for Atlantic Towing.
– Det vil bli en ganske lik prosess som vi har hatt for de første skipene. Vi må gå i dialog for å kunne sikre ferdigstillelse, sier Larsen.
På sikt er målet å kunne ta inn nye ordre.
– Dette er et steg videre, og vi er positiv til de videre stegene. Jo lengre vi kommer jo større sannsynlighet er det for en langsiktig løsning, som vil bidra til å trygge arbeidsplassene, sier Larsen.
Problemskip
Skipet «Ronja Storm» som nå er overlevert til Sølvtrans er ett av to som har skapt særlig store problemer for selskapet.
I en oppdatering fra 2. juni i år skriver Havyard at de har opplevd kostnadsoverskridelser relatert til to større prosjekter for henholdsvis French Pelagic og Sølvtrans. Kontraktene ble signert med lave marginer på bunnen av syklusen, skriver selskapet. Som følge av overskridelsene kom selskapet i brudd med lånebetingelsene.
25. november melder Havyard at de har konstatert ytterligere tap for prosjektene. Det vises til økt timeforbruk, med påfølgende forsinkelser i ferdigstillingen av skipene.
I en melding 18. november må selskapet nok en gang konstatere ytterligere tap på prosjektene for Sølvtrans og French Pelagic. Denne gangen må de i tillegg melde om tap på de fem elfergene selskapet bygger for Fjord 1. Til sammen gjør dette at egenkapitalen i verftet Havyard Ship Technology er tapt.
2. desember kommer meldingen om at administrerende direktør i Havyard, Geir Johan Bakke, går av på dagen, og at Gunnar Larsen tar over som konstituert administrerende direktør. Til Sysla sier styreleder Vegard Sævik at utviklingen i selskapet ikke har vært bra, og at det da er naturlig at man vurderer sine stillinger.
The post Havyard har levert problemskip. – Klart det er betydningsfullt appeared first on SYSLA.
Tirsdag holdt foreningen Fiskebåt Sør årsmøte, der konflikter med havvind sto på agendaen. Foreningen er del av havfiskerforeningen Fiskebåt, som organiserer havgående fiskebåter i Norge.
Både fra scenen og salen ble det fremmet skarp kritikk av Equinor sitt havvindprosjekt Hywind Tampen, og bekymringer for fiskeriinteressene i den videre utbyggingen av havvind i Norge. Fiskebåtreder Helge O. Vikshåland var blant de skarpeste kritikerne.
– Ingen vil å gå i skyttergravene, men når vi starter den grønne bølgen med en sånn konflikt – full krasj – om man ikke er der allerede så står man med den ene foten i skyttergravene, og er på vei ned, sier Vikshåland.
Godt fiske på Tampen
Vikshåland er fiskebåtreder og eier båten Cetus, som fisker kolmule på Tampen-området. Han kan fortelle om godt fiske i områdene som er tiltenkt den flytende vindmølleparken mellom oljeplattformene Snorre og Gullfaks. Dette fisket vil bli vanskelig dersom Hywind Tampen-prosjektet blir satt opp slik det er tenkt, sier han.
Båten Cetus fisker blant annet i området der Equinors Hywind Tampen er planlagt. Helge Vishåland er en av hovedeierne. Foto: Helge Vikshåland
Fra scenen viser han et bilde av det tiltenkte havvindområdet tegnet inn på et elektronisk kart. Gjennom det tiltenkte området går en rekke streker, som viser de såkalte dybdelinjene det fiskes etter. Linjene går stort sett i samme retning, og havvindområdet er skissert som en rombe som står skrått på disse. Blant annet på grunn av de flytende turbinenes oppankring vil det ikke være mulig å fiske inne i området.
Vikshåland sier han har vært på møte og kommet med innspill til Equinor. Han har foreslått å vri parken litt, slik at den heller går langs med fiskelinjene og unngår konflikt, men sier han ikke ble hørt.
– Det er ikke mangelen på dialog som er problemet, det er mangelen på handling, sier Vikshåland.
Han sier fiskerne ga beskjed ved første anledning, og mener Equinor burde tatt kontakt tidligere.
– Vi kan ikke gjette oss til når de har et nytt prosjekt på gang. De må spørre om innspill før de er forbi point of no return, sier han.
Helge Vikshåland har tegnet inn Hywind Tampen som det lilla rutete området på et elektroniske kart. Strekene viser såkalte dybdelinjer som det fiskes etter. Foto: Helge Vikshåland.
Han får støtte av styreleder Stig Østervold i Fiskebåt Sør, som stiller seg bak uttalelsene. Østervold sier fiskerne kom for sent inn i prosessen, og mener konflikten kunne vært unngått dersom de hadde blitt invitert med på et tidligere tidspunkt.
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, sier fiskerne nå er bekymret for den videre utviklingen innen havvind etter erfaringen fra Tampen. Han understreker at fiskerne i utgangspunktet er tilhengere av utbygging av fornybar energi, men at det må tas hensyn til deres interesser.
– Det må være mulig å gjøre justeringer. Hvis ikke får de la være å bygge ut, sier Maråk.
Equinor: – Dialogen kom for seint
Sebastian Bringsværd, direktør for Hywind-utviklingen i Equinor, konstaterer at det ikke har vært etablert gode nok kanaler for dialog mellom dem og fiskeriinteressene. Om Hywind Tampen-utbyggingen sier han det var flere hensyn som måtte ivaretas, som gjorde at selskapet kom i gang med dialogen med fiskeriinteressene senere enn de skulle ønske.
– Det ble lagt noen begrensninger konkret på Equinor i den prosessen, både i forhold til tilstøtende lisenser og i forhold til eksternaliteter, som vi ikke hadde kontroll på, som gjorde at vi kom mye senere i gang med den dialogen vi ønsket å ha med fiskerinæringen og de andre næringene. Det er vi de første til å innrømme at vi gjerne skulle ønske var annerledes, sa Bringsværd fra scenen.
Sebastian Bringsværd, direktør for Hywind-utviklingen i Equinor. Foto: Silje Katrine Robinson
Til dette innvendte fiskebåtreder Vikshåland at dersom fiskerne ble involvert for sent i prosessen, så burde konsekvensene av det gå ut over Equinor, og ikke fiskeriinteressene.
Bringsværd i Equinor svarer at det uansett ikke hadde vært mulig å komme fiskerne fullt i møte.
– Jeg skjønner argumentet, men dilemmaet her er at hvis vi skulle gjort de endringene som var ønskelig her så hadde det ikke blitt noe prosjekt, sier Bringsværd.
Fra scenen ble han presset videre på årsaken til at dette ikke kunne gå.
– Vi måtte ha med oss alle partnerne, og dette ville ikke gått gjennom et partnerskap. Det er en kombinasjon av kostnader, og hva den parken skal gjøre. Hvis du hadde lagt den annerledes, så hadde ikke parken gjort det den skal gjøre, svarer Bringsværd.
Utbyggingsplanen for Hywind Tampen er nå levert til behandling hos Olje- og energidepartementet.
Vil etablere bedre kanaler
Bringsværd understreker at det er en lang historie med sameksistens mellom fiskeri og offshoresektoren, og at det er viktig at man akselererer dialogen også rundt havvind nå som dette skyter fart.
– For fremtidige prosesser, der det også kan bli snakk om større utbygginger, ønsker vi å være tidligere ute med fiskeriene, for å få til en god prosess. Det er viktig for oss å ha en felles forståelse for hvilke områder som er minst sårbare fiskeriene, og hvor det er mulig å sette opp vindparker, sier han.
Dersom man får tidlig innspill i prosessene vil det være lettere å justere, og å unngå konflikt, sier Bringsværd.
– Vi ønsker på ingen måte å stå her i samme situasjon om to eller tre år. Vi må finne de verktøyene som gjør at vi kan finne løsninger, sier han.
Han vedgår samtidig at det kan komme reelle interessemotsetninger mellom de to næringene. Da vil det bli opp til departementet å ta den endelige avgjørelsen, sier han.
The post Mener havvind overkjører fiskeriinteresser appeared first on SYSLA.
Styret i Havyard Group har konstituert Gunnar Larsen som administrerende direktør i selskapet, etter Geir Johan Bakke mandag gikk av med umiddelbar virkning.
Larsen, som kommer fra stillingen som leder for Havyard Production, sier utnevnelsen ikke var ventet.
– Det kom veldig brått på meg. Jeg vil nå bruke litt tid på å orientere meg, sier Larsen til Sysla.
Larsen sier han fikk beskjed om rollebyttet «ganske nylig». Når Sysla ringer Larsen og gratulerer med ny jobb, svarer han:
– Som det ble sagt til meg i dag: gratulerer, men lykke til. Det er klart det er en spesiell situasjon.
Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard. Foto: Havyard
Styreleder: – Utviklingen har ikke vært god
Styreleder Vegard Sævik i Havyard sier til Sysla han ikke ønsker å gå særlig inn på begrunnelsen for Bakkes avgang, men legger til at det er mulig å legge sammen to og to.
– Utviklingen i selskapet har ikke vært bra. Da er det et naturlig steg at man vurderer sine stillinger, sier Sævik.
Styrelederen sier beslutningen ble tatt etter en samtale mellom ham og Bakke, der de ble enig om at Bakke skulle fratre. Det har ikke lyktes Sysla å komme i kontakt med Bakke mandag.
Styrelederen vedgår at Larsen har fått kort tid til å forberede seg på å ta over roret. For å unngå å gå bak ryggen på den sittende sjefen jobbet ikke styret med å finne en ny kandidat før det var enighet med Bakke om at han skulle trekke seg. Dermed lå det i kortene at det vil komme brått på den som ble spurt, sier Sævik.
Sævik vedgår også at det er en spesiell situasjon for selskapet å bytte leder i.
– Det finnes aldri et ideelt tidspunkt å gjøre denne type ting på. Vi må gjennomføre de beslutningene vi tar, og kan ikke time de til verden forøvrig, sier han.
Jobber med kortsiktig løsning
Havyard er midt i en økonomisk krise, og forhandler nå med berørte parter for å sikre videre drift.
I november ble det kjent at egenkapitalen i Havyards datterselskap Havyard Ship Technology (HST) er tapt, at lånebetingelsene er brutt og at selskapet har stanset betaling av gjeld.
Like etter droppet verftsgruppen fremleggelsen av resultatene for tredje kvartal, for å kunne «bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen».
Selskapet har i flere omganger måttet konstatere tap på prosjekter hos datterselskapet Havyard Ship Technology, blant på annet byggingen av fem ferger for Fjord1. Selskapet har tidligere opplyst at de er i dialog med banker og garantister, og vil innlede dialog med kunder og underleverandører, for å sikre ferdigstillelse av de pågående prosjektene ved HST.
Larsen understreker at det viktigste for selskapet nå er å jobbe videre med denne prosessen.
– Vi jobber med alle interessentene; redere, banker og andre, for å sikre driften videre. Så langt har det vært en positiv prosess, sier Larsen.
Sævik sier arbeidet er krevende, og at det er mange faktorer som skal på plass. Han sier de har godt håp om å komme i mål, men vil ikke anslå noen tidshorisont.
Kommer tilbake til langsiktig løsning
Mens hovedprioriteten er å finne en kortsiktig løsning slik at selskapet kan fullføre arbeidene de har begynt på, vil det imidlertid ikke løse selskapets mer overordnede problemer, sier Sævik.
– Det er vel rett å si at når du har skip under bygging og nær ferdigstillelse, så må du fokusere på de. Så kan man legge men mer langsiktig plan for resten av ordreboken etter det, sier han.
Også Larsen sier de vil komme tilbake med en langsiktig løsning for selskapet etter hvert.
– På kort sikt vil vi jobbe med en løsning for verftet og å sikre driften, det er fokuset i dag, sier han.
The post Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på appeared first on SYSLA.
God fredag! Før helgen tar helt overhånd kan du få med deg et utvalg av de viktigste sakene denne uken:
1. Gasseksplosjon på Heimdal-plattformen
To personer er sent til sykehus etter en eksplosjon på den Equinor-drevne Heimdal-plattformen torsdag.
Tilstanden for den ene personen, som er sendt til Haukeland universitetssykehus, skal være alvorlig men ikke livstruende. Den andre er fraktet til Stavanger universitetssykehus. Equinor opplyser at ulykken skjedde som følge av at en flyttbar gassflaske eksploderte.
2. Milliardsmell for flere rederier
Det kriserammede offshorerederiet Solstad la torsdag frem et underskudd på en drøy milliard kroner for tredje kvartal i år. Selskapet måtte skrive ned verdien på ni skip med tilsammen 250 millioner kroner, og har nå en negativ egenkapital på 2,66 milliarder kroner.
Solstad, som er Norges største offshore-rederi, har i lengre tid vært i dyp krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip har i høst ligget i opplag uten arbeid, og fortsatt ligger 53 av 136 skip i opplag, ifølge kvartalsrapporten. Selskapet er i samtaler med kreditorene, og en løsning ventes å innebære en omfattende restrukturering av selskapet.
Også DOF rapportere kvartalstall denne uken. Selv om rederiet er en god del mindre enn Solstad kunne DOF melde om et underskudd på hele 2,1 milliarder kroner. DOF er også i gjeldsforhandlinger, og måtte skrive ned verdien på skipene sine med 733 millioner kroner på grunn av usikkerheten rundt forhandlingene.
Konsensjef Mons Aase sier til Sysla at han opplever de fleste partene i forhandlingene som støttende, og sier han har tro på en løsning innen nyttår.
3. Kansellering av kystruteskip
Apropos selskaper i krise; denne uken ble det klart at det konkurstruede spanske verftet Barreras kansellerer en bestilling på to skip til Havila, nevnelig «Havila Pollux» og «Havila Polaris», som skulle settes inn på ruten mellom Bergen og Kirkenes fra 1. januar 2021.
Det amerikansk selskapet Ritz-Carlton, som også har bestilling på et skip fra samme verft, har tatt over kontrollen verftet, og vil prioritere byggingen av sitt eget skip først. Havila, som risikerer dagbøter dersom skipene ikke er i drift fra avtalt tid, har nå begynt å se seg om etter andre alternativer. Blant andre kan norske Fosen og Kleven verft være aktuelle.
5. Oppsigelser hos Vard
Også norske verft sliter. Torsdag ble det kjent at 60 av de 80 ansatte ved Vard Aurka mister jobben, etter en oppsigelsestid på tre måneder. Også de siste 20 ansatte må gå av til nyttår, etter etter den siste fiskebåten blir levert i desember, ettersom ordrebøkene da er tomme.
Samme dag ble det kjent at 40 ansatte i Fjord1 blir omplassert fra nyttår. Bakgrunnen er at fergeselskapet har vunnet nye anbud hvor det legges opp til lavere bemanning, som følge av at det innføres Autopass.
6. Træna-boring ga ikke resultat
Den toppmoderne oljeriggen West Hercules gjorde et lite oljefunn for Wintershall DEA ved Trænarevet på Helgeland denne uken. Funnet ble beregnet til en million standard kubikkmeter olje, tilsvarende 6,29 millioner fat, men vurdert til ikke å være drivverdig.
Det hadde på forhånd vært stor oppmerksomhet knyttet til borekampanjen, som foregikk nær sårbare områder på grensen til de vernede områdene ved Lofoten, der miljøorganisasjoner som Bellona har kjempet mot med nebb og klør.
7. Havvind-podcast!
Sysla-redaksjonen sover aldri, og har denne uken levert en flunkende ny podkast som går i dybden på havvind-utviklingen.
Kostnadene er raskt på vei ned, og interessen er høy, men dersom Norge skal henge med på det som kan bli et nytt industrieventyr må det snarest tas grep fra myndighetenes side, mener Aftenbladet-kommentator Hilde Øvrebekk.
Denne uken kunngjorde Equinor at de ser på muligheter for havvind-utbygging i Irland, og at de vil dele dataene sine fra Hywind Scotland for å fremme innovasjon og på sikt senke kostnadene ytterligere.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest:
Tomme ordrebøker: 60 mister jobben
Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip
Flere oljearbeidere blir avslørt for rus på heliportene
Ukens kontrakter:
Subsea 7 sikrer milliardkontrakt i Australia
Milliardkontrakter til Aker Solutions og Apply Sørco
Mer jobb til denne båten
Stig Remøy bygger krillfartøy til én milliard
Ukens resultater:
Milliardtap for Solstad Offshore
Milliardtap for DOF, må skrive ned store verdier
Odfjell Drilling øker inntektene
Resultatsmell for Frontline
Lavere resultat for Haugesundsrederi
Nesten 700 millioner i minus for Borr Drilling
The post Uke 48: Gasseksplosjon, milliardtap og oppsigelser appeared first on SYSLA.
Møre og Romsdal fylkeskommune har har tildelt Norled kontrakt for Ytre Sunnmøre, som omfatter fergesambandene Volda-Lauvstad, Årvik-Koparnes og Larsnes-Åram-Voksa-Kvamsøya.
Kommunen har til hensikt å signere kontrakten med Norled, går det frem av en pressemelding fredag. Kontrakten vil signeres etter utløp av en karensperioden for tildeling på 21 dager, heter det.
Kontrakten for vil gjelde fra 1. januar 2021 til 31. desember 2031. Norled ble tildelt kontrakten i konkurranse med totalt fire rederier.
– På vegne av dyktige kolleger i Norled takker jeg for den fornyede tilliten vi her har blitt vist, og jeg er svært glad for at vi ligger an til å vinne dette sambandet, sier viseadministrerende direktør Lars Jacob Engelsen i Norled.
The post Norled tildelt fergekontrakt for Ytre Sunnmøre appeared first on SYSLA.
Havila Shipping fikk et resultat før skatt på -100 millioner kroner i tredje kvartal, mot -92 millioner kroner i samme periode i fjor.
Selskapet høyner driftsinntektene i kvartalet til 213 millioner kroner, mot 168 millioner i fjor, mens driftskostnadene er noe lavere med 119 millioner mot 122 millioner i fjor.
Les også: Gjeldsmarerittet forsetter: 12 Havila-skip kan bli solgt
Driftsresultatet blir dermed også bedre enn tilsvarende periode i fjor, med et overskudd på 12 millioner kroner mot et underskudd på i underkant av femti millioner i fjor.
Det er imidlertid finanskostnadene som trekker resultatet ned, med en negativ effekt på resultatet på 111 millioner kroner. Av dette utgjør et urealisert valutatap omtrent halvparten.
Les også: «Havila Commander» er tynget av gjeld. Nå får supply-skipet mer arbeid.
Havila Shipping har 23 fartøy, hvorav 14 er PSV-er, fem er ankerhåndteringsskip og tre er Subsea-skip.
The post Havila Shipping med 100 millioner i minus appeared first on SYSLA.
Mens DOF står midt i forhandlinger om en større restrukturering, leverte selskapet torsdag resultatet for tredje kvartal.
Resultatet ble et underskudd på hele 2,1 milliarder kroner i kvartalet, tynget blant annet av at selskapet må skrive ned verdien av skipene sine på grunn av usikkerheten rundt forhandlingene.
Beste drift siden 2016
Konsernsjef Mons Aase trekker frem at selskapet driftsmessig gjør det bra, og at selskapet klarer å vinne kontrakter og holde båtene i arbeid.
For plattform-supply-fartøyene (PSV) ble flåteutnyttelsen 94 prosent i kvartalet, mot 90 prosent i samme kvartal i fjor, mens utnyttelsen for ankerhåndteringsskip (AHTS) var 75 prosent mot 69 prosent i fjor. Subsea-flåten, som inkluderer båtene til DOF Subsea, fikk en utnyttelse på 81 prosent mot 75 prosent i samme kvartal i fjor.
Les også: Rederiet har skip for 19 milliarder. Pris på rederiet: 300 millioner
– Det vi kan gjøre er å fokusere på å holde driften på et godt nivå. For driften var tredje kvartal det beste kvartalet siden andre kvartal 2016, sier Aase til Sysla.
Samlet fikk gruppen et driftsresultat før av- og nedskrivinger på 759 millioner i pluss. Etter nedskrivinger på nær en milliard kroner, hvorav det meste var innen subsea, samt avskrivinger, blir driftsresultatet likevel -503 millioner kroner.
Den positive underliggende driften bidrar likevel godt inn i forhandlingene, mener Aase.
– Driften går bedre, og det er derfor vi har tro på at det skal bli en løsning. Alle ser at selskapet er et bra selskap, og det hjelper, sier han.
Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF
Aase opplever at de fleste som deltar i forhandlingene er støttende.
– Det er jo mange stakeholders, men de fleste er positive, sier han.
Fått utsatt bankinnbetaling
Selskapet forhandler nå med både obligasjonslånseiere, banker og aksjonærer om en langsiktig finansieringsløsning for selskapet. Styreleder og storeier Helge Møgster har allerede sagt seg villig til å skyte inn 200 millioner kroner i fersk egenkapital.
Fakta
Forlenge
Lukke
Finansieringen av DOF
DOF ASA har per tredje kvartal 2019 langsiktig gjeld på 11,8 milliarder kroner til kredittinstitusjoner (banker), og 2,1 milliarder kroner i obligasjonslån.
I tillegg har selskapet kortsiktig gjeld på 4,7 milliarder til kredittinstitusjoner og 467 millioner i obligasjonslån.
Selskapet har hatt problemer med å få refinansiert sine banklån, og viser til at flere banker ønsker å redusere sin eksponering mot sektoren.
Selskapet har også fått utsettelser for innbetalinger på obligasjonsgjelden (se annen faktaboks).
Styreleder Helge Møgster i DOF er gjennom sitt selskap Laco AS klar til å skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i DOF, dersom selskapet oppnår en “tilfredsstillende refinansieringsløsning”.
Møgster kontrollerer DOF ASA sammen med Frederik W. Mohn gjennom selskapet Møgster Mohn Offshore. Selskapet er eid 66,4 prosent av Helge Møgster og 33,6 prosent av Frederik W. Mohn.
Mohn meldte seg ut av styret i DOF og DOF Subsea i september 2019.
For to år siden, i november 2017, hentet DOF inn 500 millioner kroner i en emisjon. 400 av disse kom fra Møgster Mohn Offshore. I forbindelse med emisjonen økte morselskapet eierandelen i datterselskapet DOF Subsesa fra 51 til 56 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte samtidig sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
First Reserve Fund hadde i lengre tid ønsket å komme seg ut av investeringen i DOF Subsea. 19. november 2019 kjøpte DOF ASA de resterende 35 proesntene i DOF Subsea for 20 millioner kroner.
En utfordring for selskapet har vært at de ikke har fått fornyet lån med såkalte ballong-innbetalinger – store enkeltinnbetalinger mot slutten av en låneperiode som vanligvis refinansieres i et nytt lån.
Torsdag meldte selskapet at de har fått en ny utsettelse for tre store ballonginnbetalinger frem til utgangen av året. En av innbetalingene, på rundt en halv milliard, hadde forfall samme dag.
– En av begrunnelsene for å få på plass en langsiktig finansieringsløsning er å sikre forutsigbarhet og unngå risiko for at ballonger som forfaller ikke blir refinansiert, sier finansdirektør Hilde Drønen til Sysla.
Løsningen som nå diskuteres er fremmet av selskapet selv, sier hun.
– Vi jobber nå med alle parter, og som det fram går av kvartalsrapporten så tror styret og ledelsen at en løsning er realistisk innen utgangen av året, sier Drønen.
Utarbeidet informasjonspakke
En gruppe obligasjonseiere har tidligere klaget på at de har fått for lite informasjon fra selskapet. DOF har derfor fått eksterne rådgivere til å utarbeide en informasjonspakke til dem.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tidslinje DOF
8. oktober: selskapet ber om utsettelse på en innbetaling av obligasjonslånet DOF07 med frist 22. oktober frem til 20. desember, “inntil en langsiktig løsning med alle interessenter er nådd”.
Selskapet opplyser også at de er i diskusjoner med de sikrede långiverne (banker) til DOF Subsea. Selskapet har fått en utsettelse på en bankinnbetaling frem til 28. november og diskuterer nå en videre utsettelse av denne gjelden.
16 oktober: En ad hoc-gruppe som representerer mer enn en tredjedel av stemmene i obligasjonslånet Dof07 er ikke fornøyd med forslaget fra 8. oktober. Gruppen foreslår heller en utsettelse av fristen fra 22.oktober til 8. november. Dersom man kan enes om et godt rammeverk for den videre utviklingen mellom selskapet og Ad hoc-gruppen før 25. oktober, kan selskapet be om en videre utsettelse utover 8. november.
22. oktober: Selskapet og Ad-hoc-gruppen blir enig om et rammeverk, og Ad-hoc-gruppen går dermed med på å droppe sitt eget forslag og å stemme for utsettelsen på innbetalingen fra samme dag til 20.desember.
Rammeverket består av at selskapet skal utnevne rådgivere som innen 15. november skal ha utarbeidet en informasjonspakke om selskapets finansielle situasjon. Denne pakken skal så tilbys obligasjonseierne, mot at de signerer en konfidensialitetserklæring.
Deretter må selskapet innen 22. november holde et nytt møte. På dette møtet inviteres alle relevante involverte parter, som har signert taushetserklæringen til å diskutere forslag til betaling av gjelden og finansieringen av selskapet. Det kalles inn til et møte 6. november for å stemme over planen. Innen 7. november skal rådgivere ha blitt utnevnt.
6. november: Planen blir vedtatt av obligasjonseierne i Dof07
7. november: Selskapet opplyser sine øvrige obligasjonseiere, i lånene Dof08 og Dof09, at det har blitt vedtatt å utsette en låneinnbetaling på 100 millioner kroner i Dof07, og at rådgivere skal oppnevnes.
25. november: Meglerhuset Carnegie har blitt oppnevnt som finansielle rådgivere, og Akin Gump har blitt oppnevnt som juridiske rådgivere, til obligasjonseierne i Dof07.
– Informasjonspakken har blitt laget og gitt til de som har signert en konfidensialitetserklæring. De som har ønsket å få denne har fått den, sier finansdirektør Drønen til Sysla.
Les også: DOF får utsatt betaling, må gi mer informasjon
Dersom man signerer på erklæringen og ser informasjonen gjør man seg imidlertid til en innsider i selskapet, forklarer konsernsjef Aase. Det innebærer at investorene, slik som obligasjonseierne, ikke kan ta investeringsbeslutninger basert på informasjonen uten å være i brudd med loven om innsidehandel.
Offshore-rederiene har gått gjennom en hard nedtur etter oljeprisfallet. I denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av fra april spør vi investeringsdirektør i Holbergfondene, Gunnar Torgersen, om rederienes gjeldsmareritt snart er over.
The post Tror god drift kan bidra til løsning på krisen appeared first on SYSLA.
DOF ASA fikk et resultat etter skatt på minus 2.130 millioner kroner i tredje kvartal i år, mot minus 269 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Omsetningen er omtrent den samme som i tilsvarende kvartal i fjor, med 1.752 millioner kroner mot 1.530 millioner kroner. Det samme er driftsutgiftene, på -1.224 millioner kroner mot -1.173 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Det som trekker resultatet mest ned er nedskrivninger, samt et urealisert tap på valuta.
Selskapet gjør nedskrivninger for 733 millioner kroner i kvartalet, mot nedskrivinger på 117 millioner i samme kvartal i fjor.
Etter å ha observert tegn på at nedskrivinger kan være nødvendig har selskapet gjennomført en test av fartøyene, og gjør nedskrivninger på 524 millioner kroner på sine egne skip i tredje kvartal. I tillegg har det blitt gjort en nedskriving i selskapets joint venture på 184 millioner kroner.
Valutatapet er på -897 millioner kroner i kvartalet. I samme kvartal i fjor tapte selskapet kun 31 millioner kroner på valutasvingninger.
The post Milliardtap for DOF i tredje kvartal appeared first on SYSLA.
