Statoil et skritt nærmere fase to av Johan Sverdrup.
Partnerskapet i Johan Sverdrup har besluttet videreføring (DG2) av fase 2 prosjektet og tildeler FEED-kontrakter til Aker Solutions, Kværner og Siemens.
Dermed jobber selskapene videre mot endelig investeringsbeslutning i andre halvår 2018.
Statoil beregner de samlede investeringene i fase 2 til mellom 40 og 55 milliarder kroner. Det er en halvering av kostnadene som ble skissert da Plan for utbygging og drift (PUD) ble levert for fase 1.
I forbindelse med beslutningen om videreføring, deler Statoil ut såkalte FEED-kontrakter (front-end, engineering, development) til:
Prosessplattform, Aker Solutions
Stålunderstell, Kværner
Kraftforsyning fra land, Siemens
Investorer har kommet med foreløpige bud på det kriserammede oljeservicekonsernet Reinertsen. Fristen for å løse gjeldskrisen i selskapet er utsatt i to måneder, skriver Adresseavisen.
Nå henter bergensfirmaet WiSub hjem nok en internasjonal pris.
Alt har ikke gått på skinner for selskapet WiSub siden oppstarten i 2011. Administrerende direktør Mark Bokenfohr og de fire andre ansatte i Bergen hadde nettopp fått virkelig sving på ting, da oljemarkedet kollapset.
Med det stod utfordringene i stedet i kø for selskapet som har spesialisert seg på trådløs overføring av høyhastighetsdata via mikrobølger under vann.
– Det har vært en voldsom nedtur. Vi lanserte et produkt ingen hadde sett tidligere, men folk oppdaget at det ville spare dem både tid og penger. Etterspørselen økte, og spørsmålene etter større kapasitet kom også. Alle piler pekte oppover, og vi hadde blant annet en langsiktig avtale som ville sikret oss inntekter i hundremillionersklassen. Men på slutten av 2014 kollapset markedet og etterspørselen, og med det kundens salg, og igjen vårt salg mot dem, forteller Bokenfohr.
Prisvinnere i nedgangstider
Nedturer til tross, subsea-selskapet har klart å holdet hodet over vannet, og mottok blant annet Bergen kommunes etablererpris i 2015.
Gleden var heller ikke mindre, da WiSub i forrige uke fikk nyheten om at de for andre gang er tildelt «Spotlight on New Technologies Award». Prisen vil bli delt ut under verdens største oljemesse, OTC, i Houston i mai.
Denne gang er det oppfinnelsen Torden som får oppmerksomhet internasjonalt. Kontakten, som er inspirert av elbilindustrien, gjør det mulig å sende både elektrisitet og data trådløst under vann. Med en kapasitet på opptil 1000 watt ved 24 volts spenning, er grensen tjuedoblet siden modellen Maelstrom, som hadde en øvre grense på 50 watt.
– Dette krevde en komplett redesign, fordi de fysiske endringene gjorde at vi ikke bare kunne oppskalere størrelsen. At vi vinner slike priser, viser verden at selv om vi er et lite selskap, så gjør vi oppdagelser som løser store utfordringer i bransjen, sier Bokenfohr, og legger til at erfaringene fra de vant samme pris for nettopp Maelstrom i 2015, gjorde inntrykk.
– Vi var nok ikke forberedt på hva prisen betydde forrige gang vi fikk den. Vi var bare to personer på standen vår, og rakk ikke en gang å gå på do fordi så mange ville prate med oss. Det var utrolig motiverende. Prisen lever opp til navnet sitt – det føles virkelig som om man havner under en lyskaster, og det ser vi frem til å oppleve igjen i mai.
Lysere i 2017
2017 har i tillegg til den høythengende innovasjonsprisen også bydd på lysere utsikter innen salg for WiSub.
Selv om den administrerende direktøren ikke slipper jubelen løs for fullt, merker selskapet langt flere henvendelser enn i fjor, også fra andre aktører enn oljesektoren.
– Både oppdrettsbransjen og havenergisektoren har vært i kontakt med oss. Det gjør oss optimistiske, selv om vi fremdeles må lene oss på olje- og gassektoren som hovedinntekt, og tidene ikke er som de var der. Selskapet vårt har fortsatt ikke gjeld, og flere samarbeidspartnere har nå signert kontrakter. Så vi merker at markedet er i ferd med å snu og stabilisere seg på et bedre nivå igjen, forteller Bokenfohr
– En viktig milepæl for Aker BP, sier pressetalsmann i selskapet, Ole-Johan Faret. Nå forventer selskapet betydelige kostnadskutt.
Sist helg bød på svært gode nyheter for Aker BP, da selskapet igjen kunne starte opp boreoperasjonene ved Valhall IP. Etter to års stopp, er injeksjonsplattformen nå endelig i drift igjen.
– Da vi stoppet boringen 1. kvartal 2015, var vi i en situasjon med en oljekrise med lave inntekter kombinert med høye kostnader. Vi valgte å ta en timeout for å optimalisere brønndesign og gjøre boreaktiviteten mer effektivt, sier pressetalsmann, Ole-Johan Faret.
– Viktig for selskapet
Med plan om å starte klargjøringen for boring i januar i år, og planlagt borestart i mars/april, har selskapet holdt det planlagte tidskjemaet for gjenopptakelsen ved Valhall.
Faret legger ikke skjul på begeistringen hos selskapet, etter at produksjonen nå er i gang igjen.
– Dette er en viktig milepæl for Aker BP. At vi nå har kommet i gang i første kvartal, slik vi forespeilet markedet, er viktig for selskapet, slår Faret fast.
Svært aktive i 2016
I februar leverte selskapet som oppsto da Det norske og BP Norge fusjonerte i fjor, resultater for 2016. Tallene viste inntekter på 655 millioner dollar og et driftsresultat på 280,7 millioner dollar. Resultatet før skatt ble 210 millioner dollar.
Rapporten viste også at selskapet brukte 147,5 millioner dollar på å lete etter gass og olje – nesten det dobbelte av året før.
2017 ser også ut til å bli et aktivt år for Aker BP. Ifølge Faret holdes det holdes fast planene om boring av syv brønner fra Valhall IP, hvorav tre i år og fire i 2018. Men pressetalsmannen understreker at aktiviteten som nå er i gang, ikke vil få innvirkninger med tanke på bemanningssituasjonen i selskapet.
– Dette er tatt høyde for, så det får ingen direkte konsekvenser, sier Faret.
500 millioner fat gjenstår
Aker BP har ambisjoner om å holde produksjonen ved Valhall i gang frem til 2040. Nylig ble det markert at én milliard fat olje er hentet opp fra feltet. Faret forteller at selskapets mål for feltet er ytterligere 500 millioner fat.
Aker BP skal levere tre utbyggingsplaner i år
Lavere inntekter, men stort utbytte for Aker BP
Kutter 60 stillinger når Det norske og BP blir Aker BP
Her vil BP bygge ut 200 millioner fat
Slik vil Aker BP bygge ut vestflanken av Valhall-feltet
Pressetalsmannen legger til at det er gjort omfattende grep med produksjonen i løpet av de to årene plattformen har vært satt ut av drift.
– Vi har gått gjennom hele boreoperasjon, fra plan til gjennomføring, for å optimalisere verdikjeden. Det har gjort at vi har en effektiv operasjon som nå er satt i gang. Likevel er vi helt klare på at vi gjennomfører med samme sikkerhet som tidligere, og det skal vi fortsette med, slår Faret fast.
Drastiske kostnadskutt
Nytt brønndesignet og endring i konstruksjonene er bare noe av det Aker BP tar i bruk når Valhall IP nå er i drift igjen. I tillegg er kontraktene med leverandører gjennomgått på ny.
Ifølge pressetalsmannen optimaliseres også aktiviteten på riggen, for å oppnå så høy oppetiden som mulig. Endringene har gitt gode resultater med tanke på innsparinger.
– Vi forventer betydelige kostnadskutt siden vi innførte borestans for to år siden som følge av lavere leverandørkostnader og høyere effektivitet, sier Faret.
Invester i dine ansatte: For under fem kroner per dag kan du og dine kollegaer få full oversikt på de viktigste bransjene i Norge. Send oss en epost for tilbud på bedriftsabonnement. Hvis du vil prøve Sysla i en måned for 1 krone, klikk her!
I dag vart det kjent at Kværner er tildelt gigantkontrakten på 5 milliardar kroner for oppgradering av Njord-plattformen, noko som sikrar 3000 årsverk.
Klubbleiar ved Kværner Stord, Amram Hadida, har no heist flagget til topps ved klubbhuset, skriv Stord24.
– Det er ein gledens dag først og fremst for Kværner på Stord, for Stord-samfunnet og for regionen Sunnhordland. Og ikkje minst for heile Noreg og for heile leverandørbransjen.
– Skal det feirast i dag?
– Dette skal me sjølvsagt feire. Kontrakten gir optimisme lokalt i samfunnet. Det er også ein gledens dag sidan me har bygd plattforma på Stord, og no kjem den tilbake for å bli oppgradert, og skal fortsette å utvinne olje til 2030.
– Dette er den største kontrakten me har fått dei siste åra, og det er ei stadfesting på det harde arbeidet som er lagt ned i samband med effektivisering og å gjere oss konkurransedyktig overfor konkurrentane i Asia, seier Hadida.
– Kan ikkje ta noko for gitt
Hadida fortel at dette ikkje var forventa, trass i at Kværner hadde rammeavtale på plattformen.
– Me visste ingenting om dette. Me kan ikkje ta noko for gitt i dagens marknad, og må jobbe knallhardt for å vinne desse kontraktane overfor konkurrentane.
Klubbleiaren er klar på at sjølv om det no skal feirast, må fokuset framover ligge på å levere eit så bra produkt som mogleg.
– Me skal klare å levere dette til avtala tid og til god kvalitet. Ein kvar ny plattform er ei ny utfordring for oss. Det vert kjempeviktig for oss å gjere ein god jobb, seier Hadida.
Til nå har Rosenberg mottatt over 500 søknader. – Vi er i full gang med nyansettelser.
Det sier administrerende direktør i Rosenberg WorleyParsons, Jan Narvestad, til Sysla Offshore.
For en uke siden kom Rosenberg-ledelsen med gode nyheter for verftet. Det skal oppbemannes med 200 medarbeidere til sommeren.
Permitterte og oppsagte med fortrinnsrett på arbeid, får jobbene sine tilbake. Nå er også ansettelseskampanjen for å få inn nye folk godt i gang.
Nærmere 40 nye ansatte er alt på plass. Intervjuer pågår og tilbud sendes fortløpende, sier Narvestad.
Flere stillingstyper
Interessen for stillingene er stor.
– Vi har mange kvalifiserte søkere, og tilgangen på arbeidskraft med erfaring er god, sier Narvestad.
Les også: Her kuttes det første Johan Sverdrup-stålet hos Rosenberg
Verftet skal ansette flere fagarbeidere, men også folk på engineering, prosjektledelse og andre administrative stillinger.
Store prosjekter på gang
Verftet har mye å gjøre i forbindelse med Johan Sverdrup-utbyggingen og Martin Linge.
I februar ble det klart at Rosenberg ble tildelt kontrakt med Engie Norge, der de skal se på hvilke modifikasjoner som skal gjøres i forbindelse med oppkoblingen av Skarfjell-utbyggingen til Gjøa-plattformen.
Rosenberg har også inngått en kontrakt med Subsea 7 for fabrikasjon av undervanns-strukturer og rør til Wintershalls Maria-prosjekt. Kontrakten vil gi arbeid til 25 personer i produksjonen på Rosenberg.
Ser lyst ut
Ifølge Narvestad ser de neste årene svært lyse ut for bedriften.
Rosenberg har kontroll på ordreporteføljen fram mot 2020, noe som gjør at ledelsen nå ser på større oppdrag som har oppstart om to-tre år.
Tørr brønn på Boné-prospektet i Barentshavet.
Brønnen ble boret om lag 80 kilometer nordvest for Johan Castberg i Barentshavet.
Dette er den første letebrønnen i utvinningstillatelse 716, skriver Oljedirektoratet i en pressemelding.
Tillatelsen ble tildelt i 2013 i 22. konsesjonsrunde.
Brønnen blir permanent plugget og forlatt.
Brønnen ble boret av Scarabeo 8, som nå skal bore en utvinningsbrønn på Goliatfeltet i Barentshavet der Eni Norge AS er operatør.
Partnere i lisenen er operatør Eni Norge (30%), Bayerngas Norge (20%), Petoro (20%), Faroe (20%) og Point Resources (10%).
Onsdag la statens eget oljeselskap, Petoro, fram de økonomiske resultatene for 2016, som viste et kraftig fall sammenlignet med året før.
Presentasjonene preges vanligvis av temaer som inntekter, kostnader og effektivisering, men i år hadde et annet tema førsteprioritet. Sikkerheten på norsk sokkel var første punkt på Petoro-sjef Grethe Moens taleliste.
For etter flere år med positiv utvikling gikk sikkerheten på norsk sokkel i feil retning i 2016. Frekvensen av personskader og alvorlige hendelser økte markant sammenlignet med året før.
FaktaPETORO
Passer på statens direkte andeler i olje- og gassvirksomheten, som utgjør en tredjedel av Norges olje- og gassreserver. Eierandelene kalles «Statens direkte økonomiske engasjement» (SDØE).
Petoro ble vedtatt etablert i Stortinget 26. april 2001, og er et statlig aksjeselskap.
Hovedoppgaven er tredelt: Ivareta statens deltakerandeler i olje og gass. Overvåke Statoils avsetning av olje og gass produsert fra statens andeler og føring av regnskap for staten.
– Det er ikke akseptabelt, så enkelt er det. Dette er et spørsmål om troverdighet og tillit for hele industrien, sier Moen.
– Hvorfor er utviklingen slik?
– Det synes jeg det er umulig å spekulere i. Istedenfor å bruke for mye tid på spekulere i hva som er årsaken, må vi konsentrere oss om hva som må til for å snu trenden.
Ledelsens ansvar
Fra flere hold er det den siste tiden hevdet at de omfattende kostnadskuttene i oljenæringen er en sentral årsak til svekket sikkerhet på norsk sokkel. Den slutningen er ikke nødvendigvis Moen enig i.
– Jeg forstår spørsmålet, og det er et spørsmål også vi stiller oss. Men vi klarer ikke å avdekke en slik sammenheng med den informasjonen vi har i dag, og heller ikke på bakgrunn av granskingsrapportene som har kommet etter hendelsene som har vært.
– Hva må gjøres?
– Vi må ha kontinuerlig oppmerksomhet på temaet. Vi må repetere og repetere at det viktigste er at alle er trygge på jobb i oljebransjen. Det er avgjørende at ledelsen i selskapene har dette høyt på dagsordenen og forplikter seg til å bedre sikkerheten.
Statens inntekter fra Petoro mer enn halvert på fire år
Petoro forvalter statens egne eierandeler i oljefelt på norsk sokkel. En sentral del av rollen er å kontrollere at feltene drives effektivt og sikkert.
– Som partner er vi opptatt av hvor vi kan gjøre en forskjell. Vi har hatt størst oppmerksomhet på storulykker – de mest alvorlige hendelsene. Vi arbeider aktivt og systematisk i lisenskomiteene for å forstå granskingsrapporter og sikre læring mellom operatører og partnere i de lisensene vi deltar i.
Må kutte mer
De siste årene har Moen vært opptatt av høye kostnader og effektivisering på norsk sokkel. Petoro-sjefen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for norsk sokkels konkurranseevne. Hun mener det er grunn til å berømme den innsatsen bransjen har gjort for å kutte kostnader, men at det er mer å hente.
– Jeg er imponert over det som er gjort. At vi har fått til så mye på to år, er det beste beviset på at vi kan bli enda bedre.
– Hvor mye gjenstår?
– Det avhenger litt av oljeprisen og utviklingen i markedet, men jeg tror det gjenstår ganske mye hvis vi skal bli en effektiv industri.
Moen mener bransjen nå beveger seg fra raske kostnadskutt og forenkling av den daglige driften, til mer radikale og strukturelle endringer. Blant annet viser hun til mer samarbeid mellom konkurrenter i bransjen og økt digitalisering.
– Det finnes enorme mengder data som vi ikke utnytter godt nok i dag, sier Moen.
Statoil løfter ambisjonene, og skal spare ytterligere én milliard dollar i 2017. Standardisering har skapt stor lønnsomhet i flere av selskapets prosjekter.
– Det er ingen tvil om at bransjen har vært preget av for komplekse løsninger, for mange krav og skreddersøm. I Johan Sverdrup fase 1 startet vi å forenkle og standardisere blant annet på pakkenivå. Nå gjør det samme på Johan Castberg og andre prosjekt i vår portefølje, sier Sturle Bergaas, direktør for operasjonelle forbedringsprosjekt i Statoil til Sysla Offshore.
Onsdag holdt han foredrag på Modifikasjonskonferansen i Stavanger.
Kraftige kutt
Statoil har levert kostnadsforbedringer knyttet til effektivitet på 3,2 milliarder dollar, og skal nå spare enda mer.
Prosessen med å ta ned kostnadene i Statoil startet i 2014 med innføringen av det såkalte STEP-programmet, som da ble anslått til 1,3 milliarder årlig i kostnadsforbedringer fra 2016 og framover. Forbedringene har ført til kraftige kutt i balanseprisen for prosjekter i Statoils portefølje.
– Vi har redusert break-even på prosjektporteføljen vår til 27 dollar fatet for prosjekter med oppstart før 2022. Det finnes mange eksempler på forenkling og standardisering, som Johan Sverdrup , Johan Castberg og Snorre Expansion. Men reisen har akkurat startet, sier Bergaas.
– Kulturendring
Med SSI jobber Statoil med forenkling, standardisering og industrialisering. Det innebærer blant annet tettere samarbeid med andre operatører, i form av harmonisering av tekniske standarder, og med leverandørindustrien for å øke bruken av standardløsninger.
Standardiseringen understøtter både sikkerhet og effektivitet ved at kompleksiteten i prosjektene tas ned, og velprøvde løsninger blir gjenbrukt.
– Vi gjør større bruk av hyllevare, forenkler og reduserer selskapsspesifikke krav. Statoil og industrien har startet en kulturendring gjennom SSI.
Ubemannede plattformer
Ifølge Bergaas, åpner også teknologiskiftet nye muligheter for digitalisering og robotisering.
Når Oseberg Vestflanken 2 settes i produksjon i 2018, representerer det et nytt konsept på norsk sokkel.
Den valgte utbyggingsløsningen er en bunnfast, ubemannet brønnhodeplattform. Plattformen vil verken ha boligkvarter, boreanlegg eller helikopterdekk. Brønnene på feltet skal bores av en mobil boreenhet, mens vedlikehold skjer ved at et støttefartøy med tilpasset gangbro legger seg inntil plattformen.
– På sikt ser vi for oss en stand-alone, fjernstyrt installasjon i fremtiden. Nå etablerer og utvikler vi byggeklossene gjennom våre prosjekter, som tar oss i denne retningen. Vi jobber nå med en ubemannet brønnhodeplattform på Oseberg Vestflanken 2. Neste steg vil være en ubemannet prosessplattform, mens det til slutt kan ende opp fullt automatisert.
– Med de lave prisene vi ser nå, åpner det seg et mulighetens vindu for utstrakt samarbeid i bransjen. Gjennom SSI endrer vi måten å jobbe på, og sikrer varig forbedring sier Bergaas.
