Connector Subsea Solutions har fått nye bestillinger fra oljeselskapene BP og Shell. Dermed skal selskapet ansette i år også.
– Det er to viktige kontrakter for oss aktivitetsmessig. De er ikke så store, men teknisk utfordrende, sier daglig leder Ivar Kjær Hanson i Connector Subsea Solutions.
Selskapet leverer klemmer som skal tette olje- og gassrør på store dyp uten å bruke dykkere.
– En bekreftelse
På slutten av fjoråret leverte Connector Subsea Solutions utstyr for å reparere et rør på 1350 meters dyp til BP. De nye kontraktene gjelder klemmer som oljeselskapene skal ha i beredskap ved eventuelle lekkasjer. Samlet kontraktsverdi er på rundt 20 millioner kroner.
– Dette betyr at vi har fått en bekreftelse på at markedet for beredskap er i vekst. Det er også en viktig tillitserklæring at selskapene kommer tilbake og kjøper noe som er enda mer utfordrende av oss, sier Hanson.
FaktaConnector Subsea Solutions
Etablert i Bergen i 2000.
Eid av Pål Magne Hisdal.
Leverer utstyr og løsninger for reparasjon av olje- og gassrør under vann.
Samarbeider tett med britiske Hydratight, som blant annet leverer sammenkoblinger for olje- og gassrør.
Skal ansette flere
Selskapet har hovedkontor i Bergen og avdelinger i Kroatia og Bosnia. Rundt halvparten av de 40 ansatte sitter i Bergen. I fjor ansatte de åtte nye, og i år er planen å ansette like mange.
– Vi har et godt år bak oss, og er optimistiske når det gjelder dette året. Vi ser for oss at vi må ansette cirka åtte stykker. Hvor mange som blir i Bergen og hvor mange som blir i Kroatia og Bosnia er usikkert, men det er viktig å ha et sterkt teknisk miljø i Bergen, sier Hanson.
Intervjuer med de første er i gang. Hvor mange som blir ansatt, avhenger blant annet av ordreinngangen i mars og april.
– Vi sitter med flere store kontrakter vi tror slår inn i løpet av første halvår, sier Hanson.
Overskudd
Connector Subsea Solutions hadde i fjor inntekter på 90 millioner kroner, og et resultat etter skatt på 24 millioner. Året før hadde selskapet inntekter på 3 millioner, og et underskudd på 26 millioner. Men Hanson understreker at tallene ikke er sammenlignbare.
– I november i fjor kjøpte og integrerte vi selskapene i Kroatia og Bosnia. I fjor var første gang vi konsoliderte inn tallene, sier han.
Han er likevel svært fornøyd med resultatet.
– Det er gode tall både på omsetning og resultat. Vi forventer at omsetningen i hvert fall vil være på samme nivå i inneværende år. Men resultatmessig var det spesielt godt i fjor, og det er mulig vi må ha mer moderate forventninger i år, sier Hanson.
Skreddersøm
Reparasjonsklemmene til BP og Shell skal leveres ved årsskiftet. Nå er selskapets ingeniører i full gang med å spesialdesigne løsningene, og vil ha hendene fulle til mai. Nesten alt selskapet leverer er nemlig skreddersydd selskapenes ulike behov.
– Historisk har vi nesten bare hatt utvikling av nye ting, og vi må få en balanse mellom det å ha standarder og ny utvikling. Men vi vil alltid utvikle nye ting. Det er den måten vi kan konkurrere på, at vi er litt foran alle andre.
Statoil vil søke om operatørskap for et karbonfangst- og lagringsanlegg i Nordsjøen.
Ifølge Dagens Næringsliv er det Yaras gjødselfabrikk, søppelanlegget på Klemetsrud i Oslo og Norcems sementfabrikk som nå skal renses. Planen er å frakte CO2 i skip til et reservoar i nærheten av Troll-feltet utenfor Bergen.
På sikt ser Statoil for seg å utvide til å ta imot CO2 fra store utslippskilder på kontinentet og i Storbritannia, hvor det ikke er tillatt å lagre CO2 i bakken. I tillegg kan anlegget bli brukt til å skille ut CO2 fra naturgass og gjøre gassen om til hydrogen.
Statoil søker å bli operatør gjennom statens CCS-prosjekt, som er en direkte arvtaker av månelandingsambisjonene som ble satt for Mongstad under den rødgrønne regjeringen.
Flere bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien gjør at eDrilling nå merker økt pågang etter et tungt år i 2016. Nå vil flere operatører drille borecrewene på sikkerhet og effektivitet i simulatorer.
eDrilling hadde «all time high» i 2015. Men i 2016 opplevde softwareselskapet plutselig bråstopp i markedet.
– Det hadde nok sammenheng med oljenedturen. Vi har ikke tallene klare, men fjoråret var tungt for selskapet. Vi klarte ikke holde aktiviteten oppe, sier Sven Inge Ødegaard, operasjonsansvarlig i eDrilling.
FaktaEDRILLING
Etablert i 2008
Hovedkontor på Forus i Rogaland
Har også kontor i Bergen, Singapore og Houston
Leverer software til boresimulatorer
14 ansatte
Eies av HitecVision (75 prosent) og ansatte (25 prosent)
Men fremtiden er han ikke bekymret for. Alt nå er det begynt å snu. Det store fokuset på økende antall bekymringsmeldinger og ulykker i oljeindustrien har gjort at operatørene prioriterer simulatorteknologi. Ikke bare på trening, men også på planlegging av brønn og under selve boreoperasjonene.
Skreddersydde brønner
eDrilling har flere store internasjonale oljeselskap på kundelisten, blant annet Chevron i USA og CNOOC i Kina. Selskapet leverer software som skal forbedre boreoperasjonen i alle ledd.
– Målet er å bore den perfekte brønnen. Til det bruker vi simulatorteknologi. Brønnen simuleres ved hjelp av matematiske modeller.
I Norge har eDrilling et tett samarbeid med Oiltec og Maersk Training. Sammen har de tre selskapene to simulatorer for trening. Hele borecrew kommer hit for å øve på det som skal skje offshore.
Nylig var Wintershall på besøk for å forberede seg best mulig til boreprogrammet selskapet skal utføre på Maria-feltet.
Et annet eksempel er Total, som benyttet simulatoren for å gjøre seg klar til å bore Solaris, en av brønnene med høyest trykk og temperatur i Nordsjøen. Operatøren ble oppfordret av Petroleumstilsynet til å forberede seg best mulig på brønnen som ble boret av Maersk Gallant for ett år siden.
CNOOC og Chevron har kjøpt inn simulatorer for trening på egne brønner, og utfører all trening internt.
Gjennombruddet
eDrilling ble etablert i 2008. Grunnlaget ble lagt etter en teknologidag hos ConocoPhillips i 2004. Da selskapet inngikk en rammeavtale med Statoil i 2010, begynte ting for alvor å skje. Statoil trengte en simulator for å kunne trene realistisk på brønnboring.
– For oss ble dette gjennombruddet. Alle borecrewene til Statoil har trent mye her. Det handler om å være proaktiv i stedet for reaktiv i alle fasene av operasjonene. Sanntidsbruk av simulatorer er en effektiv måte å forberede seg til boring på. Her bygger vi de enkelte brønnene i simulatorer.
Et annet poeng er ifølge Ødeagaard å kunne vurdere hvordan teamet kommuniserer og jobber sammen. Endringer gjøres underveis i prosessen, både på teknikk og arbeidsmetoder.
Sparer tid og penger
Oljeselskapene bruker ofte fra tre måneder til ett år på å planlegge en brønn. Ødegaard mener tidsbruken kan minskes betraktelig.
– Vi er sikre på at simulering av brønner i alle faser vil effektivisere og digitalisere boringen. Dermed kan selskapene spare penger. I dag er vi kommet halvveis til det å ha en automatisert rigg. Fremtiden er veldig spennende. Planen vår er at vi skal vokse videre. Behovet i markedet er definitivt der, sier han.
Bideford Dolphin legges i varmt opplag.
Riggen er i ferd med å avslutte en brønn for Statoil på Sygna-feltet i Nordsjøen.
– Bideford Dolphin vil i løpet av en ukes tid gå til Florø der den vil ligge i et varmt opplag, sier Einar Tyssen, direktør for forretningsutvikling i Fred. Olsen Energy til Sysla Offshore.
Kredittstrateg Magnus Vie Sundal i DNB Markets tror fortsatt de fleste oljeservice-selskapene er i for dårlig forfatning til å utstede nye usikrede obligasjonslån.
Mandag hentet DOF Subsea nesten 1,5 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet.
Ifølge DOF-sjef Mons Aase kunne de hentet enda mer.
– Lånet er faktisk betydelig overtegnet, det er vi selvfølgelig veldig fornøyde med. Det er ikke mange selskaper i denne bransjen som kunne gjort noe sånt, sa Aase til Sysla i går.
Kredittstrateg Magnus Vie Sundal i DNB Markets gir ham rett i det, og sier han er noe overrasket over at et oljeservice-selskap har lyktes med å hente et usikret lån i obligasjonsmarkedet allerede nå.
– Dette kom nok litt tidligere enn vi hadde ventet. Men DOF Subsea har vært i en litt annen posisjon enn mange andre selskaper, sier han.
– DOF Subsea skiller seg ut
På sensommeren i fjor ble obligasjonsgjelden til DOF Subsea handlet til i overkant av 70 prosent av pålydende.
Nå handles den høyt oppe på 90-tallet, og DOF Subsea kjøpte tilbake 792 millioner av gjelden til pari kurs.
Fakta
Obligasjonsåret har aldri startet så bra på Oslo Børs
Hittil i år er det hentet 57,9 milliarder kroner i obligasjonsmarkedet.
I februar ble det hentet inn 22,6 milliarder kroner gjennom nye og utvidelser av eksisterende lån, utenom statslån. Det er aldri blitt hentet inn så mye lånekapital i løpet av årets to første måneder på Børsen.
24 av 40 nye lån i februar var en bankobligasjon eller en obligasjon med fortrinnsrett, og bankene hentet 13 milliarder kroner gjennom disse lånene.
I februar noterte norske kommuner fem nye lån med en utestående verdi på 2,3 milliarder kroner.
Dessuten er det også tegn til at markedet for foretaksobligasjoner, inkludert high yield, er i ferd med å våkne. Odfjell var en av utstederne som notert lån i dette segmentet i februar, og i går meldte DOF Subsea at de hadde plassert et lån på 175 millioner dollar som planlegges notert på Oslo Børs.
Kilde: Oslo Børs
Det vil si at de som kjøpte seg opp i dette obligasjonslånet for et knapt år siden, nå kan innkassere en pen gevinst.
– Det viser at investorene anser selskapet som mindre risikabelt enn for bare et halvt år siden. Mange av de andre selskapene i denne sektoren har i hovedsak tilbudt flåtekapasitet, mens DOF Subsea skiller seg ut ved at de har en prosjektorganisasjon og en betydelig bedre ordrebok, sier Sundal.
Sentralbankene driver utviklingen
Han sier internasjonale kredittmarkeder renner over av penger fra investorer som leter etter avkastning. I tillegg har man de siste månedene sett stigende tro på økt økonomisk vekst. Det er derfor betingelsene er såpass gode, som i dette tilfellet, sier Sundal.
Til syvende og sist har sentralbankene rundt om i verden sitt ønske om å støtte økonomien, bidratt til at pengene flyter inn i de mer risikable investeringsmulighetene, som høyrenteobligasjoner.
– Den europeiske sentralbanken kjøper obligasjoner for 80 milliarder euro hver måned med verdipapirer. Det representerer en høy etterspørsel, noe som gjør at prisene på obligasjoner går opp, mens rentene og kredittpåslagene går ned, sier Sundal.
Les også: Dette må du vite om obligasjonslån
Når rentene på investeringsinstrumenter faller, fører til at de som er ute etter å investere penger må ta stadig høyere risiko for å få den samme avkastningen.
– Det er ikke slik at alle som før ville kjøpe tyske statsobligasjoner nå vil kjøpe norske oljeservice-obligasjoner. Men alle investorene skyves mot å kjøpe mer risikable instrumenter for å få bedre avkastning, sier Sundal.
Fortsatt stengt for de fleste
Selv om DOF Subsea sitt nye obligasjonslån får høyere rente enn samme selskap har måttet betale tidligere, ligger det bare rundt to prosent høyere enn det nylige lånet til for eksempel Höegh LNG, som anses for å operere i et betydelig mindre risikabelt segment.
Men dette betyr ikke at obligasjonsmarkedet nå åpner dørene for oljeservice-selskapene på vidt gap.
– Jeg tror ikke det kommer noe rush av oljeservice-kreditter ut i markedet selv om vi har sett denne dealen, sier han, og utdyper:
– De fleste oljeservice-selskaper opererer fremdeles i et såpass vanskelig marked at investorene vil skygge banen, tror jeg. I løpet av året tror jeg imidlertid vi kan komme til å se sikrede obligasjonsutstedelser fra selskaper som har kjøpt rigger og skip til lave verdier.
Omfattende restrukturering av gjelden i de fleste offshore-rederiene endrer ikke det faktum at ordreboken er slunken.
– De fleste investorene som har vært eksponert mot disse rederiene har allerede tatt tap på obligasjonsgjelden, og vil nok være forsiktige med å låne usikret til denne bransjen med det første, sier Sundal.
Kontraktene har latt vente på seg for flere av riggene. Men Dolphin Drilling jobber kontinuerlig for å få de raskest mulig på jobb igjen.
– Tidligere har vi vært skånet fra å tenke som dette. Når markedssituasjonen ble vanskelig, måtte vi skreddersy en løsning. Riggene kan tas rett i jobb når kontraktene kommer. Samtidig utsetter vi klassingen, sier Einar Tyssen, direktør for forretningsutvikling i Fred. Olsen Energy til Sysla Offshore.
Smart stacking er Dolphin Drilling sitt oppsett for preservering, regelmessig vedlikehold og testing av sentrale systemer om bord på noen av selskapets rigger. Gjennom denne type varmt opplag maksimeres gjenværende klasseperiode, i tillegg til at man sikrer at riggene kan mobilisere på kort varsel.
Skal brukes på fire rigger
Oppsettet tas i bruk på Borgland Dolphin og Byford Dolphin som ligger i opplag i Lyngdal, samt Bideford Dolphin og Blackford Dolphin når disse riggene eventuelt går av kontrakt. Sistnevnte er i dag på kontrakt med Chevron, mens Bideford Dolphin er på Statoil-kontrakt.
Opplagsmetoden omfatter alt fra tester av systemer på broen, krafttilførsel, mud, bulk og kraner, til utstyr for materialhåndtering, boredekkssystemer, brann/gass og livredning. Også marinesystemer og brønnkontroll/BOP vedlikeholdes og testes regelmessig.
– Det handler om å være helt klar for å ta nye jobber når de kommer. Da er vi avhengig av å ha kontroll på tilstand ved å gjennomføre vedlikeholdsprogrammer, kjøre tester, detektere feil, og rette opp disse underveis.
Intervaller
Dolphin Drillings opplagsteam går fra rigg til rigg.
– Opplagsteamene er innom den enkelte rigg med intervaller på fem til seks uker. Det tar cirka en uke å gjennomføre alle testene, sier Tyssen.
Ifølge Tyssen har smart stackingen også et kapitalaspekt. Ved å gjennomføre testene regelmessig og preservere det som skal preserveres, får riggselskapet utsatt klassingen av riggen, og dermed kapitalbehovet.
– Vi får utsatt klassingen med tilsvarende tid som riggen ligger i opplag. Det vil si at om en rigg skal klasses i 2019 og ligger to år i opplag, blir klassingen utsatt til 2021. Dette er en ny måte å jobbe på for oss, og den gir oss mange fordeler.
Tror på 2018
– Vi holder prosessen gående til markedet kommer tilbake. Målet er å ha lavest mulig risiko for teknisk nedetid når jobbene kommer, sier Tyssen.
Han tror 2017 blir et rolig år for riggselskapet.
– Det er fortsatt korte kontrakter som etterspørres, både i Norge og UK. Riggene våre bys inn på alle relevante jobber som er der ute. Vi tror 2018 vil bli bedre.
VNG Norge har tildelt Front End Engineering and Design (FEED)-kontrakter for Pil & Bue-prosjektet.
Det skriver VNG på sine nettsider.
SURF-kontrakten (Subsea structures, Umbilicals, Risers & Flowlines) er tildelt Subsea7 og TechnipFMC, og SPS-kontrakten (Subsea Production Systems) er tildelt TechnipFMC og Aker Solutions.
FEED-tildelingene er basert på en prekvalifisering. Studiene vil ende opp i en design-konkurranse hvor utfallet vil avgjøre tildeling av kontrakt for EPCI/EPC (Engineering, Procurement, Construction and Installation) i fjerde kvartal 2017.
Det var petro.no som først meldte om kontrakten.
DeepOcean AS er tildelt et oppdrag under Hovedserviceavtalen (MSA) som selskapet har med BP Exploration Operating Company Ltd.
Oppdraget dekker installasjon av et ny fleksibelt stigerør og fjerning av det eksisterende stigerøret for vanninjeksjon på Foinhaven-feltet, på 460 meters dyp vest for Shetland. Arbeidet inkluderer prosjektledelse, engineering og logistikk. Offshorearbeidet er planlagt utført i tredjekvartal i 2017 med konstruksjonskipet (OCV) Edda Freya.
Prosjektteamet skal arbeide ut fra DeepOceans kontorer i Aberdeen og Haugesund.
Har inngått en rammeavtale med Marine Aluminium om levering av automasjons- og elektroløsninger til selskapets gangbroer og helikopterdekk.
Rammeavtalen som nylig er signert med Marine Aluminium løper i to år, med muligheten for ett års forlengelse. Avtalen videreutvikler dermed det eksisterende samarbeidet mellom de to selskapene, som gjennom de siste årene har resultert i at Westcon har bidratt med styringssystemer i et to-sifret antall gangbroer og helikopterdekk produsert av Marine Aluminium.
Nå videreutvikles samarbeidet mellom de to virksomhetene gjennom en rammeavtale, der Westcon skal levere automasjons- og elektroløsninger til Marine Aluminiums gangbroer og helikopterdekk.
– Marine Aluminium har flyttet grenser gjennom sin produksjon og teknologiutvikling samtidig som sikkerheten og trygge løsninger er førende for alt arbeid. Dette er akkurat slik vi ønsker å jobbe, og vi ser frem til å bidra med vår kompetanse og kunnskap ved å levere fremtidens automasjon- og elektroløsninger inn i deres gangbroer og helikopterdekk, sier Frode Skaar, leder for salg og forretningsutvikling i Westcon Power & Automation i en pressemelding.
– Vi har i mange år hatt et svært fruktbart og tett samarbeid med Westcon Power & Automation, som vi nå videreutvikler, sier Jan Johannesen i Marine Aluminium.
Næringslivsledere på Vestlandet ser igjen lyst på fremtiden. Med Rogaland i spissen melder bedriftene om en positiv utvikling det siste kvartalet.
Det oljetunge fylket melder om en like positiv utvikling som de andre fylkene i regionen, viser den såkalte Vestlandsindeksen, som Sparebanken Vest lager i samarbeid med Respons Analyse.
–Vi kan konstatere at alle piler nå peker opp for oljefylket, og det er en sterk nedgang i antall bedrifter i fylket som venter å nedbemanne det kommende halvåret, forteller konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest, Ragnhild Janbu Fresvik.
Undersøkelsen, som er gjort blant 700 bedriftsledere, viser nå bedring i etterspørsel, investeringer, sysselsetting og lønnsomhet. Andelen som forventer en positiv utvikling i etterspørselen de neste seks månedene har økt med 15 prosentpoeng til 61 prosent sammenlignet med for ett år siden.
Tidligere har indeksen vist at vestlandsbedrifter har vegret seg for å investere, men nå øker investeringene. En tredel av bedriftene ønsker å øke investeringene det neste halvåret.
