Seadrill leverer et svakt resultat for fjerde kvartal. Samtidig henger konkursspøkelset over John Fredriksens riggselskap.
Selskapet skriver i kvartalsrapporten tirsdag at det trolig er nødvendig med store endringer i låneavtalene med bankene for å hente inn ny kapital.
Men det er slett ikke sikkert at alle partene vil akseptere en finansieringsforlengelse. Dermed spøker det for riggkjempens framtid, skriver Dagens Næringsliv.
I rapporten skriver selskapet at enkelte interesseholdere og mulige nye finansieringskilder har gitt tilbakemeldinger som indikerer at en omfattende og omforent avtale trolig vil kreve konvertering av obligasjoner til egenkapital.
– I så fall vil en ny kapitalinnhenting og medfølgende gjeldskonvertering trolig medføre betydelig utvanning av dagens aksjonærer og mulige tap for andre finansielle interesseholdere, skriver selskapet.
Seadrill leverer et svakt resultat for fjerde kvartal. Samtidig henger konkursspøkelset over John Fredriksens riggselskap.
Selskapet skriver i kvartalsrapporten tirsdag at det trolig er nødvendig med store endringer i låneavtalene med bankene for å hente inn ny kapital.
Men det er slett ikke sikkert at alle partene vil akseptere en finansieringsforlengelse. Dermed spøker det for riggkjempens framtid, skriver Dagens Næringsliv.
I rapporten skriver selskapet at enkelte interesseholdere og mulige nye finansieringskilder har gitt tilbakemeldinger som indikerer at en omfattende og omforent avtale trolig vil kreve konvertering av obligasjoner til egenkapital.
– I så fall vil en ny kapitalinnhenting og medfølgende gjeldskonvertering trolig medføre betydelig utvanning av dagens aksjonærer og mulige tap for andre finansielle interesseholdere, skriver selskapet.
Seadrill leverer et svakt resultat for fjerde kvartal. Samtidig henger konkursspøkelset over John Fredriksens riggselskap.
Selskapet skriver i kvartalsrapporten tirsdag at det trolig er nødvendig med store endringer i låneavtalene med bankene for å hente inn ny kapital.
Men det er slett ikke sikkert at alle partene vil akseptere en finansieringsforlengelse. Dermed spøker det for riggkjempens framtid, skriver Dagens Næringsliv.
I rapporten skriver selskapet at enkelte interesseholdere og mulige nye finansieringskilder har gitt tilbakemeldinger som indikerer at en omfattende og omforent avtale trolig vil kreve konvertering av obligasjoner til egenkapital.
– I så fall vil en ny kapitalinnhenting og medfølgende gjeldskonvertering trolig medføre betydelig utvanning av dagens aksjonærer og mulige tap for andre finansielle interesseholdere, skriver selskapet.
2016 var et begivenhetsrikt år for Røkke-selskapet.
Kjell Inge Røkke-eide Aker er et investeringsselskap som eier industrielle aktører i ulike bransjer.
Verdien på selskapets industrielle portefølje var ved utgangen av 2016 35,1 milliarder kroner. Det var en økning på like under 10 milliarder fra 20,2 milliarder da 2015 ble avsluttet.
Nytt oljeselskap
2016 var et år med flere store grep fra Aker-konsernet.
I juni ble det klart at oljeselskapet Det norske fusjonerte med britiske BPs norske avdeling og dannet oljeselskapet Aker BP. Selskapet nådde en milepæl da Ivar Aasen-feltet i desember kom i produksjon.
I desember ble det også kjent at Aker kjøpte seg opp i offshorerederiene Solstad og Rem, som deretter ble slått sammen.
En rekke alvorlige hendelser på kort tid førte til full gransking internt i Statoil. Men ingenting tyder på at milliardkuttene er en felles årsak, ifølge Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel.
Onsdag i forrige uke hadde Statoil en gjennomgang internt for å oppsummere de mange alvorlige hendelsene i fjor. Linjene ble også trukket tilbake til 2010–2011, for å se utviklingen i sikkerhet over tid.
– Den viser at antall hendelser har gått ned totalt sett fra 2011 og de bakenforliggende årsakene er det samme nå som i 2011. Vi klarer ikke å finne en knagg å hengene hendelsene på, som er knyttet til at vi har spart for mye penger, sier Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil til Aftenbladet.
Tilfeldig?
– Det å sette ting inn i en sammenheng, en kontekst, er viktig. Men vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sier Håland.
– Kan det være tilfeldigheter som gjøre at en få så mange hendelser på kort tid, som i høst?
– Ja, det tror jeg at jeg vil svare ja på, sier Håland.
Torsdag ble han utfordret til å snakke om sikkerhet, bekymringsmeldinger og partssamarbeid i Statoil på et dialogmøte hos Petroleumstilsynet.
I løpet av fem dager i høst hadde operatør Statoil fire alvorlige hendelser, tre i Nordsjøen og en på land.
– Varslere straffes ikke
Håland avviser at underleverandører skal være redde for å bli straffet økonomisk dersom de for eksempel stopper en boreoperasjon som følge av en sikkerhetsbekymring.
– Det stemmer ikke at nedetid gir straff eller kontrakstap. Det kan ikke være riktig, og skulle det være riktig så må vi gjøre noe med det, sier Håland.
– Det verste er å skjule noe for oss. Vi ønsker ikke leverandører som kommer med en skinnende, flott statistikk, og så vet vi at under der ligger det noe. Såpass følger vi med, fortsetter han.
Arne Sigve Nylund, sjef for norsk sokkel i Statoil, bekrefter dette.
– Vi ønsker oss en kultur der folk tør å si fra. Det kan være ulike grunner til at de ikke gjør det, og dette er nok veldig sammensatt. Det kan hende at de er redde for reaksjonene dersom de sier fra, men det skal ikke være sånn. Jeg skulle likt å se den lederen som ikke lytter til flinke fagfolk, sier Nylund.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
En rekke alvorlige hendelser på kort tid førte til full gransking internt i Statoil. Men ingenting tyder på at milliardkuttene er en felles årsak, ifølge Øystein Arvid Håland, Statoils sikkerhetssjef på norsk sokkel.
Onsdag i forrige uke hadde Statoil en gjennomgang internt for å oppsummere de mange alvorlige hendelsene i fjor. Linjene ble også trukket tilbake til 2010–2011, for å se utviklingen i sikkerhet over tid.
– Den viser at antall hendelser har gått ned totalt sett fra 2011 og de bakenforliggende årsakene er det samme nå som i 2011. Vi klarer ikke å finne en knagg å hengene hendelsene på, som er knyttet til at vi har spart for mye penger, sier Øystein Arvid Håland, direktør for sikkerhet og bærekraft på norsk sokkel i Statoil til Aftenbladet.
Tilfeldig?
– Det å sette ting inn i en sammenheng, en kontekst, er viktig. Men vi klarer ikke å se en negativ trendutvikling ut i fra det arbeidet vi har gjort, sier Håland.
– Kan det være tilfeldigheter som gjøre at en få så mange hendelser på kort tid, som i høst?
– Ja, det tror jeg at jeg vil svare ja på, sier Håland.
Torsdag ble han utfordret til å snakke om sikkerhet, bekymringsmeldinger og partssamarbeid i Statoil på et dialogmøte hos Petroleumstilsynet.
I løpet av fem dager i høst hadde operatør Statoil fire alvorlige hendelser, tre i Nordsjøen og en på land.
– Varslere straffes ikke
Håland avviser at underleverandører skal være redde for å bli straffet økonomisk dersom de for eksempel stopper en boreoperasjon som følge av en sikkerhetsbekymring.
– Det stemmer ikke at nedetid gir straff eller kontrakstap. Det kan ikke være riktig, og skulle det være riktig så må vi gjøre noe med det, sier Håland.
– Det verste er å skjule noe for oss. Vi ønsker ikke leverandører som kommer med en skinnende, flott statistikk, og så vet vi at under der ligger det noe. Såpass følger vi med, fortsetter han.
Arne Sigve Nylund, sjef for norsk sokkel i Statoil, bekrefter dette.
– Vi ønsker oss en kultur der folk tør å si fra. Det kan være ulike grunner til at de ikke gjør det, og dette er nok veldig sammensatt. Det kan hende at de er redde for reaksjonene dersom de sier fra, men det skal ikke være sånn. Jeg skulle likt å se den lederen som ikke lytter til flinke fagfolk, sier Nylund.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016.
Les hele saken på aftenbladet.no (abo.).
Ocean Rig har kommet til enighet med Premier Oil og Noble Energy om kompensasjon på 208 millioner kroner etter at kontrakten for Eirik Raude ble terminert i februar 2016, skriver petro.no.
Riggselskapenes mulighet til å føre overskudd ut av landet kan ifølge ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå ha påført Norge tapte skatteinntekter på 50 milliarder kroner siden 2001, skriver E24.
Simon Møkster Shipping har sammen med Statoil sertifisert sitt andre fartøy for de nye Polarkode-kravene.
Første januar i år trådte Polarkoden, med egne kjøreregler for nye fartøy i polar strøk, i kraft. Fra neste år blir det krav for alle fartøy, både nye og eldre, som vil operere i disse nordområdene.
Statoil ville være ute i god tid med et av fartøyene de selv bruker.
– Vi er glad for at Stril Luna har fått på plass Polarkoden i god tid før dette blir innført som krav fra 1. januar 2018, og vi ser fram til å ha med Stril Luna på oljevernøvelse i Barentshavet, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Marin i Statoil i en pressemelding.
Sammen med Statoil har Simon Møkster Shipping sertifisert sitt andre fartøy i henhold til den nye Polarkoden. Stril Luna blir oljeselskapets første med denne godkjenningen.
I mars/april skal skipet brukes på en oljevernøvelse i regi av NOFO/BaSEC mellom Bjørnøya og Svalbard. Et område som inkluderes av de nye polarreglene.
– For min far var en stril lik kvalitet og hardt arbeid
Felles regler
Kravene ble loset i havn i FNs Internasjonale Skipsfartsorganisasjon (IMO) i mai 2015, slik at Polarkoden ble bindende for nye skip fra 1. januar 2017.
IMO så behovet for et felles sett av minimumskrav for fartøy som skal operere i bestemte polare områdene, og som ikke dekkes av andre bestemmelser.
På verdensbasis var Viking Supply Ships ankerhåndteringsfartøy Magne Viking det første som ble polar-godkjent av DNV GL.
Etter flere måneders arbeid ble forsyningsskipet Stril Polar sertifisert som det aller første norske fartøyet i henhold til de nye polarkravene.
Bygd for Barentshavet
Fartøyet som seiler for Statoil er et UT776WP design fra 2014.
Stril Luna er vinterisert og har en isklasse som gjør skipet rustet for oppdrag i hardt og kaldt klima.
– Fartøyet er en del av vår satsning mot Barentshavet og det har sin hjemmehavn i Hammerfest. Vi er derfor særdeles glade for at vi sammen med Statoil får til dette, sier operasjonssjef Joacim Johannessen i Simon Møkster til Sysla Maritime.
Operasjonssjef Joacim Johannessen og kaptein Kathrine Nistad i Simon Møkster. Foto: Rune Olsen
Rederiet ser på innføringen av polarkoden som en mulighet og konkurransefortrinn. Det internasjonale regelverket vil gjelde for alle fartøy som skal jobbe innenfor det koden definerer som polare strøk.
Når offshoreaktiviteten kommer i gang i nord, er Møksters vinteriserte fartøy med “polar-lappen” og erfaring fra områdene klar for å snappe oppdrag.
Erfaring
I første runde måtte de gå opp veien selv for å bli polargodkjent. Denne gangen hadde rederiet erfaringen fra Stril Polar å spille på.
Satsingen med polarkodesertifisering styrker Simon Møksters strategi om å bli en foretrukket partner i det kalde nord.
Eni-kontrakten for Stril Barents i Barentshavet gir også mer kunnskap om området.
– Håpet er å få flere fartøy som Stril Barents som seiler på fast kontrakt ut av Hammerfest og som har Simon Møkster sitt flagg på skorsteinen, sier Johannessen.
Nå er både Simon Møkster og Statoil fornøyd med å kunne gå foran med tanke på videreutvikling av maritime operasjoner i nordområdene, og ser frem til at Stril Luna skal teste seg og oljevernutstyr nord for Bjørnøya i vår.
Gamle rigger i opplag preger resultatene til riggselskapet, som venter ”historisk lav” aktivitet i Nordsjøen fremover.
I fjerde kvartal 2016 hadde Songa Offshore inntekter på 187 millioner dollar, mot 159 millioner dollar i samme periode året før. Underskuddet er redusert fra 158 millioner dollar i fjerde kvartal 2015, til 36 millioner dollar. Hele 2016 endte med et underskudd på 47 millioner dollar – mot 470 millioner dollar i 2015.
Brutto driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) ble på 097 millioner dollar, mot 103 millioner dollar i tilsvarende periode året før.
– Vi er fornøyd med å kunne rapportere om nok et driftsmessig solid kvartal, hvor vi har hatt gode oppetider på Cat D-riggene, uttaler konsernsjef Bjørnar Iversen i børsmeldingen.
Songa skrev ned verdier for 26,7 millioner dollar. Dette er primært tilknyttet Songa Dee og Songa Trym, to av de eldre riggene som i dag ligger i opplag.
Les hele kvartalsrapporten her.
