Forfatterarkiv: Ane Madsen

Resultatfall for Awilco Drilling

Riggselskapet Awilco Drilling, som har riggen WilPhoenix i drift, fikk et nettoresultat på 14,9 millioner dollar i fjerde kvartal, mot 66,7 millioner dollar på samme tid året før, skriver E24. I samme periode falt inntektene til 35,1 fra 90,4 millioner dollar.  Selskapets andre rigg, WilHunter, ligger i opplag.

Skal levere åtte ROV-er til Mærsk

Oceaneering skal levere åtte ROV-er til Mærsk Supply Service. Kontrakten inkluderer tjenestene subseatooling, engineering og kommunikasjons- og dataløsninger, som skal støtte Mærsk sine globale operasjoner. ROV-ene skal installeres ombord på seks nybygg som skal leveres i 2017, skriver selskapet i en pressemelding. 

Dinosaurer i solnedgang

Leserinnlegg av Hans Geelmuyden, seniorpartner og sjef i GKG For første gang siden børsnoteringen i 2001, gikk Statoil med underskudd i 2016. Statoil er fortsatt Norges mest verdifulle selskap, men er nesten 30 prosemt mindre verdt enn for 10 år siden. Samtidig stuper prisen på fornybar energi. Hva vil det bety for fremtidig verdsettelse av Statoil, og hva bør det bety for det norske oljeskatteregimet? Jeg er spent på hvordan disse spørsmålene behandles i Perspektivmeldingen som er ventet fra Finansdepartementet før påske. Frykter nedturen så vidt er begynt Samtidig som Statoil rapporterte resultater for 2016 siste uke, presenterte Grantham Institute/London School of Economics en rapport som viser et dramatisk endret risikobilde for investeringer i fossil teknologi, fremfor alt i energi og transportsektoren. I 2016 gikk Statoil med et underskudd på 1,5 milliarder kroner. Det dårlige resultatet begrunnes med at oljereservene nedskrives med 23 milliarder kroner fordi betalingsviljen for selskapets produkter faller. Statoil-sjefen sier både at selskapets prosjektportefølje er bedre enn noen gang, og at nedturen for selskapet ikke er over. Jeg frykter at nedturen bare så vidt er begynt. Dersom politikerne med tiden våger å prise CO2, kan man til og med tenke seg at oljereservene får negativ verdi. På kapitalmarkedsdagen i London sa konsernsjef Eldar Sætre at Statoil har kuttet årlige kostnader med 28 milliarder kroner sammenlignet med 2013 nivået, og lover å kutte med ytterligere 8,7 milliarder kroner. Dette bidrar til at break-even punktet i Statoils nye prosjekter er redusert til 27 dollar fatet. Effektiviseringen er imponerende, men Statoils vurderinger av fremtiden baseres på et «business as usual» resonnement der selskapet fortsetter å gjøre mer av det samme. Grantham Institute forklarer i sin rapport at fremover må det tenkes alternativt, ikke marginalt. Store verditap Tradisjonelle energiselskaper har alltid overvurdert egne muligheter, og undervurdert betydningen av fornybar energi.  Det har resultert i store verditap.  Svenske Dagens Industri skriver at da sol og vind «blåste overende prisdannelsen, mistet de fem største energiselskapene i Europa 1000 milliarder euro i verdi på fem år».  Grunnen er at fornybar energi er blitt billig, og selv om fornybare energikilder ennå ikke utgjør mye av energiforsyningen, prises aksjemarkedet på fremtid. Prisen på solenergi har falt med 99% fra syttitallet, og faller raskere år for år. Prognosemakerne undervurderer kraften i endringene. Prisen på solenergi i 2016 ble en tredjedel av hva man trodde i 2015. Med ny teknologi fremover, der solceller integreres i tak og vinduer, blir hver eneste husholdning et energiverk. Derfor regner Grantham Institute med at produksjonen av olje og gass begynner å falle langsomt etter 2020, og raskt eter 2030. Etter hvert blir det vanskeligere å få investorer til fossile kraftprosjekter. Det vil akselerere utviklingen ytterligere. Oljeskattregime Oljeselskapene har lenge klamret seg til håpet om at produktene deres fortsatt vil etterspørres i transportsektoren. I følge det amerikanske energidepartementet har kostnaden for batterier sunket med 73% på syv år. General Motors sikter på å halvere dagens batterikostnad frem til 2020. Snart blir elbilen klart billigst i innkjøp fordi elmotoren er mye enklere enn forbrenningsmotoren.  VW sier de skal ha en el-Golf på markedet i 2020 til samme pris som en tradisjonell bil, og med en rekkevidde på 500 kilometer. Grantham Institute tror 90% av bilene er elektriske i 2050. På grunn av disse dramatiske endringene, må oljeskatteregimet forandres. I dag bruker staten skattepengene våre til å ta mesteparten av risikoen for oljeselskapenes letevirksomhet. Dersom selskapene finner olje og får inntekter, betaler de en høy skatt til staten. Men tre av fire oljeselskaper har ikke inntekter. I tillegg kommer gunstige avskrivningsregler, fri-inntekten, opphørsrefusjon og andre goder. Det er ingen naturlov som sier at staten må satse pengene våre på en fossil fremtid. Den jobben bør overlates til investorer med høy risikovilje. I den varslede Perspektivmeldingen bør oljenasjonen Norge bli fornybar. Hold fast og hold ut! Hans Geelmuyden

Statoil betaler 154.000 kr dagen i snitt for hver av disse

Statoil sikret seg fire beredskapsskip i inntil 12 år for 2,7 milliarder kroner. – Ratene er konkurransedyktige, sier Philippe F. Mathieu, direktør for Felles driftsstøtte i Statoil. I går kunngjorde Statoil at de forlenger kontraktene for Simon Møkster Shipping-skipene Stril Merkur, Stril Herkules og Stril Poseidon. I tillegg forlenger de avtalen med Havila Troll. Det sikrer sikrer 80 arbeidsplasser til sjøs for Møkster, samt 30 på Havila Troll. – Ikke spreke rater Ingen av partene vil si hvilke rater kontraktene ble inngått på, men med 2,7 milliarder kroner i totalramme for 12 år, kan man regne ut at den gjennomsnittlige dagraten ligger på 154.000 kroner. Skipene har en prislapp i størrelsesorden 350 millioner kroner, og koster noe mer å drifte enn forsyningsskip, som ligger på rundt 70.000 kroner per dag. Likevel vil ratene gi nok til i alle fall å betjene renter og avdrag, Kontraktene synes alle å være godt førnøyde med. – Det har vært viktig for oss å få tilgang til fartøy med den fremste teknologien, og det har vi fått med disse, sier Mathieu i Statoil. – Dette er en kontrakt vi tjener penger på, så det er veldig positivt, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila. – Vi tjener litt penger hver dag, hvis ikke vil man ikke overleve på sikt. Det er ikke spreke rater, men det har ingen lange kontrakter, sier kommersiell sjef Nils Liaaen i Simon Møkster Shipping. Lange kontrakter Samtlige fartøy som nå har fått kontrakt, har jobbet for Statoil tidligere. – Både rederiene og mannskapet er godt kjent med oppgavene og oss, sier Mathieu. Kontraktene har en løpetid på syv år, etterfulgt av fem ettårige opsjoner. Så lange kontrakter er sjelden kost i markedet for offshore service-skip, i alle fall nå om dagen. – Med dette har vi sikret oss beredskap frem mot 2030. Vi tenker langsiktig, sier Mathieu. – Ratene er konkurransedyktige Innenfor forsyningsskip har Statoil i økende grad hentet skip i spot-markedet, fremfor å tegne lengre kontrakter. Statoil har hentet skip i dette markedet til rater ned mot 19.500 kroner dagen – cirka en fjerdedel av det det koster å drifte et supply-skip. – Hvorfor gir dere så lange kontrakter på beredskapsskipene? – Vi trenger en lang tidshorisont med tanke på eksisterende og nye prosjekter, sier Mathieu, og legger til at det ikke finnes noe spot-marked for beredskapsskip, slik det gjør for forsyningsfartøy, sier Mathieu. Han ønsker altså ikke å si noe om ratene på kontraktene, eller hvilket nivå ratene ligger på sammenlignet med forrige tildeling. – Ratene er konkurransedyktige, og betingelsene er del av kommersielle forhandlinger som er et forhold mellom partene. – Har det vært stor rift om kontraktene? – Vi gikk ganske bredt ut, og de fleste aktører har fått mulighet til å by inn. Vi har fått respons fra mange gode tilbydere i markedet. – De fleste tilbyderne er basert i Norge, men vi har også fått interesse fra utenlandske aktører. Utvider med ett Med dagens tildeling utvider Statoil beredskapen med ett fartøy. De har søkt Petroleumstilsynet om å doble beredskapen i nord. – Vi venter fortsatt på svar, men har allerede hyrt inn fartøyet, sier Mathieu. I tillegg til seks beredskapsfartøy, har Statoil fem helikoptre i beredskap på norsk sokkel. – Vi har også mulighet til å få støtte fra tilbringerhelikoptre, sier Mathieu. Beredskapsressursene koordineres fra det døgnbemannede operasjonsrommet på Sandsli i Bergen. – Vi har en omfattende beredskap der mange elementer inngår, alt fra overvåkning, øvelser, fartøyer og helikoptre og samhandling med offentlige etater, i tillegg til beredskapsoppgaver som blir utført på den enkelte installasjon.

Seadrill Partners får Statoil-kontrakt

Seadrill Partners har blitt tildelt en kontrakt av Statoil Canada for boring av to brønner offshore Canada, pluss en opsjon for ytterligere to brønner, skriver E24. Kontrakten for riggen West Aquarius har forventet oppstart i andre kvartal 2017 etter fullføring av en kontrakt med Hibernia tidlig i april. Ordrereserven for den faste delen av kontrakten, anslått til 70 dager, er ventet å være rundt 14 millioner dollar.

TS Group kjøper seg opp

TS Group AS har kjøpt Nord Consult AS og Techskills AS. Selskapene er sammen med TS Production Parter AS og TS Impro AS fusjonert inn i Technical Support AS. – Bakgrunnen for oppkjøpene er å styrke vår satsing på tekniske- og administrative fag, sier daglig leder i TS Group, Rolf Hegna, i en pressemelding. – Ved kjøp av Nord Consult AS og Techskills AS får vi med rammeavtaler med nye spennende kunder. Fusjonen av våre andre driftsselskaper gjør det enklere å tilby komplette pakker på tjenester, personell og kurs sier Hegna, som ser spennende muligheter for selskapet fremover. TS Group er et multidisiplin oljeserviceselskap med base i Porsgrunn og Molde. Selskapet hadde en omsetning på 175 millioner i 2016 og vil ha cirka 170 ansatte etter fusjonen. Telemark Group AS er hovedaksjonær i TS Group AS.

Lundin vil dele selskapet i to

Lundin Petroleum vil skille ut sin virksomhet utenfor Norge i et nytt selskap. Det nye selskapet skal hete International Petroleum Corporation (IPC). opplyser Lundin i en pressemelding. Her vil man plassere feltene og virksomhetene i Nederland, Malaysia og Frankrike. Eierskapet og aksjene i det nye oljeselskapet IPC vil tildeles forholdsmessig til dagens aksjonærer i Lundin. Statoil er nest største aksjonær i Lundin og eier drøye 20 prosent. Største aksjonær er Lundin-familien, skriver E24. Lundin Petroleum er i dag børsnotert i Stockholm, og man har søkt om å børsnotere IPC på børsen i Toronto, med en sekundærlisting i Stockholm. De norske verdiene til Lundin utgjør 96 prosent av selskapets petroleumsreserver. – Med utskillelsen av virksomheten vil Lundin Petroleum ha fullt fokus på Norge, og jeg er overbevist om at det vil øke verdien av vår voksende portefølje i Nordsjøen og sørlige Barentshavet ytterligere, sier Ian H. Lundin, styreleder i Lundin Petroleum, i en pressemelding.

Ny Statoil-kontrakt sikrer arbeidsplasser hos Møkster

Kontrakten er den største enkeltkontrakten i Møksters historie og medfører at 80 arbeidsplasser til sjøs blir sikret. Simon Møkster Shipping AS har inngått kontrakt med Statoil for videreføring av områdeberedskapstjenester i Nordsjøen og Norskehavet. I tillegg har Havilas beredskapsfartøy Havila Troll fått forlenget kontrakten med Statoil. Kontraktene har en samlet verdi, inkludert opsjoner, på 2,7 milliarder kroner. Sikrer arbeidsplasser De tre fartøyene fra Simon Møkster Shipping er Stril Poseidon, Stril Merkur og Stril Herkules. Disse vil være i operasjon for Statoil juli og desember 2025. I tillegg kommer opsjoner. Kontrakten er den største enkeltkontrakten i Møksters historie og medfører at 80 arbeidsplasser til sjøs blir sikret, heter det i en pressemelding. Spesielt tilpasset Skipene er avanserte områdeberedskapsskip og dekker beredskapen i store områder på sokkelen. Primæroppgavene til skipene er innen redning, oljevern, nødslep og brannvern. Skipene har også tilleggsoppgaver innenfor bøyelasteoperasjoner samt at Stril Herkules og Stril Merkur også yter ROV tjenester. – Statoil har en omfattende beredskap på norsk sokkel, og gjennom kontraktene har vi sikret oss fire fartøyer som er spesielt tilpasset våre farvann. Jeg ser fram til et fortsatt langt og godt samarbeid med Simon Møkster Shipping og Havila Shipping, sier Philippe F. Mathieu, direktør for Felles driftsstøtte i Statoil i en pressemelding fra Statoil. Beredskap Alle kontraktene har en varighet på syv år, med fem ett-årige opsjoner. Til sammen har Statoil seks beredskapsfartøyer på norsk sokkel, og ett fartøy som i disse dager blir oppgradert til et fullverdig avløserfartøy. Fartøyene skal ivareta beredskapsresponsen på norsk sokkel sammen med et døgnbemannet operasjonssenter på Sandsli. I tillegg har Statoil fem operative SAR-helikoptre på norsk sokkel. – Sikkerhet og beredskap står helt sentralt i vår virksomhet. Med de nye kontraktene er vi godt rustet til å ivareta viktige beredskapsoppgaver på sokkelen i årene framover. Fartøyene som er tatt inn på kontrakt har noe av det fremste av teknologi innen beredskap til sjøs, sier Mathieu.