Forfatterarkiv: Ane Madsen

Bergen Group inngår samarbeid med AAK Energy Services

Skal i fellesskap bli mer konkurransedyktige. Bergen Group ASA har inngått et strategisk samarbeid med AAK Energy Services AS. Selskapet har sitt hovedkontor på Kokstad utenfor Bergen og er eksperter på tilkomstteknikk knyttet til vedlikeholds- og modifikasjonsarbeider der det er krevende tilkomst. – Bergen Group har en klar vekststrategi som også inkluderer ulike former for strategisk samarbeid med selskaper der vi i felleskap kan bli mere konkurransedyktige. I den sammenheng vurderer vi AAK Energy Services som meget spennende, sier konsernsjef Hans Petter Eikeland i en pressemelding. Spisskompetanse Han viser til at Bergen Group over lang tid har opparbeidet seg en unik kompetanse som også vurderes som attraktiv på andre områder enn der selskapet opererer i dag. -AAK Energy Services tilfører oss en attraktiv spisskompetanse innen tilkomst og arbeid i høyden, og vil være viktig for oss når vi konkurrerer om de mer krevende oppdragene knyttet til maritim service og skipsteknisk vedlikehold. I tillegg ønsker vi å øke fokus på prosjekter innenfor nye områder som for eksempel både onshore og offshore vindkraftverk. Her vil samarbeidet med AAK styrke vår posisjon i markedet, sier Eikeland. Landbaserte prosjekter Adm. direktør Torgeir Nærø i AAK Energy Services AS ser frem til å innlede et strategisk samarbeid med Bergen Group. – AAK Energy Services AS har tradisjonelt hatt sin hovedfokus inn mot offshorerelatert virksomhet. Dette har de siste årene vært et meget utfordrende marked med svak lønnsomhet for de fleste i bransjen.  Det siste året har vi imidlertid klart å posisjonere oss inn mot ulike landbaserte prosjekter, blant annet gjennom å bli tildelt tekniske og sikkerhetsmessig krevende oppdrag i forbindelse med vedlikehold av broer for Statens Vegvesen. Samarbeidet med Bergen Group vil kunne forsterke prosessen med å sikre AAK Energy Services et bredere kundetilgang og en mer robust markedsposisjon, tror Torgeir Nærø.

TGS skuffet analytikere

Seismikkselskapet TGS har varslet et svært godt fjerde kvartal. På kapitalmarkedsdagen i går ville analytikerne ha positive signaler om 2017, men ble skuffet. Dermed falt aksjen 5 prosent, skriver Finansavisen.

Beerenberg mistet 12 prosent av inntektene i fjor

2017 blir nok et tøft år for Beerenberg, men konsernsjef Morten Walde har ingen planer om flere nedbemanninger. Oljeservicebedriften Beerenberg hadde i 2016 en omsetning på 2,08 milliarder kroner. Det var en nedgang på knappe tolv prosent sammenlignet med 2015. – 2016 var et vanskelig år for hele olje- og gassbransjen. Slik var det også for oss. Aktivitetsnivået falt med om lag 10 prosent, sier konsernsjef Morten Walde til Sysla. FaktaBeerenberg Etablert i 1976 Leverer produkter og tjenester til oljenæringen, hovedsakelig innen ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate) Hovedkontor på Kokstad i Bergen 1300-1400 ansatte globalt Driftsresultatet (EBITDA) ble 219,2 millioner kroner – en nedgang på 20 prosent fra 2015. – Driftsmarginen i fjor var på linje med den i 2015. Det er vi tilfreds med i dagens marked, sier Walde. Mistet kontrakt På bunnlinjen ble det imidlertid røde tall. Resultatet før skatt ble minus 61,5 millioner kroner. – Tapet skyldes at vi mistet en stor kontrakt, noe som førte til nedskrivning av goodwill. Det er en regnskapsteknisk størrelse og gir ingen effekt for kontantstrømmen, sier Walde. Beerenberg leverer rekordtall I finansiell sammenheng er goodwill en immateriell verdi som blant har bakgrunn i et selskaps merkenavn og kundekrets. – Hvordan ser det ut framover? – 2017 blir også et tøft år. Vi ser noen positive signaler, men det tar tid fra prosjekter planlegges til de settes i gang. Vi tror aktivitetsnivået vil begynne å øke i 2018 og 2019, sier Walde. Mange må gå Den vanskelige situasjonen i oljebransjen har ført til flere tøffe runder med nedbemanninger i Beerenberg. I september varslet selskapet at 250 måtte gå, og allerede i oktober ble det klart at nye 250 ville miste jobben da selskapet ikke fikk fornyet en avtale på Ekofisk-feltet. I januar i år ble det sendt ut oppsigelsesvarsel til de som rammes av den siste nedbemanningen. – Nedbemanningen skal fullføres i løpet av året. Beerenberg har i dag mellom 1300 og 1400 ansatte på verdensbasis. Ifølge Walde har bedriften ingen planer om ytterligere kutt utover de 250 som ble kjent i oktober. – Vi har ikke planlagt flere nedbemanninger. Hva som skjer på sikt, er det vanskelig å si noe om, men vår ambisjon er å skape vekst. Jeg tror på økt aktivitet, sier konsernsjefen. Jubileum For å klare det har Beerenberg, som mange andre oljebedrifter, begynt å se mot nye markeder. – Det er naturlig og nødvendig slik situasjonen er. Vi har konkrete følere ute, men det er litt tidlig å gå ut med hvilke markeder vi sikter oss inn på, sier Walde. Beerenberg markerer i år 40-årsjubileum. Konsernsjefen erkjenner at de helst skulle feiret uten å kutte jobber. – Det er tungt å nedbemanne. Samtidig vet vi at dette er en syklisk bransje, der det går fort opp og ned. Det er viktig å ha fokus på de som blir igjen i selskapet. Vi kommer til å markere jubileet, sier Walde. I januar ble det kjent at Beerenberg er nominert til den europeiske prisen «The Business of the Year Award», som følge av selskapets arbeid med etikk og innovasjon. – Det er en hyggelig anerkjennelse av vårt arbeid. Samtidig lener vi oss ikke tilbake som følge av en slik nominasjon. Vi er ikke i mål og fortsetter arbeidet med disse spørsmålene, sier Walde.

Statoil får «ikke godkjent»

Petroleumstilsynets kontroll med sikkerhetsbarrier om bord på plattformen avslørte blant annet rustne dekkrister og for få folk i kontrollrommet. Petroleumstilsynet førte i tiden 21.–29.november 2016 tilsyn med Statoils styring og oppfølging av barrierer på Gullfaks B-plattformen i Nordsjøen. Sju avvik fra krav i regelverket og Statoils egne krav, be avdekket, ifølge en tilsynsrapport. Det ble også pekt på forbedringspunkter, skriver Stavanger Aftenblad. Avvikene på Gullfaks B Mangelfull kompetanse: Mangelfull fag- og systemkompetanse knyttet til vedlikehold av hydrokarbonførende systemer. Etter intervjuer ble det klart at fagarbeidere om bord ikke hadde mottatt vesentlig utstyrsspesifikk opplæring innen vedlikehold av sikkerhetskritiske systemer som brønnhoder og ventiltrær, ifølge tilsynsrapporten. Manglende dokumentasjon av heloverhaling/resertifisering av BOP kontrollsystemet: Dokumentasjon for siste heloverhaling/resertifisering av BOP-kontrollsystemet, det vil si sikkerhetsventiler mot ukontrollert utblåsning, var ikke å oppdrive. Også under et tilsyn med Oseberg B og Gullfaks C for to år siden, ble det avslørt at mannskapet om bord ikke klarte å «framskaffe dokumentasjon som kan bekrefte den faktiske tilstanden på BOP-kontrollsystemet.» Mangelfull overvåking og kontroll: I kontrollrommet var det normalt kun en person. Ifølge regelverket for overvåking og kontroll bør det være minst to personer. Mangelfull ventilasjon i rom for elektrisk koblingsanlegg: «Det fremkom av intervjuer at et rom for elektrisk koblingsanlegg tilknyttet boreanleggene kunne bli overopphetet under enkelte boreoperasjoner. Det ble videre praktisert i forbindelse med dette at dører tidvis ble åpnet for lufting grunnet utilstrekkelig ventilasjon.» Kjemisk eksponering: «Det kom fram under intervjuer med personell om bord at eksponering for benzen var en problemstilling på Gullfaks B.» Dekksrister i gangveier: Statoil mangler systematikk for å vurdere tilstand og gjenværende styrke av dekksrister. «Det ble i flere området på Gullfaks B observert dekksrister som var korrodert, blant annet i brønnhode- og prosessområdene. Dekksristene av stål har sannsynlig vært galvanisert, men var så korrodert at det i områder ikke var synlige tegn til beskyttende overflatebehandling. Ptil etterspurte hvordan Statoil hadde vurdert tilstanden og gjenværende styrke for å ivareta sikkerheten til personell. Statoil kunne ikke redegjøre for at dette var gjort.» Mangler ved merking: Under verifikasjon om bord ble det identifisert manglende og mangelfull merking av blant annet ventiler, rørsystemer og utstyr.

– Oljeetterspørselen topper i 2020

En ny rapport konkluderer med at billigere solkraft og elektriske kjøretøyer vil redusere behovet for olje og kull, skriver E24. I 2050 vil solenergi står for 29 prosent av verdens energiproduksjon og ha faset ut kullbasert energiproduksjon på veien. På veiene vil mer enn to tredjedeler av kjøretøyene være elektrisk drevne. Og sist men ikke minst, sett med oljenasjonen Norges øyne, vil oljeetterspørselen toppe i 2020.

– Lovende nyvinning: Nye innkjøpsbetingelser på norsk sokkel

Leserinnlegg/kommentar av Lars Kristian Wulff Myklebust, Advokatfirmaet Hammervold Pind DA I forbindelse med nedturen i oljebransjen har mye vært diskutert om mulige tiltak for å øke konkurransedyktigheten for norsk oljeindustri. De store operatørene har blant annet gått i bresjen for økt effektivisering, standardisering og industrialisering.  Under Oljebransjens Innkjøpskonferanse i høst var forskyvning av risiko i kontrakter et viktig tema. Vi har tidligere kommentert at bruken av kontraktsvilkår og økt standardisering – i form av balanserte og forutsigbare vilkår i hele kontraktskjeden –  vil være hensiktsmessig. I forrige uke kom det nye standard innkjøpsbetingelser for leverandørindustrien på norsk sokkel, utarbeidet av Norsk Industri: Norske Innkjøpsbetingelser 2016 (NIB16). Dette er en gledelig juridisk nyvinning som er ment for underleverandørforhold, hvor hovedkontrakten er basert på de nye NTK/NF-kontraktene som kom i 2015. Standardisering av kontraktsmekanismer- og vilkår vil bidra til å effektivisere innkjøpsprosessene. Det vil også sikre balanse i kontrakten ved at risiko plasseres der den hører hjemme – regelmessig hos den som er nærmest til å kontrollere risikoelementet. Balanse og riktig plassering av risiko sikrer forutsigbarhet og vil kunne bidra til riktigere og mer bærekraftig prising av leveransen, både i oppgangs- og nedgangstider. Det er uheldig hvis konjunkturavhengig markedsmakt eller plassering i næringskjeden medfører at de som har mulighet til det, skyver risiko over på motparter som ikke har annet valg enn å godta urimelig tøffe kontraktsvilkår. NIB16 bygger på prinsippene fra NTK15/NF15 og gjenkjenningseffekten er påtakelig. Gevinstene med nye innkjøpsbetingelser avhenger imidlertid av at de tas i bruk. Det er store innkjøpsmiljøer som skal inkorporere dette i sine maler og i jakten på den best mulige kontrakten for sin oppdragsgiver krever bruk av bransjestandarder både tydelig ledelse  og vilje til å prioritere bransjens samlede interesser. I mange tilfeller vil dessuten EPC-leverandørene ha rammeavtaler eller benytte seg av operatørens rammeavtaler i forbindelse med prosjektene. Varigheten på slike avtaler kan være betydelig og det er derfor grunn til å tro at det vil ta en del år før NIB16 kan bli den rådende standard. For å drive dette fremover, vil næringen være avhengig av at de store aktørene går foran og de store selskapene på norsk sokkel har sagt at de ønsker økt standardisering på kontrakter. Lakmustesten over tid vil være om de nye malene tas i bruk uten viktige endringer eller om vi vil se modifiserte versjoner hvor risikoplassering avhenger av forhandlingsmakt og det rådende økonomiske klima.

Rigg-giganten Seadrill er i alvorlig trøbbel

Seadrill skylder drøyt 116 milliarder kroner. Det er nok til å plassere Seadrill på 31. plass over historiens største konkurser globalt dersom selskapet skulle gå dukken, skriver Dagens Næringsliv. Tilsynelatende har Jon Fredriksens Seadrill drøyt fire milliarder dollar i pantegjeld og knappe to milliarder dollar i usikret obligasjonsgjeld. Men det er mer, skriver avisen DN. Advarer mot aksjen Et prospekt riggselskapet tirsdag la frem i forbindelse med en refinansiering, viser også forpliktelser til ulike datterselskaper og skipsverft. Samlet viser det seg at Seadrill skylder drøyt 14 milliarder dollar, det vil si cirka 116 milliarder kroner, til ulike kreditorer, hvorav over åtte milliarder dollar er pantegjeld. Internasjonale aksjeanalytikere står i kø for å advare mot å investere i den norsk rigg-giganten. «Unngå Seadrill. Dette kan være slutten,» skriver aksjeanalytikerne i Seeking Alpha. «Dersom selskapet og kreditorene ikke blir enige, kan Seadrill bli tvunget til konkurs,» mener aksjeekspert Anthony Ruben. Litt lysere i Dusavik Seadrill eier 70 prosent av North Atlantic Drilling, som driver en del av sine operasjoner ut fra Dusavik i Stavanger. Sist høst skrev Aftenbladet at over 800 mennesker ha mistet jobben i North Atlantic de siste to og et halvt årene. Men de siste ukene har det sett litt lysere ut. For to uker siden fikk North Atlantic Drilling en kontraktsforlengelse med Statoil for jack up-riggen West Elara. Før det, fikk riggen West Phoenix arbeid i Storbritannia vest for Shetland.  Få riggselskaper er mer negativt berørt av oljeprisnedgang og oljeselskapenes spareprogrammer enn North Atlantic Drilling, ifølge analytikere. I april for snart to år siden ble en viktig samarbeidsavtale med russiske Rosneft utsatt i minst to år på grunn av Ukraina-krisen og sanksjonene mot Russland. Totalt har selskapet en flåte på sju rigger, en er i tillegg under bygging.