Forfatterarkiv: Ane Madsen

– Oljekrisen har ført til overraskende få konkurser

At bedriftene så nedgangen komme, kan ha begrenset antallet konkurser, tror sjeføkonom Kyrre M. Knudsen. Men han tror fortsatt ikke bunnen er nådd. For snart tre år siden startet nedturen som har gitt dramatiske konsekvenser for norsk oljeindustri. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank mener imidlertid at antallet konkurser i kjølvannet av krisen har vært færre enn det kunne vært grunn til å frykte. – Med det betydelige fallet vi har sett for oljeprisen, er det overraskende at det ikke har vært flere konkurser, sier Knudsen.   Bunnen ikke nådd Han peker spesielt på to årsaker til at ikke flere bedrifter har gått over ende. – For det første var dette en varslet nedgang. Bedrifter så hvilken vei det gikk og tok tidlig grep for å møte nedturen. Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter I tillegg viser han til at det er tatt i bruk andre strategiske virkemidler, som oppkjøp og sammenslåinger, noe som kan være eneste alternativ for virksomheter i konkursfare. – Det finnes flere muligheter enn konkurs for bedrifter i trøbbel, sier Knudsen. – Hvordan blir det framover? – Det vil fortsatt være krevende en stund til. Den gode nyheten er at vi nærmer oss bunnen, den dårlige er at vi ikke er der ennå, sier Knudsen. – Bedrifter vil forsvinne Analytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy er enig. – Slik vi ser det, vil markedet fortsette noe nedover i år og neste år, men gå litt oppover i 2019 og 2020. Næringen må være forberedt på at det blir krevende også framover, sier han. – Vil det komme flere konkurser framover? – Det er naturlig at bedrifter vil forsvinne framover – både gjennom konkurser og sammenslåinger. Vi er ikke ferdige med restruktureringer, sier Gulbrandsøy. Han peker på at det forskjeller mellom ulike bedrifter. – Noen har klart å omstille seg, fått ned kostnadene og finne nye markeder. De går det greit med. Har man ikke klart det, er det verre. Tore Gulbrandsøy. Foto: Jan Inge Haga Flater ut Nicolai Myren er partner i advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland, som har mange klienter i oljerelatert virksomhet. Advokatene bistår blant annet i forbindelse med omstrukturering, fusjoner og andre strategiske endringer. – Vi hjelper på mange måter til i prosesser som bidrar til at konkurser unngås. Oppdragene knyttet til omorganisering økte betydelig som følge av nedturen, sier Myren. – Jeg opplever at det har vært en enorm vilje til å bli værende i denne industrien, og bedriftene ønsker å gjøre det som skal til. Mer samarbeid mellom involverte parter tror jeg også har bidratt til å begrense antallet konkurser. Nå mener han ting tyder på at det begynner å flate ut. – Vår bistand knyttet til omorganisering har droppet litt den siste tiden. Det kan være et tegn på mer stabilitet. Mye av planlagte endringer er nå gjennomført. I denne omgang har mange bedrifter tatt de grepene de skal, sier Myren. Banker klarer seg Ved konkurser er bankene blant taperne på grunn av lån som ikke betales tilbake. At bankene har klart seg forholdsvis bra gjennom krisen, kan derfor være et symptom på relativt få konkurser. Stavanger-banken Sparebank 1 SR-Bank  er tungt eksponert mot oljebransjen. Siden sommeren har aksjekursen steget kraftig. Det kan tyde på at aksjonærene tror den verste faren er over: SR-Banks kursutvikling de siste tre årene.  

Analytikere: Statoil kan ha tapt 100 milliarder siden 2014

Analytikere som følger Statoil venter at det justerte driftsresultatet for 2016 vil ende på 36,9 milliarder kroner, en nedgang på 52 prosent fra året før. Sammenlignet med 2014, er fallet forventet å bli på 100 milliarder kroner, skriver Stavanger Aftenblad. Hvert kvartal samler Statoil inn estimater for resultater og produksjon fra analytikere i innland og utland som dekker selskapet. Denne gangen er det 28 analytikere som har deltatt. Analytikerne venter at det justerte driftsresultatet for fjerde kvartal vil være på 17,1 milliarder kroner, en oppgang på 12,5 prosent fra fjerde kvartal i 2015. Da rapporterte Statoil et justert driftsresultat på 15,2 milliarder kroner. Fra 136 til 36 milliarder Men for de første ni månedene av 2016 rapporterte selskapet inn et justert driftsresultat på 19,8 milliarder kroner. Det betyr at dersom analytikerne får rett i sine estimater, vil årsresultatet for 2016 ligge på 36,9 milliarder kroner. Det er en nedgang på 52 prosent, eller mer enn en halvering, sammenlignet med årsresultatet for 2015. Da kunne Statoil rapportere om et justert driftsresultat på 77 milliarder kroner. I 2014 lå det justerte driftsresultatet for hele året på 136,1 milliarder kroner. Det er 100 milliarder kroner mindre enn det som er forventet for 2016. Statoils produksjon lå, ifølge estimatene fra analytikerne, på 1,91 millioner fat per dag. Oljepris i Norge i fjerde kvartal var på 45,8 dollar per fat, mens den i utlandet lå på 41,5 dollar per fat. Skuffet i tredje kvartal I tredje kvartal leverte Statoil et justert driftsresultat på 5,27 milliarder kroner og et negativt resultat på 3,53 milliarder kroner, betydelig lavere enn forventet. Reduksjonen skyldtes da i hovedsak lavere olje- og gasspriser, kostnadsførte letebrønner og lavere raffineringsmarginer, ifølge selskapet. Statoil annonserte da at de ville redusere investeringsprognosene for 2016 fra 100 milliarder kroner til rundt 90 milliarder kroner. Prognosen for letekostnader for 2016 ble kuttet fra 15 milliarder kroner dollar til rundt 12 milliarder kroner.

Forsøksdykker for Statoil får erstatning

En dykker som var med på Statoils mislykkede forsøksdykk til 254 meter i 2002, får nå erstatning. Kampen fram til erstatning har vært lang for den nå 51 år gamle mannen, skriver Stavanger Aftenblad. Mannen er bosatt i Midt-Norge i dag og var tidligere nordsjødykker. Han var en av 6 dykkere som mente at han ble skadet av forsøksdykket i 2002 som foregikk i kammerkompleks ved NUI i Bergen. For han, som flere av de andre, kom de virkelige skadene først til syne senere. Han er nå kommet til enighet om yrkesskadeerstatning. Bare en aktiv Forut for dykket i 2002, hadde dykkeselskapene nøye valgt ut dykkere de mente var best egnet til å delta på dykket. De gikk gjennom grundig medisinsk sjekk i forkant, men under dykket gikk likevel mye galt for deltakerne. Etter forsøksdykket i 2002 er det bare en av deltakerne som i dag er aktiv dykker. Dykkeren som nå har fått yrkesskadeerstatning holdt dykkekarrieren gående til 2009. Han driver også sitt eget dykkefirma. Fire andre dykkere måtte umiddelbart, eller etter få år, avbryte nordsjødykkingen og gikk over i andre stillinger som følge av det mislykkede forsøksdykket. Klarte ikke sertifisering Det siste arbeidsdykket dypere enn 200 meter på norsk sokkel, var på Gullfaks-feltet i 1989. Forsøksdykket i 2002 skulle bekrefte dykkeberedskapen som Stolt-Halliburton Joint Venture hadde for oljeselskapene Statoil, Hydro og Esso, til 360 meter. Men det klarte de altså ikke. Etter dykket ble dykkegrensen satt til 180 meter, mens dykkeberdskapen til 360 meter, som altså ikke lot ser verifisere, likevel ble opprettholdt. Arbeids- og administrasjonsdepartementet skrev i 2004 følgende om rørleggingsberedskap og dykking til 360 og 400 meter: «Når det gjelder dykking ned til 400 meter og særlig oljeselskapenes planer for beredskapsdykk ned til 360 meter, har myndighetene forholdt seg til dette ut fra den felles forståelsen i næringen om at dykking ned til slike dyp kunne gjennomføres på en forsvarlig måte, gitt bruk av kompetent personell samt rett utstyr og prosedyrer.» Dette skrev departementet til tross for at alle forsøksdykkene som var blitt gjort mellom 250 og 500 meter hadde påført dykkere skader. I løpet av 2017 ønsker Statoil igjen å dykke til 225 meter. Denne gang også på Gullfaks-feltet. En fikk penger Etter dykket i 2002 ble det gitt en samlet kompensasjon fra oppdragsgiverne og arbeidsgiver til en person. Dette bekreftet Statoil i fjor til Aftenbladet. Statoil har ikke bidratt til å betale ut kompensasjon til andre dykkere som var med på forsøksdykket i 2002 enn denne ene dykkeren. Noe av hovedproblemet med erstatningsakene for dykkere er at de negative langtidseffektene kan slå ut så lenge etterpå at de vanskelig kan dokumenteres tilbake til et bestemt dykk. Dette har også vært problemet til den 51 år gamle dykkeren som nå har fått erstatning. Dykkeren ønsker ikke å snakke om saken til Aftenbladet, men han har blant annet fått bistand på veien av Industri Energi. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

Johan Sverdrup-kontrakt til Flux Group

Flux-konsernets datterselskap Active Service skal levere 40 hydrauliske umbilicals og slanger til ingeniør- og produksjonsbedrift CRE8 Systems AS. Utstyret vil bli installert på Johan Sverdrup-feltet. Selskapet har nå sikret Johan Sverdrup-relaterte kontrakter innen alle sine produktområder. Flux kjøpte Active Services, en tidligere avdeling i Fluid Control, i november 2016. Active Services har kontorer i Bergen og Stavanger, og samarbeider med en rekke internasjonale leverandører. Kontraktsverdien er ikke oppgitt.

Statoil sluttfører salget av oljesandvirksomheten

Statoil har solgt seg helt ut av oljesandvirksomheten i den kanadiske provinsen Alberta til Athabasca.  Transaksjonen omfatter det produserende demonstrasjonsanlegget Leismer, og det ikke utbygde Corner-prosjektet, i tillegg til en rekke midtstrømkontrakter knyttet til Leismer-produksjonen. Statoil har mottatt 431 millioner canadiske dollar i kontanter, samt 100 millioner ordinære aksjer i Athabasca, noe som utgjør nærmere 20 prosent av selskapets aksjekapital. Statoils aksjepost vil bli forvaltet som en finansiell investering. I tillegg vil inntil 250 millioner canadiske dollar bli betalt i en serie med betingede betalinger de neste fire årene, avhengig av produksjonsnivåer og rådende oljepriser.

Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter

For første gang går norsk oljeservicenæring i minus. I dagens Oilcast diskuterer vi hvorfor. Podcast link – Vi har vært gjennom to-tre år med jevnt fallende inntekter og lønnsomhet. Det har vært ekstremt tøft for hele bransjen, og arbeidsplassene som har forsvunnet kommer neppe igjen. Prøvelsene er ennå ikke over, også 2017 vil være utfordrende, sier Espen Norheim, leder for EYs rådgivning innen olje og gass. EYs Oljeserviceanalyse er den mest omfattende analysen av hele leverandørnæringen i Norge. Utgangspunktet er de reviderte 2015-regnskapene for 1200 selskaper. I denne podcasten snakker Norheim med journalistene Erlend Frafjord og Glenn Stangeland om EYs funn i årets rapport (klikk på spilleren over). Oilcast fra Sysla kan også lastes ned i Itunes.  

Stenger lugarer etter dødsulykken

Ved varsel om uvær stenges lugarene på søsterriggen til Cosl Innovator, Cosl Promoter. Tiltaket er en direkte lærdom av dødsulykken i forrige uke, skriver Aftenbladet. – Cosl har kommet opp med noen føre-var-tiltak som skal gjennomføres i tilfellet det kommer uvær av typen som skjedde 30. desember. Statoil støtter disse tiltakene for at vi skal unngå at noe lignende skjer igjen, sier Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil.