Forfatterarkiv: Ane Madsen

Subsea-duo sikrer rammeavtaler med Statoil

Statoil har tildelt rammeavtaler til Aker Solutions ASA og OneSubsea Processing AS. Avtalene, som er signert, danner grunnlag for mulige nye EPC-kontrakter (ingeniørtjenester, anskaffelser og bygging) for havbunnsutstyr, skriver Statoil.com. I tillegg har OneSubsea signert en EPC opsjonsavtale for SPS (subsea production system) havbunnsutstyr som inkluderer rammeavtaler for undervannsoperasjoner og tilleggsutstyr. I fjor undertegnet Statoil også en rammeavtale og en EPC-kontrakt med opsjoner på EPC-prosjekter med FMC Kongsberg Subsea AS til Johan Sverdrup.

Statoil-sjefen freder utbyttemilliardene

Statoil skal kutte bemanningen og investeringsbudsjettene med nær 20 prosent på tre år. Likevel fortsetter selskapet med høye utbyttebetalinger til aksjonærene. Torsdag falt prisen på nordsjøolje til under 33 dollar fatet, og utfordringene til oljebransjen vokser. Likevel står Statoil-sjef Eldar Sætre fast på at utbyttet til selskapets aksjonærer skal økes fra et nivå på rundt 23 milliarder kroner, skriver Dagens Næringsliv. Dette til tross for at selskapet hadde nær 30 milliarder i nettounderskudd i de første ni månedene av 2015. Flere eksperter sier til avisen at de ikke skjønner helt hva som foregår. – Det vil være uansvarlig av styret ikke å kutte utbyttet, mener analysesjef John A. Olaisen i ABG Sundal Collier. Han peker på at Statoils gjeldsgrad raskt vil krype over taket på 30 prosent med så lave oljepriser som nå. Hvis utbyttet skal opprettholdes, vil Statoil bli tvunget til å kutte sine investeringer enda mer. – Statoil vil kanskje bli straffet i aksjemarkedet den første dagen hvis selskapet kutter utbyttet. Men en skal ikke undervurdere aksjemarkedet, heller. Man vil bli belønnet hvis man gjør de rette tingene, sier Olaisen.

– Oljeministeren lurer folk

Venstre-leder Trine Skei Grande mener Tord Lien (Frp) fører folk bak lyset når han hevder at olje- og gassnæringen ikke vil bli svekket av klimaavtalen fra Paris. – Samtidig som Lien sier at petroleumsnæringen ikke vil bli svekket i kjølvannet av Paris-avtalen, deler Statoil ut sluttpakker. Lien lurer folk, og han lurer næringslivet, sier Grande til Dagbladet. Venstre-lederen holder fast på sitt mantra, «Det grønne skiftet», og sier staten burde sikre et nytt næringsliv med arbeidsplasser som varer, framfor å hjelpe Statoil med å sikre oljearbeidsplasser. Dette mener hun Lien motarbeider når han lover gull og grønne skoger for den norske olje- og gassbransjen i framtiden. Miljøstiftelsen Bellona uttalte i forbindelse med Paris-toppmøtet at den nye klimaavtalen vil bety kroken på døra for norsk olje og gass i 2035. Lien har derimot hevdet at avtalen ikke gir grunn til å stanse norsk olje- og gassproduksjon. – Jeg mener det er plass til både olje og gass om 20 år i et lavutslipps-energisystem. Ikke like mye olje, men mer gass enn tilfellet er i dag, sa Lien til NTB tidligere i måneden.

Statoil gransker utslipp av kjemikalier på Gullfaks-feltet

Én måned etter at det prestisjetunge havbunnsprosjektet på Gullfaks-feltet kom i produksjon, oppdaget Statoil at giftige kjemikalier hadde lekket ut i havet. I begynnelsen av oktober satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet. Selskapet har jobbet med å utvikle teknologien siden 2007. Kompressorene skal kompensere for redusert trykk i reservoarene og er ett av flere tiltak som skal øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent på feltet. En drøy måned senere oppdaget selskapet at noe var galt. – Vi observerte økt forbruk av såkalt barrierevæske i systemet. Påfølgende undersøkelser avdekket at 1500 liter av væsken hadde lekket ut i sjøen, sier pressekontakt Morten Eek i Statoil til Sysla. Giftige kjemikalier Barrierevæsken bidrar blant annet til smøring og nedkjøling av kompressorene. Det er en kjemikalievæske som også inneholder såkalte sorte kjemikalier, som av Miljødirektoratet defineres som lite nedbrytbare eller svært akutt giftige. Det er forbudt å slippe ut slike kjemikalier, men dispensasjon kan gis i spesielle tilfeller. – Vi ser veldig alvorlig på dette og har satt ned en teknisk ekspertgruppe som skal finne ut hvor lekkasjen skjedde og bakgrunnen for den. Vi har også startet en intern gransking av hendelsen, forklarer Eek. I forbindelse med undersøkelsene ble de to kompressorene tatt på land. Der ble det slått fast at det ikke er noe galt med selve kompressorene eller kompressorteknologien. Det betyr at lekkasjen har skjedd et sted innenfor de 16 kilometerne barrierevæskesystemet er del av mellom kompressorene og Gullfaks C-plattformen. Ute av drift Kompressorene står fortsatt på land. Det at de er tatt ut av drift har foreløpig ikke påvirket produksjonen på Gullfaks-feltet. Statoil har også slått fast at det ikke har lekket ut væske utover de 1500 literne som først ble avdekket. Da kompressoranlegget ble satt i drift i oktober, var det tidligere enn den opprinnelige planen. – Ble anlegget satt i produksjon for tidlig? – Det er for tidlig å konkludere med noe her ettersom vi ikke kjenner lekkasjepunktet eller årsaken til lekkasjen. Det er noe av det vi jobber med å fastslå gjennom tekniske undersøkelser og gransking, sier Eek. Det er uvisst hvor lang tid de resterende undersøkelsene og granskingen vil ta. – Vi bruker den tiden som trengs for å finne ut nøyaktig hva som har skjedd, slik at vi kan utbedre det, sier Eek. Venter på intern gransking Petroleumstilsynet (Ptil) ble varslet om utslippet 7. november. – Et hvert utslipp er ett for mye, sier pressekontakt Eileen O’Connell Brundtland i Ptil. Tilsynet har ikke satt i gang egen gransking av saken, men den følges opp av teamet som vanligvis jobber med Statoil-saker. – Vi har bedt om å få rapport når Statoil er ferdig med sin interne gransking. Basert på konklusjonene der vil vi vurdere hvordan saken skal håndteres videre, sier Brundtland. Statoil har også tidligere hatt flere utslipp på Gullfaks-feltet. I 2010 endte en alvorlig gasslekkasje med 30 millioner kroner i bot og krass kritikk fra Ptil, som mente hendelsen kunne ført til en katastrofe.    

Norsk selskap starter korrupsjonsgransking

Det Kjell Inge Røkke-kontrollerte investeringsselskapet Akastor setter i gang gransking av mulig korrupsjon i et datterselskap i forbindelse med Petrobras-skandalen i Brasil. Mistanken om korrupsjon i datterselskapet Fjords Processing kommer etter at det er oppdaget to mistenkelige transaksjoner på til sammen drøyt 93.000 dollar på en konto i Monaco som tilhører den fengslede Petrobras-toppen Jorge Luiz Zelada, skriver Dagens Næringsliv. Akastor understreker at det ikke foreligger anklager mot Fjords Processing så langt. – Fjords Processing har ikke kjennskap til, eller er blitt anklaget for å ha gjort noe ulovlig. Likevel har selskapet, i samarbeid med eksterne rådgivere og sin eier Akastor iverksatt en intern gransking for å undersøke dette nærmere, sier kommunikasjonsdirektør Tore Langballe i Akastor. Zelada ble i sommer dratt inn i det som regnes som verdens største korrupsjonssak. Inntil 2. juli var han sjef for den internasjonale virksomheten til det delvis statseide brasilianske oljeselskapet Petrobras, men ble da fengslet i en gigantskandale med røtter tilbake til 2004 da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil sammen dannet et kartell som hadde som formål å svindle Petrobras. 173 personer er så langt tiltalt i saken og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører.

Spår dårligere tider i 2016, 2017 og 2018

Swedbank justerer ned oljeprognosene de neste årene.  Swedbank ser nå en oljepris på 50 dollar per fat i 2016, økende til 65 dollar i 2017 og 70 dollar i 2018. Endringene medfører kutt i kursmålene på flere aksjer, deriblant Statoil. Meglerhuset ser få «virkelig gode» kjøp, skriver hegnar.no. Ifølge TDN Finans fremgår det av en oppdatering onsdag. Swedbanks tidligere oljeprisanslag var 65 dollar per fat i 2016, 75 dollar i 2017 og 76 dollar i 2018. – Etter vårt syn er den nåværende oljeprisen betydelig under det som er nødvendig for å rettferdiggjøre vesentlige investeringer i oljesektoren, skriver analytiker Teodor Sveen-Nilsen i en rapport. Onsdag omsettes et fat Nordsjøolje for 40,60 dollar, opp 0,42 prosent.

Tre nye Johan Sverdrup-kontrakter

Kontrakter til Mitsui & Co Norway, Wasco Coatings Malaysia, og Saipem Ltd.  Statoil har, på vegne av Johan Sverdrup-partnerskapet, tildelt kontrakter for fabrikkering, vektbelegging og legging av eksportrørledningene i Johan Sverdrup-prosjektet. 2,5 milliarder De tre kontraktene har en samlet verdi på i underkant av 2,5 milliarder kroner og omfatter både olje- og gasseksportrørene på Johan Sverdrup. Mitsui & Co. Norway A.S har fått kontrakten for å fabrikkere rørene til eksportrørledningene. Mitsui skal levere  220 000 tonn stål til oljeeksportrørledningen og gasseksportrørledningen som til sammen utgjør 430 kilometer. Produksjonen av rørene starter ved Nippon Steel & Sumitomo Metal (NSSMC) stålverk i Japan tidlig i 2016. Wasco Coatings Malaysia Sdn Bhd har fått kontrakten for å påføre utvending korrosjonsbehandling og påføring av utvendig betongvektbelegg på både olje- og gassrørene. I tillegg skal gassrørene påføres innvendig strømingsbelegg. Arbeidet skal gjennomføres ved Wascos fabrikk i Malaysia 2017. Saipem Ltd har fått kontrakten for legging av olje- og gasseksportrørene til Johan Sverdrup. Leggeoperasjonen starter våren 2018 med fartøyet «CastorOne» Solid lag – Vi har nå fått på plass et solid lag av hovedleverandører til eksportrørledningene på Johan Sverdrup. Dette gir oss et godt utgangspunkt til å kunne levere første Johan Sverdrup-olje sent i 2019, sier Kjetel Digre prosjektdirektør for Johan Sverdrup-prosjektet. Stabilisert olje vil bli eksportert til Mongstad terminal gjennom en ny oljerørledning som kobles opp mot eksisterende lagerhaller i fjell. Oljeeksportløsningen omfatter en 274 kilometer lang 36 tommers rørledning til Mongstad terminal inkludert nødvendige modifikasjoner på terminalen. Gass vil bli eksportert gjennom en ny gassrørledning som kobles opp mot eksisterende Statpipe rikgassledning for videre eksport til Kårstø. Gasseksportløsningen omfatter en 156 kilometer 18 tommers rørledning til Statpipe rikgassledning, inklusive en “hot tap” oppkobling til denne. Det er ikke behov for modifikasjoner på Kårstø for mottak av gass fra Johan Sverdrup. Utbyggingen av eksportrørledningene for olje og gass vil dekke transportbehovene for alle utbyggingsfaser av Johan Sverdrup. Det er til nå tildelt kontrakter for Johan Sverdrup til en verdi av over 50 milliarder norske kroner. Leverandører med norsk fakturaadresse har sikret seg omkring 75 prosent av alle kontraktene som er tildelt.

Eni-kontrakt til IKM Consultants

Vinner treårig rammeavtale med Eni Norge.  IKM Consultants og NES Global har inngått et strategisk partnerskap, og har nylig vunnet en treårig rammeavtale med ENI Norge for leveranse av personell innen segmentene G&G, HSEQ, Subsea & Marine, prosjektingeniører og operative tjenester. Den strategiske alliansen ble inngått i høst der partene har samarbeidet om et felles tilbud som nå har ført til rammeavtale med ENI Norge. Den treårige avtalen dekker både on- og offshore operasjoner og har 1 + 1 års opsjon. Den nye rammeavtalen er allerede satt i kraft og det jobbes med å fylle flere åpne posisjoner for kunden. – Vi er svært fornøyde med tilliten ENI har vist oss ved å tildele IKM Consultants og NES denne rammeavtalen og vi gleder oss over økt forutsigbarhet og vekstmuligheter, sier Mariann Espedal Ericson, Business Development Manager i IKM Consultants.