Det kanadiske meglerhuset Canaccaord Genuity tror riggkjempen Seadrill vil gå konkurs.
Det skriver DN.
Hovedårsakene det pekes på, er kortsiktig finansiering og lav kontantinngang i årene framover.
– Den finansielle situasjonen er så alvorlig at det er nærmest umulig å hente nye lån, sier analytiker Alex Brooks.
Oljefondet kommer til å gå i pluss både i fjerde kvartal og året sett under ett, varsler fondets sjef, Yngve Slyngstad.
– Vi har fått tilbake alt vi tapte i tredje kvartal i fjerde kvartal, så det kommer til å bli et år med pluss for fondet, sier Slyngstad i et intervju med nyhetsbyrået Bloomberg under klimatoppmøtet i Paris.
Tap i to kvartal på rad
Statens pensjonsfond utland – populært kalt oljefondet – gikk 4,9 prosent i minus i årets tredje kvartal, mens den negative avkastningen i årets andre kvartal var 0,9 prosent. Tredje kvartal var fondets tredje svakeste siden starten i 1996.
Ved utløpet av tredje kvartal utgjorde verdien av oljefondet totalt 7.019 milliarder kroner.
– Det har blitt den nye virkeligheten at alle investorer må tenke på å hvordan de posisjonerer seg, sier Slyngstad.
– Det vi har gjort, er å redusere obligasjonsbeholdningen og øke våre eierandeler i selskaper og eiendom, og det kan komme til å fortsette, sier han.
Infrastruktur
Han varsler videre at også investeringer i infrastruktur kan være aktuelt.
– Det er et av de største spørsmålene i tiden som kommer: Hva slags marked kommer infrastruktur til å være, og hvor stort vil det bli, sier oljefondssjefen.
Oljefondet har ønsket å kunne investere opp mot fem prosent i infrastruktur, samtidig som andelen til eiendom dobles til 10 prosent. Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg har allerede uttalt seg negativt til eiendomsdelen, mens Finansdepartementet er ventet å avgjøre spørsmålet om infrastruktur i løpet av våren 2016.
– Det snudde i sommer, sier konsernsjef Svein Helge Pettersen i Halvorsen Group.
Halvorsen Group, som leverer ulike tjenester innen oljeservice, hadde i fjor et resultat før skatt på minus 450,5 millioner kroner, mot minus 10,2 millioner året før.
– Fjoråret var krevende, sier konsernsjef Svein Helge Pettersen i Halvorsen Group til Sysla.
Betydelige deler av underskuddet skyldtes nedskrivning av verdier og tap på enkeltprosjekter. Men også den underliggende driften ga røde tall.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger (EBITDA) var minus 128,7 millioner kroner.
Årsaken var som for mange andre bedrifter i oljenæringen: Lavere aktivitet og færre oppdrag .
Kontrakter for 200 millioner
Men i år ser det lysere ut.
– Det snudde i sommer. Da vant vi en del viktige kontrakter. Oppdrag vi hadde arbeidet lenge med, forteller Pettersen.
Siden sommerferien er kontrakter verdt mer enn 200 millioner kroner sikret, både hjemme og i utlandet. Blant annet har selskapet solgt vannkjølemoduler til Saudi-Arabia og avgasskjeler til Singapore. Halvorsen har også fått kontrakt på Johan Sverdrup-utbyggingen.
Kontraktene gir arbeid ut første halvår neste år.
50 ansatte som tidligere i år ble permittert ved datterselskapet Halvorsen Offshore i Kvinesdal, er hentet tilbake til jobbene sine. I tillegg har bedriften vært nødt til å leie inn ytterligere personell for å få gjennomført alt arbeidet.
Ned i pris
I disse dager sitter Pettersen med økonomiske kalkyler for 2016.
– Situasjonen er en helt annen nå enn mot slutten av fjoråret. Da var det langt mellom lyspunktene. Neste år skal vi levere positive tall, til tross for at markedet fortsatt er tøft, sier konsernsjefen.
Han er klar på at selskapet har måttet gå betydelig ned på pris for å vinne nye kontrakter. Samtidig må kvaliteten opprettholdes.
– Prisen er det som gjør at vi blir med i kampen i første omgang. Deretter må vi vise at vi også kan levere kvalitet. Det å opprettholde kompetanse og kvalitet samtidig som prisene presses nedover er en av de store utfordringene vi nå står overfor, sier Pettersen.
– En svært viktig og god endring som kommer mange av våre medlemmer til gode, sier nestleder i Industri Energi, Terje Valskår.
Konkurranseklausulene inneholder ofte en bestemmelse om en karanteneperiode av ulik varighet, der arbeidstakerens mulighet til å jobbe for konkurrerende virksomhet eller virksomheter i samme bransje begrenses i ulik grad. Undersøkelser har avdekket klausuler med varighet helt opp til tre år, skriver Industri Energi på sine nettsider.
Nå går det mot slutten for slike arbeidskontrakter.
Stortingets arbeids- og sosialkomite ble 24. november enig om nye regler:
* Maksimal karanteneperiode på 12 måneder.
* Full lønnskompensasjon opp til 8 G – 720.000 kroner i karanteneperioden.
* 70 prosent lønnskompensasjon opp til 12 G – 1.080.000 kroner.
Allerede inngåtte avtaler må tilpasses det nye lovverket. Arbeidsgiverne får ett år på seg til dette. Saken ble behandlet i Stortinget 1. desember.
Nestleder i Industri Energi, Terje Valskår, sier konkurranseklausulene nærmest har blitt som en straff, uten lønn og uten mulighet til å arbeide innen de områdene man har tatt sin utdannelse.
– Stortingets vedtak skaper mer likhet og rettferdighet. Jeg tror arbeidsgiverne i større grad vil tenke seg om før de pålegger konkurranseklausuler, i og med at man nå skal ha lønn i karanteneperioden, sier han.
Unge arbeidstakere er de som hyppigst rammes av konkurranseklausuler.
Oss-nor i Kristiansund får forlenget kontrakten som gjelder reparasjon og rørtjenester for Statoils forings- og produksjonsrør i Norskehavet og Barnetshavet.
Det skriver Tidens Krav.
Dette betyr tjenester på rør fra alle instalasjonene til Statoil i Norskehavet og Barentshavet. Kontrakten har eksistert over flere tiår. Nå er den forlenget til 31. desember 2017.
– Nå kommer vår strategi til nytte, sier gründer og styreleder Arnt Wærnes til lokalavisen i Kristiansund, til avisen.
Han er glad for at Statoil har et offensivt program i de to aktuelle havområdene.
Tjenestene skal leveres fra Kristiansund, avdelingen i Hammerfest og basen i Sandnessjøen.
Skal levere utstyrspakker til Johan Sverdrup.
PSO AS har blitt tildelt kontrakt for leveranse av utstyrspakker som skal benyttes for pitch/roll målinger ved subsea-installasjonsarbeid på Zeepipe og Johan Sverdrup.
Utstyret består av subsea inclinometerpakker med batteridrift hvor resultatene vises på subseadisplay, slik at installasjonen til en hver tid kan justeres i forhold til data som ROV observerer på display.
Vil lete etter mer olje i Barentshavet – håper å kunne bore allerede i 2017.
Statoil har levert sin søknad i 23. konsesjonsrunde på norsk sokkel til norske myndigheter.
Det forventes at Olje- og Energidepartementet vil kunngjøre tildelingene sent i første halvdel av 2016.
Runden representerer første åpning av nytt areal på norsk sokkel siden 1994. Statoils søknad tar sikte på å bidra i betydelig grad til selskapets ambisjoner for 2030 og senere.
Barentshavet
Arealet som utlyses i denne runden omfatter Barentshavet sørøst, et område som ble definert som norsk territorium etter grenseavtalen med Russland som trådte i kraft i 2011. I tillegg utlyses areal i Hoop-Wisting-området, som ble åpnet i 22. runde.
– Statoil har vært garantist for leting og utvikling i Barentshavet siden midten av 1980-årene, og vi har en klar ambisjon om å forbli i den rollen. Arealet som utlyses er interessant og viktig, og vi håper å få mulighet til å bore allerede i 2017, sier Jez Averty, direktør for Statoils letevirksomhet på norsk sokkel i en melding torsdag.
– Arealet i 23. runde har et betydelig volumpotensial, men ikke desto mindre foregår det en debatt der noen sier at disse ressursene ikke vil være drivverdige. Vi er av en annen oppfatning, noe søknaden vår er et bevis på. Statoils forberedelser for søknaden i 23. runde har omfattet utvikling av teknologiske løsninger som vil redusere nullpunktsprisen per fat for de betydelige funnene vi håper å gjøre i Barentshavet.
16 selskaper samarbeider
I forkant av denne konsesjonsrunden har det foregått et unikt samarbeid i bransjen. I prosjektet Barents Sea Exploration Collaboration samarbeider 16 selskaper for å finne felles løsninger for letevirksomhet i Barentshavet og for å sikre kostnadseffektivitet og gode sikkerhetsstandarder.
I 2014 var Statoil operatør for en gruppe på 33 selskaper som samarbeidet om seismikkundersøkelser i områder som inngår i denne konsesjonsrunden.
Norsk sokkel utgjør en bærebjelke for Statoil, og selskapet har ambisjoner om å opprettholde produksjonen på dagens nivå fram til 2025-2030, og videre.
Bekymret for hygiene og restitusjon.
Heidrun-operatør Statoil har søkt Petroleumstilsynet om å gi unntak for bruk av den tredje sengen i C-lugarene på plattformen, den såkalte C-køyen, i høyaktivitetsperioder der det skal jobbes med tie-in til Maria-feltet. Lugarene skal benyttes for dagskiftpersonell.
Det dreier seg om perioden 1. mars 2016 til 1. oktober 2018.
– Dette berører 96 personer. Det er cirka en tredjedel av alle som er om bord på Heidrun. Også de som er tildelt A- og B-køyen berøres. Det vil si at alle som bor på disse såkalte suitene får et like dårlig tilbud. Det er heller ikke greit i henhold til regelverket som sier at det ikke skal være mer enn to senger per toalett. Se for deg at tre personer skal begynne på jobb klokken 7 på morgenen, og alle skal bruke badet samtidig, sier Espen Steudel, tillitsvalgt i Industri Energi Statoil og hovedkontakt i sokkelforeningen på Heidrun, til offshore.no.
– Blir for tett og intimt
Steudel mener at de kompenserende tiltakene som ble tilbudt fra Statoil ikke er gode nok.
– Det dreide seg om forskyvning i arbeidstiden, slik at alle skulle få sin «tur» på badet og toalettet. En må også huske på at vi har 12 timer fri i døgnet offshore, og at det da er viktig med restitusjon. Det er vanskelig å få til i en liten lugar med tre personer tilstede. Å skulle forholde seg til toalettider blir søkt, spør du meg. Det blir rett og slett for tett og intimt, sier Steudel.
Han er også redd for at tiltaket skal skape presedens, og mener at når et slikt tiltak er innført, er det lett å fortsette ordningen, selv om det skal være midlertidig.
– I tillegg kommer hygieneforskriftene. Om en person blir syk, skal han eller hun bo alene og isoleres for å hindre videre smitteutbrudd. Det blir svært vanskelig å gjennomføre i denne prosjektperioden da lugarene allerede er fylt opp med tre personer.
Skal benyttes ved behov
Det dreier seg om ombygging av 32 lugarer. Det vil i høyaktivitetsperioder berøre 96 personer på Heidrun-plattformen. I sin søknad til Ptil skriver Statoil at det nå avtalefestede utbyggingskonseptet for Maria innebærer et offshore timetall på 335.000, og det er lagt til grunn at C-køyene vil kunne benyttes ved behov.
Vernetjenesten og de tillitsvalgte i Lederne, SAFE, og Industri Energi er bekymret over at de berørte ikke sikres tilstrekkelig restitusjon og hygieniske forhold. Det kommer frem i et brev sendt til Ptil 14. oktober i år.
– På bakgrunn av den forelagte søknad, synes behovet for ombygging av C-køyer svært moderat. Vernetjenesten og de tillitsvalgte er av den oppfatning at prosjektet kan gjennomføres uten ombygging av C-køyer ved å tilpasse/redusere andre aktiviteter samt strekke prosjektperioden noe, skriver de tillitsvalgte i en tilbakemelding til Ptil.
Ikke avgjort
Statoil ser for seg å klargjøre C-køyene i løpet av januar/februar 2016, og presiserer at de kompenserende tiltakene som ble lagt som en forutsetning for vedtaket fra 5. mai i fjor fortsatt skal følges, og at bruken skal holdes på et minimum.
Petroleumstilsynet venter på ytterligere opplysninger i saken fra Statoil.
– Det er derfor vanskelig å si noe nå om når vedtaket blir klart, sier pressekontakt i Ptil, Eileen Brundtland til offshore.no.
