Forfatterarkiv: Ane Madsen

Økte driftskostnader på norsk sokkel

Driftskostnadene på norsk sokkel økte med 32 prosent fra 2007 til utgangen av 2014. Driftskostnadene var 67 milliarder kroner. Dette tilsvarer 20 prosent av de totale kostnadene på sokkelen, som i 2014 var 334 milliarder kroner. I tillegg til driftskostnadene er de viktigste kostnadselementene investeringer, letekostnader og tariffkostnader. 96 felt Fra Ekofiskfeltet ble satt i produksjon i 1971 og fram til utgangen av 2014 kom i alt 96 felt i produksjon innen utgangen av 2014. 18 felt er stengt i perioden. Oljedirektoratet har gjennomført en avalyse at utviklingen i driftskostnader både på sokkelnivå og for de 36 feltene der produksjonen startet før år 2000 og som fortsatt var i drift ved utgangen av 2014. Analysen er basert på historiske tall og på de tallene som ble rapportert til OD i forbindelse med arbeidet med revidert nasjonalbudsjett 2015. De nærmeste årene forventer OD at driftskostnadene videreføres om lag på dagens nivå. Antall felt i drift og samlet produksjon ventes også å ligge på dagens nivå de neste fire-fem årene. Brønnvedlikehold Analysen av de 36 feltene der produksjonen startet ved årtusenskiftet eller før, viser at veksten i driftskostnader etter 2007 i hovedsak skyldes vedlikehold og brønnvedlikehold. Analysen viser også  at utgifter til brønnvedlikehold ser ut til å være avhengig av alderen på feltene. Dessuten viser den at kostnadsveksten har vært størst for havbunnsfelt som følge av økte utgifter til brønnvedlikehold.

Noreco-eier mistet livet i båtulykke

Investor og milliardær Erik Henriksen (58) omkom i en båtulykke på Cayman Islands natt til tirsdag norsk tid. Han ønsket at formuen skulle gå til rent vann for fattige, skriver DN. Erik Henriksen har de siste årene blant annet investert i oljeselskapet Noreco, i vindmøllesatsningen NBT og seismikkselskapene Polarcus og Dolphin Group gjennom Sabaro Investment Limited. Nettavisen Cayman Compass skriver at Erik Henriksen og en 41-åring havnet i vannet i båtulykken i North Sound på Cayman Islands mandag kveld lokal tid, og at Henriksen senere ble erklært død på sykehuset Cayman Islands Hospital. Den andre personen skal ha kommet fra ulykken uten skader.

Ptil skal kartlegge bruk av flerbruksfartøy

Myndighetene vil ha oversikt over smutthullet i norsk arbeidsliv.  Offshore.no har tidligere skrevet flere saker om det Industri Energi omtaler som lovløse arbeidere. – I Industri Energi anser vi dette som er svært problem i bransjen. Det er også et problem som kommer til å fortsette i all den tid vi har den fantastiske teknologien vår subsea. Her skal det installeres, repareres, og vedlikeholdes, og det ofte av folk som ikke er dekket av arbeidsmiljøloven, og dette antallet øker. Da må vi stille en del spørsmål. Er dette noe norske politikere og Stortinget ønsker å gjøre noe med? sa områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi til offshore.no i september. Les også: Arbeidsministeren vil ha redegjørelse om flerbruksfartøy Nå har fagforeningen blitt hørt. Etter politisk press fra fagforeningene og Arbeiderpartiet, har statsråd Robert Eriksson bedt Petroleumstilsynet om å finne ut hvor mange oljearbeidere som lever utenfor det norske lovverket. – Vi er blitt bedt av Arbeids- og sosialdepartementet om å lage en redegjørelse av bruken av såkalte flerbruksfartøy på norsk sokkel. Det opplyser pressekontakt i Petroleumstilsynet, Øyvind Midttun til Aftenbladet. – Ptil skal lage en beskrivelse av situasjonen med bruk av slike fartøy på norsk sokkel og kartlegge utviklingen over tid, sier han. Det ligger også i bestillingen fra departementet å se på lønns- og arbeidsvilkårene for de som jobber om bord på utlandsregistrerte flerbruksfartøy, i arbeid på norsk sokkel. – Vi vil også se på dette som en naturlig del av det juridiske aspektet ved kartleggingen som departementet har bedt om, sier Midttun.

Sevan Marine bruker millioner på Brasil-gransking

Vil koste to til fire millioner dollar.  Sevan Marine har frem til utgangen av tredje kvartal brukt 1,4 millioner dollar på granskingen av mulig korrupsjon i forbindelse med riggkontrakter i Brasil, melder E24. Riggene er nå en del av Sevan Drilling, som ble skilt ut av Sevan Marine i 2011, som nå er siktet i saken. Les også: Sevan Marine-gründer siktet i korrupsjonssak Sevan Marine oversendte tidligere i år en rapport utarbeidet av advokatfirmaet Selmer som konkluderte med at det kan ha forekommet korrupsjon i forbindelse med kontraktsinngåelsene med det brasilianske statsoljeselskapet Petrobras. I alt vil granskingen, og relaterte granskinger, koste Sevan Marine to til fire millioner dollar, ifølge en børsmelding. Sevan Marine oppnådde i tredje kvartal et brutto driftsunderskudd (EBITDA) på 1,9 millioner dollar og et netto underskudd på 10 millioner dollar.

Statoil har nådd klimamål for 2020

Statoils løfte fra 2008 om å redusere sine CO2-utslipp på norsk sokkel med 800.000 tonn, er nesten innfridd. Nå skjerper selskapet ambisjonene ytterligere. Bakgrunnen for at Statoil setter seg nye mål for CO2-kutt, er at de har nådd forrige målsetting allerede, fire år før tiden. – Vi ser gode, konkrete resultater og er i allerede så godt som i mål, sier Statoils konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund, til NTB. Ikke så stort I 2008 satte norsk petroleumsindustri seg et samlet mål om energieffektivisering som skulle redusere utslippene tilsvarende 1 million tonn CO2 mellom 2008 og 2020. KonKraft har hatt regien for prosjektet, der Statoils andel var 800.000 tonn CO2-ekvivalenter. – Dette er en hyggelig nyhet, men ikke så veldig stort, sier leder i Zero, Marius Holm. Han påpeker at klimagassutslipp fra olje- og gassproduksjon kun er en liten brøkdel av utslippet bruken av fossilt brennstoff medfører. – Den virkelige innsatsen for å vise at Statoil fortjener en plass i framtidens lavutslippssamfunn ligger i å legge om til fornybar kraft, som vindkraftverk til havs, ikke i å kutte litt på utslipp ved produksjon av svært forurensende produkter, mener Holm. – Men for all del, alle monner drar, legger han til. Spennende Nylund i Statoil vil ikke si hvor stor utslippsreduksjon selskapet nå peiler seg inn mot eller hva nye tiltak innebærer. Klimaarbeidsgruppen for norsk sokkel vil oppdatere målsettingen og presentere resultater og nye planer på en pressekonferanse onsdag ettermiddag på hovedkontoret til Statoil på Forus i Stavanger. Det totale utslippet av CO2-ekvivalenter i Norge ligger rundt 54 millioner tonn per år, hvorav 17-18 millioner tonn kommer fra produksjon av norsk olje og gass. En reduksjon på 1 million tonn utgjør følgelig knapt 6 prosents kutt for bransjen: – Vi syns uansett det er en veldig spennende nyhet, et skritt i retning mot et lavutslippssamfunn, sier seniorrådgiver Inger Marie Malvik i Enova. Enovas ambisjon er å bidra til et totalt utslippskutt fra bransjen på i underkant av 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter innen 2020, altså dobbelt så høyt som målet til KonKraft. – Kutt fra bransjen på 1 million bidrar, men vi ønsker selvsagt at det blir høyere og er glad for at de justerer opp, sier Malvik. Imponert Direktør for klima- og miljø Hildegunn T. Blindheim i Norsk olje og gass er imponert over at Statoil når målene før tiden: – At de legger opp til ytterligere kutt viser vilje og mulighet til å spare energi og derved redusere CO2-utslipp per produserte olje- og gassenhet. Blindheim ønsker ikke å spekulere om hvor stor de nye reduksjonene kan bli. Zero-leder Marius Holm kommenterer at måloppnåelsen tyder på at de opprinnelige målene ikke var ambisiøse nok, men det er Blindheim svært uenig i: – Kuttmålet for norsk sokkel på 1 million tonn lå over det de mente var mulig og var et ganske spenstig mål, der Statoil tok ansvar for 800.000 tonn. For et par år siden lå de noe etter skjema for å nå målet, men med solid innsats vil dette oppnås tidligere. – Sannheten er at Statoil har gjort et grundig arbeid over tid og virkelig tatt tak i dette. De har et stort antall aldrende felt som bidro til at utslipp per enhet var på vei opp. Så forsterket de innsatsen og høyner nå målet.

Statoil kjøper overlevelsesdrakter for 200 millioner

Pris: Over 200 millioner kroner.  Statoil skal bytte ut alle sine oransje redningsdrakter offshore med nye gule drakter med personlig nødpeilesender. Kostnaden er mer enn 200 millioner kroner. Det er Hansen Protections i Moss som har fått ordren, melder Stavanger Aftenblad. Flere tusen drakter skal produseres og byttes ut over en toårsperiode. Det nøyaktige antallet er ennå ikke kjent. Draktene benyttes ved alle helikoptertransporter og som personlig sikkerhetsutstyr i beredskapssituasjoner på installasjonene.