Oljeselskapet Rocksource har en turbulent fortid, og de nye eierne har nå omdøpt selskapet til Pure E&P.
Nye eiere, ny toppsjef, nytt hovedkontor og nå også nytt navn. Oljeselskapet Rocksource har blitt til Pure E&P.
– Satset for hardt på EM
Rocksource var kjent som selskapet som bygget opp aktiviteten rundt EM-teknologi (oljeleting basert på elektromagnetiske bølger, red. anm). Denne strategien var, etter mitt syn, for ensrettet. Nå ønsker vi å bruke den beste teknologien i hvert av prospektene vi ser på. Dette kan være EM, men også andre metoder, eller en kombinasjon av disse.
Rocksource har dessuten slitt mye økonomisk. Når Hitec nå har kommet inn som eier, og den teknologiske strategien endres, er det naturlig å markere dette med et navnebytte, sier selskapets nye toppsjef Roar Tessem til Sysla.
Hovedkontoret er nylig flyttet fra Bergen til Oslo. Toppledelsen vil sitte i hovedstaden, mens det tekniske personellet blir delt mellom kontorene.
Milliardtap siste fem år
Det 10 år gamle selskapet har en turbulent fortid med mange tørre letebrønner og derav anstrengt økonomi i en årrekke. Fra 2010 til 2014 tapte selskapet til sammen 1,8 milliarder kroner før skatt.
Nå er forhåpningene store for boringen på Pil- og Bue-området, der selskapet i fjor var med på et gigantfunn.
Navnebyttet består i at Rocksource Exploration Norway AS har blitt til Pure E&P Norway AS, mens holdingselskapet Rocksource AS nå heter Pure E&P AS.
Svakt marked fører til nedbemanning.
I en pressemelding fra den amerikanske strømgiganten Chevron, melder selskapet et kutt på 1500 arbeidsplasser.
Kuttet vil bli fordelt på de 24 bedriftsgruppene ved konsernsenteret, og blir gjort i et forsøk på å redusere kostnader med én milliard dollar (8,1 milliarder kroner).
– I lys av dagens marked, vil Chevron iverksette tiltak for å redusere interne kostnader i flere driftsenheter og konsernsenteret, heter det i pressemeldingen.
Visstnok skal tiltakene allerede være i gang, skriver E24.
Øker utvinningen med rundt 65 millioner fat oljeekvivalenter.
Produksjonen fra hurtigutbyggingsprosjektet Gullfaks Sør økt oljeutvinning (GSO) i Nordsjøen startet 27. juli. GSO øker utvinningen i Gullfaks-området med om lag 65 millioner fat oljeekvivalenter.
– GSO viser hvordan vi kan øke utvinning og lønnsomhet ved hjelp av standardiserte, enkle utbyggingsløsninger tilknyttet eksisterende infrastruktur, sier Arild Dybvig, direktør for hurtigutbyggingsprosjekter i Utvikling og produksjon Norge.
Produksjonen startet tre år etter at prosjektet ble godkjent og det er investert ni milliarder kroner i prosjektet.
Forlenger levetiden
– Prosjektet bidrar til å utnytte ledig prosesseringskapasitet og forlenger levetiden for Gullfaks A-plattformen utover 2030, sier Marit Berling, produksjonsdirektør for Gullfaks.
GSO er en satsing innen økt utvinning, standardisering og industrialisering – i tråd med Statoils kontinuerlige arbeid for å maksimere verdiskapingen på norsk sokkel.
Prosjektet er en del av Statoils hurtigutbyggingsportefølje, men med et større og mer komplekst undervanns-omfang enn det som er normalt for denne typen utbygginger.
Omfattende prosjekt
– Det er gjennomført nærmere 800 fartøysdøgn og 2,3 millioner arbeidstimer med gode HMS- resultater. GSO er vårt mest omfattende hurtigutbyggingsprosjekt, sier Trond Bokn, direktør for undervannsprosjekter i Teknologi, prosjekter og boring.
– I tillegg er det gjennomført 370 dager med borerigg. Boreprogrammet vil fortsette ut første kvartal 2016.
GSO omfatter to havbunnsrammer, fire produksjonsbrønner, to gassinjektorer, rørledning for gassinjeksjon og totalt tre produksjonsrør, i tillegg til kontroll-linjer og strømkabler for oppvarming av rørledninger. Totalt er det 22 undervanns-tilknytninger.
8800 må gå fra Saipem.
Oljeservicegiganten Saipem tar nedskrivninger på totalt 929 millioner euro (cirka 8,4 milliarder kroner) som følge av et forverret marked og planlegger å gjennomføre et kostnadsbesparelsesprogram på 1,3 milliarder euro i perioden 2015-2017.
Det fremgår av selskapets rapport for andre kvartal 2015, skriver DN.
Saipem vil blant annet skrape fem skip og venter at tiltakene vil føre til en nedbemanning på 8800 personer.
– Resultatet for andre kvartal 2015 reflekterer et marked som er sterkt forverret. Den ytterligere nedgangen i oljeprisen har ført til en større forstyrrelse, som sannsynligvis ikke blir reversert på kort til mellomlang sikt, og som har resultert i at kunder tar en stadig mer rigid tilnærming i operativ og kommersiell styring av kontrakter, sier konsernsjef Stefano Cao i en melding.
Saipem har mer enn 40.000 ansatte over hele verden, og har vært til stede i Norge siden 1990. Den første større kontrakten ble inngått med Statoil for å utvikle Kristin-feltet i 2003. Selskapets nåværende hovedkontor er på Sola, skriver selskapet på sin hjemmeside.
– Nå må snart utbyttekutt komme på bordet, sier konserntillitsvalgt for YS i Statoil, Bjørn Asle Teige. Men Statoil vil holde utbyttet fast.
Statoil la i dag frem et resultat som ble beskrevet som godt av konserndirektør Eldar Sætre, selv om resultatet var 9,9 milliarder lavere enn på samme tid i fjor. Samme dag faller oljeprisen til januar-nivå, altså til langt ned på 50-tallet, nærmere bestemt 52.
– Resultatet i dag var preget av et salg der Statoil inkasserte 12,3 milliarder, uten det hadde det vært enda verre. Det er overproduksjon i markedet, for Statoil gjelder det 1-2 millioner fat hver dag. Oljeprisen kan fortsette å falle. Det er bekymringsfullt. Situasjonen kan bli verre i tiden fremover, sier Teige til aftenbladet.no.
Halvere utbyttet
Han har i lengre tid argumentert for å halvere utbyttet til eierne.
– De må også bidra. Det blir feil å opprettholde utbyttet på 22-23 milliarder, mens det samtidig varsles at opp mot 2000 må gå, og at flere kan miste jobben fremover. Kutter man utbyttet kan 11-12 milliarder brukes til blant annet nyinvesteringer, sier Teige.
Utbyttet skal holdes fast
Men ifølge DN vil Statoil holde utbyttet fast på 0,2201 dollar pr aksje i tredje kvartal.
Det sa Statoils finansdirektør Torgrim Reitan under selskapets kvartalstelefonkonferanse tirsdag.
Statoil har en utbyttepolitikk der styret bestemmer kvartalsutbytter for første, andre og tredje kvartal, men der generalforsamlingen står for beslutningen om utbytte for fjerde kvartal – og dermed helårsutbyttet.
