Oljeleverandøren Weatherford har bak seg en rekke tøffe år. I fjor ble det et underskudd før skatt på 361 millioner kroner i Norge. Inntektene falt fra én milliard til 838 millioner kroner. I toppåret 2014 var tilsvarende tall 1,5 milliarder kroner.
Bare ett av de siste seks årene, i 2015, har selskapet bokført positivt resultat. Det samlede underskuddet siden 2013 har vært 732 millioner kroner.
Nedbemanning
“Oljeservicebransjen er fortsatt inne i en utfordrende periode, selv om operatørselskapene nå har økt investeringene noe og en ser en forsiktig optimisme,” skriver Weatherford Norge i sin årsrapport.
Norgessjef Geir Egil Møller Olsen ønsker ikke å kommentere 2018-tallene. Han henviser til selskapets hovedkontor i Houston, som ikke har besvart Syslas henvendelse.
Oljeleverandør sliter med å tjene nok penger
Weatherford leverer produkter og tjenester knyttet til boring på norsk sokkel og har hovedkontor på Forus. Selskapet hadde rundt 330 ansatte i Norge i fjor og har hatt flere nedbemanninger de siste årene.
“Store variasjoner i aktivitetsnivået representerer utfordringer relatert til bemanningsnivået og kompetanse,” skriver selskapet i årsrapporten.
Hør podkast om oljeleverandører som fortsatt sliter:
?
Konkursbeskyttelse
Også globalt sliter Weatherford. I mai søkte konsernet om konkursbeskyttelse under amerikansk lov, såkalt Chapter 11. Selskapet er nå inne i en finansiell restrukturering for å komme ut av uføret.
Det er imidlertid ikke ventet at dette vil få direkte følger for den norske virksomheten. Det er ventet at både morselskapet og alle underliggende virksomheter vil klare å innfri sine framtidige forpliktelser.
“Konsernledelsen venter derfor at alle underliggende selskap vil fortsette driften som før,” står det i årsrapporten.
“Det er ventet at konsernet kommer fram til en gjeldsordning, og styret mener at Chapter 11-prosessen ikke vil ha vesentlig negativ innvirkning på Weatherford Norges daglige operasjonelle drift,” står det videre.
var _mqRT = _mqRT || [];
_mqRT.push(['initRT_Info', 'rtInfo_7370', '100189622S1',{graph:true,finance:true,shareholders:false,roles:false}]);
(function () {
var rtScript = document.createElement('script'); rtScript.type = 'text/javascript'; rtScript.async = true;
rtScript.src = 'https://www.regnskapstall.no/widget/js?v=1.0';
var s = document.getElementsByTagName('script')[0]; s.parentNode.insertBefore(rtScript, s);
})();
The post Tre strake år i minus for oljeleverandøren Weatherford appeared first on SYSLA.
Tilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester, ifølge en pressemelding mandag, skriver Aftenbladet.
Transaksjonen, som involverer de to største og nærmeste konkurrentene i det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester, ble kjent i juni. Konkurransetilsynet sitt vedtak ble sendt til partene mandag.
– Skader konkurransen
– Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, sier konkurransedirektør Lars Sørgard i meldingen.
Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Andre leverandører på norsk sokkel tilbyr ikke enheter som er fullt sammenlignbare med partenes, og som derfor ikke kan konkurrere om alle oppdrag.
– Prosafe og Floatel er de to største aktørene i et norsk marked med få aktører samlet sett. Konkurransetilsynet er av den oppfatning at partene i liten grad møter konkurranse fra andre aktører, sier Sørgard.
Riggselskapene ble ikke hørt
Etterspørselen etter offshore innkvarteringstjenester har falt etter oljeprisfallet i 2014. Partene hevder at uten fusjonen vil dagens tilbudssituasjon i det norske markedet for offshore innkvarteringstjenester, ikke opprettholdes, ifølge meldingen.
Konkurransetilsynet har i sin vurdering innhentet betydelig informasjon fra partene, kunder og andre aktører i markedet.
– Vår vurdering er at det vil være etterspørsel etter offshore innkvarteringstjenester de neste fem årene og videre etter dette. Den informasjonen vi har gjennomgått gir ingen holdepunkter for at Prosafe og Floatel vil trekke seg ut av det norske markedet dersom fusjonen ikke gjennomføres, sier nestleder Marita Skjæveland i Konkurransetilsynet.
– Vår vurdering er at partene uten fusjonen vil konkurrere hardt med hverandre om fremtidige oppdrag på norsk sokkel, sier hun.
For norsk oljebransje er Storbritannia et viktig marked. Svært viktig – de siste årene har rundt 20 prosent av norsk eksport gått dit og mye av det skyldes eksport av olje og gass, skriver Aftenbladet.
De siste ti årene har for eksempel mellom 40 og 50 prosent av alle eksporterte oljefat gått til Storbritannia (ifølge Statistisk sentralbyrå). I 2018 gikk rundt 35 prosent av all gasseksport til britiske mottak (Oljedirektoratet).
Likevel ser ikke den største aktøren – Equinor – at en britisk utmelding av EU (brexit) vil gi noen store konsekvenser for dem.
Salg av gass og olje påvirkes ikke
Konserndirektør Eldar Sætre fortalte til Aftenbladet i forbindelse med presentasjonen av de siste regnskapstallene at leveransene av olje og gass ikke blir påvirket.
– Men vi har mange ansatte i Storbritannia, og litt avhengig av de løsningene man faller ned på, kan det oppstå mer eller mindre problemer rundt det, sa han.
Men hvordan kan det ha seg, når et av målene med EU er å gjøre handel mellom medlemslandene – og tilsluttede land som Norge – så enkel som mulig?
– Salg av gass og olje fra Norge og Storbritannia er bestemt av bilaterale avtaler. De påvirkes ikke av om Storbritannia er medlem av EU eller ikke, sier talsperson Erik Haaland i Equinor.
Bilateral betyr tosidig. Kort fortalt – Norge og Storbritannia har altså egne avtaler for olje og gass.
Havvind
Og annen aktivitet Equinor har i Storbritannia vil heller ikke rammes av brexit, forteller Haaland. Foruten å selge olje og gass til landet, produserer selskapet olje på Mariner-feltet og har tre anlegg for produksjon av vindenergi.
– Med Doggerbank er et fjerde på vei. Aktiviteten vi har i Storbritannia, er regulert av lovverket der. For eksempel leverer vi strømmen fra vindparkene til det britiske markedet, og det vil ikke bli påvirket av potensielle endringer i utenrikspolitikken, sier Haaland.
Så det eneste er det Haaland kaller litt praktiske ting, for eksempel for ansatte.
– Vi er vant med å jobbe i et globalt marked, med ulike regimer og handelsavtaler, så det vil vi håndtere.
– Arbeidstillatelser?
– Vi ser norske myndigheter har en god dialog med de britiske, så det vil gå greit i tilfelle brexit kommer.
Viktig marked
Heller ikke når det gjelder finansiell aktivitet, mener Haaland at Equinor vil merke brexit, fordi selskapet er involvert i finansmarkeder i alle deler av verden.
– Så brexit vil ikke ha noe å si for prioriteringene til Equinor?
– Nei, Storbritannia er et veldig viktig marked for oss, og et hvor vi er etablert i som et bredt energiselskap gjennom både gass, olje og fornybar. Nå skal vi bygge Doggerbank (verdens største anlegg for havvind) og har kjøpt oss inn i Rosebank (olje og gass). Så vi ser en økende tilstedeværelse i Storbritannia framover.
– Bør Storbritannia være medlem av EU eller ikke?
– Det er opp til britene å bestemme. Vi har ikke noen mening om valget de tar. Vi skal innrette oss etter det de velger, sier Haaland.
Mandag ble det kjent at Klima- og miljødepartementet opprettholder Miljødirektoratets tillatelse etter forurensningsloven for letebrønnen Toutatis i Norskehavet.
Direktoratet har tidligere konkludert med at boringen er planlagt gjennomført innenfor gjeldende regelverk.
– Etter en omfattende saksbehandling og faglig gjennomgang finner departementet at det ikke er grunnlag for å kunne omgjøre den beslutningen, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).
Venter protester
Boreriggen West Hercules satte lørdag kursen nordover for en prøveboring nær Trænarevet. Der venter trolig kraftige protester fra miljøorganisasjoner.
Det er ventet at boreriggen vil bruke mellom fire og fem dager på seilasen fra Bergen til Toutatis-feltet, som ligger i Norskehavet 50 kilometer nord for Træna. På veien får riggen følge av et kystvaktskip.
Det tyske oljeselskapet DEA Wintershall fikk i midten av juli klarsignal av Miljødirektoratet til å starte prøveboring på feltet utenfor Lofoten.
– Vi må følge regelverket, sier statsråden til NTB.
I Wintershall Dea er man tilfreds med avgjørelsen
– Dette er som ventet. Beslutningen viser at vi har gjort det vi skulle i saken. Nå har alle relevante myndigheter godkjent denne boringen, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea til Sysla.
Han viser til at både Miljødirektoratet, Klima- og miljøverndepartementet, Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet nå har godkjent leteboringen.
Åpnet i 2011
Letebrønnen ligger i et område som er åpnet for petroleumsvirksomhet i Nordland V i Norskehavet. Blokken ble innlemmet i ordningen med tildeling i forhåndsdefinerte områder av den rødgrønne regjeringen i 2011. Lisensen for boringen ble tildelt første gang i 2012 og senere på nytt i 2016.
– Denne klagesaken dreier seg derfor ikke om hvorvidt det skal åpnes for petroleumsvirksomhet i området eller ikke. Temaet for klagesaken har vært en miljømessig vurdering etter forurensningsloven av den konkrete boretillatelsen, sier Elvestuen.
Brønnen ligger om lag 7,5 km nord for Trænarevet og om lag 83 km fra Røst. Blokken grenser mot det petroleumsfrie området ved Røstbanken og Lofoten.
Møter motbør
Boringen vil ikke foregå i et område som etter gjeldende forvaltningsplan er identifisert som et særlig verdifullt og sårbart område. Tillatelsen er gitt på strenge vilkår, ifølge Elvestuen.
Miljøorganisasjoner har like fullt reagert både på selve leteboringen, men også på at boreriggen satte kursen nordover før saken var ferdig behandlet i departementet.
– Oljeboring ved Trænarevet er en gedigen trussel mot korallrev, gytefelt og sårbar natur, sier Natur og Ungdoms leder Gaute Eiterjord.
– Vi reagerer sterkt på at Wintershall DEA sender riggen nordover før klagene våre er behandlet, legger han til.
Kværner hadde driftsinntekter på 2.450 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 1.764 millioner kroner i samme kvartal i fjor, mens driftsresultatet endte på 73 millioner kroner – opp fra 48 millioner kroner i samme periode i 2018.
Resultat før skatt endte på 86 millioner kroner i årets tredje kvartal, opp fra 53 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Kværner hadde et ordreinntak på 1.830 millioner kroner i tredje kvartal, opp fra 1.149 millioner kroner i samme periode i 2018. Ordrereserven krympet derimot fra 10.638 millioner kroner til 8.337 millioner kroner.
Konsernsjef Karl-Petter Løken mener at selskapet er i rute når det gjelder målet om å nå et inntektsnivå på over 10 milliarder kroner i året.
– Omsetningsnivået i tredje kvartal gjenspeiler at flere prosjekter er i en periode med høyt aktivitetsnivå. Vi forventer imidlertid at inntekter og marginer vil bli noe lavere for året 2020 sammenlignet med 2019, før vi ser starten på den planlagte veksten fra 2021 og fremover, sier Løken i en pressemelding.
Store deler av dette tiåret har brasiliansk oljesektor vært preget av krise, politisk uro og den store korrupsjonsskandalen som involverte statseide Petrobras. Som følge av dette falt investeringene i næringen, men nå har trenden snudd.
Tall fra Rystad Energy viser at oljeselskapene i Brasil investerte for 150 milliarder kroner i 2018. Norge er fortsatt større – her var tilsvarende tall 170 milliarder kroner. Ifølge Rystad er imidlertid situasjonen i ferd med å endre seg, og estimatene viser at Brasil vil passere Norge allerede i 2021.
Fakta
Forlenge
Lukke
Brasil
Land i Sør-Amerika
Hovedstad: Brasilia
Folketall: 210 millioner (2018)
Språk: portugisisk
Brutto nasjonalprodukt: 1868 milliarder dollar (2018)
Verdens femte største land målt i både folketall og størrelse
Kilde: Verdensbanken
– Veksten er høyere i Brasil enn her hjemme. Det henger sammen med at det er flere store prosjekter som skal bygges ut der i årene framover, sier analytiker Tore Guldbrandsøy til Sysla.
Hør podkast om oljenæringen i Brasil her:
12 milliarder
Han viser til Equinors Carcará-prosjekt som et eksempel på et prosjekt som er med på å trekke opp utsiktene framover.
Det er spesielt utbygginger i svært dype havområder som vil drive investeringene framover. Mye av Brasils petroleumsressurser ligger i slike områder. Havbunnsteknologi og arbeid på dypt vann er også et felt norske oljebedrifter ligger langt framme på.
– Derfor er dette et felt norske leverandører kan ha mye å hente på. Generelt er det gode muligheter for norske leverandører i Brasil., sier Gulbrandsøy, som trekker fram Aker Solutions og DOF Subsea som to selskaper som lykkes med en slik strategi.
I fjor solgte norske leverandører varer og tjenester for 12 milliarder kroner i Brasil, en nedgang fra 14 milliarder i 2017.
– Brasil er det nest viktigste eksportmarkedet for norsk oljeservice etter Storbritannia, sier Gulbrandsøy.
Femdobler produksjonen
Norges oljegigant Equinor satser også stort i Sør-Amerikas største land. Fram mot 2030 skal selskapet investere 125 milliarder kroner der.
– Det er store muligheter i Brasil og vi kommer til å ha stor vekst Fram mot 2030 kan vi femdoble vår produksjon i landet. Og det er bare det vi allerede har – det kan bli enda mer, sier Equinors Brasil-sjef Margareth Øvrum i en fersk episode av Sysla-podkasten Det vi lever av.
Equinors Brasil-topp kjenner fortsatt rystelsene etter Petrobras-skandalen
I dag produserer Equinor om lag 100.000 fat daglig i Brasil og har rundt 600 ansatte i landet – hvorav cirka 10 prosent norske.
– Det statlige oljeselskapet Petrobras dominerer markedet, men Equnior er nå den nest største operatøren på brasiliansk sokkel og har fått en veldig god posisjon der, sier Gulbrandsøy, som mener norske leverandører også vil dra nytte av Equinors satsing i Brasil.
Rystad Energy har også selv etablert kontor i Brasil.
– Det er på grunn av at det skjer så mye der. Våre kunder er oljeselskaper, leverandører og myndigheter, og der er det brasilianske markedet blitt stort, sier Gulbrandsøy.
Brasil er i vekst. Her Rio de Janeiro Foto: Anders Minge
Mange produksjonsskip
Olav Rygg er utlånsdirektør i Eksportkreditt Norge, som tilbyr eksportfinansiering for norsk næringsliv. Han kom nylig hjem fra markedsreise i Brasil og ser også stort potensial for norske oljebedrifter i landet.
– Mulighetene for norske leverandører kommer bare til å bli større i årene som kommer, det er jeg ganske overbevist om, sier Rygg.
Derfor vil Equinor investere 125 milliarder i Brasil
Han peker på at det neste år ligger an til høy boreaktivitet, noe som gir muligheter for norske riggselskaper, støttefartøy og servicebedrifter. Enda større potensial ligger det ifølge Rygg i at det skal mange nye produksjons- og lagringsskip inn på brasiliansk sokkel framover.
– Petrobras har alene varslet at det skal ha 3-4 nye skip årlig. Det gir store muligheter for et bredt spekter av norske leverandører, som kan levere ulike produkter og tjenester til slike fartøy, sier Rygg.
Tess skal levere slanger og slangekomponenter til Equinors anlegg både på land og offshore.
– Dette innebærer vekst for oss. Vi får mer arbeid ute på plattformene, sier daglig leder Erlend Gjerdevik i Tess Vest.
Equinor-kontrakten er verdt 200 millioner kroner og skal administreres fra selskapets kontor på Kokstad i Bergen. Avtalen har en varighet på fem år, og kan forlenges med ytterligere tre år.
Fakta
Forlenge
Lukke
Tess
Etablert i 1968 av Erik Jølberg og Olav Nygaard.
Hovedkontor i Lier ved Drammen.
1300 ansatte.
Har foruten Norge virksomhet i Danmark, Skottland, USA, Brasil, Singapore og Spania.
Har flere kontorer og 42 ansatte i Rogaland.
Norges største produsent av slanger og tilknyttede tjenester. Leverer også sveisetjenester, rør og hydrauliske systemer.
Leverer til en rekke næringer, som oljeindustrien, havbruk, anleggsentreprenører, maritim sektor og landbruk.
Sikrer jobber
Det er femte gang Tess inngår en slik avtale med Equinor. Den første ble signert i 1991.
– Det er alltid en milepæl å forlenge avtaler med Equinor. Dette medfører en sikring av de arbeidsplassene som er her, og vil også innebære at det blir skapt noen nye jobber, sier Gjerdevik.
– Lønnsspiralen er tilbake i oljebransjen
Det er i dag 190 ansatte i Tess Vest, som står for Tess-konsernets virksomhet fra Egersund til Sognefjorden. Avdelingen omsetter for om lag 700 millioner kroner.
– Så en avtale verdt 200 millioner kroner vil utgjøre en betydelig del av omsetningen, sier Gjerdevik.
Hør podkast om leverandører i oljebransjen:
?
Prosafe, som leier ut boligrigger, hadde i tredje kvartal en flåteutnyttelse på 48,2 prosent. Det var det samme som i tilsvarende periode i fjor.
Safe Scandinavia
Riggene Regalia, Safe Scandinavia og Safe Bristolia ligger nå i opplag i Norge.
I sommer ble det kjent at Prosafe vil kjøpe opp konkurrenten Floatel. I september varslet imidlertid Konkurransetilsynet at fusjonen kan bli stanset fordi selskapene er de eneste som tilbyr denne typen tjenester på norsk sokkel.
2. juni lanserer Oljedirektoratet (OD) data fra kartlegging av potensialet for havbunnsmineraler som er samlet inn over flere år på norsk kontinentalsokkel. Lanseringen foregår på et heldagsseminar på Oljedirektoratet i Stavanger, fra klokka 08.30 til 16.00.
– Norsk sokkel er i endring, det er det ingen tvil om. Og det skjer fort. For bare få år siden ville denne oversikten sett ganske annerledes ut, sier Knudsen til Sysla.
Han leser den ferske listen over de største produsentene på norsk sokkel med interesse og biter seg umiddelbart merke i flere ting:
– Det mest påfallende er jo hvor svære Equinor og Petoro er. Det er også interessant å se hvor stort Vår Energi nå blir, sier Knudsen, som altså også trekker fram at endringene i aktørbildet har vært dramatiske på kort tid.
Hør podkast om nye aktører på norsk sokkel:
Store ambisjoner
Sent i september ble det kjent at Vår Energi kjøper opp resten av ExxonMobils eiendeler i Norge og blir det tredje største selskapet på sokkelen. Oppkjøpet føyer seg inn i en trend der gamle giganter selger seg ned eller ut av norsk sokkel, mens nye aktører kommer inn og bygger seg opp.
Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: «Kan jeg få dette til?», tenkte hun
Knudsen mener utviklingen har både positive og negative sider.
– Det er bra for norsk sokkel med nye aktører som ønsker å satse her. De nye selskapene er på vei oppover og har klare mål med aktiviteten i Norge. Flere av de tradisjonelle gigantene har vært mer opptatt av å holde på det de har, uten planer om utvikling, sier han.
Knudsen trekker fram Vår Energi, Lundin, Aker BP og til dels Wintershall Dea som relativt ferske selskaper med klare ambisjoner om betydelig vekst på norsk sokkel.
Spår flere oppkjøp
– Likevel er det også kjipt når noen av verdens største oljeselskaper trekker seg ut. De har mye kompetanse og enorme organisasjoner i ryggen, noe som også har vært bra for norsk oljenæring. Deler av dette videreføres i nye selskaper, men noe forsvinner naturligvis, sier han.
Knudsen har latt seg fascinere av Vår Energis Exxon-oppkjøp verdt nesten 40 milliarder kroner, og beskriver det som “helt vanvittig”. Han tror det blir mer av slikt framover.
– Sannsynligvis kommer det flere oppkjøp på norsk sokkel, sier Knudsen.
De mellomstore blir viktigere
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i bransjeforeningen Norsk olje og gass, er enig.
– Vi vil nok løpende se endringer etter hvert som norsk sokkel blir eldre. Det betyr at de store, internasjonale selskapene får mindre tilstedeværelse her, mens Equinor og mellomstore selskaper blir mer sentrale, sier han.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen på vei til Draugen-feltet i 2015. Foto: Pål Christensen
Også den tidligere Ap-statsråden ser både gode og mindre heldige aspekter ved utviklingen.
– På den ene siden har de store selskapenes kapital og kompetanse vært viktig. Samtidig er det ikke negativt at nye aktører kommer inn med tro på at de kan utvikle norsk sokkel. De mener de kan skape større verdier enn de store trodde, og da er det bare positivt at de etablerer seg her, sier Schjøtt-Pedersen.
– Kjempespennende
Martha Skjæveland er hovedtillitsvalgt for Industri Energi i hardtsatsende Vår Energi. Hun forteller at veksten skaper stor entusiasme blant de ansatte.
– Det som skjer med selskapet, er kjempespennende. Dette viser at de store visjonene ikke bare var ord. Det er spesielt gøy at det skjer så fort, sier hun.
Vår Energi ble etablert da Eni Norge ble slått sammen med Point Resources i fjor. Selv kom Skjæveland fra Eni.
– Til tross for at Eni fortsatt er den største eieren, merkes det at vi er et mer selvstendig selskap nå. Det er heller ingen tvil om at satsingen har tatt seg kraftig opp etter at vi ble Vår Energi, sier hun.
