Fram mot år 2050 kan Norge utvikle 130.000 nye arbeidsplasser i industri- og energisektoren, ifølge en ny Sintef-rapport for NHO. I arbeidet med rapporten har Sintef bedt ulike bransjer om å anslå framtidens arbeidsmarked, dersom FNs bærekraftmål skal følges fram mot 2050, skriver Klassekampen. Forskerne mener at det er havvind som har det største potensialet […]
Innlegget NHO-rapport: 130.000 nye arbeidsplasser i industrien før 2050 dukket først opp på Energi24.no.
Interesseorganisasjonen for fiskerinæringen frykter at etablering av vindkraft på feil steder vil gå utover evnen til utnytte ressursene fra havet, skriver Nationen.
– Vi har levd av fisk her i landet fra tidenes morgen og skal også leve av det inn i evigheten. Derfor er det viktig at vi legger til grunn en føre-var-strategi når en planlegger utbygging av havbasert vindkraft, sier informasjonssjef Odd Kristian Dahle i Fiskebåt til avisa.
Les også: Mener havvind overkjører fiskeriinteresser
Også Norges Fiskarlag har uttrykt seg kritisk til fornybar energiproduksjon til havs i et høringssvar.
Fiskarlaget mener blant annet at utbygging i området Sandskallen ved Sørøya i Finnmark vil kunne medføre at flere hundre fiskefartøy av ulik størrelse fortrenges fra et svært viktig fiskefelt.
Les også: Skotske fiskere med vindkraftadvarsel til norske kollegaer
The post Fiskere mener det er for lite kunnskap om effektene av havvindutbygging appeared first on SYSLA.
Man vet for lite om hvordan vindturbiner virker inn på dyrelivet i havet, mener organisasjonen Fiskebåt. De frykter at havvindutbygging vil gå utover næringen. Interesseorganisasjonen for fiskerinæringen frykter at etablering av vindkraft på feil steder vil gå utover evnen til utnytte ressursene fra havet, skriver Nationen. – Vi har levd av fisk her i landet […]
Innlegget – For lite kunnskap om effektene av havvindutbygging dukket først opp på Energi24.no.
Regnskapene for Equinors tre vindanlegg på britisk sokkel viser at alle i 2018 gikk med solide overskudd. Dudgeon-eierne tok ut 7 milliarder i utbytte i 2018. Stavanger Aftenblad har tatt en gjennomgang av resultatene for de tre havvindanleggene fra 2018, det siste året med levert regnskap, og første året med full produksjon fra alle: Sheringham […]
Innlegget Tok ut 7 milliarder i utbytte fra Equinors havvindsatsing i Storbritannia dukket først opp på Energi24.no.
IKM Operations har inngått en rammeavtale for inspeksjon og vedlikehold av TetraSpar Demonstrator, som nå er installert utenfor Kvitsøy. Forventet varighet på oppdraget er fem år, skriver IKM i en pressemelding. – Dette er en gjennombruddskontrakt for IKM i det kommende markedet for havvind i Norge. IKM vil tilby et bredt spekter av inspeksjons- og […]
Innlegget IKM tildelt kontrakt for vedlikehold av TetraSpar dukket først opp på Energi24.no.
Hywind Tampen (se fakta) vil være siste steg før en stor, fullskala (500MW) park med flytende havvind kan realiseres.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er verdens største flytende havvindpark:
Hywind Tampen skal forsyne Gullfaks- og Snorre-feltene i Nordsjøen med strøm.
Prosjektet kan gi mer enn 200.000 tonn i reduserte CO2-utslipp i året, tilsvarende utslippene fra 100.000 personbiler.
Parken vil bestå av elleve vindturbiner med en samlet kapasitet på 88 MW.
Turbinene vil årlig produsere 384 GWh med fornybar kraft.
Statsforetaket Enova ga torsdag tilsagn om støtte på rundt 2,3 milliarder kroner.
Tilsagnet må først godkjennes av EFTAs overvåkingsorgan ESA og er avhengig av å bli godkjent av Olje- og energidepartementet.
Equinor og partnerne legger opp til en mulig investeringsbeslutning for Hywind Tampen i høst.
Da Hywind-prosjektet ble modnet fram internt i Norsk Hydro og senere i Statoil, var elektrifisering av olje- og gassinstallasjoner første steg etter Hywind demo. Hywind Tampen er derfor i tråd med planene for flytende havvind som ble lagt da de første ideene om flytende vindturbiner ble lansert for mer enn 15 år siden!
Les også: Fikk 2,3 milliarder. Nå må Equinor-sjefen levere
Det er fortsatt mye å forskning og utvikling som må gjøres for å redusere kostnadene ved flytende havvind. Det gjelder teknologiutvikling, men også mer grunnleggende forskning på turbulens over hav og hvordan vindskygge (vaker) og turbulens fra en turbin påvirker de andre turbinene i parken. UiB vil bidra både med forskning og ved å utdanne kandidater til havvindindustrien.
Med Hywind Tampen får vi et havvindprosjekt i norske farvann. Et norsk hjemmemarked er viktig for at norsk leverandørindustri skal få nødvendig erfaring for å kunne ta steget ut i verden. Industriaktører som GCE Ocean Technology har lenge jobbet for at leverandørindustrien skal gå inn på havvindmarkedet. Hywind Tampen vil gjøre det lettere for bedrifter å ta de første stegene og på den måten bidra til å bygge opp en sterk norsk leverandørkjede.
Vi slutter oss til Enova-direktør Nils Kristian Nakstad når han sier: Dette prosjektet alene vil naturligvis ikke være nok, men det vil være et viktig steg mot kommersialisering ved at det vil utløse betydelig innovasjon som Equinor og deres leverandører kan ta med seg ut i markedet. Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også: «Kva vil Norge med havvind?»
Denne uken kom meldingen om at regjeringen vil åpne «Utsira nord» for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner. Perfekt timing for ingeniøren fra Randaberg og arbeidsgiveren Rosenberg verft.
De siste årene har de jobbet med et helt nytt konsept for flytende havvind.
Den kraftige oljenedturen som startet høsten 2014, satte for alvor fart i planene om å ha nye bein å stå på for industrien. Høsten 2015 gjorde Rosenberg-ingeniør Einar Sundal tanker om til skisser på tegnebrettet. Han har klokkertro på løsningen han har tatt patent på.
– Konstruksjonen ligger som et teppe som flyter jevnt på havoverflaten selv om det er bølger på over 20 meter, forklarer Einar Sundal til Aftenbladet.
Testet i Viste Hageby
Modellen han bygget hjemme i garasjen ble heldigvis aldri kastet. Nå står den igjen midt i hagen i Viste Hageby der de første testene ble gjort.
To år er gått siden Sundal laget et provisorisk basseng av presenninger og fylte det med vann. En og annen nabo stakk hode fram og lurte på hva det var. Sundal satte modellen med vindturbiner oppi bassenget og dro i presenningen for å simulere bølger. Spennende, var de enige om.
Sju ting du trenger å vite om havvind: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
Men best av alt. Hjemmetesten ga den erfarne plattformdesigneren de svarene han ville ha. Dette var noe han ville gå videre med.
Einar Sundal har laget en modell av havvindturbiner for Rosenberg. Modellen har han laget og testet ut hjemme i hagen på Viste. Foto: Marie von Krogh
Kuber lenkes sammen
Hele havvindstrukturen består av kuber på 30 ganger 30 meter som settes sammen i lenker. For prototypen har Sundal tatt utgangspunkt i at strukturen er 420 meter lang og 240 meter bred med ni vindturbiner per struktur.
“Norge bør satsa på flytande havvind”
Modellen i hagen er laget ved hjelp av tradisjonell hesjetråd, ståltråd og pontonger, eller med andre ord flyteelementer, i skumgummi. Skalaen er 1:200, forteller Rosenberg-ingeniøren.
Systemet har fått navnet Flexifloat. Løsningen er helt ulik de rådende løsningene på feltet hvor de dominerende retningene er at turbinene monteres offshore en og en. Sundal har laget en rektangulær, sterk og fleksibel ramme som kan bære ni turbiner. Tanken er at hele innretningen skal kunne produseres for eksempel på Rosenberg, monteres ferdig og slepes ut i havet.
Hør podkast om havvind:
Olje alene for usikkert
Sundal selv har vært initiativtaker. Som så mange andre, innså også han at utelukkende satsing på olje og gass framover ville være svært sårbart for en leverandørindustri som trengte nye områder å tenke butikk på.
Industrien hadde behov for flere bein å stå på og ikke utelukkende være avhengige av oljeprisens opp- og nedturer.
Sundal har lang erfaring med design og layout av plattformdekk til oljeindustrien. Der har han lært å jakte på nye og bedre løsninger.
Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
Et av de store ankepunktene til flytende havvind er de høye kostnadene. Sundal begynte derfor å se på hva som må til for å få ned kostnadene og gjøre flytende havvind mer aktuelt som utbyggingsløsninger.
Han landet på en løsning med seks turbintårn per struktur. Med 9 vindturbiner (3 twin rotor turbiner) plassert på en struktur, blir også vedlikeholdsarbeidet enklere enn å farte fra en vindturbin til den neste. Bruken av stål går også betydelig ned, slik at vekten per vindturbin reduseres sammenlignet med andre konsepter på markedet som bygger på prinsippet om enkeltvise vindturbiner etter mønster fra de bunnfaste havvindinnretningene.
– Utviklingen har vært positiv. Kostnadene har gått ned og energiproduksjonen opp, sier Einar Sundal mens han pusler med modellen som er har vindturbiner med såkalt vertikalakse (derav den runde formen). En eventuelt pilot vil bli bygget med tradisjonell horisontal bevegelse. Uansett er det rammekonseptet ingeniøren har tatt patent på. Foto: Marie von Krogh
Vekt redusert
Mens flexifloat har en vekt på vel 5700 tonn per struktur med ni vindturbiner, har enkeltvise turbiner typisk 3500 tonn per vindmodul. Når vekten går ned, går bruken av stål ned og dermed også kostnadene. Også bruken av ankere er redusert, mens andre konsept på markedet krever tre anker per vindturbin, trenger Flexifloat-systemet seks ankere per innretning.
I store trekk har Einar Sundal utviklet konseptet i egen regi, men noe samarbeid har det vært; høsten 2016 ble det inngått et samarbeid med Validé på Ullandhaug innen forretningsutviklingen. I 2018 inngikk han et formelt samarbeid med arbeidsgiver Rosenberg Worley om konseptet.
Finansielt har prosjektet også blitt støttet av innovasjon Norge og VRI Rogaland (Virkemidler for regional innovasjon, underlagt fylkeskommunen).
– Dette er absolutt noe jeg har stor tro på. Fra vi startet har utviklingen bare gått en vei. Kostnader er redusert og effekten er gått opp. Vi har ikke møtt på noen store hindre underveis, sier Sundal.
Lavere utbyggingskostnader
Konseptet har også samarbeidet med Danmarks Tekniske Universitets avdeling for vindenergi i Roskilde, og nå venter også en omfattende laboratorietest hos Sintef i Trondheim før den videre veien planlegges. Går ting som Sundal og Rosenberg håper, ligger det an til bygging og utskiping av et pilotprosjekt i perioden mellom 2021 og 2024.
– Vi har en vei å gå før dette er oppe og går, men dersom dette viser seg å fungere og samtidig er noe markedet vil vi kunne stå for prosjektering og bygging. Her er det også store muligheter for eksport, sier Ivar Sløveren, markedsdirektør hos Rosenberg Worley.
Etterlyser statlig selskap for havvindsatsing
Det er tidlig å si hva prisen for en eventuell Flexifloat-utbygging vil ligge på. Men Einar Sundal har per nå et anslag på rundt 680 millioner kroner for et ferdig produkt. I tillegg kommer installasjonskostnader og kostnader for nettilkobling.
– Uten at vi skal sammenligne for mye med andre prosjekt, så ligger utbyggingskostnadene på godt under halvparten av andre løsninger. Konseptet er også rimeligere enn de tradisjonelle utbyggingsløsningene for bunnfast havvind, sier oppfinner Einar Sundal.
– Hvor sikker er du?
– Jeg er veldig sikker. Vi har gjort en god del simulering i Danmark og det har gitt resultater som forventet, sier Sundal med et smil.
Starten for Norges nye offshoreeventyr går i sommer, skrev Aftenbladet i mai.
Nå kommer bekreftelsen:
Regjeringen vil nå åpne «Utsira nord» (se fakta) for kraftproduksjon fra flytende havvindturbiner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Anbefalingene fra regjeringen bygger blant annet på en utredning fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2012/2013.
Utsira nord: Plassert cirka 22 kilometer vest fra Haugesund. Dybde: 185 til 280 meter. Antatt kapasitet: 500–1500 megawatt (MW). Totalt areal: 1010 km². Bare egnet for flytende anlegg.
Utsira nord: Nærmeste bebygde område er øya Utsira. Nordre del av utredningsområdet overlapper med Luftforsvarets skyte- og øvingsfelt END 253. Et vindkraftverk antas derfor å kunne gi arealkonflikt med Luftforsvarets bruk av området. Det er høy skipstrafikk i området.
Utsira nord: Regjeringen mener området er egnet for flytende havvind.
Sørlige Nordsjø II: Ligger sørøst for Sørlige Nordsjø I, cirka 140 kilometer fra kysten. Feltet ligger nær territorialgrensen mot Danmark. Dybde: 53–70 meter. Antatt kapasitet: 1000–2000 MW. Totalt areal: 2591 km².
Sørlige Nordsjø II: Kan egne seg både for flytende og bunnfast havvind. Området kan egne seg for tilknytning til energisystemet på kontinentet.
Sørlige Nordsjø II: Regjeringen ønsker innspill på om også dette området bør åpnes.
Ill: Viktor Klippen
Utsira blir i så fall nærmeste bebygde område til havvindparken.
Fra øykommunen vest for Karmøy vil de nordlige og sørlige delene av havvindparken være mest synlig, men fra utsiktspunkter som Utsira Fyr, vil et anlegg være godt synlig uansett, ifølge utredninger som regjeringen sitter på.
I tillegg ber regjeringen om innspill på om også området «Sørlige Nordsjø II», kan egne seg for havvind.
I motsetning til Utsira nord, kan både bunnfast og flytende teknologi være aktuelt her, fordi store deler av de danmarksnære områdene har havdybder på 60–70 meter, mot dybder på opptil 280 meter utenfor Utsira, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
– Sørlige Nordsjø II kan være interessant for dem som ønsker å levere strøm til kontinentet. Det er lettere å knytte seg til kontinentet fra dette feltet enn Utsira nord, sier energipolitisk talsperson i Frp, Terje Halleland, til Aftenbladet.
– Spennende
Anbefalingen skal ut på høring, men planene blir godt mottatt på Utsira.
– Vi har jo håpet her på Utsira at det skulle komme. Vi merker jo et press på ødeleggende vindkraft på land, sier Atle Grimsby, miljø- og jordbrukssjef på Utsira.
– Dere ser muligheter?
– Ja, absolutt. Vi har også lagt opp til dette i kommuneplanen med store havnearealer til havvindvirksomhet, selv om det ikke nødvendigvis vil komme her. Servicefunksjoner kan jo komme, sier han.
– Befester rollen som energihovedstad
Aleksander Stokkebø (H) mener åpningen for offshore havvind utenfor rogalandskysten bidrar til å befeste Stavanger-regionens rolle som energihovedstad og motor for verdiskaping og vekst.
– Vi skal ta vare på jobbene i vår største næring, samtidig som vi legger til rette for nye grønne industrieventyr. Flytende offshore havvind er en næring med stort potensial, hvor vi kan bruke kompetansen fra norsk olje og gass til å skape trygge jobber og flere bein å stå på, uttaler han.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et nytt industrieventyr
«Store muligheter». «Flott». «Fantastisk»
Fire fylkesordførerkandidater sier dette i en felles pressemelding:
Ole Ueland (H): – Vindkraft til havs byr på store muligheter for norske bedrifter. Vi kan bygge på unik erfaring fra olje- og gassnæringen, skipsfart, verftsindustri og fornybar energi. Kostnadene for vindkraft til havs har falt mye, og det er sannsynlig at de vil falle ytterligere.
Solveig Ege Tengesdal: (KrF): – Det er flott at regjeringen nå foreslår å åpne området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland. Dette området egner seg for flytende vindkraft, som er den teknologien det knytter seg mest forventning til for oss nordmenn.
Kjartan Alexander Lunde (V): – Vindkraft til havs står allerede for den største eksporten av varer og tjenester innen fornybarsektoren, og norske selskaper er i front på flere områder, særlig innen flytende vindkraft. Havvind kan bli et fantastisk industrieventyr for Rogaland. Dette er spennende.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Få møllene ute på havet, sier mange. Hva er egentlig status for denne havvinden som mange har så store forhåpninger til?
– Dra til sjøs for noen muligheter. En vind-vinn-situasjon. Vi sparer vakker natur for store inngrep, og legger samtidig grunnlaget for et nytt, norsk industrieventyr.
Mange har stor tro på vindkraft til havs. Her er syv ting som er greit å vite om status og mulighetene for energiformen.
1. Norge har fantastiske vindressurser
Forholdene langs kysten er svært gode, men er enda bedre ute på havet. Her blåser det rundt ti meter i sekundet gjennom året, såkalt årsmiddelvind. Denne hastigheten gir den best mulige utnyttelsen av vinden til kraftproduksjon, turbinene er da på sitt mest effektive. Som vindkartet nederst i saken viser, er forholdene i Nordsjøen nesten perfekt til vindkraft.
Et areal på 80 ganger 80 km i Nordsjøen kan produsere like mye energi på årsbasis som all norsk vannkraft. Da står de 4125 turbinene, hver på åtte megawatt, med en avstand på 1250 meter.
2. Havdyp er en utfordring utenfor norskekysten
Mange steder i verden finnes det allerede store vindparker til havs. De aller fleste av disse er bunnfaste og står i grunne farvann – for eksempel lengst sør i Nordsjøen. Utenfor kysten av Norge er havet dypere. Derfor er det flytende vindturbiner som er aktuelt her. Dybder mellom 100 og 300 meter regnes som glimrende for flytende havvind.
3. Flytende vindturbiner kommer
Det er krevende å utvikle konstruksjoner som både skal tåle de enorme påkjenningene fra rotorblader og samspillet med bølger og vind. Etter flere år med prøving og forskning, er teknologien kommet mange skritt videre. Hydro hadde en testurbin stående utenfor Karmøy i åtte år. Den var forløperen for verdens aller første kommersielle, flytende vindkraftverk utenfor Skottland som ble åpnet i 2017 av Equinor.
Nå ønsker Equinor å satse videre på konseptet som har navnet Hywind. Konstruksjonen ser nesten tåpelig enkel ut: en slank sylinder med en vindturbin på – men dynamikken er komplisert.
4. Vindkraft til havs er dyrere
Det er mye billigere å produsere kraft fra vindturbiner på land enn på havet utenfor norskekysten. Utbyggere kan nå kan bygge vindkraftverk på land uten støtteordninger fra staten. Prosjektene er blitt lønnsomme fordi turbinene blir stadig større, mer effektive og teknologien billigere.
På den annen side fremheves det ofte at vindkraft på land er billig fordi prisen på natur er satt til null, og at ulempene for naturen og andre næringer – som reiseliv – ikke er med i regnestykket.
Nå synker også prisen på flytende havvind. Etter hvert som teknologien blir videreutviklet og volumet øker, synker kostnadene. Størrelsen er dessuten på vei opp. General Electric lanserte i fjor en turbin med rotordiameter på hele 220 meter. Til sammenlikning har et passasjerfly av typen Airbus A380 et vingespenn på 80 meter.
Equinor vil bygge elleve vindmøller som skal forsyne plattformene på Gullfaks og Snorre med strøm. Illustrasjon: Equinor
5. Satser i Nordsjøen.
Når det sies at havvind ikke er lønnsomt i Norge, siktes det til at det er for dyrt å få kraften inn på fastlandsnettet og la den bli en del av kraftforsyningen. Et alternativ er å bruke kraften til å elektrifisere olje- og gassinstallasjoner i Nordsjøen.
Det er dette Equinor ønsker å gjøre i Tampen-området vest for Sogn. Prosjektet koster fem milliarder kroner. Selskapet har søkt om å få dekket halvparten av investeringene fra staten. Hvis alt går etter planen, kan Hywind Tampen være i drift fra 2022. Det vil kutte CO?-utslippene med 200.000 tonn per år. Det tilsvarer litt mer enn ti prosent av utslippene fra norske personbiler som kjører på bensin.
6. På pionérstadiet.
Kapasiteten i det norske vannkraftsystemet er fortsatt langt større enn alle havvindprosjektene som finnes i verden. Bortsett fra Hywind Scotland, var de seks øvrige flytende vindkraftprosjektene i verden ved utgangen av fjoråret demonstrasjonsanlegg.
7. Et mulig industrieventyr.
Mange mener Norge kan bli en stormakt fordi tiår med petroleumsvirksomhet har sendt oss til verdenstoppen på offshore-, kompetanse- og teknologi.
Ringvirkningene er anslått i én rapport å gi mellom 8000 og 15.000 årsverk og ha en verdi i Norge på opptil 17,6 milliarder kroner til og med 2030. Men det er flere om beinet. En rask utvikling av prosjekter som Hywind regnes som avgjørende hvis Norge skal være fremme i kappløpet om å erobre havet med vindturbiner på dypt vann.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Her blir de første Hywind-turbinene slept til havs fra Kværner Stord til havvindparken utenfor Skottland. Mange håper og tror at flytende havvind kan bli et nytt industrieventyr for Norge. Foto: NTB/Scanpix
7. Ikke helt konfliktfritt.
Havet er stort, men har mange brukere. Fiskere har bekymret seg for mulige arealkonflikter og at viktige fangstområder kan bli beslaglagt. Ankerkjettinger og kabler kan legge begrensninger på bunntråling i havvindområdet.
Siden store skip ikke kan seile slalåm mellom turbinene, og det kan bli nødvendig å endre på seilingsruter.
Kilder: Professor Finn Gunnar Nielsen ved Geofysisk institutt på UiB, Bergen Offshore Wind Centre (Bow), Equinor, Sintef, Bloomberg, Multiconsult m.fl.
Slik er vindressursene fordelt til havs og på land i Norge i 80 meters høyde. Årsmiddelvind på 10–11 meter/sekundet regnes som perfekt for vindkraftproduksjon. Som det fremgår av kartet, er forholdene ypperlige i Nordsjøen. Illustrasjon: NVE
– Som klima- og miljøminister har jeg sørget for at Enova har rammeverket og er rigget til å ha penger nok til å ta en faglig vurdert beslutning om støtte til utbygging av Tampen Hywind. I regjering har vi sørget for at Enova-potten er økt fra 1,8 til 3,2 milliarder kroner i året. Enova er sterkt nok og har store nok økonomiske ressurser til det økonomiske løftet i denne forbindelse, sier Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Da Elvestuen nylig besøkte Stavanger, la han ikke skjul på at han selv er stor tilhenger av Equinors vindkraftprosjekt i Tampen-området i den nordlige delen av Nordsjøen. Han mener en av de viktigste tingene Norge kan bidra med internasjonalt innenfor havvind er teknologiutvikling.
Kan gi fart i omstilling
– Equinor ber Enova om 2,5 milliarder kroner i støtte, hvordan er det mulig når den årlige tildelingen til Enova ligger på 3,2 milliarder kroner?
– Selv et så stort prosjekt med stort støttebehov er det mulig å gjennomføre med de rammene og virkemidlene som Enova har. Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sier Elvestuen og viser til at Hydro Karmøy i sin tid fikk betydelig Enova-støtte for mer effektiv og klimavennlig aluminiumsproduksjon
– Invitasjon til oljeindustrien
Elvestuens Venstre-kollega i Stavanger, Jan Erik Søndeland, mener dette er gledelige nyheter.
– Vi må bli mindre oljeavhengige. Dette er også en invitasjon til den norske oljeindustrien om å satse mer på fornybar teknologi og havvind. Den muligheten bør de benytte seg av, sier Søndeland.
Han mener næringslivet i Stavanger-regionen og resten av Vestlandet kan spille en avgjørende rolle i å bygge opp Norge som en internasjonal stormakt på fornybar energi.
Les også:
Havvind-nestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Olje-og energiministeren: – Ikke marked for havvind i Norge
– Vi har et hav av bedrifter med sterk maritim- og offshorekompetanse her hjemme i petroleumsnæringen. Bygger vi videre på dette nå, kan vi bli verdensledende på havvind og hele økosystemet rundt. Da skaper vi nye grønne arbeidsplasser lokalt og kan bidra til å kutte utslipp over hele verden, sier Søndeland.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Det er tema i denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
– Ikke økonomisk lønnsomt?
Equinor planlegger å sette opp 11 flytende havvindmøller på 8MW i Tampen-området mellom oljefeltene Gullfaks og Snorre.
Hywind Tampen
Prosjektet er per i dag ikke økonomisk lønnsomt, ifølge Equinor. Oljeselskapet har derfor søkt den statlige støtteordningen for omlegging av energibruk og energiproduksjon, Enova, om støtte. De totale investeringene ligger an til å bli rundt 5 milliarder kroner.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostnadene, altså rundt 2,5 milliarder kroner. Fra før er prosjektet tildelt støtte på 566 millioner kroner fra industriens NOx-fond.
Selskapet har overfor Aftenbladet tidligere vært tydelige på at mulighetene innenfor havvind er store, men at det er behov for teknologiutvikling for at dette markedet skal kunne realiseres.
I så måte er Tampen Hywind også et teknologiutviklingsprosjekt for Equinor for senere å kunne utvikle større skala av havvindprosjekter.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
Bård Glad Pedersen i Equinor påpeker at Enova bare kan gi støtte til prosjekter med negativ lønnsomhet, slik at Tampen Hywind-prosjektet ikke kan være lønnsomt for Equinor og de andre partnerne i prosjektet.
Enova kan dekke opp til 50 prosent av investeringskostandene, og Equinor har anslått de totale investeringene til rundt 5 milliarder kroner. Det betyr at Enova kan støtte Equinor med inntil 2,5 milliarder kroner.
Fakta
Forlenge
Lukke
Equinor er operatør for verdens første flytende havvindpark i full skala utenfor kysten av Storbritannia (Hywind Scotland).
Selskapet har også planene klare for Hywind Tampen i havet vest for Sogn. Prosjektet vil få elleve turbiner og skal delelektrifisere flere installasjoner på feltene Snorre og Gullfaks.
I Storbritannia er Equinor også operatør for to havvindparker i stor skala med bunnfaste turbiner (Sheringham Shoal og Dudgeon). Sammen med vindparken Arkona i Tyskland (som eies sammen med EON), gir disse vindparkene fornybar energi til mer enn 1.000.000 hjem.
Selskapet er engasjert i utvikling av store havvindprosjekter utenfor Storbritannia, Tyskland, Polen og USA.
Kilde: Equinor
– Alle forutsetninger som ligger til grunn, skal godkjennes av Enova. De tar også hensyn til hvilket skatteregime prosjektet faller inn under. Enova-støtten må trekkes av før beregning av avskrivinger og før beregning av friinntekt, forklarer Glad Pedersen og legger til:
– Dette er et ulønnsomt prosjekt som innebærer teknologiutvikling som ikke er mulig å gjennomføre uten støtte. Vårt utgangspunkt er at Hywind Tampen innfrir de kriteriene som ligger til grunn for Enova-støtte, det er også bakgrunnen for søknaden vår. Enova-støtte kan ikke gjøre et prosjekt lønnsomt. Støtte trekkes av før investeringsbeløpet som er grunnlaget for avskrivning og friinntekt, sier Glad Pedersen.
Skepsis fra Bellona
Overfor Teknisk Ukeblad i mars uttrykte Bellona-sjef Frederic Hauge skepsis til å bruke Enova-penger til støtte for Equinors vindprosjekt på Tampen. Med tanke på at Enova har et årsbudsjett på rundt 3 milliarder kroner, frykter han han det store prosjektet kan tømme Enova for penger – dersom Equinor får 2,5 milliarder i støtte.
Hauge påpekte at han ser på muligheten med offshore vindkraft som spennende, men sier at Enova ikke er rigget for å støtte prosjekt av denne størrelsen. Han utgangspunkt er at dersom Equinor får oljeskatt på Hywind Tampen, bør ikke Equinor få Enova-støtte i tillegg.
Equinors søknad er inne til behandling hos Enova, men noen beslutning er ikke tatt, heller ikke tidspunkt for beslutning.
Les også: Equinor venter på grønt lys for havvind i Nordsjøen
– Hvorfor er så høy Enova-støtte viktig dersom Equinor får skrive av investeringene gjennom oljeskatteregimet?
– Oljeskattekontoret vil i siste instans ta denne beslutningen. Enova sin rolle er å gi støtte der støtten er en utløsende faktor for prosjektet. Det er ingen grunn til å bruke offentlige penger til prosjekter som i seg selv er lønnsomme, understreker klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
