Forfatterarkiv: Marit Holm

NÅ: USA-oljen under null: – Historisk øyeblikk

Den amerikanske lettoljen (WTI) med levering i mai har mandag kveld levert en dramatikk man sjeldent har sett i oljemarkedet. Til slutt endte prisen negativt etter et fall på mer enn hundre prosent. I praksis betyr det at oljeselskapene må betale for å kvitte seg med olje. Ved 20.15-tiden handles WTI-oljen for ?3,70 dollar fatet, en nedgang på 120,25 prosent, ifølge Bloomberg. – Dette øyeblikket er selvfølgelig historisk og kunne ikke bedre illustrert prisutopien som markedet har vært i siden mars, sier Rystad Energys oljeanalytiker Louise Dickson i en kommentar. – Siden den gang har tradere sendt prisene opp og ned på spekulasjoner, håp, tweets og ønsketenkning. Men nå synker virkeligheten inn, fortsetter Dickson. I mars startet problemene i oljemarkedet da Saudi-Arabia og Russland ikke kom til enighet om en avtale om produksjonskutt. Dette skjedde i påsken, uten at det har hatt særlig innvirkning på oljeprisen. Utviklingen kommer av at kontakten på olje med levering i mai har utløpsdato tirsdag. Fulle oljelagre og lav etterspørsel på grunn av coronakrisen har ført til at prisen gjennom dagen har falt kraftig, siden oljetradere rømmer kontraktene sine. – Rystad Energy har lenge advart mot ensifrede priser på WTI-olje og til og med muligheten for å gå negativt. Nå som vi har nådd denne grensen vil det neste logiske skrittet være at man lar oljen ligge og konkurser, sier Dickson. Få tradere bryr seg om mai-prisen Selv om utviklingen mandag kveld virker å være dramatisk, er det egentlig få av dem som aktivt handler i olje som bryr seg nevneverdig. Dette skyldes blant annet at mai-kontrakten ikke lenger er den hvor det er mest aktiv handel, skriver Wall Street Journal. Enkelt forklart kan man si at oljemarkedet er delt opp i flere deler. Dette dreier seg om alt fra hvilken type olje man vil ha, til når man ønsker den. Dermed finnes det i praksis det svært mange priser på olje i verden, men de to mest omsatte og omtalte er WTI-oljen og brent crude som blant annet inkluderer Nordsjøoljen. Når terminkontrakter nærmer seg utløpsdato vil prisen på dem normalt endre seg til den underliggende prisen for fysiske oljefat. På grunn av den enorme usikkerheten i oljemarkedet har prisen på fysisk olje falt dramatisk den senere tiden, noe som altså gir utslag for mai-kontrakten kort tid før man ender opp med å få oljen. Før utløpsdatoen driver oljetradere hovedsakelig med kjøp og salg av kontrakter som de kan tjene penger på uten å faktisk sitte igjen med oljen til slutt. Dette fører altså til at mange kvitter seg med kontraktene før utløpsdatoen.   The post NÅ: USA-oljen under null: – Historisk øyeblikk appeared first on SYSLA.

Akva Group mistet kontrakter verdt 600 millioner denne uken

Akva Group, med hovedkontor i Klepp kommune, er blant verdens største produsenter av utstyr til havbruksnæringen. Også denne bransjen rammes av koronakrisen. De siste ukene har lakseprisene falt kraftig. Det skaper stor usikkerhet i markedet. – Dermed er våre kunder mer tilbakeholdne med sine investeringer, sier konsernsjef Knut Nesse i Akva Group. Han overtok jobben midlertidig i høst, men er nå blitt permanent toppsjef. Fortsatt håp Denne uken måtte Nesse konstatere at selskapet mistet to store kontrakter som følge av uroen. Den største var verdt 500 millioner kroner og gjaldt leveranser til et oppdrettsanlegg på land ved Shanghai i Kina. Noen av prosjektets investorer har fått kalde føtter som følge av situasjonen, og dermed klarte ikke utbyggeren Nordic Aqua Partners å sikre finansiering til prosjektet. Det jobbes imidlertid videre for å sørge for finansiering på et senere tidspunkt. – Det er fortsatt veldig godt mulig at dette oppdraget kommer, men nå blir det i alle fall en forsinkelse, sier Nesse. Merkes de neste årene Arbeidet skulle pågå over tre-fire år. Dermed var også omsetningen på 500 millioner kroner fordelt over flere år. Den andre kontrakten var verdt om lag 100 millioner kroner. Her skulle Akva Group levere utstyr til et oppdrettsanlegg på dypt vann i Chile. Ifølge Nesse er det også mulig at denne avtalen blir realisert på et senere tidspunkt. – Hva betyr det for selskapet at disse kontraktene ryker? – Siden avtalene skulle gå over flere år, betyr det ikke så mye for omsetningen i år. På sikt kommer det til å merkes noe mer, sier Nesse, som tidligere var toppsjef for fiskeforgigant og Skretting-eier Nutreco. Bikket tre milliarder i fjor Ifølge konsernsjefen har lakseprisen falt drøyt 15 prosent de siste ukene, fra 60 til 50 kroner per kilo. Han lister opp tre hovedgrunner til at det har skjedd: Restaurantmarkedet, som står for opptil 40 prosent av laksesalget, er nærmest borte. Flyfrakt til fjerne markeder er blitt svært vanskelig. Ferskfiskmarkedet i viktige land som Italia, Spania og Frankrike fungerer bare delvis. Akva Group har vokst kraftig de siste årene og omsatte i fjor for første gang for over tre milliarder kroner. Selskapet har virksomhet i ti land og 1450 ansatte, hvorav halvparten i Norge. Nå går det altså litt tråere som følge av koronakrisen. – De siste årene har vi hatt veldig stor ordreinngang som følge av høye laksepriser. Situasjonen som nå har oppstått, påvirker oss og gir litt mer motstand. Men foreløpig holder vi hjulene i gang, sier Nesse. Varsler grep Han er klar på at mange bransjer er mye hardere rammet, men varsler at også Akva Group må ta grep for å møte krisen etter hvert. – Vi er ikke immune mot dette, så det er sannsynlig at også vi må gjøre tilpasninger på bemanning og kapasitet. Vi har bygget oss opp for vekst, og det må gjøres forandringer hvis den veksten ikke kommer, sier Nesse. – For oss vil det imidlertid ikke dreie seg om dramatiske grep, men mindre justeringer, legger han til.   The post Akva Group mistet kontrakter verdt 600 millioner denne uken appeared first on SYSLA.

Oljeministeren lover snarlig svar om produksjonskutt

– Vi vil konkludere om saken i nær fremtid, skriver olje- og energiminister Tina Bru (H) i en epost til NTB. Opec-medlemmene og gruppens samarbeidsland ble endelig enige om kutt i oljeproduksjonen i et videomøte søndag. Kuttet blir på 9,7 millioner fat per dag fra 1. mai og til og med juni. Fredag diskuterte G20-landene om også andre oljeproduserende land som USA, Brasil og Norge skulle bidra med ytterligere kutt for å løfte oljeprisen. – At produsentlandene i Opec+ nå har blitt enige, er meget positivt. Det er et viktig bidrag til en stabilisering av oljemarkedet i løpet av det neste året. Avtalen og diskusjonen på G20-møtet før helgen gjør at viktige brikker i regjeringens beslutningsgrunnlag er på plass, skriver Bru. Ensidig kutt? I begynnelsen av måneden sa statsråden at Norge ville vurdere ensidig kutt «dersom det støtter ressursforvaltningen og økonomien vår». Forutsetningen var at en bred gruppe land ble enige om å kutte produksjonen betydelig, uttalte hun til nyhetsbyrået Bloomberg. Kuttene som Opec og flere andre oljeproduserende land nå er enige om, tilsvarer omkring en tidel av den globale forsyningen, slik den var før koronautbruddet rammet verdensøkonomien. Først optimisme, så nedgang Men flere analytikere stiller likevel spørsmål ved om det er tilstrekkelig dersom målet er å heve oljeprisen. Oljehandelen mandag speilet usikkerheten. Like etter at Opec-avtalen var på plass økte prisene, før entusiasmen dabbet av. Prisen for et fat nordsjøolje gikk opp 5 prosent til 33,08 dollar fatet etter avtalen, men sank til 30,60 litt før klokka 12 mandag. Deretter klatret den litt oppover igjen. Amerikansk lettolje ble solgt for 23,05 dollar fatet ved 13-tiden mandag ettermiddag, etter å ha vært oppe i 24,74 dollar tidligere på dagen. Utsettelse Kuttet i oljeproduksjonen tilsvarer det som var omkring en tidel av den globale forsyningen i tiden før koronapandemien rammet og lammet verdensøkonomien. – Dette er i det minste en midlertidig lettelse for energinæringen og den globale økonomien. Denne industrien er for stor til la stoppe opp og alliansen tok ansvar med denne avtale, sier analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy. – Selv om kuttene er mindre enn markedet trengte og bare utsetter problemene som følger med oppbygging av lagerbeholdning, er det verste unngått – for nå, sier han. Prat på privaten Generalsekretær i Opec Mohammad Barkindo betegner avtalen og kuttet som historisk. Også president Donald Trump var svært fornøyd. – Dette vil spare hundretusenvis av energijobber i USA. Jeg vil takke og gratulere president Putin fra Russia og kong Salman av Saudi-Arabia, skrev han på Twitter. De tre skal ha hatt en separat prat utenom videomøtet, om olje og annet, bekrefter Kreml. The post Oljeministeren lover snarlig svar om produksjonskutt appeared first on SYSLA.

Har 280.000 kveiter de ikke får solgt

– Vi selger vanligvis til hoteller, restauranter og catering. Om lag halvparten av fisken går til det norske markedet mens resten selges til det utenlandske markedet. Men nå er det full stopp, sier kvalitetssjef Ole-Kristian Hess-Erga i Sogn Aqua. Selskapet driver med landbasert oppdrett av atlantisk kveite under merkenavnet Glitne. I anleggene i Ortnevik i Høyanger står 280.000 kveiter. Hver uke fremover skulle selskapet ha slaktet 4 tonn fisk, men da restauranter og hoteller stengte på grunn av korona, forsvant hele markedet. – Foreløpig holder vi fisken i anlegget, men før eller siden må vi slakte ut, sier Hess-Erga. Dyr nisjeproduksjon Mens millionene ruller inn hos lakseoppdretterne, er kveiteoppdrett en dyr nisjeproduksjon og volumene bitte små sammenliknet med laksen. Sogn Aqua er et av fire selskaper som driver med oppdrett av denne arten i Norge. Hess-Erga har vært i kontakt med de andre selskapene, og sier alle produsentene nå er i samme situasjon. – Forhåpentligvis vil markedet ta seg gradvis opp. Vi vil også prøve å få solgt fisken til dagligvareforretninger, men det er begrenset hvor mye de kan ta. Alternativet er å fryse, men det har vi ikke lyst til, sier Hess-Erga. Kveiten er en bunnfisk som vokser seint, og bruker lang tid på å nå slaktemoden alder. Det tar fire-fem år fra yngel til slakteklar kveite. – På grunn av koronaviruset er vi ikke i nærheten av å nå målene vi har budsjettert med, sier han. Rammer oppdretterne ulikt Kommunikasjonssjef i Sjømat Norge, Øyvind André Haram, forteller at koronapandemien rammer oppdretterne ulikt. – For dem som er avhengige av restaurantmarkedet, som kveiteoppdrettere, er det full stopp. For lakseoppdrettere som eksporterer ser vi at transporten tar lengre tid og blir dyrere. Fremover vil vi nok se at mer av laksen fryses, og oppdretteren må planlegge for langsiktige utfordringer, sier han. Regionsjef i Domstein, Atle Jakobsen, må trå til på lageret etter å ha permittert 10 medarbeidere på avdelingen i Bergen. Foto: Ørjan Deisz Må legge planene på is I år hadde Sogn Aqua store planer om å utvide driften, selv om de har slitt med røde tall i flere år. Selskapet har fått godkjent reguleringsplan i Høyanger kommune til et nytt landanlegg til 400 millioner kroner. – Sannsynligvis må vi utsette planene, da det kan bli vanskelig å få med oss investorer på laget i disse krisetidene. Eller kanskje ikke, det er jo nå det burde satses på grønn industri, sier kvalitetssjefen. Selskapet har foreløpig unngått permitteringer, og daglig leder Jan Arne Brekke sier at det ikke er et alternativ for å spare penger. – Vi er helt avhengig av alle som steller med fisken og de som passer på at alt det tekniske fungerer døgnet rundt. De gjør en kjempejobb oppi alt det her og vi er helt avhengige av alle sammen. Brekke regner med at tiltakspakkene fra myndighetene vil gjøre situasjonen lettere for bedriften som har store kostnader knyttet til strøm, fôr, oksygen og har mistet inntekten som følge av tiltakene mot korona. – Vi kan ikke bare skalere ned eller nedbemanne. Det er umulig, sier han. The post Har 280.000 kveiter de ikke får solgt appeared first on SYSLA.

Opptur for oljeprisen etter kuttavtale

Oljeprisen falt da handelen startet natt til mandag, men rundt klokken 02.00 var minus blitt til pluss. Like før klokken 08 mandag morgen ligger prisen på ett fat nordsjøolje (Brent spot) på 32,61 dollar, opp 2,52 prosent siden stengetid før påske. Prisen på amerikansk lettolje (WTI spot) er opp 1,86 prosent til 23,60 dollar fatet. Søndag kveld ble det klart at oljegrupperingen Opec+, med Saudi-Arabia og Russland i spissen, hadde kommet til en avtale om kollektive produksjonskutt på 9,7 millioner fat av per dag i mai og juni. Det tilsvarer rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen. Etterspørselen faller mer enn kuttet Selv om et kutt på 9,7 millioner fat per dag utgjør så mye som utgjør om lag ti prosent av den globale oljeproduksjonen, er kuttet fortsatt av flere ansett å være for lite. Ifølge Rystad Energy vil oljeetterspørselen falle med 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai, i kjølvannet av coronakrisen. Dermed vil det fortsatt være et tilbud som ikke står til etterspørselen, tross kuttavtalen. – Opec+ har bestemt seg for å prøve å kausjonere ut det globale oljemarkedet, men gruppen kom dessverre bare med halvparten av løsepengene, skriver Bjørnar Tonhaugen, leder for oljemarkeder i Rystad Energy, i en kommentar søndag kveld. Han trekker dog frem at det litt lenger frem i tid kan være positive signaler for oljeprisen. Årsaken til dette er at Opec+ vil fortsette med kutt på 6 millioner fat per dag i 2021, og det vil i så fall være på en tid der man antar at etterspørselen er tilbake til normale nivåer. – Selv om produksjonskuttene er mindre enn hva markedet trenger, og kun vil utsette problemet med fulle oljelagre, er det verste nå avverget, skriver analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad. Mexico fikk det som de ville Torsdag ble Opec+ enige om å kutte 10 millioner fat per dag i to måneder, men avtalen har vært i spill ettersom Mexico ikke ville kutte like mye som Saudi-Arabia, som anses som Opec-leder, ønsket. Mexico foreslo å kutte 100.000 fat per dag, mens Saudi-Arabia ba om 400.000 fat per dag. Etter omfattende forhandlinger de siste dagene, har oljelandene nå blitt enige om førstnevnte. LES PÅ E24+ (FOR ABONNENTER): V-, W-, U- eller L-formet børsutvikling: Fire veier ut av coronakrisen Før handelen var i gang uttalte DNB Markets-analytiker Helge André Martinsen at han ventet et oljeprisfall. – Det blir forsterket (prisfallet journ.anm.) ved at man gir etter for Mexico. Det svekker moralen i gruppen. Det er en god del land her som kommer til å måtte gjøre dramatiske kutt på lave oljepriser og allerede i utgangspunktet har en økonomi som er i knestående, sa Martinsen til E24 søndag kveld. – Mexico slipper billig unna. Da blir lysten hos de andre landene til å jukse med kuttene sine stor, sa Martinsen. The post Opptur for oljeprisen etter kuttavtale appeared first on SYSLA.

Opec+ enige om historisk oljekutt

Oljegrupperingen Opec+, med Saudi-Arabia og Russland i spissen, innkalte søndag kveld til et hastemøte over video. Der ble oljelandene enige om et historisk stort kutt på samlet 9,7 millioner fat av oljeproduksjonen sin hver dag i mai og juni, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det tilsvarer rundt ti prosent av den globale oljeproduksjonen. Avalen skal bidra til å balansere et oljemarked i krise på grunn av priskrig og coronaviruset. Mexico får viljen sin De siste dagene har vært dramatiske i oljemarkedet, med stor usikkerhet om en avtale ville komme i havn. Torsdag ble Opec+ enige om å kutte 10 millioner fat per dag i to måneder, men avtalen har vært i spill ettersom Mexico ikke ville kutte like mye som Saudi-Arabia, om anses som Opec-leder, ønsket. Mexico foreslo å kutte 100.000 fat per dag, mens Saudi-Arabia ba om 400.000 fat per dag. Etter omfattende forhandlinger de siste dagene, har oljelandene nå blitt enige om førstnevnte. Ifølge ulike mediers kilder vil USA ta de resterende kuttene, slik Donald Trump tidligere har meldt at landet ønsket å gjøre. – Slipper billig unna DNB Markets-analytiker Helge Martinsen mener avtalen ikke er nok til å redde oljemarkedet «hvis det ikke kommer mer utover kvelden», og viser blant annet til kutt fra G20-landene. – Hvis det ikke gjør det, så er det konklusjonen definitivt at det er for lite, for sent, sier han. Fakta Forlenge Lukke Fakta om Opec og samarbeidslandene Heter Organization of The Petroleum Exporting Countries og ble opprettet i 1960. Består av Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia, Venezuela, Libya, De forente arabiske emirater, Algerie, Nigeria, Ecuador, Gabon, Angola, Ekvatorial-Guinea og Kongo. Opecs mål er å påvirke oljeprisen på en måte som tjener medlemslandenes interesser. Dette handler i praksis om å unngå at prisen faller for lavt, men også å etterstrebe at den, og dermed også medlemslandenes inntekter, svinger minst mulig. Organisasjonen har en betydelig, om enn minkende, innflytelse på oljemarkedet. Kartellet er blitt utvidet de siste årene med andre oljeproduserende land, et samarbeid som kalles Opec+. Her inngår Russland og ti andre land. Spår nytt prisfall Analytikeren spår at oljeprisen på nytt vil falle til under 30 dollar fatet når handelen åpner igjen natt til mandag. – Det blir forsterket ved at man gir etter for Mexico. Det svekker moralen i gruppa. Det er en god del land her som kommer til å måtte gjøre dramatiske kutt på lave oljepriser og allerede i utgangspunktet har en økonomi som er i knestående. – Mexico slipper billig unna. Da blir lysten hos de andre landene til å jukse med kuttene sine stor, påpeker han. Bruker mindre olje Ifølge Rystad Energy vil oljeetterspørselen falle med massive 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai. Det i kjølvannet av coronakrisen. Analytikerne i Rystad Energy er derfor også skeptisk kuttavtalens størrelse. – Dersom det blir en avtale med 10 millioner fat per dag kutt fra Opec+ samt naturlig produksjonsfall fra andre land som USA, vil oljemarkedet kun ha fått halvparten av den hjelpen den egentlig trenger nå i andre kvartal, skrev Bjørnar Tonhaugen, leder for oljemarkeder i Rystad Energy i en e-post til E24 lørdag. – Markedet vil straffe denne nyheten med å sende oljeprisen lavere ettersom den også bare gjelder fra 1. mai som ikke vil unngå en massiv lageroppbygging av olje i april måned, fortsatte Tonstad. The post Opec+ enige om historisk oljekutt appeared first on SYSLA.

Erlend overtok familiens milliardselskap – med krigskasse

Nå er Vassbotten glad faren etterlot seg en krigskasse. – Det var en av tingene han sa da jeg overtok – krigskasse er viktig for dårlige tider, sier Vassbotten. – Hvor stor er krigskassen? – Den er stor nok. Den er noen millioner. Det blåser stiv kuling på kaien på Seljeset i Sunnfjord. Uværet står som en mur ute i fjorden. Det regner vannrett. Arbeidsbåten som denne formiddagen skulle til oppdrettsanleggene ute i fjorden, måtte snu. Det var ikke vær til å gjøre jobben. – Slik var det også i hele januar. Med unntak av et par dager var det storm og liten storm. Og i morgen er det meldt ny storm. Problemet er at vi ikke får gjort det arbeidet vi har planlagt, sier Vassbotten. Oppdrettsnæringen regnes som en av næringene som er best rustet til å tåle koronakrisen. Men arbeidsbåten hos Steinvik Fiskefarm som skulle ut til oppdrettsanleggene, måtte returnere på grunn av uvær. Foto: Tor Høvik Erlend Vassbotten er tredje generasjon i Steinvik Fiskefarm. Det familieeide selskapet er en av de mest lønnsomme oppdretterne på Vestlandet. De siste syv årene har det samlede overskuddet blitt over 750 millioner kroner, med en driftsmargin på rundt 30 prosent. Med syv oppdrettskonsesjoner, er selskapet verd mellom én og to milliarder kroner. – Ekstremt heldige Den ferske oppdrettssjefen var forberedt på mye, men ikke koronakrisen. Den smalt før han hadde tatt skikkelig plass i sjefsstolen. – Sammenliknet med mange andre bransjer er vi ekstremt heldige. Vi driver i en syklisk bransje – med dårlige år, og gode år. Nå har mange opparbeidet god egenkapital, og er rustet til å klare seg. – Bruker du av krigskassen nå? – Nei. Selv om etterspørselen fra hotell- og restaurant brått stoppet opp og flere markeder har forsvunnet, er prisen på laks fremdeles over kostpris. Synker prisen under 40 kroner er vi på grensen. Blir den 30 kroner kiloet, taper vi penger. Der er vi ikke ennå, sier Vassbotten. Svak kronekurs Lakseselskapene som selger fisk i euro og dollar har dessuten fordel av en svak norsk krone. Aksjeanalytiker Kolbjørn Giskeødegård i Nordea Markets mener også laksenæringen er godt rustet. – Oppdretterne har brukt de store overskuddene til å kjøpe rett til å produsere mer og til nye smoltanlegg, og til selv ta store utbytter. Mange vil føre utbyttene tilbake til selskapene ved krise, sier Giskeødegård. Han mener svak kronekurs ikke er godt nok på sikt. – Kostnadene øker. Når all etterspørsel fra restauranter og hoteller faller bort, merkes det. Synker prisen til rundt 42 kroner kiloet, vil mange oppdrettere etter hvert få problemer, sier Giskeødegård. – Vi må tåle å produsere uten superprofitt, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik – Gjør nytten Selv i det gamle Sogn og Fjordane ligger Steinvika avsides til. Skal man finne frem, må man kjøre hovedveien fra Førde til Florø, svinge av i Eikefjorden, fortsette på smal og svingete vei gjennom skog og beiteland, og over til neste fjordarm. Det er ikke en ufarlig ferd. Det regner i slike mengder at farten må senkes for unngå vannplaning på de små innsjøene i veibanen. Erlend Vassbotten dukker opp med sin kraftige oransje Ford Ranger Pickup med store dekk, kraftig motor og trekkraft på alle fire hjul. – Kanskje litt liten motor, men bilen gjør nytten. Det er ikke hver dag veiene her i distriktet blir brøytet når det snør, kommenterer han. Fiskerbønder Familien Vassbotten har i generasjoner vært bundet til Steinvika. Her var forfedrene fiskerbønder, bestefaren Inge Helge Vassbotten (78) snekker, bonde og oppdrettsgründer, før faren Alex Vassbotten (57) ble oppdretter på fulltid. På 1980-tallet gjorde bestefaren de første eksperimentene med smoltproduksjon – utklekking av lakseyngel. Den gang delte staten ut gratiskonsesjoner. I 1986 fikk faren og bestefaren en av disse. – Nyheten kom på lokalsendingen i radioen. «I denne konsesjonsrunden har konsesjonen gått til …» En rekke navn ble lest opp. Et av de siste var vårt navn. Det var jubel i stuen. Og starten på eventyret, forteller Vassbotten. – Og ennå er ikke Steinvik slukt av oppdrettsgigantene Lerøy og Mowi, slik mange andre familieselskap? – Jeg håper ikke det skjer. Men det handler jo veldig mye om hva neste generasjon vil, og om vi ønsker å drive videre. For både meg og mine to søsken er selskapet en familiegreie. Sjøen, fisken og stedet er en del av DNA-et vårt. Steinvika uten Steinvik Fiskefarm er utenkelig, sier Vassbotten. Så ringte faren På CV-en har han en bachelor i økonomi fra BI i Oslo. Deretter årsstudie i havbruksdrift og ledelse i Bodø. I 2013 ble han trainee i Lerøy Sjøtroll, og siden lokalitetsleder i Austevoll og produksjonsplanlegger på hovedkontoret i Bergen. Så ringte faren. – Jeg har alltid hatt i tankene å komme hjem og jobbe i selskapet. Nå var far så opptatt av bygging av rensefiskanlegg og smoltanlegg i Svelgen. Vi skal investere opp til 1,4 milliarder her. Han spurte om ikke tiden var inne for å komme hjem. Jeg var litt usikker. Da tilbød han meg sin egen jobb som toppsjef. Da sa jeg ja, sier Vassbotten. En av mekanikerne i Steinvik Fiskefarm ble satt i karantene etter å ha kommet hjem fra skiferie i Østerrike. Etter to uker i hjemmekarantene, gjorde selskapet verkstedet han jobbet på til karanteneområde enda en uke. Foto: Tor Høvik – Far mener jeg er god nok – Som kjent er det første generasjon som bygger opp, andre generasjon som vedlikeholder og tredje generasjon som river ned? – Ja, det hører jeg til stadighet. Men far og bestefar bygget og drev selskapet sammen. Slik sett er jeg bare andre generasjon, svarer Vassbotten. Men han kjenner på ansvaret. – Antakelig er man aldri helt klar når slike mulighet dukker opp. Jeg må lære, ta til meg kunnskap og gjøre så godt jeg kan. Så snakker jeg med far og bestefar nesten hver dag. De deler kunnskap og erfaring. Når min far mener jeg er god nok for jobben. Det er en tillitserklæring. – Hvordan vil du videreutvikle selskapet? – Først skal jeg lære meg jobben. Det handler mer om å opprettholde driften enn å ekspandere. Dernest få fatt i de beste folkene. Det er ikke alltid de med høyest formell kompetanse som søker jobber i distriktet. Men sannelig er det masse flinke der ute som kan lære seg faget. – Fiskerimyndighetene har gitt rødt lys til all lakseoppdrett på kysten fra Nordhordland til Stad. Lakselusen som hovedsaklig kommer i oppdrettsanleggene, tar liv av så mye villfisk at antall oppdrettsfisk må ned seks prosent. Hvordan forholder du deg til det? – Nedtrekket gjelder i to år, og slik er det. Det er veldig synd, men det er noe vi retter oss etter. Lavere produksjon betyr mindre inntjening. – Hvilke av næringens største utfordringer fokuserer du mest på – luseproblemet, høy dødelighet eller bekjempelse av sykdommer i merdene? – Lusebekjempelse, og hvordan den kan skje mest mulig effektiv og skånsomt. Avlusing er en belastning på laksen, betyr dårligere kvalitet og er dårlig verdiskapning for oss. Ingenting er viktigere enn god fiskehelse. Glad for regnværet Nå regner det faktisk enda heftigere. Vassbotten kan ikke skjule at han egentlig gleder seg. Mye regn, gjerne kombinert med mye brevann, er bra for oppdretteren. – Ferskvann i overflaten i fjorden gjør at lusen ikke trives. Den sprer seg ikke så lett, sier Vassbotten. – Det eneste som nå er sikkert er at alt er usikkert. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Erlend Vassbotten. Foto: Tor Høvik Vi har beveget oss fra Seljeset og en kilometer inn i fjorden, til visningsanlegget i Steinvika. Her produseres det også laks. Forutsetningen for konsesjonen er at publikum skal få se hva som foregår. I mai var det planlagt åpen dag med 1000 gjester. Nå er det avlyst. Vassbotten tror koronakrisen vil sett flere varige spor. – Den kan gjøre noe med hvordan vi lever, hvilke valg vi tar og hvordan vi produserer. Etter så mange gode år, får vi nå se hva vi egentlig er laget av, sier Vassbotten. Det mener han også gjelder oppdretterne. – Vi må tåle å produsere uten superprofitt. Ingenting vokser inn i himmelen. Heller ikke oppdrettsnæringen, sier Vassbotten. The post Erlend overtok familiens milliardselskap – med krigskasse appeared first on SYSLA.

Skipsreder Arne Wilhelmsen er død

Royal Caribbean Cruises beskriver Wilhelmsen som en visjonær strateg i den moderne cruiseindustrien som hadde vedvarende innflytelse på selskapet helt fra starten. – I en tid hvor resten av verden anså cruisereiser som en nisje for gamle transatlantiske ruter, så Arne alle muligheter for vekst som bød seg. Han hadde en visjon for den moderne cruiseindustrien, da hele «industrien» kan ha bestått av et dusin skip totalt, sier styreleder og administrerende direktør Richard Fain i Royal Caribbean Cruises i en pressemelding. – Klokskap Wilhelmsen vokste opp i et shippingmiljø og jobbet som skipsmegler i New York da han i 1954 gikk inn i familieselskapet Anders Wilhelmsen, hvor han ble president i 1961. I 1969 gikk selskapet sammen med de to norske rederiselskapene I.M. Skaugens Rederi AS og Gotaas-Larsen AS om å etablere Royal Caribbean Cruise Line, i dag verdens nest største cruiserederi. – Arne hadde en stødig tilstedeværelse og var en kilde for klokskap i vårt styre gjennom flere tiår. Og i 2003, da han var klar til å tre tilbake, ble han etterfulgt av sin sønn, Alex, som har båret Wilhelmsen-familiens engasjement videre ved å styre vårt selskap inn i sitt sjette tiår, sier Fain. Arne Wilhelmsen er sønn av Anders Wilhelmsen som grunnla familieselskapet helt tilbake i 1939, og som i dag heter Awilhelmsen. Selskapet ble rundt årtusenskiftet redefinert fra rederi til investeringsselskap. Konsernet var i en årrekke involvert i både oljeserviceindustrien og eiendomshandel. Blant Norges rikeste Arne Wilhelmsen ble på Kapitals liste over Norges rikeste personer i 2019 rangert på en åttende plass med en formue på 30,5 milliarder kroner. Han har også figurert på Forbes’ liste over verdens dollarmilliardærer. Ifølge Forbes tjente Wilhelmsen minst 500 millioner dollar i 2008 da China Oilfield Services sikret seg drillselskapet Awilco Offshore, som nordmannen hadde en eierandel på 40 prosent i. Utenom rederlivet påtok Wilhelmsen seg også både private og offentlige verv, blant annet for Høyre i Bærum kommunestyre, i Nordisk Skibsrederforenings og Norges Rederiforbunds hovedstyrer, i Norge-Amerika-foreningen og i Morgenbladet, ifølge Store Norske Leksikon. Han hadde i tillegg styre- og representantskapsverv innen bank og assuranse. Han ble i 2005 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for «samfunnsgagnlige virke.», og er dessuten kommandør av Finlands løves orden og ridder av Æreslegionen. The post Skipsreder Arne Wilhelmsen er død appeared first on SYSLA.

Mexico kan bryte enighet om olje-kutt

Opec+ bekreftet i en pressemelding natt til fredag at det er inngått en avtale om å kutte produksjonen med ti millioner fat. Men det en hel oljeverden har lagt merke til etter avtalen ble inngått, var en setning under avtalens detaljer: «Det over (avtalen red.anm.) ble avtalt mellom alle Opec- og ikke-Opec oljeproduserende land som er med i «Declaration of Cooperation», med unntak av Mexico, og som et resultat, er avtalen betinget av samtykke fra Mexico.» Allerede torsdag kveld gikk det rykter om at Mexico ikke var fornøyd med avtalens innhold. Ifølge Bloombergs kilder forlot landets energiminister Rocío Nahle videomøtet etter ni timers forhandlinger. Ved tretiden i natt skrev Nahle på Twitter at Mexico hadde foreslått å kutte 100.000 fat per dag av sin produksjon. Det ville gitt en reduksjon fra 1,781 millioner fat til 1,681 millioner fat per dag. Dette er avtalen De konkrete punktene i avtalen innebærer at landene i den utvidede Opec-grupperingen samlet kutter 10 millioner fat per dag i perioden 1. mai til 30. juni. Deretter følger en lengre periode med produksjonskutt: Fra juli og ut 2020 vil landene kutte åtte millioner fat per dag. Fra januar 2021 til april 2022 vil landene kutte seks millioner fat per dag. Kuttene vil skje fra oljeproduksjonen landene hadde i oktober 2018, med unntak av Saudi-Arabia og Russland som vil kutte fra et nivå på 11 millioner fat per dag. Dette er mindre enn den produksjonen de i praksis har hatt i april. Kuttene skal være på 23 prosent for hvert land. For Saudi-Arabia og Russland innebærer dette kutt på 2,5 millioner fat per dag. Avtalen løper altså til april 2022, men vil bli reforhandlet i desember 2021, ifølge meldingen. Ber om støtte utenfra Landene ber samtidig om at alle større oljeprodusenter bidrar for å stabilisere oljemarkedet. Fredag ettermiddag møtes G20-landenes energiministre for å diskutere hvordan de kan stabilisere markedet. Også Norge har åpnet for å kutte i oljeproduksjonen. Olje- og energiminister Tina Bru har takket ja til en invitasjon om å delta på ministermøtet fredag. Norge produserer rundt to millioner fat olje per dag, noe som tilsvarer rundt to prosent av verdens oljeproduksjon. The post Mexico kan bryte enighet om olje-kutt appeared first on SYSLA.

Oljeprisen til himmels etter Trump-uttalelse

På Twitter skriver USAs president at han akkurat har snakket med Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman, som igjen har snakket med Russlands president Putin – og at han som følge av samtalene forventer og håper at de to oljegigantene kommer til å kutte produksjonen med omtrent 10 millioner fat per dag. – Hvis det skjer, vil det være strålende for olje- og gass-industrien, skriver Trump. Oljeprisen skjøt til værs som følge av tweeten. Et fat nordsjøolje bykset i halv fem-tiden fra 26 til over 36 dollar på få minutter. Reaksjonen i oljemarkedet har deretter dempet seg. Like før 17:00 er oljeprisen igjen under 30 dollar fatet, før Trump fulgte opp med nok en tweet: – Det kan bli så mye som 15 millioner fat. Gode (strålende) nyheter for alle! Fulle oljelagre Den forrige avtalen utløp første april, og det skal ikke være tegn til ny enighet mellom Opec-landene og Russland med det første. I tillegg har koronakrisen bidratt, ved at lavere forbruk senker etterspørselen. Analyseselskapet Rystad Energy påpeker at oljeprisen trolig vil holde seg svært lav inntil videre, fordi etterspørselen rammes kraftig av at fly står på bakken og store deler av næringslivet ligger brakk. Da går overflødig olje til lagring. Globale oljelagre er nå i ferd med å fylles til randen. Det kan legge en demper på oljeprisen i lang tid, også etter coronakrisen, tror Rystad Energy. Les også: Spillet om oljeprisen The post Oljeprisen til himmels etter Trump-uttalelse appeared first on SYSLA.