Oljeminister Tord Lien (Frp) fikk æren av å fylle opp et for anledningen gullfarget fat nummer 5 milliarder da milepælen ble markert på Statfjord A-plattformen i Nordsjøen mandag.
Feltet er det som har produsert mest olje på norsk sokkel siden oppstarten i 1975. På disse årene har oljefeltet gitt over halvannen billion kroner i inntekter og sørget for over 200.000 direkte og indirekte årsverk.
– Inntektene fra Statfjord har bidratt betydelig til utviklingen av det norske samfunnet. Det tilsvarer tre millioner sykepleierårsverk eller nesten to måneder av verdens oljekonsum, sier Tord Lien til NTB etter markeringen på Statfjord A-plattformen.
67 prosent
Opprinnelig var håpet å tyne ut 40 prosent av oljen på feltet, men fasiten er mye bedre. Så langt er 67 prosent hentet opp, og fortsatt er målet å hente opp olje og gass på feltet fram til 2025.
– Statfjord skulle egentlig ha stengt ned for over ti år siden. I stedet har teknologiutvikling, smarte løsninger og kloke beslutninger gitt forlenget levetid og et høyt aktivitetsnivå. Det er noe som kjennetegner norsk oljehistorie. Og nettopp det vi skal bygge videre på i Statfjords neste kapittel og på norsk sokkel i mange tiår framover, sier Arne Sigve Nylund , konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge i Statoil.
451 brønner
Det er boret til sammen 451 brønner på til sammen over 1 million meter siden oppstarten. Etter at senfaseprosjektet med ombygging fra oljefelt til gassfelt i 2005 ble startet, er det boret 70 nye brønner og gjort omfattende modifikasjoner plattformene.
Statoil er operatør på feltet med en rettighetsandel på 44,34 prosent. ExxonMobil og Centrica Recources er de øvrige rettighetshaverne.
Oljedirektoratet har gitt grønt lys for at B-plattformen på Gullfaks-feltet i Nordsjøen kan brukes fram til 1. januar 2036.
Produksjonen på plattformen startet i februar 1988. Statoil har i søknaden sin om forlengelse vist til at det kan drives lønnsomt fram til 2031, med mulighet for forlengelse.
Boreriggen er nylig oppgradert, og det bores nå nye brønner fra den.
Endelig samtykke til levetidsforlengelse forutsetter også godkjenning fra Petroleumstilsynet.
Seks selskaper har søkt om såkalt prekvalifisering som lisenseiere på norsk sokkel.
For å drive petroleumsvirksomhet i Norge, kreves det godkjenning som rettighetshaver eller operatør. Ved å søke om prekvalifisering, ber selskapene myndighetene vurdere om de oppfyller kravene som stilles, skriver Bergens Tidende.
Bergensinvestor Trond Mohn er en av dem som står bak M Vest Energy, som er blant søkerne.
– M Vest Energy har overtatt innmaten i Atlantic Petroleum. Det nye selskapet skal primært videreføre aktiviteten knyttet til sju letelisenser som Atlantic eide, forklarer daglig leder Jonny Hesthammer.
De øvrige søkerne er ProRes E & P, Antares Norge, Dyas BV, NCS E & P og det delstatlige japanske Japex.
I tillegg har fire selskaper som allerede er godkjente lisenseiere – Wellesley, Kufpec, Origo Exploration og Petrolia Norway – søkt om å bli godkjent som operatører.
Fredriksen vurderer å flytte riggselskapets hovedkontor fra London etter Storbritannias beslutning om å forlate EU.
John Fredriksen melder i dag at han vurderer å flytte Seadrill fra London etter Storbritannias brexit-beslutning.
– Byen er dyr og vi har alternativer som Houston, Aberdeen eller Det fjerne østen, sier Fredriksen om hovedkvarteret til Seadrill til Dagens Næringsliv.
Fredriksen sier til avisen at han ikke ser de helt store brexit-konsekvensene for Frontline. Årsaken er at det meste av befraktningsaktiviteten gjøres fra Oslo, og i økende grad Singapore. Selskapene til Fredriksen falt over 400 millioner kroner i verdi etter at Storbritannia valgt å forlate EU, ifølge avisa.
Det vakte stor oppsikt da Seadrill flyttet hovedkontor fra Stavanger til London i 2013.
Forventer 110 millioner fat oljeekvivalenter.
Statoil skriver i en pressemelding tirsdag formiddag at Olje – og energidepartementet har godkjent selskapets plan for for utbygging og drift av Oseberg Vestflanken 2.
— Utbyggingsprosjektet gir velkommen aktivitet og muligheter for leverandører med ledig kapasitet. Slik situasjonen er i næringen er det svært gledelig at utbygging av Oseberg Vestflanken 2 starter nå, sier olje- og energiminister Tord Lien (Frp) til NTB.
Utbyggingen er ventet å koste 8,2 milliarder kroner, og produksjonen som har planlagt oppstart i 2018 er estimert til å gi 110 millioner fat oljeekvivalenter.
Vestflanken 2 -utbyggningen vil bestå være en ibemannet brønnhode plattform med ti brønnslisser, og styres fra Oseberg field centre. I tillegg planlegger selskapet å gjøre gjennbruk av to subsea-brønner.
— Den nye utbyggingen på Osebergfeltet er svært lønnsom og robust. Den valgte utbyggingsløsningen er ny i Norge og kan brukes også på andre felt. Det lover godt for framtidig aktivitet og verdiskaping, mener Lien, i følge nyhetsbyrået.
Forventer lavere inntekt som følge av oljeprisen.
Da Goliat-feltet som endelig kom i produksjon denne våren, var det to år etter opprinnelig planlagt. Den forsinkede oppstarten preger 2015-regnskapet Eni Norge nå har levert til myndighetene.
I følge Sysla ble Goliat-feltet nedskrevet med 6,6 milliarder, noe som førte til at operatørselskapets driftsresultat endte i rødt, på minus 3,2 milliarder kroner. Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger endte på 7,4 milliarder i 2015, mot 11,6 milliarder året før.
Før produksjonsstart var Goliat preget av en rekke problemer og en budsjettsprekk på om lag 50 prosent, og flere har tidligere hevdet at Goliat er avhengig av en langt høyere oljepris enn i dag for at det skal være lønnsomt.
– Hovedbakgrunnen er den lave oljeprisen. Vi forventer lavere inntekter fra feltet enn det vi tidligere har lagt til grunn, og dermed skrives verdien ned, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til Sysla.
Wulff sier videre til Sysla at selskapet forventer at prosjektet vil bli lønnsomt i løpet av feltets levetid og at produksjonen så langt har gått som forventet. Han legger sågar til at det er indikasjoner på at det finnes mer olje enn tidligere antatt på feltet.
– Vi vil offentliggjøre tall knyttet til dette på et senere tidspunkt, men foreløpige analyser viser at det finnes mer olje på feltet enn tidligere anslag, sier Wulff til Sysla.
Statoil kjøper hele den britiske lisensen.
Statoil har inngått en avtale om å overta oljeselskapet JX Nippons eierandel og operatørskapet for den britiske lisensen for Utgard-feltet.
JX Nippons eierandel er på 45 prosent. Etter at Statoil overtok eierandeler i den britiske lisensen P312 fra First Oil i oktober i fjor og Talisman Sinopec i desember, betyr transaksjonen at selskapet øker sin eierandel i lisensen til 100 prosent.
Statoil er fra før operatør for lisens PL046 på norsk sokkel med en eierandel på 62 prosent.
Utgard-feltet var tidligere kjent som Alfa Sentral. Det er et gass- og kondensatfelt som strekker seg over delelinjen mellom Storbritannia og Norge. Feltet planlegges utbygd med tilknytning til eksisterende infrastruktur på norsk sokkel.
En endelig investeringsbeslutning for Utgard planlegges før utgangen av 2016, med produksjonsstart i 2020
