Det har vært en bra uke for Solenergiklyngen. Vi tok en prat med teamet live fra Intersolar for å høre hvordan den siste tiden har vært.
Det har vært en bra uke for næringsklynger i Norge, og Solenergiklyngen har muligens hatt en av sine beste siden prosjektstart i 2013. På mandag mottok prosjektet status som næringsklynge gjennom Innovasjon Norges ARENA-prosjekt og ble dermed sikret finansiell støtte til arbeidet videre.
Vil gjøre sol mer populært i politikk
Solenergiklyngen samler 60 sentrale aktører innen solenergi på Østlandet og Sørlandet. Leder for klyngen, Trine Kopstad Berentsen, kan fortelle at den nyvunnede statusen som næringsklynge skal brukes til å gjøre sol mer populært blant politikere.
– Ja, vi skal bruke statusen til å sette sol på kartet i det norske energilandskapet. Dette er tross alt en stor mulighet til å synliggjøre oss mer blant politikere, byråkrater og næringslivsaktører.
Fokus på innovasjon og rekruttering
Klyngeprosjektet skal bidra til vekst for norsk solenerginæring og oppfordre til økt bruk av solenergi globalt. Berentsen forteller at midlene fra Innovasjon Norge skal rettes mot satsing på rekruttering og innvasjon i bransjen.
– Vi vil jobbe mer med business og økt innovasjon for klyngens partnere. I tillegg ønsker vi å rekruttere nye solbedrifter og andre aktører som enda ikke vet at de er en del av solbransjen. Vi skal kort sagt fortsette med å etablere møteplasser. Målet er å skape en “vi-kultur” hvor samarbeid er regelen snarere enn unntaket.
Live fra Intersolar
Like etter mandagens gode nyheter satte teamet bak Solenergiklyngen kursen mot Munchen for å delta på Intersolar – verdens ledende industrimesse for solenergi. Etter en faglig lunsj med firmaet Intpow, kan Berentsen melde at markedsutsiktene for solenergi globalt ser oppløftende ut.
– På den faglige lunsjen holdt analysefirmaet IHS et innlegg om prognosene for solbransjen fremover. Den største veksten vil vi i følge dem finne i emerging markets, som konkurrerer med tradisjonelle energikilder som diesel-aggregater og kull. På messen spås det at man innen 2020 vil se hele 640 gw installert totalt i verden, med andre ord en firedobling av dagens nivå.
Og hvordan er stemningen på Intersolar akkurat nå?
– Intersolar preges av en herlig optimisme. Masse folk har hørt om den skandinaviske standen, og det er generelt mer folk her enn ved store stands med skyhøye budsjetter. Det er også hele 80 påmeldte til skandinavisk aften i dag, med andre ord; fullt hus. Stemningen kunne ikke vært bedre, avslutter Berentsen.
Les også: Spår strålende tider for solenergi i Norge
Norske Scatec Solar skaffer solcelleavtaler i millionklassen i utlandet. Men investeringene i hjemlandet kommer neppe med det første.
Forrige uke kom meldingen om at Scatec Solars nye solcelleanlegg i Jordan er klar for kommersiell drift. Det norskeide solenergiselskapet har tidligere utviklet lignende prosjekter i Sør-Afrika, Honduras og USA. Mikkel Tørud, CFO i Scatec Solar, påpeker at det nye anlegget i Jordan på 36 hektar (tilsvarende 67 fotballbaner) regnes som lite i selskapets målestokk.
— Ja, anleggene i USA og Sør-Afrika er mye større. Normalt bygger vi anlegg på 50-100 MW, mens anlegget i Jordan er av størrelsen 10 MW.
CFO i Scatec Solar, Mikkel Tørud
Bidrar til selvforsynt kraft i Jordan
Parken i Jordan, kalt Oryx, har vært under utvikling i rundt to år. Tørud forteller at Jordan, som så langt har vært avhengig av kraftimport fra nabolandene, lenge har ønsket å bli mer selvforsynt på energi.
— Jordan er et land med gode solforhold. Myndighetene etablerte derfor et program som tillot at internasjonale selskaper, kunne komme inn og investere, og Scatec Solar er ett av dem, forteller han.
Dette er det første av tre planlagte kraftanlegg Scatec bygger nær den jordanske byen Ma’an. Anlegget vil kunne produsere 25 000 MWh i året, nok til å dekke strømbehovet til 5000 husholdninger. De to neste parkene blir større, og de tre vil totalt bli på 43 MW.
Bruker lokal arbeidskraft
Parken ble bygget av rundt 100 arbeidere, og Tørud forteller at selskapet i stor grad bruker lokal arbeidskraft i byggingen av solcelleanleggene, både i Jordan og i resten av verden.
— Parkene skal stå der i 20-30 år, så et er viktig at lokalbefolkningen forstår hva de betyr, og at de har en verdi for dem også. Vi bruker mange ufaglærte arbeidere som får opplæring og konkret arbeid. Det settes ofte veldig stor pris på, sier han.
Den totale investeringen i de tre prosjektene var på 100 millioner dollar. Tørud vil ikke si hvor mye Scatec vil tjene på avtalen de neste 20-25 årene. Han understreker likevel at selskapet har visse avkastningskrav til sine prosjekter og at Oryx-anleggene bygges i tråd med disse.
Prioriterer utenlandske markeder
Solkraft spås en lysende fremtid når behovet for olje og gass går ned, og forrige uke etterlyste Solenergiklyngen-leder Trine Kopstad Berentsen bedre statlige støtteordninger for solenergi. Tørud utelukker ikke at solkraft kan ha en fremtid i Norge.
— I Norge har vi gode naturgitte forhold med mye vannkraft, men solforholdene er dårlige. Det kan likevel være fornuftig å installere solcellepaneler på taket hjemme, og det er ikke uvanlig med støtteordninger for å få et slikt marked i gang i en overgangsperiode. Kostnadene ved teknologien er nå såpass reduserte at det begynner å gi mening å se på dette.
Men en utvikling i hjemme-markedet vil i så fall skje uten Scatec.
— Vi er ikke inne i den type virksomhet. Vi bygger kun store, utility scale-anlegg, og holder oss da til utlandet. På lengre sikt er det ikke utenkelig med Scatec-prosjekter i Norge, men det er ikke noe vi ser på konkret, sier Tørud.
Les også: Spår strålende tider for solenergi i Norge
Så langt i år er det bygget like mye norsk solkraft som i hele 2015.
Norges fremtid som gasseksportør befinner seg på ustødig grunn, det melder Bloomberg i en ny rapport. En dårlig dag for gass er likevel er god dag for sol. enerWE tok en prat med kvinnen bak Solenergiklyngen, Trine Kopstad Berentsen, for å kartlegge mulighetene i det norske solcellemarkedet.
Årelange løfter om Norges kommende gullalder innen gassproduksjon falmer med ett når man leser den ferske rapporten fra Bloomberg New Energy Finance (BNEF) som hevder at kull og gass står overfor sine siste år som regjerende kraftkilder. Rapporten slutter at sol vil overta tronen som kraftkilde innen de neste 25 år, en påstand som på sikt vil true de etablerte kraftselskapenes forretningsmodell om den viser seg å stemme.
Dette er imidlertid intet annet enn gode nyheter for kvinnen bak Norges nye næringsklynge innen solenergi, Trine Kopstad Berentsen. Hun er utdannet samfunnsviter, men har de senere årene jobbet som prosjektleder i Oslo Renewable Energy and Environment Cluster (OREEC). Her leder hun arbeidet med å etablere Solenergiklyngen sammen med Institutt for Energiteknikk (IFE). Berentsen forteller enerWE at klyngen på kort tid har utviklet seg til å bli en veletablert og fruktbar møteplass for bransjen.
— Vi har lenge sett behov for å samle bransjen med deling av erfaringer og kunnskap som hovedmål. Det er et faktum at olje/gass- og vannkraft-sektoren har et tett lobbynettverk som gjerne vil beholde energiindustrien som den er, men solkraft er likevel en industri i sterk vekst. Vi har nå samlet sentrale skikkelser fra solenergi-miljøet for å identifisere og løse utfordringene i det norske markedet. Det finnes fortsatt en jobb å gjøre for å skaffe oss den posisjonen vi ønsker, og det er flott å se rapporter som melder at solenergien står overfor lyse tider.
Myteknusing på agendaen
Solenergiklyngen satser tungt på bransjens internasjonale satsning og eksport, samt utvikling av det norske hjemmemarkedet. Berentsen kan fortelle at en av barrierene for solmarkedets utvikling er uknuste myter som hindrer videre ekspansjon.
— Kort fortalt er det en rekke myter knyttet til solenergibransjen. Det fantes for eksempel ikke kvalitetssikrede tilgjengelige data for hvor mye sol det var i Norge, kun løse estimater.
Innstrålingsdata er data som kartlegger hvor mye sol det faktisk er i Norge, en sentral metode for å kartlegge det norske solmarkedets reelle potensiale.
— Vi fant etterhvert ut at Norges innstrålingsgrad er på linje med Tyskland, altså mye høyere enn først estimert. Dette eksempelet illustrerer godt hvordan kompetansemangel kan hindre videre bransjeutvikling. Det er derfor viktig for oss i Solenergiklyngen å fortsette med denne typen “bransjerelatert myteknusing” fremover.
Etterlyser bedre støtteordninger
Berentsen mener Stortinget må bidra mer for å gjøre for å fremme solenergi som en mer attraktiv investering både for bedrifter og privatkunder.
– Jeg mener dagens støtteordninger er langt fra gode nok. Et solcelleanlegg varierer i pris men er generelt en kostbar investering. Samtidig tilbyr ENOVA kun en støtterate på 10 -15.000 kr per anlegg.
Hun mener dette fører til lav interesse i markedet. Solenergiklyngen har derfor gitt innspill til Stortingets Energimelding om at det økonomiske insentivet må opp.
— Vi ønsker også et økt fokus på å tilpasse seg kundenes praktiske hverdag, hvor man kun tar en kort telefon for å sjekke om ‘solceller er riktig for deg og ditt tak’. Det vil kunne bidra til økt interesse blant private husholdninger, sier Berentsen til enerWE.
Bjørn Thorud, Dr.Ing og seniorrådgiver i Multiconsult, sier seg enig i Berentsens utsagn. Han mener gode økonomiske insentiver kan bidra til å kompensere for den høye engangskostnaden et solcelleanlegg representerer.
— Når folk kan produsere, lagre og benytte egenprodusert kraft slik de selv ønsker, vil dette selvsagt vise seg i form av reduserte utgifter. Om du som privatperson med ett kan dekke 30 prosent av energiforbruket fra sol så har du ved å installere anlegget allerede betalt for dette, og tilsvarende beløp vil forsvinne fra strømregningen på sikt. Du kan sammenligne dette med en fastprisavtale på kraft som løper over minimum 25 år. Engangsutgiften for anlegget vil likevel være stor for mange, og da er det viktig å få på plass støtteordninger og finansieringsmuligheter som kan redusere denne investeringsbyrden.
Spår konkurransedyktige priser
Thorud mener solenergi vil vokse i popularitet fremover, og forutser en bransje som snart kan fronte konkurransedyktige priser som attraktivt investeringsinsentiv for bedrifter og privatkunder.
– Prisen på solcellepaneler skal videre nedover, men det er vanskelig å spå hvor mye. Vi vet at den norske bransjen fortsatt er umoden med et stort potensiale for å effektivisere, noe som raskt vil bringe ned kostnader i takt med økt konkurranse på andre områder enn den konkrete teknologiutviklingen. Det totale prisnivået forventes derfor å falle raskt de nærmeste årene.
Livredde nettselskaper kan skape flere solkunder
Solkraftens viktigste konkurransefortrinn er skalerbarhet, virkningsgrad og at den utnytter en ressurs som finnes over alt hvor det bor folk. Denne typen distribuert kraftproduksjon er nå på vei til å bli en økende trussel mot de etablerte aktørene i kraftmarkedet. Thorud mener nettselskapene står ovenfor en fryktinngytende omstillingsfase, som på sikt vil bidra til økt tilstrømming av kunder til solbransjen om den ikke håndteres riktig.
— Nettselskapene er livredde når de nå møter enorme investeringer i fornyelse av kraftnettet. Samtidig ser de fremtidige inntjeningsmuligheter falle i takt med at flere velger å installere solceller. De setter dermed opp prisene på nettleien for å kompensere, noe som bidrar til videre kundeflukt. Enhver videre økning i nettleien vil dytte flere og flere kunder over på solceller, og slik vil nettselskapene i stadig økende grad ende opp med å støte kundene bort, påpeker Thorud.
Dette er en utfordring som nettselskapene er klar over, og Thorud forventer at de på sikt vil legge om prisstrukturen slik at nettleien gjenspeiler de faktiske kostnadene.
— Enkelte selskaper har også begynt å forstå hvordan solceller kan bidra til å styrke kraftnettet. Det blir derfor interessant å se om det snart dukker opp et marked for kjøp av nettjenester fra solcelleanlegg. Solceller åpner tross alt for en ny type ‘Uber for strøm’. Folk kan for første gang bli produsenter av sin egen strøm, og det åpner en mengde forretningsmuligheter for bedrifter som ønsker å spesialtilpasse sine produkter og tjenester til ulike kundesegmenter med ulike behov.
Hvor mange arbeidsplasser kan solenergi skape i Norge om det satses riktig?
– På to år har antallet arbeidsplasser i den norske solenergibransjen vokst med ca. 25 prosent, og det er ingen grunn til at denne veksten ikke skal fortsette. Norge har spesielt gode forutsetninger for leveranse av solcelle-silisium-produkter av høy kvalitet, noe som indikerer økt satsning fremover. Frem til juni i år er det bygget omtrent like mye solkraft i Norge som i hele fjor og denne veksten skaper grobunn for nye selskaper og arbeidsplasser. Internasjonal vekst har blant annet bidratt til at Elkem Solar har utvidet med ny fabrikk på Hærøya. Det er vanskelig å estimere hvor mange jobber som totalt vil skapes, men det avhenger av hvor flinke og kreative nordmenn er til å benytte de mulighetene som åpner seg i bransjen, sier Thorud.
Berentsen mener denne kreativiteten absolutt er tilstede, og forteller at arbeidet i Solenergiklyngen preges av innovative hoder og mye lidenskap.
– Jeg må si det er utrolig inspirerende å bli kjent med alle de fantastiske folkene som brenner for solenergi. De deler velvillig av sine erfaringer, jobber gratis til alle døgnets tider og staker ut kursen videre. Slikt engasjement blir jeg vanvittig inspirert av, og jeg er sikker på at Solenergiklyngen på sikt vil gi muligheter for en mengde nye forretningseventyr.
Og helt til sist, har du solceller på eget tak, Trine?
– Nei, det har jeg dessverre ikke. Vi bor i et gammelt hus og har nå kassert oljekjelen til fordel for varmepumpe. Neste investering skulle ideelt sett blitt solcelleanlegg, men mannen min insisterer på at han vil ha garasje først. Og det skjønner jeg jo.