Bølgekraft opplever investeringstørke, Statkraft mener teknologien er for dyr. Hvordan ble bølgekraft den store taperen i fornybarsektoren?  Uttrykket det grønne skiftet ble av Språkrådet kåret til årets ord for 2015. Politikere har lovet økte investeringer i miljøvennlige arbeidsplasser og bærekraftige energikilder, men Are Børgesen, sjef i tidevannsselskapet Tidal Sails og bølgekraftselskapet Wave Sails, sier han merker lite til dette. — Det spiller ingen rolle hva man sier om det grønne skiftet når ikke pengene kommer, sier Børgesen. Han legger til at de fleste konkurrentene deres for lengst har gått over ende som følge av et krevnde utviklingsløp og kapitaltørke. Børgesen forteller at det er liten vilje til å investere i deres sektor innen fornybar energi. Tidal Sails’ teknologi har blitt kalt ”ambisiøs og banebrytende” av EU-evalueringer, og Børgesen vil få kostnaden på tidevannsteknologien ned under tradisjonell landbasert vindkraft. Men til det trenger de økonomisk hjelp fra det offentlige, som de ikke kan få uten investorkapital. — Det snakkes mye om fornybar energi overalt, men når det kommer til stykket er det svært vanskelig å få tak i investorkapital som kan utløse offentlige midler til å gjennomføre det lange og krevende løpet det er å utvikle ny teknologi fra idé til marked, sier han. Les også: Oljenæringen inn på det grønne teppet Ond sirkel Problemet er at Tidal Sails og datterselskapet Wave Sails trenger penger for å kunne demonstreres i full skala. Men før teknologien er demonstrert i full skala vil ingen investere. Og uten egen kapital, får de heller ikke penger fra staten. — Vi kan få offentlig støtte, for eksempel fra Enova eller Innovasjon Norge, men da trengs private investeringer. Og etter 2008 har kapitalen sittet lengre inne enn den gjorde før. Tidal Sails-teknologien er ti ganger bedre enn i 2008, likevel er det mye tøffere å hente inn kapital i dag, forklarer Børgesen. Selskaper kan også søke om støtte fra EU. Men en slik søknadsprosess koster ifølge Børgesen gjerne en halv million kroner, og kun 5-6% av disse kostbare prosjektsøknadene ender opp med å få støtte fra EU. Han mener det er behov for selskaper som Tidal Sails og Wave Sails for å finne og utvikle neste generasjons løsninger for å få kostnadene ned fra dagens svært høye nivå. Begge teknologiene benytter seil for å hente energi fra henholdsvis strømmende vann og bølger. Førstnevnte i kombinasjon med skiheisteknologi og sistnevnte i kombinasjon med gassrør. — Jeg har stor tro på vår teknologi, og hva den representerer av kostnadsreduksjonspotensial. Sånn sett er jeg optimistisk til at vi får dette til, det er bare et tidsspørsmål nå. Statkraft-nei Men offentlige penger kan likevel bli vanskelig. Norske Statkraft er Europas største leverandør av fornybar energi, og satser stort på både vann- og vindkraft. Men energi fra bølger er ikke lønnsomt nok, mener det statlige selskapet, og ser ikke ut til å endre mening med det første. — Vi er ikke inne i det [bølgekraft, jour. anm.] lenger, og kommer heller ikke til å bli det. Mer er ikke å si, skriver Statskrafts pressetalsmann Knut Fjerdingstad i en SMS til enerWE. Gamle fiaskoer ødelegger Carl Martin Larsen, professor emiritus ved Institutt for marin teknikk ved NTNU i Trondheim, tror den manglende viljen til investering i bølgekraft kommer fra dårlige erfaringer i fortiden. Han trekker fram skipsreder Fred. Olsens millionprosjekt Buldra, som ble lansert i 2004. Forskningsplattformen Buldra, inspirert av klassiske oljeplattformer, skulle utvinne og produsere energi fra bølgekraft, og en plattform skulle kunne produsere strøm til rundt 600 husstander. Kun tre år senere ble prosjektet avsluttet i Norge, og flyttet til England. — Det er ingen tvil om at Buldra hadde stor støtte. De brukte mange millioner på det, og prosjektet var veldig seriøst. Likevel endte de opp med å skrinlegge det, ikke fordi teknologien ikke fungerte, det gjorde den nemlig, men fordi det ble for dyrt, sier han. Ustabil teknologi Larsen, som selv har jobbet med flere bølgekraft-prosjekter, mener energien som kan utvinnes av bølger kun utgjør en brøkdel av den totale energien i havet. Mye befinner seg under overflaten, og er vanskeligere å høste inn. Han tror også at energien fra bølger er mye mer uforutsigbar enn den fra vind og vann. — Når vinden blir for kraftig, kan bladene på vindmøllene låses fast, slik at møllene ikke ødelegges av storm. Bølgehøydene i Nordsjøen varierer enormt, og hvis man utvinner energien ved overflaten trenger man en mekanisme som trekker systemet ned når bølgene blir for høye. Å lage et slikt system koster, forklarer Larsen. Derfor har han større tro på teknologien i tidevannskraft, men har ikke gitt opp håpet om at også bølgekraft kan bli en del av den bærekraftige energi-floraen i Norge. Likevel tror han ikke det vil være verdt å investere de millionene som trengs i dagens teknologi. — Blant annet i Portugal er det gjort forsøk med bølgeenergi, men de sliter med å gjøre det lønnsomt. Energiprisene er rett og slett for høye, og må ned, mener Larsen. Regjeringen lover satsing I en melding til Stortinget i april lovte Regjeringen å legge til rette for lønnsom produksjon av fornybar energi i Norge. ”Innsatsen for å utvikle og ta i bruk nye teknologier for fornybar energi skal fortsette,” lød det i meldingen fra olje- og energidepartementet. Men hvorvidt de mener selskaper som Tidal Sails får være med på satsningen, gjenstår å se.