Ifølge NRK ble de to pågrepet av militærpolitiet.
– De har erkjent straffskyld og har fått bot, og dronene er inndratt, opplyser Vest politidistrikt.
Polakkene fikk forelegg på 8.000 kroner. De to ble satt i arrest, men senere løslatt. Politiet understreker at det ikke er mistanke om spionasje.
– De erkjente at de hadde fløyet med droner og oppga at de ikke var kjent med regelverket, sier politiadvokat Kristina Caldwell i Vest politidistrikt til NRK.
De to leide et feriehus rett i nærheten marinebasen, og de skal ikke ha vært klar over at de fløy nær en forbudssone.
Haakonsvern orlogsstasjon ligger rundt åtte kilometer sørvest for Bergen sentrum og er Sjøforsvarets hovedbase.
For å avlaste Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) på marinebasen Haakonsvern, i Bergen, har de inngått en rammeavtale med vedlikeholds-selskapet Semco Maritime.
Innenfor avtale-perioden på fire år kan selskapet få arbeid opp til 700 millioner kroner.
I følge en pressemelding fra Semco skal avtalen være et supplement til de eksisterende avtalene som Forsvaret har og til de vedlikeholdet de utfører selv.
Semco Maritime utfører oppdrag på tekniske energi-installasjoner og generelle prosjekt innenfor design, konstruksjon og fabrikasjons-løsninger verden over. De opererer på Hanøytangen på Askøy og deres avtale med Forsvaret vil utøves der.
– Avtalen medfører en styrkelse av Hanøytangen Verft så vel som Semco Maritime generelt. Vår Norges operasjon har vokst betydelig over de siste årene, med høy kunde tilfredshet, hvilket bekrefter at vår satsning har vært korrekt. Vi er derfor veldig stolt av å bli valgt som tilbyder av kvalitetstjenester til FLO. Vi finner det attraktivt å få et engasjement med Forsvaret som kunde og forventer å bygge videre på denne avtale i årene som kommer sier Adm. Dir. Lars Jønholt Halvorsen, Semco Maritime Norge, i en pressemelding.
Et av andre verdenskrigs avgjørende slag sto i farvannet rundt Midwayøyene i Stillehavet i juni 1942. Fire japanske hangarskip og en krysser ble senket av amerikanske styrker i løpet av tre dager med intense kamper. Den amerikanske marinen mistet et hangarskip og en jager.
Forskningsskipet RV Petrel, eid av Microsoft med-gründeren Paul Allen, fant i forrige uke et av de japanske hangarskipene som forliste i kampen.
Petrel er bygget på Vards verft i Brattvåg. Skipet ble kjøpt opp fra Subsea 7 og i 2017 ble det gjort omfattende ombygginger på skipet for å gjøre det om til et forskningsskip.
Fant skipet på 5.490 meters dyp
I forrige uke bekreftet forskningsskipet at de hadde funnet vraket av ett av hangarskipene, 250 meter lange Kaga. Denne gangen er det vraket av hangarskipet Akagi som er funnet på 5.490 meters dyp.
Petrel er på en ekspedisjon for å finne krigsvrak. Initiativet ble i sin tid tatt av den avdøde Microsoft-toppen Paul Allen, og skipet bruker sonar og fjernstyrte ubåter i letingen. Funnet av Akagi ble gjort med høyfrekvent sonar.
Rob Kraft fra selskapet Vulcan og historikeren Frank Thompson, som er om bord på Petrel, sier posisjonen og størrelsen på vraket gjør dem sikre på at det er Akagi som nå er funnet.
Krigsvraket ligger i området Papahanaumokuakea Marine National Monument. 267 ble drept i senkingen av Akagi, ifølge Wikipedia. Det 260 meter lange hangarskipet ble satt i tjeneste i 1927, og deltok i angrepet på Pearl Harbor i 1941.
De siste ukene har spotratene i tankmarkedet skutt i været og gjort tank-aksjer brennhett på aksjemarkedet.
En flaggemelding på Oslo Børs viser at DNB Markets har handlet og levert 8,1 millioner aksjer i verdens største tankrederi, Frontline, som er kontrollert av John Fredriksens.
Aksjene ble ervervet 18.oktober, og med den dagens kurs hadde kjøpet en verdi av 802,3 millioner kroner med kurs 99,05 kroner. Siden nyttår har aksjen steget 99 prosent og på bare én måned har den steget 18,5 prosent.
Aksjene, ble kjøpt på vegne av en kunde, skal leveres 30.juni 2020.
I meldingen melder DNB også at de selv innehar 3,8 millioner aksjer i Frontline, tilsvarende 1,96 prosent av aksjekapitalen og antall stemmer i selskapet. Dette er som oftest aksjer som banken har på bok i forbindelse med andre kundeaktiviteter som shorting, derivater og ligndende.
Les også:
Gustav Witzøe blir ny konsernsjef i Salmar
Rapport: De store oppdretterne tjener på havbrukspolitikken
Oljemessen OTD gikk av stabelen i Stavanger denne uken. Tema for messen i år var at optimismen er tilbake, noe som kom til syne i både påmeldingen og budskapet fra deltakerne.
Oljemessen er 40 prosent større i år enn den var i Bergen i fjor, og 20 prosent større enn i Stavanger for to år siden. I år var det ventet 15.000 besøkende fra 50 land.
Sysla intervjuet seks leverandører om hvordan det går nå, etter flere år med vanskelige forhold. Westcon Løfteteknikk sier det “går veldig bra”, og STS-gruppen venter nå å kunne doble omsetningen fra 2016. Can AS melder at de trolig er tilbake der de var før krisen.
Flere melder at lønnsspiralen er tilbake i bransjen, som følge høy aktivitet og mangel på fagfolk. – Vi hadde ansatt 50 nye denne uken hvis jeg fikk tak i de vi trenger, sier STS-gruppen. – Spiralen er her, slår Tess fast, mens NHO advarer mot en for kraftig vekst.
Erik Jølberg. Foto: Jon Ingemundsen
Eksminister blir oljelærling
Ukens klart best leste sak er historien om kyllingbonde og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe sin nye jobb. Moe er direktør i oljeselskapet Okea, og skal nå gå et kvalifiseringsprogram for å bli plattformsjef på Draugen-feltet.
Det neste året skal Ole Borten Moe følge og være en del av det daglige livet på Draugen-plattformen
– Selv om jeg kjenner næringen godt så tror jeg at man får et mye bedre perspektiv etter å ha fått en praktisk erfaring fra felt, sier Moe til Sysla.
Foto: Signe Dons
Toppnivå på oljeletingen
Selv om det er langt mellom de store funnene, står det ikke på innsatsen på norsk sokkel. Ikke siden oljekrisen har man lett så må etter olje og gass på norsk sokkel, ifølge en rapport fra Rystad Energy.
130 brønner vil bli boret i år. Det er det høyeste nivået på oljeletingen siden oljekrisen startet i 2014.
55 letebrønner skal også bores i år, det er en økning på 16 prosent fra i fjor.
Nylig fikk vi også se produksjonsstart ved et av de virkelig store funnene på norsk sokkel. Lørdag 5. oktober startet produksjonen på Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Feltet er det tredje største på norsk sokkel og den første gigantutbyggingen siden 1980-tallet. I siste episode av Det vi lever av forklarer Aftenblad-kommentator Hilde Øvrebekk og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen hvorfor Sverdrup-feltet er så spesielt, i samtale med Sysla-journalist Ola Myrset.
Samtidig høster Equinor kritikk etter oljeutslippet på Bahamas, der 119.000 fat olje slapp ut fra selskapets lager. En miljøgruppe på øystaten mener selskapet kunne gjort langt mer både før og etter stormen, og mener selskapet ikke blir holdt til ansvar.
40 mill til oppdrett på land
Stadig flere norske aktører satser på oppdrett av laks på land. Bulandet Miljøfisk er siste i rekken til å forsøke det en rekke andre aktører også prøver på.
Bulandet Miljøfisk får 20 millioner kroner i innovasjonslån og 23 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge til oppdrettsanlegg på land.
Planen er å bygge oppdrettsanlegget i øysamfunnet ytterst i Askvoll i Sunnfjord.
Anlegget skal baseres på gjennomstrømmingsteknologi, som innebærer at sjøvann strømmer gjennom anlegget én gang.
Drama i Årdal
Ellers kunne Sysla fortelle om en dramatisk episode på smelteverket til Norsun i Årdal denne uken. Fabrikken, som smelter silisium i ovner som holder opp til 1500 grader, mistet kjølingen til ovnene som da både strømmen og reservestrømmen gikk.
– Vi mistet styringen, sier fabrikksjefen til Sysla.
49 av ovnene ble tatt ut av produksjonen
20 personer jobber nå døgnet rundt for å unngå at 250 personer blir tatt ut i permisjon.
Mest lest:
Denne oljedirektøren er lærling på sin egen plattform
– Lønnsspiralen er tilbake i oljebransjen
Sikret 40 millioner til oppdrett på land
Ukens kontrakter:
«Skandi Vega» får mer jobb av Equinor
Aker Solutions skal utvikle havvind i Sør-Korea
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Det skriver Landbruks- og matdepartementet i en pressemelding fredag.
Les også: Kritiserer Mattilsynet etter tiltak mot laksesykdom
– Mattilsynet har et viktig samfunnsoppdrag med å sikre trygg mat og trygt drikkevann, og å fremme god plante- og dyrehelse og god dyrevelferd. Jeg er svært fornøyd med at Ingunn Midttun Godal har takket ja til dette viktige samfunnsoppdraget, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Les også: Lerøy er frifunnet og slipper å betale bot etter lakselusskader
Hun fremhever videre at Godal har solid faglig kompetanse og bred og relevant erfaring som leder både i offentlig og privat sektor.
Les også: Millionbot til oppdrettsselskap for feilrapportering av lus
Ingunn Midttun Godal er født 9. mars 1968, og er utdannet sivilingeniør fra Institutt for kjemiteknikk ved NTH 1992. Godal har hatt ledende stillinger i Det Norske Veritas (DNV), Mattilsynet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV). Hun har siden 2016 vært ansatt i DNV GL Business Assurance, heter det i meldingen.
Aker Solutions har sammen med EDP Renewables kjøpt en “vesentlig andel” i utviklingsselskapet Korea Floating Wind Power, eller KFWind i kort.
Det skriver selskapet i en pressemelding fredag.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
Aker Solutions kjøper andelen fra WindPower Korea, som forblir minoritetseier. Selskapet Principle Power har vært viktig i å bygge opp prosjektporteføljen for KFWind, og vil bidra med fundamentteknologi i prosjektet.
Signert intensjonsavtale
KFWind signerte en intenasjonsavtale med byen Ulsan i januar, for samarbeid om utviklingen av flytende vindprosjekter og å støtte den industrielle utviklingen av Ulsan-regionen slik at den kan tjene som en produksjonshub for offshore vindkraft både til det koreanske markedet og resten av verden.
Les også: Equinor barberer kostnadene i UK
Konsortiet har en ambisjon om å utvikle en en flytende vindfarm på 500 megawatt.
“Vindfarmen vil bruke den ledende WindFloat-teknologien, som tillater installasjon av flytende plattformer på dypt vann der det tidligere ikke har vært tilgjengelig, og hvor de beste vindressursene i Korea kan høstes”, heter det i meldingen.
Vil bli topp fem på vindkraft
Vindfarmen vil inkluderes i EDP sitt joint venture med Engie, som har som mål å bli en av de fem største selskapene for offshore vindenergi i verden. JV-et har nå 1,5 GW kapasitet under bygging, og videre 4 GW i pipeline.
Les også: Aker Solutions med omsetningsvekst femte kvartal på rad
Havnasjonen Norge har alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute? Hør Sysla-podkasten Det vi lever av.
– Vi hadde et strømbrudd, og var ute i ni minutt, sier Steinar Talle, fabrikksjef på Norsuns silisiumsmelteverk i Årdal, til Sysla.
Ovnene på smelteverket holder 1500 grader celsius, og kjøles ned med vannpumper som går på strøm. Når strømmen forsvinner så forsvinner også denne kjølingen.
– Vi vet ikke helt hvorfor det skjedde. Vi ble koblet inn og ut flere ganger, før vi gikk i brudd, sier han.
Fabrikken har to såkalte UPS-er, strømsikrere som skal sørge for en uavbrutt strømtilførsel. Også disse sviktet.
– Vi har doble kretser og begge gikk i svart, sier Talle.
Dermed sto ovnene i fare for å bli overopphetet.
– Vi mistet styringen, sier Talle.
Gikk til manuell kjøling
Verket har tilsammen 71 smelteovner som hver holder opp mot 1500 graders varme. Åtte pumper sørger for vann for å kjøle de ned. Da pumpene sluttet å virke, måtte fabrikken gå over til nødkjøling.
– Vi gikk ut og åpnet ventiler manuelt, sier Talle.
Foto: Rune Sævig
Fabrikken fikk da inn vann via et rør fra en vannkilde i nærheten. Her var det tyngdekraften, og ikke vannpumper, som gjorde jobben.
Overoppheting
Resultatet ble at flere av ovnene ble overopphetet. Flere av ovnene fikk missfarginger, som kunne ses på malingen på utsiden av ovnen. For å kunne ta ovnene i bruk igjen, må de undersøkes grundig, sier Talle.
Fabrikken tok først ut 49 av de 71 ovnene fra driften. En uke senere er 31 av ovnene i drift.
Strømbruddet skjedde åttende oktober, så ovnene har nå vært ute av drift i litt over en uke. To eksperter er flydd over fra produsenten i USA for å bistå i testingen, og sammen med vedlikeholdspersonell på fabrikken er nå 20 personer i sving for å få ovnene tilbake i produksjon.
Jobber døgnet rundt med å teste ovnene
Nedetid er dyrt for en fabrikk som Norsun, der produksjonen vanligvis går døgnet rundt. Både kunder og ansatte merker nå konsekvensene. 230 ansatte har fått varsel om mulig permittering.
– Det er klart det er dramatisk for de som kan komme i permittering. Å kjenne at arbeidsgiver ikke har bruk for deg, det er dramatisk. Men vi holder folk godt informert, og jobber for å komme i drift igjen, sier Talle.
Foto: NORSUN
Permitteringen kan tre i kraft 14 dager etter varselet blir sendt ut. Målet er å løse problemet før det.
Talle sier de vil gjøre løpende vurderinger fremover, og må se an hvor mye de får tilbake i drift. Testingen består blant annet i å sette på trykk, og sikre at alt er tett.
– Det tar en del timer å teste hver ovn, og så er det enkelte avvik på hver av de som må adresseres. Når det er rundt 50 ovner som skal testes så tar det litt tid. Men vi jobber døgnet rundt med dette nå, sier han.
Får økonomiske konsekvenser
Også fabrikkens kunder merker hendelsen. Fabrikken lager silisiumskiver, som går inn i solcellepaneler, og er den eneste i Europa med en slik produksjon. Fabrikken har planlagte leveranser til kundene, som nå må snu seg rundt og finne andre leverandører.
– Det vil nok få økonomiske konsekvenser for oss. Vi er jo forsikret, men det er for tidlig å snakke om summer, sier Talle.
For dårlig leveringssikkerhet
Dette er imidlertid ikke første gang Norsun har problemer med strømtilførsenen.
– Vi har hatt alt for mye driftsforstyrrelser, brudd og fall i strømtilførselen. Det er ekstra utfordrende for oss, sier Talle.
Hendelsen granskes nå av Statnett og Hydro.
– Nå skal vi doble kapasiteten her, og vi har planer om å femdoble deretter. Leveringssikkerheten må være på et helt annet nivå, sier Talle.
Jobber kontinuerlig med forsyningssikkerheten
Statnett bekrefter at strømbruddet forrige uke skjedde som følge av en feil i transmisjonsnettet, som de har ansvaret for. Hendelsen kom under planlagt arbeid ved Fortun transformatorstasjon som ligger i området, sier pressevakt Martha Hagerup Nilson i Statnett.
– Vi beklager hendelsen for alle berørte, sier Nilson til Sysla.
Ifølge Statnetts sin statistikk er det imidlertid mindre enn ett avbrudd i året som følge av feil på transmisjonsnettet i området. Statnett anser derfor forsyningssikkerheten som god.
Norsun er ikke en kunde av Statnett direkte, men av Norsk Hydro. Norsun er koblet til en nettstasjon på Årdalstangen som er driftet av dem, forklarer kommunikasjonsdirektør Erik Brynhildsbakken i Norsk Hydro.
Brynhildsbakken understreker at de jobber systematisk sammen med blant andre Statnett for å forbedre strømtilførselen.
Statnett har en linje inn til Fortun der transformatoren som forårsaket bruddet i forrige uke ligger. Deretter går det en linje til Øvre Årdal, der Norsk Hydro har et anlegg, og derfra går en linje til Årdalstangen, hvor Hydro har en nettstasjon som Norsun er koblet til.
– Det er det mange aktører i området, med mye produksjon og forbruk, og vi er en stor produsent. Alt dette må fungere sammen, og vi jobber hele tiden med å bedre forsyningssikkerheten. Den er avgjørende også for oss, sier Brynhildsbakken.
En gruppe låneeiere i Dof Subsea har avvist forslaget fra selskapet om å gi en utsettelse på en betaling med forfall 22. oktober til 20 desember. Gruppen representerer mer enn en tredjedel av stemmerettighetene i obligasjonslånet “Dofsub07”.
Ikke fått nok informasjon
Gruppen mener de ikke har fått tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere utsettelseforslaget fra selskapet, og foreslår en kortere utsettelse til åttende november.
Gruppen innkaller til et møte for alle obligasjonseierne for å behandle saken 30. oktober.
Les også: Mons Aase tror på en løsning for DOF
Gruppen har hatt kontakt med selskapet og dets rådgivere for å prøve å nå en enighet om hvordan prosessen og diskusjonene skal gå fremover, inkludert et rammeverk for å dele informasjon, men har foreløpig ikke nådd en enighet om dette.
Vil fortsette samtalene
“Denne innkallingen foreslår derfor en kort utsettelse av tilbakebetalingen. (…) Intensjonen med utsettelsen er å gi gruppen og utstederen en periode til å fortsette prosessdiskusjonene”, heter det i innkallingen.
Les også: Klar for å skyte inn nye 200 millioner kroner i skadeskutte DOF
Dersom partene blir enig om et rammeverk for videre diskusjoner åpner obligasjonseierne for at Dof kan få videre utsettelser utover åttende november, i tråd med det opprinnelige forslaget fra selskapet.
Les også: Dette står på spill i DOF
