Kategoriarkiv: Sysla

Uken oppsummert: Helikoptersikkerhet, dobbeltflagging og rasende Fred. Olsen

1. Frykter dårlig økonomi svekker sikkerheten Helikopterselskapet Bristow tynges fortsatt av oljekrisen og har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de siste seks årene. Årsregnskapet for 2018 viser et nytt underskudd på knapt 90 millioner kroner. For konkurrenten CHC Helikopter Service resulterte imidlertid fjoråret i en kraftig forbedring, men norgessjef Per André Rykhus mener lønnsomheten må bli betydelig bedre for selskapet. Industri Energi, den største fagforeningen for oljearbeidere, frykter nå at den svake økonomien kan gå ut over sikkerheten i luften. Forbundssekretær Henrik Fjeldsbø understreker at han ikke ser noen akutt fare for at sikkerheten trues av de økonomiske problemene, men at bekymringen er knyttet til stadige krav til kostnadskutt over tid. Bristow-sjef Heidi W. Heimark avviser imidlertid at sikkerheten svekkes av røde tall. 2. Vil forlenge levetiden for Statfjord Siden oppstarten i 1979 har Norges største oljefunn vært en gedigen, økonomisk suksess. Inntjeningen på Statfjord-feltet er på over svimlende 1500 milliarder kroner, men 40-årsjubilanten Statfjord A er opprinnelig vedtatt stengt i 2022. Innen 2025 skulle Statfjord B og C følge etter. Denne uken ble det derimot kjent at Equinor nok en gang har planer om å forlenge levetiden på feltet. Den endelige beslutningen er ennå ikke tatt, men de neste ukene blir avgjørende for om Statfjord-plattformene likevel ikke skrotes med det første, noe som kan få betydning for tusenvis av arbeidsplasser. Lærling Camilla Solberg var i arbeid på Statfjord-feltet tidligere i år. Da var plattformene planlagt stengt ned om noen år – nå kan dette bli utsatt. Foto: Jon Ingemundsen 3. Høy temperatur i vindkraftdebatten Denne uken har vi også skrevet om kolliderende vindkraftinteresser, både til lands og til vanns. Tirsdag holdt foreningen Fiskebåt Sør årsmøte, der konflikter med havvind sto på agendaen. Foreningen frykter nemlig for fiskeriinteressene i havvindutbyggingen, etter det de mener er en overkjøring fra Equinor i Hywind Tampen-prosjektet. Både fra scenen og salen ble det fremmet skarp kritikk av Equinors nye havvindprosjekt som vil vanskeliggjøre fiske i områdene mellom oljeplattformene Snorre og Gullfaks, i det som betegnes som et godt fiskeområde. Også på land er vindkraftutbyggingen svært omstridt. NVE varslet i forrige uke at det ikke vil bli gitt forlenget frist for å sette i drift nye vindkraftanlegg på land etter utgangen av 2021. Nå kan minst elleve vindkraftprosjekter ryke fordi utbyggerne ikke har sendt inn de rette papirene i tide. 4. Omstillinger for kriserammet verftsgruppe Gjeldstyngede Havyard har vært inne i en turbulent periode. Mandag kom nyheten om at administrerende direktør Geir Johan Bakke går på dagen etter 15 år i stillingen. Styret konstituerte Gunnar Larsen som ny Havyard-sjef, men selv sa Larsen til Sysla at utnevnelsen kom brått på. Styreleder Vegard Sævik ønsket ikke å gå særlig inn på begrunnelsen for Bakkes avgang, men uttalte at utviklingen i selskapet ikke har vært bra, og at det da «er mulig å legge sammen to og to». Tre dager senere kunne Havyards datterselskap melde om at de har overlevert verdens største brønnbåt til Sølvtrans, og samtidig har oppnådd en avtale som sikrer ferdigstillelse av seks andre skip. Ifølge selskapet medfører leveringen at «en vesentlig del av selskapets byggelånseksponering er redusert». «Ronja Storm». Foto: Uavpic 5. Åpner for midlertidig dobbeltflagging Torsdag kunne Sysla melde om at regjeringen åpner for at skip i en begrenset periode kan være registrert i to skipsregistre samtidig. Ettersom enkelte stater krever nasjonalt flagg for å tillate skip å seile innenriksfart eller operere på landets kontinentalsokkel, vil en slik åpning tillate norske skip å operere i slike land uten å flagge ut. I lovforslaget åpnes det både for at et skip registrert i et utenlandsk skipsregister kan få tillatelse til å føre norsk flagg i en begrenset periode, og motsvarende at et norskregistrert skip kan få tillatelse til å midlertidig føre et utenlandsk flagg. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen håper de nye reglene gjør at færre norske skip flagger ut permanent. 6.  Rasende Fred.Olsen Ukens desidert mest leste sak omhandler den 90 år gamle skipsfart- og oljepioneren Fred. Olsen. Skipsrederen har vakt oppsikt med uttalelsen «Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende», og krever klimahandling før verden styrer inn i det han kaller en ekte syndflod. Selv om Olsen er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen offshore, olje og gass, industri og skipsfart var han imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer, og entusiasmen har altså ikke stilnet. Fred. Olsen får nå støtte fra direktøren i Rederiforbundet, Harald Solberg, som selv etterlyser kraftige utslippskutt. – Hvis Greta Thunberg er sint og Fred. Olsen er rasende, er jeg veldig utålmodig. Vi trenger politikk som bringer oss i riktig retning mye, mye hurtigere, sier han. Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her: Mest lest Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende Saipem dømt til å betale millionerstatning til oljearbeider Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på Ukens kontrakter Odfjell utvider flåten av kjemikalietankere Ukens resultater Kraftig forbedring for CHC, som likevel ikke er fornøyd Bristow har tapt nesten en halv milliard de siste seks årene The post Uken oppsummert: Helikoptersikkerhet, dobbeltflagging og rasende Fred. Olsen appeared first on SYSLA.

Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag

Dof Subsea trenger to tredjedels flertall i obligasjonslånene for å banke gjennom planen som skal holde rederiet finansielt flytende de neste årene. I et av de tre lånene har imidlertid en kreditorgruppe satt seg på bakbeina. Det viser innkallingen til møtet hvor långiverne skal stemme over Dofs plan til gjeldslette, skriver E24. Denne gruppen «har uttrykt at de ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge innkallingen. Gruppen sitter på over en tredjedel av lånet «DOFSUB 07», som er på 467 millioner kroner. Det betyr at den har nok stemmer til å velte forslaget som Dof la frem torsdag. Tror Dof-plan går gjennom E24 har vært i kontakt med flere långivere, men ikke lykkes med å komme i kontakt med obligasjonseiere i den aktuelle kreditorgruppen. Fondsfinans’ høyrentefond sitter på obligasjoner i alle de tre lånene til Dof Subsea, forteller renteforvalter Erlend Lødemel, som opplyser at fondet trolig vil stemme for planen. – Jeg tror det er en god mulighet for at dette kan gå gjennom, sier forvalteren om redningsforslaget. Han får følge av Arne Eidshagen i Forte Kreditt. – Jeg tror dette er noe som vil falle noenlunde greit på plass, sier forvalteren. Fondet Eidshagen forvalter sitter på obligasjoner i et av de tre lånene, som har navnet «DOFSUB 08». Han mener Dofs løsning er «balansert og fornuftig». – Med det bildet vi har i dag vil vi stemme for løsningen, sier forvalteren. Lødemel mener Dof Subseas problem er de store avdragsbetalingene til bankene, som han mener planen vil løse. Dof Subseas gjeld var ved utgangen av september på 14,1 milliarder kroner, og rederiet tjener ikke nok penger i et fortsatt tøft offshoremarked til å betjene avdragene. Problemene oppsto tidligere i år da enkelte av bankene ikke lenger ville refinansiere lånene slik de vanligvis har gjort. – Det er gode muligheter for å få ned gjeldsgraden over tid, slik som mange analytikere har sett for seg, mener Lødemel. Ordknapp om motstanden Dof sliter i likhet med andre offshorerederier fortsatt med etterdønningene etter oljekrisen, som har etterlatt et marked med overkapasitet og rederiene med tyngende gjeldsberg. Torsdag la rederiet frem en plan som skal sørge for ny kapital, utsettelse av forfall på obligasjonsgjeld og reduserte avdrag på bankgjeld. Fakta Forlenge Lukke Dofs redningsplan Selskapet vil slå sammen alle banklån til et stort lån på 680 millioner dollar som løper til desember 2023. Med sammenslåingen vil årlige avdrag bli redusert med 66 prosent i snitt de første tre årene. Selskapet vil også forlenge løpetiden på tre obligasjonslån. I de tre lånene blir renten redusert i deler av løpetiden, men til gjengjeld får långiverne en ekstra betaling ved forfall. Dof har engasjert AGB Sundal Collier og Pareto Securities som finansielle rådgivere i forbindelse med forslaget. Dof forventer å hente mellom 200 og 500 millioner kroner i en emisjon i januar 2020. Dof vil etter dette skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i Dof Subsea. Styreleder Helge Møgster i Dof har allerede garantert for 200 millioner kroner i emisjonen, gitt en tilfredsstillende refinansieringsløsning for selskapet. Øvrige detaljer rundt emisjonen er ennå ikke avklart. For å gjennomføre planen må Dof få aksept fra både banker, obligasjonseiere og aksjonærer. Selskapet venter å nå en avtale med bankene, mens den største aksjonæren, Møgster-familiens selskap Laco, vil skyte inn ny kapital. I de to andre obligasjonslånene har selskapet så langt fått støtte fra 62 og 47 prosent av eierne, men ikke mer enn ni prosent i DOFSUB 07-lånet. Selskapet har vært i samtaler med flere kreditorgrupper, men finansdirektør Hilde Drønen i morselskapet Dof er ordknapp på spørsmål om hvorfor den ene ikke vil støtte forslaget og hva det betyr for redningsplanen. Hvem som sitter i denne gruppen er ikke offentlig kjent, og heller ikke årsaken til at den ikke vil støtte løsningen som er lagt på bordet. – Jeg har ikke noen kommentarer utover det som er informert i børsmeldinger og kvartalsrapporten, sier Drønen. The post Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag appeared first on SYSLA.

Oljearbeidere er fortvilet over forverring av arbeidsforholdene

– Folk er kjempefortvilet, og det blir bare verre og verre. Vi får tilbakemeldinger fra våre folk om økt bruk av innleie – ukontrollert innleie, sier forbundsleder Hilde Marit Rysst i Safe til Aftenbladet. Områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi sier følgende: – Omfanget av denne virksomheten, med alle de nye undervannsfeltene som bygges ut, har ikke blitt mindre enn den var, og her trengs det en opprydding, sier Stokka. – Mellom to stoler Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre tar signalene fra oljearbeiderforbundene Industri Energi og Safe alvorlig. Han fortsetter arbeidet med å få til en løsning for at oljearbeidere på fartøy skal underlegges et norsk lovverk. – Arbeidsmåten på norsk sokkel endrer seg, og de som jobber på fartøy faller altfor ofte mellom to stoler. Enten blir de gående mellom ulike lovverk eller i verste fall faller de utenfor lovverket, sier Støre som mener det er på høy tid med en opprydding i lovforholdene. Det ene problemet er oljearbeidere som jobber på fartøy hvor arbeidet dreier seg om petroleumsaktivitet, det andre problemet er forholdene for sjøfolk som jobber i norske farvann. – Her får vi tilbakemeldinger om at det på skip, som går mellom norske havner, er ekstremt lave timelønninger. Norske lønns- og arbeidsvilkår må gjelde i norske farvann og for arbeid på norsk sokkel. Regjeringen har avvist å gå inn i dette, mens andre land har vist at det er mulig å få til og har gjennomført dette, påpeker Støre. Med det regjeringen har vist til nå, har ikke Støre store forhåpninger om gjennomslag, men han håper i det lengste at nye runder gjør at regjeringen flytter sin posisjon i saken og åpner for endringer på dette feltet. – Det har blitt sagt at dette er for dyrt å gjennomføre, og det kom tall om flere milliarder i ekstra kostnader. Vi må gå skrittvis fram her og må være pragmatiske i den virkeligheten vi står overfor på sokkelen, men kostnader skal ikke være noe argument for å avvise at folk skal være dekket av norsk lovgiving. Jonas Gahr Støre. Foto: Rune Vandvik – Nok av rapporter Ommund Stokka i Industri Energi mener det har vært laget nok rapporter: – Petroleumstilsynet har laget rapport, det har vært laget en forskningsrapport, som i det store og hele konkluderer med det som er våre bekymringer, det har vært et partssammensatt utvalg, og nå skal det komme en ny maritim melding hvor denne saken ser ut til å bli innbakt, sier Stokka og fortsetter: – Siden saken var oppe til stortingsbehandling i 2017 (som ikke fikk flertall), har det altså blitt laget en rekke rapporter og utredninger, men det skjer ingenting. Men situasjonen på sokkelen har ikke endret seg, vi står fortsatt overfor de samme utfordringene. Fartøyene er en del av petroleumsvirksomheten, men ikke underlagt petroleumslovgivingen, sier Stokka. Lover økt trykk i saken Aftenbladet har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for å få ansvarlig minister Anniken Hauglie på banen. Hun svarer ikke på spørsmål, men det gjør statssekretær Vegard Einan: – Regjeringen vil nå følge opp dette temaet videre i den kommende stortingsmeldingen om den maritime politikken, er Einans beskjed. Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe lover økt trykk på saken på nyåret. Hun er ikke fornøyd med den stadige treneringen og mener det må tas initiativ til et forslag som både gagner oljearbeidere og sjøfolk. – For å gjøre et forslag spiselig for både oljearbeiderforbundene og sjømannsorganisasjonene, bør det lages et gjennomarbeidet regelverk, basert på arbeidsmiljøloven som er tilpasset oljearbeidere som i dag faller utenfor arbeidsmiljøloven, slik at disse kommer inn med norsk tilsynsmyndighet og norske lønns- og arbeidsvilkår, sier hun. The post Oljearbeidere er fortvilet over forverring av arbeidsforholdene appeared first on SYSLA.

Havyard har levert problemskip. – Klart det er betydningsfullt

Havyards datterselskap Havyard Ship Technology har gjennomført en formell overlevering av ett av skipene som har skapt store problemer for selskapet. Havyard har også oppnådd enighet med redere og kreditorer om ferdigstillelse og overlevering av de øvrige skipene som er under bygging og nær ferdigstillelse. Skipet Havyard nå har levert er en brønnbåt ved navn «Ronja Storm», som bygges på oppdrag for Sølvtrans. Båten vil være den største i verden i sitt slag, med en lengde på 116 meter og fire fisketanker ombord. Båten vil kunne laste 1000 tonn fisk i timen, eller 3300 store laks per minutt, ifølge Havyard. Letter gjelden Ifølge selskapet medfører leveringen at “en vesentlig del av selskapets byggelånseksponering er redusert”. Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard vil ikke gå ut med konkrete tall, men sier til Sysla at han er fornøyd med utviklingen. Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard. Foto: Havyard – Det er klart det er betydningsfullt. Det er et stort prosjekt, og gjelden utgjør en stor del av byggelånsgjelden, sier Larsen. Når selskaper som Havyard tar på seg oppdrag om bygging av skip står de i starten gjerne for finansieringen selv sammen med kunden. Etter hvert som prosjektet kommer til et visst stadium tar de opp et såkalt byggelån for å finansiere den videre byggingen. Ved levering av et skip til kunde får selskapet realisert verdier, og kan betale ned lånene. Forhandlet løsning Havyard har etter leveringen av «Ronja Storm» seks skip under bygging med byggelånsfinansiering. Dette inkluderer ett skip til France Pelagique og fem elferger til Fjord 1. Tirsdag meldte selskapet at de har oppnådd en enighet med redere, kreditorer og garantiinstituttet GIEK som sikrer ferdigstillelse og overlevering av alle disse skipene. – Vi har forhandlet frem en løsning for de skipene som vi har i produksjon som vi har byggelån på, så nå er vi i stand til å bygge de ferdig, sier Larsen. Å sikre levering av båtene med byggelån har vært selskapets prioritering på kort sikt. Nå vil selskapet starte dialogen for å kunne fullføre resten av ordreboken. Ifølge selskapets nettsider består den av syv skip, hvorav tre for Norsk Fisketransport, tre for ESVAGT og et for Atlantic Towing. – Det vil bli en ganske lik prosess som vi har hatt for de første skipene. Vi må gå i dialog for å kunne sikre ferdigstillelse, sier Larsen. På sikt er målet å kunne ta inn nye ordre. – Dette er et steg videre, og vi er positiv til de videre stegene. Jo lengre vi kommer jo større sannsynlighet er det for en langsiktig løsning, som vil bidra til å trygge arbeidsplassene, sier Larsen. Problemskip Skipet «Ronja Storm» som nå er overlevert til Sølvtrans er ett av to som har skapt særlig store problemer for selskapet. I en oppdatering fra 2. juni i år skriver Havyard at de har opplevd kostnadsoverskridelser relatert til to større prosjekter for henholdsvis French Pelagic og Sølvtrans. Kontraktene ble signert med lave marginer på bunnen av syklusen, skriver selskapet. Som følge av overskridelsene kom selskapet i brudd med lånebetingelsene. 25. november melder Havyard at de har konstatert ytterligere tap for prosjektene. Det vises til økt timeforbruk, med påfølgende forsinkelser i ferdigstillingen av skipene. I en melding 18. november må selskapet nok en gang konstatere ytterligere tap på prosjektene for Sølvtrans og French Pelagic. Denne gangen må de i tillegg melde om tap på de fem elfergene selskapet bygger for Fjord 1. Til sammen gjør dette at egenkapitalen i verftet Havyard Ship Technology er tapt. 2. desember kommer meldingen om at administrerende direktør i Havyard, Geir Johan Bakke, går av på dagen, og at Gunnar Larsen tar over som konstituert administrerende direktør. Til Sysla sier styreleder Vegard Sævik at utviklingen i selskapet ikke har vært bra, og at det da er naturlig at man vurderer sine stillinger. The post Havyard har levert problemskip. – Klart det er betydningsfullt appeared first on SYSLA.

Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på

Styret i Havyard Group har konstituert Gunnar Larsen som administrerende direktør i selskapet, etter Geir Johan Bakke mandag gikk av med umiddelbar virkning. Larsen, som kommer fra stillingen som leder for Havyard Production, sier utnevnelsen ikke var ventet. – Det kom veldig brått på meg. Jeg vil nå bruke litt tid på å orientere meg, sier Larsen til Sysla. Larsen sier han fikk beskjed om rollebyttet «ganske nylig». Når Sysla ringer Larsen og gratulerer med ny jobb, svarer han: – Som det ble sagt til meg i dag: gratulerer, men lykke til. Det er klart det er en spesiell situasjon. Konstituert administrerende direktør Gunnar Larsen i Havyard. Foto: Havyard Styreleder: – Utviklingen har ikke vært god Styreleder Vegard Sævik i Havyard sier til Sysla han ikke ønsker å gå særlig inn på begrunnelsen for Bakkes avgang, men legger til at det er mulig å legge sammen to og to. – Utviklingen i selskapet har ikke vært bra. Da er det et naturlig steg at man vurderer sine stillinger, sier Sævik. Styrelederen sier beslutningen ble tatt etter en samtale mellom ham og Bakke, der de ble enig om at Bakke skulle fratre. Det har ikke lyktes Sysla å komme i kontakt med Bakke mandag. Styrelederen vedgår at Larsen har fått kort tid til å forberede seg på å ta over roret. For å unngå å gå bak ryggen på den sittende sjefen jobbet ikke styret med å finne en ny kandidat før det var enighet med Bakke om at han skulle trekke seg. Dermed lå det i kortene at det vil komme brått på den som ble spurt, sier Sævik. Sævik vedgår også at det er en spesiell situasjon for selskapet å bytte leder i. – Det finnes aldri et ideelt tidspunkt å gjøre denne type ting på. Vi må gjennomføre de beslutningene vi tar, og kan ikke time de til verden forøvrig, sier han. Jobber med kortsiktig løsning Havyard er midt i en økonomisk krise, og forhandler nå med berørte parter for å sikre videre drift. I november ble det kjent at egenkapitalen i Havyards datterselskap Havyard Ship Technology (HST) er tapt, at lånebetingelsene er brutt og at selskapet har stanset betaling av gjeld. Like etter droppet verftsgruppen fremleggelsen av resultatene for tredje kvartal, for å kunne «bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen». Selskapet har i flere omganger måttet konstatere tap på prosjekter hos datterselskapet Havyard Ship Technology, blant på annet byggingen av fem ferger for Fjord1. Selskapet har tidligere opplyst at de er i dialog med banker og garantister, og vil innlede dialog med kunder og underleverandører, for å sikre ferdigstillelse av de pågående prosjektene ved HST. Larsen understreker at det viktigste for selskapet nå er å jobbe videre med denne prosessen. – Vi jobber med alle interessentene; redere, banker og andre, for å sikre driften videre. Så langt har det vært en positiv prosess, sier Larsen. Sævik sier arbeidet er krevende, og at det er mange faktorer som skal på plass. Han sier de har godt håp om å komme i mål, men vil ikke anslå noen tidshorisont. Kommer tilbake til langsiktig løsning Mens hovedprioriteten er å finne en kortsiktig løsning slik at selskapet kan fullføre arbeidene de har begynt på, vil det imidlertid ikke løse selskapets mer overordnede problemer, sier Sævik. – Det er vel rett å si at når du har skip under bygging og nær ferdigstillelse, så må du fokusere på de. Så kan man legge men mer langsiktig plan for resten av ordreboken etter det, sier han. Også Larsen sier de vil komme tilbake med en langsiktig løsning for selskapet etter hvert. – På kort sikt vil vi jobbe med en løsning for verftet og å sikre driften, det er fokuset i dag, sier han. The post Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på appeared first on SYSLA.

Uke 48: Gasseksplosjon, milliardtap og oppsigelser

God fredag! Før helgen tar helt overhånd kan du få med deg et utvalg av de viktigste sakene denne uken: 1. Gasseksplosjon på Heimdal-plattformen To personer er sent til sykehus etter en eksplosjon på den Equinor-drevne Heimdal-plattformen torsdag. Tilstanden for den ene personen, som er sendt til Haukeland universitetssykehus, skal være alvorlig men ikke livstruende. Den andre er fraktet til Stavanger universitetssykehus. Equinor opplyser at ulykken skjedde som følge av at en flyttbar gassflaske eksploderte. 2. Milliardsmell for flere rederier Det kriserammede offshorerederiet Solstad la torsdag frem et underskudd på en drøy milliard kroner for tredje kvartal i år. Selskapet måtte skrive ned verdien på ni skip med tilsammen 250 millioner kroner, og har nå en negativ egenkapital på 2,66 milliarder kroner. Solstad, som er Norges største offshore-rederi, har i lengre tid vært i dyp krise. Om lag en tredjedel av selskapets forsyningsskip, konstruksjonsfartøy og ankerskip har i høst ligget i opplag uten arbeid, og fortsatt ligger 53 av 136 skip i opplag, ifølge kvartalsrapporten. Selskapet er i samtaler med kreditorene, og en løsning ventes å innebære en omfattende restrukturering av selskapet. Også DOF rapportere kvartalstall denne uken. Selv om rederiet er en god del mindre enn Solstad kunne DOF melde om et underskudd på hele 2,1 milliarder kroner. DOF er også i gjeldsforhandlinger, og måtte skrive ned verdien på skipene sine med 733 millioner kroner på grunn av usikkerheten rundt forhandlingene. Konsensjef Mons Aase sier til Sysla at han opplever de fleste partene i forhandlingene som støttende, og sier han har tro på en løsning innen nyttår. 3. Kansellering av kystruteskip Apropos selskaper i krise; denne uken ble det klart at det konkurstruede spanske verftet Barreras kansellerer en bestilling på to skip til Havila, nevnelig «Havila Pollux» og «Havila Polaris», som skulle settes inn på ruten mellom Bergen og Kirkenes fra 1. januar 2021. Det amerikansk selskapet Ritz-Carlton, som også har bestilling på et skip fra samme verft, har tatt over kontrollen verftet, og vil prioritere byggingen av sitt eget skip først. Havila, som risikerer dagbøter dersom skipene ikke er i drift fra avtalt tid, har nå begynt å se seg om etter andre alternativer. Blant andre kan norske Fosen og Kleven verft være aktuelle. 5. Oppsigelser hos Vard Også norske verft sliter. Torsdag ble det kjent at 60 av de 80 ansatte ved Vard Aurka mister jobben, etter en oppsigelsestid på tre måneder. Også de siste 20 ansatte må gå av til nyttår, etter  etter den siste fiskebåten blir levert i desember, ettersom ordrebøkene da er tomme. Samme dag ble det kjent at 40 ansatte i Fjord1 blir omplassert fra nyttår. Bakgrunnen er at fergeselskapet har vunnet nye anbud hvor det legges opp til lavere bemanning, som følge av at det innføres Autopass. 6. Træna-boring ga ikke resultat Den toppmoderne oljeriggen West Hercules gjorde et lite oljefunn for Wintershall DEA ved Trænarevet på Helgeland denne uken. Funnet ble beregnet til en million standard kubikkmeter olje, tilsvarende 6,29 millioner fat, men vurdert til ikke å være drivverdig. Det hadde på forhånd vært stor oppmerksomhet knyttet til borekampanjen, som foregikk nær sårbare områder på grensen til de vernede områdene ved Lofoten, der miljøorganisasjoner som Bellona har kjempet mot med nebb og klør. 7. Havvind-podcast! Sysla-redaksjonen sover aldri, og har denne uken levert en flunkende ny podkast som går i dybden på havvind-utviklingen. Kostnadene er raskt på vei ned, og interessen er høy, men dersom Norge skal henge med på det som kan bli et nytt industrieventyr må det snarest tas grep fra myndighetenes side, mener Aftenbladet-kommentator Hilde Øvrebekk. Denne uken kunngjorde Equinor at de ser på muligheter for havvind-utbygging i Irland, og at de vil dele dataene sine fra Hywind Scotland for å fremme innovasjon og på sikt senke kostnadene ytterligere.   Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her: Mest lest: Tomme ordrebøker: 60 mister jobben Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip Flere oljearbeidere blir avslørt for rus på heliportene Ukens kontrakter: Subsea 7 sikrer milliardkontrakt i Australia Milliardkontrakter til Aker Solutions og Apply Sørco Mer jobb til denne båten Stig Remøy bygger krillfartøy til én milliard Ukens resultater: Milliardtap for Solstad Offshore Milliardtap for DOF, må skrive ned store verdier Odfjell Drilling øker inntektene Resultatsmell for Frontline Lavere resultat for Haugesundsrederi Nesten 700 millioner i minus for Borr Drilling The post Uke 48: Gasseksplosjon, milliardtap og oppsigelser appeared first on SYSLA.

Milliardtap for DOF i tredje kvartal

DOF ASA fikk et resultat etter skatt på minus 2.130 millioner kroner i tredje kvartal i år, mot minus 269 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Omsetningen er omtrent den samme som i tilsvarende kvartal i fjor, med 1.752 millioner kroner mot 1.530 millioner kroner. Det samme er driftsutgiftene, på -1.224 millioner kroner mot -1.173 millioner kroner i samme kvartal i fjor. Det som trekker resultatet mest ned er nedskrivninger, samt et urealisert tap på valuta. Selskapet gjør nedskrivninger for 733 millioner kroner i kvartalet, mot nedskrivinger på 117 millioner i samme kvartal i fjor. Etter å ha observert tegn på at nedskrivinger kan være nødvendig har selskapet gjennomført en test av fartøyene, og gjør nedskrivninger på 524 millioner kroner på sine egne skip i tredje kvartal. I tillegg har det blitt gjort en nedskriving i selskapets joint venture på 184 millioner kroner. Valutatapet er på -897 millioner kroner i kvartalet. I samme kvartal i fjor tapte selskapet kun 31 millioner kroner på valutasvingninger.         The post Milliardtap for DOF i tredje kvartal appeared first on SYSLA.

Gjorde oljefunn ved Trænarevet

Wintershall Dea Norge, som er operatør for utvinningstillatelse 896 ved Trænarevet på Helgeland, gjorde et lite oljefunn. Det var riggen West Hercules som utførte boringen. Ikke lønnsomt Funnet beregnes foreløpig til en million standard kubikkmeter utvinnbar olje, men vurderes ikke til å være lønnsomt. Det skriver Oljedirektoratet i en melding tirsdag. Brønnen ble boret ned til 1.874 meters dybde under havflaten. Havdypet er 357 meter i området. Brønnen er nå permanent plugget og forlatt.   The post Gjorde oljefunn ved Trænarevet appeared first on SYSLA.

Oljeinvesteringer, DOF-oppkjøp og gjeldstyngede verft

1. Gigantbank struper fossile investeringer Denne uken har vi skrevet om Den europeiske investeringsbanken (EIB) som nylig vedtok en ny utlånspolitikk. EIB, som er verdens største offentlige bank, vil kutte finansiering til de aller fleste fossile prosjekter for å prøve å bli verdens første «klimabank». Frem mot 2013 vil banken sette av 1000 milliarder euro – tilsvarende verdien av det norske oljefondet – i bærekraftige klimainvesteringer frem mot 2030. På norsk sokkel har imidlertid oljeindustrien gjennomgått en investeringsboom det siste året. Torsdag la SSB frem tall som viser en investeringsvekst på 15,9 prosent. En grunn til at oljeselskapene bruker mer penger, er rett og slett at prisen på utbyggingene har gått opp. Til neste år er det derimot ventet en nedgang i investeringene, både for industrien og innen kraftforsyning. Samtidig advarer både Ap-leder Jonas Gahr Støre og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mot å redusere oljeutvinningen raskt. Da de deltok på LOs olje- og gasskonferanse tidligere i uken, var begge enige om at oljenæringen er en del av problemet, men også en del av løsningen på klimautfordringen. – Næringen må utvikles, ikke avvikles, sa Støre. 2. Rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet I en ny rapport har blant annet norske CICERO, Stockholm Environment Institute og FNs miljøprogram sett på planene til ti av landene som utvinner mest kull, olje og gass i verden. Analysen viser at disse landene – deriblant Norge – planlegger å utvinne 50 prosent mer kull, olje og gass i 2030 enn verden har råd til hvis klimamålene i Parisavtalen skal nås. – Den norske fortellingen består av en kombinasjon av at vi må fortsette å produsere vår olje og gass fordi det er den reneste i verden. I en ideell verden er det selvsagt logisk, men det er ingen andre som slutter å produsere den skitneste oljen bare fordi Norge har den reneste, skriver Aftenbladet-kommentator Hilde Øvrebekk. Foto: DOF Subsea 3. DOF kjøper opp datterselskap Tirsdag ble det klart at DOF ASA kjøper ytterligere 35 prosent i datterselskapet DOF Subsea for 20 millioner kroner. Med det vil DOF eie 100 prosent av datterselskapet. Offshorerederiet befinner seg for tiden midt i en restruktureringsprosess. Tidligere denne måneden gikk selskapet med på å utarbeide en informasjonspakke til investorer og kreditorer. Til tross for at driften etter forholdene har gått bra de siste kvartalene, har selskapet lenge hatt mye gjeld og kommet i en vanskelig posisjon overfor kreditorene. 4. Verftene sliter Også verftsgruppen Havyard sliter med stor gjeld. Etter at selskapet flere ganger har vært i brudd med lånebetingelsene, er det nå klart at egenkapitalen i datterselskapet Havyard Ship Technology er tapt, og selskapet stanser nå betaling av gjeld. Det er byggingen av fem ferger for Fjord1 selskapet nå har konstaterer tap på. Seinere i uken kom nyheten om at selskapet ikke vil legge frem resultatene fra tredje kvartal. Styret og administrasjonen i verftsgruppen vil i stedet bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen, opplyste selskapet. Havyard leverer nye ferger til Fjord1. Kleven Verft, nå omdøpt til Kleven Prosjekt 401 AS, har også slitt økonomisk. Driftsresultatet i 2018 endte med et tap på 338 millioner kroner. 85 av disse var ekstraordinære nedskrivninger. Verftet ble restrukturert i september, og kontrolleres nå av Hurtigruten. «Det negative resultatet er blant annet påvirket av finansielle utfordringer hos enkelte underleverandører innen innredning, samt en forsinket levering av ekspedisjonsskipet MR Roald Amundsen til Hurtigruten», heter det i meldingen fra selskapet. Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her: Mest lest denne uken: Selskapet får avtale med Equinor på flere hundre millioner – likevel må de nedbemanne Kjetils bil ladar når straumen kostar minst Legger ned maritimt prestisjeselskap – 151 mister jobben Ukens kontrakter: DOF Subsea sikrer flere kontrakter Shearwater Geoservices får mer jobb i Argentina Endúr har fått kontrakt på bygging av to fôrbåter Rør-innovatører får fornyet tillit hos Equinor Shearwater får storkontrakt i Asia Ukens resultater: Fredriksen går av som styreleder i Seadrill Gjeldstyngede Havyard dropper kvartalsrapport Resultatfall for Fjord1 i tredje kvartal Kleven gikk 349 millioner i minus i fjor The post Oljeinvesteringer, DOF-oppkjøp og gjeldstyngede verft appeared first on SYSLA.

«Vi skal lytte til motvinden»

  Hvis en kun leser nyhetsoverskrifter og kommentarfelt, er det lett å få inntrykk av at det norske folk har utviklet full allergi mot vindkraft. Men de fleste meningsmålinger tyder på noe annet. Tall fra CICERO i høst viser at over 50 prosent av befolkningen mener Norge bør øke vindkraftproduksjonen på land. Bare halvparten så mange – rundt 25 prosent – er tydelige motstandere av mer vindkraft. Selv i DNTs undersøkelse fra mai i år, støtter et flertall av de spurte utbygging av vindkraft på land, og aksepterer at dette medfører visse naturinngrep. Men bildet snur seg naturlig nok når det blir spørsmål om betydelige inngrep i urørt natur og forstyrrelse av dyreliv.   Undersøkelsene viser at befolkningen har et langt mer nyansert syn på vindkraft enn mange motstandere vil skape inntrykk av. Folk flest forstår at vi trenger mer fornybar energi om vi skal beholde et miljø hvor både mennesker og dyr kan overleve. Folk flest forstår også at utbygging av ny vindkraft bidrar til lavere strømpriser og flere arbeidsplasser. Debatten har imidlertid vist oss at mange vindkraftprosjekter har vært for dårlig forankret i lokalsamfunnene, og at det er gått for lang tid fra konsesjon er søkt til utbygging har startet. Når mange av prosjektene blir endret underveis, fordi det utvikles større og høyere vindturbiner, er det forståelig at protestene er blitt skarpe mange steder i landet. Dette må både myndighetene og vindkraftbransjen ta lærdom av. For å få til en videre utvikling av vindkraft i Norge, foreslår vi tre hovedgrep: 1) Bedre forankring: Berørte parter må involveres tidligere og mer kontinuerlig i prosjektene. Det må inkludere lokale friluftsinteresser og lokalt reiseliv. Planlagte anlegg må visualiseres digitalt, og visuelle effekter for omgivelsene må tillegges større vekt. Lokalsamfunnet må tas med på råd dersom et prosjekt endres etter at det har fått konsesjon.  2) Raskere prosesser: Konsesjonsprosessene må effektiviseres, slik at lokalsamfunn slipper å vente i årevis på en avklaring. Det samme gjelder tiden fra konsesjon er gitt til utbygging starter. Ulike deler av forvaltningen bør snakke sammen tidligere for å avklare eventuelle hindringer. NVE og Miljødirektoratets oppdaterte kunnskapsgrunnlag om vindkraft, kan effektivisere prosessene. 3) Større verdier lokalt: Kommunen må sitte igjen med en større andel av verdiene som skapes i vindkraftverket. En naturressursskatt, slik man har for vannkraft i dag, bør innføres for å gi forutsigbare rammer både for lokalsamfunn og utbygger. Regjeringen skrotet forslaget til nasjonal ramme for vindkraft. Det var en klok beslutning med støtte fra fornybarnæringen. Men det betyr ikke frislipp av vindkraftutbygging i Norge. Tvert imot har debatten gitt ny kunnskap om hvordan vindkraft kan bygges mer skånsomt og med bedre lokal forankring.  The post «Vi skal lytte til motvinden» appeared first on SYSLA.