DOF ASA har inngått en avtale om å kjøpe 35 prosent av datterselskapet DOF Subsea for 20 millioner kroner. Etter kjøpet vil DOF ASA eier 100 prosent av datterselskapet.
Det går frem av en melding fra selskapet mandag kveld.
Les også: Helge Møgster: Storeier på vei ut av DOF Subsea
“Transaksjonen er nært knyttet til den pågående refinansieringen av DOF Subsea”, heter det i meldingen.
Det er fondet First Reserve som gjennom enhetene FR Dolphin Lux Holding og Dolphin Invest 2 har eid minoritetsposten i DOF Subsea.
Har ønsket seg ut lenge
Det har lenge vært kjent at First Reserve ønsket å selge seg ut av DOF Subsea. I september i år trakk First Reserve sine representanter seg fra styret. Eiendelene i datterselskapet ble imidlertid ikke solgt på det tidspunktet.
– At de trekker seg ut betyr at de ikke vil være med videre. Vi har visst at fondet er på vei ut av DOF lenge, så dette kommer ikke som en overraskelse, uttalte Møgster i den forbindelse.
The post DOF ASA kjøper resten av DOF Subsea for 20 millioner appeared first on SYSLA.
Kleven Verft, nå omdøpt til Kleven Prosjekt 401 AS, fikk en omsetning på to milliarder kroner i 2018.
Driftsresultatet ble et tap på 338 millioner kroner. 85 av disse var ekstraordinære nedskrivninger.
Verftet ble restrukturert i september, og kontrolleres nå av Hurtigruten.
Les også: Hurtigruten overtar Kleven Verft
“Det negative resultatet er blant annet påvirket av finansielle utfordringer hos enkelte underleverandører innen innredning, samt en forsinket levering av ekspedisjonsskipet MR Roald Amunsen til Hurtigruten”, heter det i meldingen fra selskapet.
Alle årets hendelser med i 2018-regnskapet
– Resultatet er påvirket av den omstillingen verftet har vært gjennom de siste årene. Finansielt har vi vært forberedt på et negativt resultat i 2018, og kunne på forhånd ta de grepene som var nødvendige for å sikre forsvarlig drift på verftet. Omstillingskostnaden er nå tatt, og historiske tap er håndtert og dekt inn, sier Ola Beinnes Fosse, finansdirektør ved Kleven Verft.
Arbeidet med restruktureringen av selskapet er også grunnen til at regnskapet for 2018 leveres først nå, snart et år etter året var over.
Les også: Kleven Verft blir kontrollert av bankene og Hurtigruten
Utfallet av dette arbeidet har hatt betydning for 2018-regnskapet. Alle hendelser frem til nå i 2019 har derfor blitt inkludert i regnskapet for 2018, skriver selskapet.
Nye Kleven Verft klart
Nye Kleven Verft ble formelt stiftet 1. november 2019, med en balanse på 130 millioner kroner i gjeld knyttet til verftets eiendeler.
I første omgang er fokuset for verftet å levere MS Fridtjof Nansen for årsskiftet, og samtidig levere de andre prosjektene i ordreboken etter planen, heter det.
Salget av verftet er en pågående prosess.
– Vi ser at verftet er attraktivt for både nasjonale og intrenasjonale aktører. De ser verdien i den kompetansen vi har på verftet, i tillegg til at vi har fått en ryddig og lett balanse etter restruktureringen, sier Fosse.
The post Kleven gikk 349 millioner i minus i fjor appeared first on SYSLA.
Endur Sjøsterk har blitt tildelt kontrakter for bygging av to nøkkelferdige fôrbåter til kunder i Norge.
Det skriver selskapet i en melding mandag.
Les også: Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året
– Endùr Sjøsterk ser frem til å kunne levere ytterligere to nøkkelferdige fôrflåter basert på vårt robuste betongskrog. Vår målsetting er levere et flåtekonsept som gir kunden en konkurransedyktig levetidskostnad og en høy fleksibilitet med tanke på fremtidige bruksområder i takt med utviklingen i næringen, sier daglig leder Øyvind Risnes i Endúr Sjøsterk.
Les også: Han blir ny toppsjef i Endúr
De to nye kontraktene innebærer at Endur Sjøsterk så langt i år har inngått kontrakter for i overkant av 100 millioner kroner, fordelt på produksjon av fire nøkkelferdige fôrflåter.
Les også: Kraftig vekst for Endúr i andre kvartal
The post Endur fått kontrakt på bygging av to fôrbåter appeared first on SYSLA.
MacGregor er ikke enig i Nekkars beregning av den endelige kjøpsprisen for eiendelene som ble solgt til det finske selskapet i sommer.
TTS, som senere skiftet navn til Nekkar, solgte mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner. Den endelige salgssummen skulle imidlertid baseres på finansregnskapet pr 31.07.2019 når dette ble ferdigstilt.
Nekkar presentert de endelige tallene for MacGregor, inkludert en beregnet endelig kjøpspris for eiendelene, og har nå blitt informert om at MacGregor mener kjøpsprisen er rundt 240 millioner for høy.
Nekkar mener deres tall er korrekt, og vil motstride kravet fra MacGregor.
The post Mener kjøpsprisen for TTS må nedjusteres med nesten 30 prosent appeared first on SYSLA.
Rapporten World Energy Outlook, som beskrives som årets viktigste analyse av energisektoren, ble lagt fram tidligere i oktober, og gir et viktig beslutningsgrunnlag for blant annet næringsliv og politikk.
I rapporten slår IEA fast at det trengs en langt større innsats hvis verden skal kunne redusere utslippene i energisektoren nok til å hindre en klima-tidsbombe.
For små endringer
Mandag sendte norske Storebrand og 64 andre selskaper, organisasjoner og akademikere et felles brev til IEA-sjef Fatih Birol, der de ber organisasjonen endre analysene, skriver Reuters.
– IEA leverer ikke de verktøyene regjeringer, investorer og selskaper trenger for å tilpasse politikk, investeringer og forretningsstrategier til Parisavtalen, sier Odd Arild Grefstad, konsernsjef i Storebrand.
I sin siste utgave av rapporten har IEA gjort flere endringer. Blant annet har byrået en mer konsentrert fremstilling av hvordan verden kan nå målene i Parisavtalen.
Ifølge kritikerne har de ikke lyktes med dette, og i brevet oversendt IEA pekes det på at byrået bør gi en bedre analyse av hva som skal til for å nå målet om 1,5 graders oppvarming, i tråd med Parisavtalen.
Vil ha bedre analyser
De ber også om at organisasjonen inkluderer analyser om implementering av fornybar energi, økt energieffektivitet, økt andel elbiler og en brems i utviklingen av olje, gass og kullproduksjon i sitt fornybarscenario.
IEAs fornybarscenario skal sikre at verdens CO2-utslipp kuttes med to tredeler mellom 2018 og 2050 før de nulles ut i 2070. Planen legger opp til at andelen fossilt brennstoff faller fra fjorårets 81 prosent til 58 prosent i 2040. Det vil ifølge IEA være nok til at temperaturøkningen holder seg under 1,8 grader.
I Parisavtalen forpliktet verdens land seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og helst til 1,5 grader.
Mener kritikerne har misforstått
I et intervju med Reuters tidligere i november argumenterte Birol og andre IEA-topper for at kritikken av rapporten var malplassert, og at scenarioene i rapporten, og det de forsøker å redegjøre for, var misforstått.
Også Nordea, IKEA, Zürich Insurance Group, Folksam og tidligere FNs klimasjef, Christiana Figueres, er blant de 65 som har signert brevet.
The post Investorer setter press på energibyrået IEA – mener mer må gjøres for klima appeared first on SYSLA.
– Vi må ta innover oss at flere selskaper i tiden framover kan komme til å synes det er utfordrende å finne sin plass i tariffsystemet. Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og det er et behov for fornyelse, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Dagens Næringsliv.
Almlid mener det er fare for at det norske tariffsystemet kan risikere å bli irrelevant i møte med det han kaller «den nye økonomien». For en tid siden fikk syklistene i leveringsselskapet Foodora etablert en tariffavtale.
– Når vi ser hvilke type bedrifter vi kommer til å skape i tiden som kommer, så kommer det til å bli en utfordring. Da må vi sørge for å gjøre jobben vår, og forsikre at tariffsystemet, som står veldig sterkt, fortsetter å være relevant, sier NHO-sjefen.
LO-leder Hans Christian Gabrielsen understreker viktigheten av å ha trygghet gjennom gode vilkår. Han sier at arbeidstakernes grunnleggende behov ikke endres, selv om teknologi og organisering endrer seg.
– Det er viktig at det er tariffavtalene som skal sette normen for den uorganiserte delen av arbeidslivet, og ikke omvendt, sier han, men legger til at tariffavtalene avtalene endrer seg over tid for å tilpasse seg endringer i arbeidslivet.
The post NHO mener arbeidslivets tariffsystem må endres appeared first on SYSLA.
1. Debatten om lakseskatt raser videre
Denne uken takket konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi for seg, etter ti år i sjefsstolen. Hans etterfølger, tidligere finansdirektør Ivan Vindheim, benyttet anledningen til å hoppe rett inn i debatten om lakseskatt.
Vindheim ga uttrykk for at en ny skatt ville presse oppdretterne vekk fra norske fjorder, og over på blant annet landbaserte løsninger. Senere i uken fikk den Bergensbaserte oppdrettskjempen støtte av statsminister og Erna Solberg, som gjentok noe av det samme budskapet.
Ivan Vindheim, ny konsernsjef i Mowi ASA.
Debatten startet forrige uke da Havbruksskatteutvalget anbefalte at oppdrettere burde betale en skatt på 40 prosent av overskuddet. Ifølge utvalget er det en såkalt grunnrente i oppdrettsnæringen, som blant annet kommer av at man utnytter en begrenset havressurs som tilhører fellesskapet.
Professor og medlem av utvalget, Linda Nøstbakken, slo tilbake mot Vindheim og Solberg, og kunne garanterte at teknologiutvikling var tatt høyde for i utredningen. – Jeg tror ikke alle har fått lest rapporten like grundig ennå, konkluderte hun.
Ellers kom det også frem denne uken at en gruppe forskere som har vært aktive i debatten har fått betalt av laksenæringen, uten å opplyse om dette. – En glipp, sier en av professorene.
2. Fallende inntekter for oppdrettere
Debatten om lakseskatt baserer seg på de skyhøye inntektene for næringen de siste årene. Denne uken kom resultatene for tredje kvartal for to store aktører.
Salmar fikk et kraftig fall og rapportere et operasjonelt driftsresultat på 613 millioner kroner i kvartalet, ned fra i underkant av en milliard kroner i samme kvartal i fjor. Lerøy fikk på sin side et driftsresultat før verdijusteringer på 5 milliarder kroner, ned fra 6,6 milliarder i samme kvartal i fjor.
– Konsernets havbruksvirksomhet har vært mer utfordrende enn ventet i tredje kvartal 2019, konkluderte Lerøys Henning Beltestad i kvartalsrapporten, hvor selskapet også benyttet anledningen til å advare mot en ekstra skatt på laks.
3. Moderne og omstridt borestart
Denne uken startet to nye borekampanjer. Den splitter nye boreriggen «West Mira» har startet på den første letebrønnen for Wintershall DEA. Riggen er en av de mest moderne og nyeste på norsk sokkel, med automatiserte boreoperasjoner og egen batteripakke for å optimalisere energiforbruket.
«West Mira». Foto: Arne Aarvik
Samtidig startet riggen «West Hercules» den omstridte boringen i Trænarevet sør for Lofoten. Oljeselskapet Wintershall Dea har møtt kraftig motstand fra fiskerlag og miljøorganisasjoner som med mange midler har prøvd å stoppe oljeletingen i dette området.
4. Skattejeger legges ned, 151 mister jobben
Bergenbaserte Swire Seabed legges ned, etter beslutning fra det singaporske morselskapet Swire Pacific Offshore. Selskapet har gjort seg internasjonalt bemerket gjennom å finne savnede skatter, ubåter og enorme tankskip på havets bunn. 151 personer mister jobben.
Swire Seabed opererer fire skip som er spesialiserte på subsea-operasjoner. Her er Seabed Worker inne til vedlikehold på Laksevåg i Bergen.
5. ONS vil bli best på havvind
Havvind-ballen fortsetter å rulle, og byene kniver om å være den naturlige arena når planene skal legges. Nå lanserer oljemessen ONS 2020, på folkemunne kalt «Oljemessen i Stavanger», en plan om å bli best i verden på havvind. Initiativet kommer blant annet etter misnøye med at statsminister Erna Solberg la en havvind-konferanse til Bergen, og en havvindkonferanse i Stavanger ble utsatt til 2020 ettersom den krasjet med en tilsvarende konferanse i Oslo.
The post Laksekrangel, borestart og nedleggelse appeared first on SYSLA.
Det fransk-amerikanske oljeserviceselskapet TechnipFMC har inngått en intensjonsavtale om å selge fartøyet «G1201». Det kommer frem i en melding fra selskapet tirsdag.
«G1201» er et flerbruksfartøy for tunge løft og rørlegging tilpasset både dype og grunne farvann. Fartøyet er designet av norske Ulstein Group.
Salget er en del av selskapets strategi om å optimalisere profilen og størrelsen på subseaflåten, ifølge TechnipFMC.
Som et resultat av den foreslåtte salgsprisen av «G1201», den nåværende bokførte verdien på fartøyet og den bokførte verdien på søsterskipet «G1200» har selskapet skrevet ned verdier for totalt 125 millioner dollar for begge fartøyene i tredje kvartal. Nedskrivningene tilsvarer rundt 1,14 milliarder norske kroner.
Oljeserviceselskapet forventer å fullføre salget i desember, dersom salgsvilkårene oppfylles.
The post Oljeserviceselskap skriver ned verdier for 1,14 milliarder appeared first on SYSLA.
Selskapet varslet Mattilsynet 7. november 2019 om mistanke om ILA ved lokaliteten etter positive analyseresultater.
Mattilsynet vil om kort tid inspisere lokaliteten og ta ut verifiserende prøver.
Les mer: Laksevirus påvist i Mowi-anlegg
For å forhindre eventuell smittespredning er lokaliteten pålagt restriksjoner, blant annet med forbud mot flytting av fisk uten særskilt tillatelse, skriver Mattilsynet.
Dersom ILA diagnosen blir bekreftet, vil Mattilsynet innen kort tid opprette et kontrollområde for å forebygge og begrense spredning av sykdom.
Les mer: Rekordhøy omsetning for Mowi – men bunnlinjen skuffer
Et kontrollområde består av en bekjempelsessone og en overvåkingssone, og vil innebære restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet, heter det i meldingen.
The post Mistanke om ILA ved Mowi-anlegg i Rogaland appeared first on SYSLA.
1. Sterke reaksjoner på lakseskatt
Oppdretterne, som har blitt rike på havbruk i norske fjorder, må betale mer i skatt til fellesskapet, mener flertallet i Havbruksskatteutvalget. Mandag denne uken la de frem et forslag om at oppdretterne skal betale 40 prosent skatt på den såkalte grunnrenten, som vil si profitt ut over det som er normalt. Forslaget har vakt sterke reaksjoner, og selv innad i utvalget var det uenighet om hvorvidt næringen burde betale mer i skatt. Samtidig har tre av fire regjeringspartiet allerede avvist skatteforslaget, og frykter at ordningen vil jage næringen ut av landet. Finansminister Siv Jensen (Frp) vil imidlertid ikke vedgå at en ny skatt er utelukket.
2. Oljefunn
Equinor kunne denne uken melde om det de omtaler som «et av årets største funn» ved Fram-feltet i Nordsjøen. Det anslås at de utvinnbare ressursene er på mellom 38 til 100 millioner fat oljeekvivalenter. Ikke siden 2015 har antall letebrønner på norsk sokkel vært høyere, og her kan du se en stor oversikt over hvor mye oljeselskapene egentlig har funnet hittil i år.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår. For Petoros del, som ivaretar statens direkte eierandeler på norsk sokkel, er tallene knusende: I 11 av 17 letebrønner som er boret, er det verken funnet olje eller gass.
Oljedirektoratet meldte tidligere i år om relativt beskjedne resultater fra leteboringen i første halvår. Illustrasjon: Adrian Søgnen.
3. Alle parter får kritikk av Havarikommisjonen
Fredag er det ett år siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte i Hjeltefjorden utenfor Bergen. På ettårsdagen for ulykken la Havarikommisjonen frem sin rapport om hva de mener forårsaket ulykken mellom milliardfregatten og tankskipet «Sola TS». I rapporten kommer det frem at det var en rekke faktorer som sammen medvirket til ulykken.
Alle parter får kritikk i rapporten, som blant annet peker på at fregatten seilte med AIS i passiv modus og at dekksbelysningen på «Sola» TS var medvirkende faktorer. Organisering, samarbeid og ledelse, både på broen på fregatten og på sjøtrafikksentralen på Fedje var ikke hensiktsmessig, ifølge rapporten. Sjøforsvaret hadde også gitt vaktsjefer med begrenset erfaring ansvar for å drive opplæring på broen ulykkesnatten.
KNM «Helge Ingstad» kolliderte og gikk på grunn i Hjeltefjorden nordvest for Bergen 8. november 2018. Foto: Terje Pedersen/Scanpix
4. Norskeid skip kapret i Afrika
Lørdag morgen bordet pirater lasteskipet «Bonita», som er eid av det norske rederiet J. J. Ugland, utenfor det vestafrikanske landet Benin, og bortførte ni filippinske sjøfolk. Rederiet har beskrevet situasjonen som alvorlig, og opplyser at de jobber på spreng for å få besetningsmedlemmene i sikkerhet. I en oppdatering tidligere denne uken fortalte Ugland at de jobber med å samle familiene til de bortførte sjøfolkene. Seniorforsker Morten Bøås mener mye tyder på at økonomisk motiver ligger bak bortføringen. Etter kapringen vurderer rederiet om deres skip skal fortsette å seile i området.
– Vi jobber med situasjonen og gjør vårt ytterste for å få mannskapet i sikkerhet, opplyser Ugland.
5. Vard-ansatte mister jobben i Brevik
Torsdag kom nyheten om at styret i Vard Group har bestemt at verftet i Brevik legges ned. Alle de 106 ansatte mister jobben. Selskapet ble hardt rammet av oljekrisen og i 2018 fikk selskapet et underskudd på 1,8 milliarder. Ifølge direktør Erik Haakonsholm ønsker selskapet å finne nye eiere til verftet slik at arbeidsplassene kan sikres.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest
1. Equinor med «et av årets største funn»
2. Klarte ikke holde seg unna ny toppjobb
3. Se oversikt: Dette er årets oljefunn
Ukens Resultater
Standard Drilling hadde flåteutnyttelse på 95 prosent i tredje kvartal
GC Rieber Shipping snur minus til pluss
Svakere resultat for Subsea 7
Lavere laksepris gir røde tall for Grieg Seafood
Archer øker resultatet
Odfjell SE tapte 10 millioner kroner
Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder
Ukens kontrakter
Solstad har fått kontrakt for seks skip
DOF Subsea sikrer flere kontrakter
Milliardkontrakt for Seadrill-boreskipet West Tellus
The post Lakseskatt, oljefunn og «Helge Ingstad»-rapport appeared first on SYSLA.
