I en rapport Menon Economics nylig utførte for Eksportkreditt Norge, kommer det frem at eksportindustrien i Norge står fremfor usikre tider. Funnet i rapporten er at inntektsfallet i eksportnæringen kan bli opp over 1.000 milliarder kroner frem mot 2023, og at opptil 55.000 arbeidsplasser står i fare for å forsvinne allerede ved utgangen av 2020.
Det er kombinasjonen av koronakrisen og oljeprisfallet som er bakgrunnen for analysen og funnene.
Administrerende direktør i Eksportkreditt Norge, Otto Søberg, er spesielt opptatt av hvordan dette vil påvirke verdikjedene i Norge.
– I verste fall risikerer vi å gjøre varig skade på kritiske verdikjeder i eksportindustrien langs kysten. Dersom de store motorene i systemet blir borte, vil dette sannsynligvis få konsekvenser for hundrevis av underleverandører, sier Otto Søberg i en pressemelding.
Saken oppdateres!
The post NY rapport: 55.000 arbeidsplasser i eksportnæringen kan forsvinne innen 2020 appeared first on SYSLA.
– Det handler om å holde hjulene i gang så godt vi kan, og det handler om å sikre arbeidsplassene til folk. Ja, det handler om å overleve, sier en litt andpusten Bjørn Rygg etter å ha gjennomført tre styremøter i løpet av noen få timer.
– Tøft innenfor oljeservice
For nå er det krise. Virkelig krise. Koronaviruset er i ferd med å sette en hel verden ut av spill, og den har for lengst nådd Randaberg-mannen og hans konsern BR Industrier som har 29 selskaper og rundt 1000 ansatte under sin paraply.
– Vi har dessverre måttet permittere 25 ansatte og vi har sendt ut varsel til rundt 180. Tiden vil vise om det blir flere, sier Rygg til Aftenbladet.
– Hvor er det dere merker krisen best?
– Vi har faktisk områder nå hvor det er god gang, og det er veldig kjekt. Men innenfor oljeservice har vi store utfordringer. Der jobber vi knallhardt for å tilpasse oss en ny hverdag.
– Hva gjør dere helt konkret?
– Vi har et ekstremt fokus på å sikre fordringene. Det vil være helt på trynet om de skal velte oss nå – selv om det er unntakstilstand. Enn så lenge ser det bra ut, svarer Rygg, som var 13 år da han bestemte seg for å bli gründer.
I 2016 kjøpte Bjørn Rygg den gigantiske Dale-eiendommen for 31,5 millioner kroner sammen med Thor Steinar Sandvik. Nå eier Rygg den alene. Foto: Fredrik Refvem
Kjøper for å bygge opp
Som 21-åring slo han seg opp som traktorreparatør og etter hvert forhandler av landbruksmaskiner. Tidlig på 2000-tallet gikk han inn i oljeservice da han kjøpte opp et skakkjørt leverandørselskap. Dermed ble Rygg en del av den elleville oljeoppturen som preget regionen fram til nedturen i 2014.
De siste årene har han både kjøpt opp – og startet – en rekke selskaper i et voldsomt tempo – ofte selskaper som har ligget nede for telling.
– Vi har tre stålverk sammen med Brødrene Nordbø i Norge og Sverige som vi holder på å reetablere. Utfordringer er det altså nok av, sier Rygg.
– Lags oss til for dyre vaner
– Du ser mørkt på situasjonen nå?
– Mørkt og mørkt. Jeg mener først og fremst at dette viser at vi er grassat sårbare. Og det er vi fordi vi har levd så enormt godt så enormt lenge. Et skyhøyt lønnsnivå har ført til at vi har har lagt oss til ekstremt dyre vaner hvor vi kjøper alt slags tull og tøys vi ikke trenger.
Det tror Rygg det kan bli en endring på i kjølvannet av koronakrisen.
– Dette kommer til å endre folks tankesett fundamentalt. Nå har det vært slik at folk skal gjøre alt mulig, men i framtiden tror jeg vi blir mer nøkterne alle sammen. Kanskje blir vi litt mer glade i landet vårt og kanskje blir vi litt mer glade i arbeidsplassene våre.
Fakta
Forlenge
Lukke
Selskapene i konsernet BR Industrier
Olje og gass: BRI Cleanup AS, BRI Norhull AS, BRI Well Services AS, Fluid Control Service AS, Hitec Products AS, Norwegian Oilfield Supply AS, NOS Chemicals AS, NOS Service AS.
Produksjon/overflatebehandling: GreenCap Solutions AS, Metallteknikk AS, MT Solutions AS, Industrimaling AS, Overflatebehandling AS, Prosess AS, Pulverlakk AS, Sinterco Pulverlakk AS, Varmforzinking AS, Stavanger Steel AS.
Landbruk: Akershus Traktor AS, Globus AS, Jæren Traktorsenter AS, Kuhn Center Norge, Landbruk & Maskin AS, Reime og Co AS, Rekord Transport.
Eiendom: Agri, Eiendom, Oil&Gas, Production.
Har tro på framtiden
Virksomheten til Bjørn Rygg og konsernet BR Industrier er delt inn i fire «divisjoner»: Olje og gass, produksjon/overflatebehandling, landbruk og eiendom. Innenfor disse «divisjonene» finnes en rekke selskaper som i sum kaster godt av seg. 2018 ble et strålende år med over 4 milliarder i omsetning og et resultat før skatt på 265 millioner.
Tallene for i fjor er ikke offisielt klare, men trolig vil årsregnskapet vise en omsetning på 3 milliarder og et resultat før skatt på rundt 100 millioner.
– Jeg klarer ikke å tenke så mye på tall og resultater nå, men jeg har tro på framtiden og på at vi skal komme gjennom krisen. Flinke folk vil alltid få det til. Men vi trenger å våkne opp og se hva vi bruker tiden og pengene våre på, sier Bjørn Rygg før han haster videre i nytt styremøte.
The post Industrigründer Bjørn Rygg: – Nå handler det om å overleve appeared first on SYSLA.
I oversikten Aftenbladet publiserte i dag over permitteringer innen oljerelaterte bedrifter, er det noen av bedriftene som står for de fleste av de 3404 tilfellene så langt.
Særlig er bedriftene som driver med modifikasjoner og vedlikehold offshore rammet.
Oljeleverandører innen for eksempel den mekaniske industrien – de som lager deler og utstyr – rapporterer om høy aktivitet og fulle ordrebøker. Her er koronakonsekvensene utfordringer med ansatte i karantene – og frykt for sykdomstilfeller.
– Produksjonen går for fullt. Denne måneden har vært en av de beste, og ordrereserven vår bare øker. Så det er litt vanskelig å vite helt hva som skjer, og om dette vil fortsette. Men det handler nok om at kundene våre må fullføre prosjektene sine, sier daglig leder Kåre Stokkeland hos Depro på Bryne.
Mandag fortalte Aftenbladet om at da Andre Wigand ikke kunne komme på jobb hos Aarbakke på Bryne, så fikk han utstyr sendt hjem så han kunne jobbe der.
Andre Wigand. Foto: Jon Ingemundsen.
Men også for maskineringsbedriften gir koronapandemien flere utfordringer. Aarbakke får mye av stålet levert fra Italia. Så kom beskjeden fra stålverkene at de på grunn av italienske restriksjoner kan ha åpent til og med onsdag – og så må de stenge ned.
– Det kunne selvsagt gi oss problemer på sikt. Nå har vi fått lasset på stål på lastebiler ved verkene i Italia og de kommer seg avgårde til Norge i tide, sier daglig leder Inge Brigt Aarbakke.
Han har selv akkurat kommet tilbake – fysisk – på jobb etter karantene etter en utenlandstur.
Lurer du på hvilke bedrifter som har permittert i Vestland? Sjekk BTs oversikt.
Rekordår
I fjor fikk fabrikken på Håland, Bryne sør, virkelig fart på sakene. Tilbake i 2017 var omsetningen nede i 421 millioner kroner. I fjor steg inntektene til 937 millioner kroner og i år er målet å nå 1,2 milliarder kroner.
Året startet knallgodt, har Aarbakke tidligere opplyst. Og selv med koronatiltak, en verdensøkonomi i fall og ansatte i karantene, har fabrikken så langt klart å holde trøkket oppe.
– Vi har fått inn 70 millioner kroner til i arbeid denne måneden, og vi har budsjett for å levere 100 millioner. Det ser ut som vi skal klare det. De ansatte har vært vanvittig flinke, sier Aarbakke.
Inge Brigt Aarbakke. Foto: Jon Ingemundsen.
Fredag kommer de nye stålforsyningene til Bryne. Aarbakke har allerede sikret seg lagerkapasitet på den gamle Brøyt-fabrikken (gravemaskineventyret fra Bryne) som ligger noen hundre meter vestover.
– Nå har vi stål til over en måned. Så håper vi at stålverkene i Italia kan starte opp igjen over påske, men det vet vi selvsagt ikke.
– Hvorfor stål fra Italia?
– Fordi de verkene leverer stålkvalitet som tilfredsstiller kravene vi har og er godkjent av oljeselskapene. Det er kunden vår som kjøper stålet i Italia, og så henter vi det. Dette betyr ikke at stålverket på Jørpeland ikke kan levere samme kvalitet, og det kan være et godt alternativ framover, sier Aarbakke.
Ståltrøbbel?
Også for RPT Production på Øksnevad går produksjonen som vanlig og alle er i arbeid. Men daglig leder Magne Nimki ser at det er på logistikkfronten de kan merke koronakrisen først.
– Nå stenger de ned i Italia, hvor vi får mye leveranser fra. Foreløpig sviver det hos oss, men ting endrer seg fra dag til dag, eller nesten fra time til time, sier han.
Reidar Kverneland er salgssjef for maskin- og utstyrsleverandøren Ravema i Stavanger-regionen. Fra kontoret på Bryne er han tett på maskineringsbransjen.
– Nå er det god aktivitet, men samtlige jeg har hatt kontakt med forteller at alt som heter investeringer blir utsatt. De fleste i denne bransjen har akkurat kommet seg på beina etter forrige krise og begynt å tjene penger igjen. Det var utrolig mange investeringer på gang, men nå er det stopp. Jeg tror vi må se til neste sommer før ting kommer skikkelig i gang igjen, sier Kverneland.
Også han tror at logistikk blir den neste utfordringen, selv om bedriftene har godt med arbeid som de i utgangspunktet vil flyte godt på.
– Tilgang på materialer, på for eksempel stål, blir den neste utfordringen. Vi får våre deler fra Tyskland, og det fungerer heldigvis fortsatt godt, sier Kverneland.
Men konsernsjef Kristian Rosenberg hos Sverdrup Steel er ikke så bekymret. Han leverer råvarer til blant olje- og gassindustrien, og tatt sine forholdsregler.
– Foreløpig er jeg ikke bekymret for at vi ikke skal kunne levere til våre kunder. Vi har lagre både i Asia og Europa, og alle er velfylte. Så vi mener vi kan stå i dette lenge, sier Rosenberg.
The post Oljeservice-bedrift fikk hentet det siste stålet før Italia stengte appeared first on SYSLA.
– Det har lysnet litt i Østen, og det er jo positivt. Men i Europa ser man tegn til synkende etterspørsel, og det er klart at det er en urovekkende utvikling, sier den nylig utnevnte fiskeri- og sjømatministeren Odd Emil Ingebrigtsen (H) til E24.
Den globale eksporten av fersk laks fra Norge falt i forrige uke med 8 prosent sammenlignet med samme uke i fjor, viser ferske tall fra Norges sjømatråd.
Eksporten av fersk laksefilet økte derimot med 28 prosent, mens fryst filet økte med 17 prosent.
Omregnet til rundt vekt var det likevel en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i forrige uke, sammenlignet med samme uke året før.
– Det står økonomisk sett generelt bra til i havbruk og fiskeri, melder næringen selv, men bekymringen har vært akkurat på etterspørselen ute i verden, og logistikken knyttet opp til eksporten, sier Ingebrigtsen.
Full stopp i januar
De første ukene etter virusutbruddet var hovedtendens at enkeltmarkeder falt bort, mens fisken fortsatt ble omsatt i andre markeder. Nå ser man effektene av at flere av markedene faller bort samtidig, viser tallene fra Sjømatrådet.
Allerede i slutten av januar var det full stopp i eksporten av fersk laks til Kina. Gradvis har den tatt seg opp igjen de siste ukene, sett i sammenheng med rapporter om bedret kapasitet på flyfrakt og at markedet begynner å normaliseres.
Totalt er det så langt i 2020 eksportert 3.000 tonn fersk laks til Kina. Under samme periode i 2019 var tallet 5.400 tonn.
– Vi får ta med oss alle positive tegn. Det har vært en kraftig økning i eksporten den siste uken dit, så det kan jo hende det tyder på at det bedrer seg, sier Ingebrigtsen, som understreker viktigheten av å få fraktet fisken ut.
– I tillegg må jeg si at dette er en næring som er både handlekraftig og løsningsorientert, og som har vært gjennom både små og store kriser. Kanskje er det sånn at man må oppfordre nordmenn til å spise fisk også. Det er jo sunt, godt og kortreist, sier Ingebrigtsen.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ble utnevnt til statsråd for under to uker siden. Her fra Slottsplassen. Foto: Fredrik Varfjell
Dramatisk fall i Italia
For EUs del er uke 12, altså forrige uke, den første i år siden virusutbruddet at eksporten er redusert sammenlignet med 2019, viser tallene.
Den største reduksjonen er til Italia, Frankrike og Danmark.
De siste fire ukene før den forrige ble eksporten til Italia redusert med rundt 300 tonn per uke, sammenlignet med de samme ukene i 2019. For uke 12 ble det eksportert 345 tonn, mot 1.122 tonn i 2019.
– Det er antagelig dramatisk for laks- og tørrfiskmarkedet, det er klart at effektene merkes nå. Det er urovekkende. Men jeg er trygg på at næringen klarer å håndtere disse svingningene, sier fiskeriministeren.
– I det store bildet melder næringen om at ting hovedsakelig går som normalt. Men man ser jo at det er en bølge ute i horisonten her, så får vi se hvordan den slår inn.
Valutaeffekt
Torsdag i forrige uke svekket kronen seg betydelig. På det verste har euroen kostet godt over 13 kroner, mens dollaren på sin side kostet over 12 kroner da kronen var på sitt svakeste.
– Norsk sjømateksport har over flere år vært hjulpet av en svak norsk krone. Men de siste ukers oljeprisfall og kronesvekkelse er helt spesiell med en gjennomsnittlig svekkelse mot den amerikanske dollaren og euro på henholdsvis cirka 27 og 22 prosent i uke 12 mot samme uke i fjor. Selv om vi ser en prisvekst på flere produkter i norske kroner, er det et betydelig prisfall på de aller fleste produkter målt i dollar og euro, forklarer sjømatanalytiker Paul Aandahl i Norges sjømatråd i meldingen som følger tallene.
Vurderer tiltak
Men valutaeffekten kan også få negative virkninger, påpeker Ingebrigtsen.
– Den slår begge veier alt etter hvem du spør. For dem som skal eksportere er det jo en fordel. Leverandørindustrien og fôrprodusentene kjøper utenlands og får det tilbake andre veien, så det er både gode og en del dårlige historier knyttet til det, sier Ingebrigtsen.
Onsdag i forrige uke skrev Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding at de vurderer å la oppdretterne ha mer laks i merdene i en begrenset periode.
Det er imidlertid ikke tatt noen beslutning på om dette blir nødvendig ennå, opplyser ministeren.
– For oss er det et veldig viktig oppdrag å legge til rette for verdiskapning og arbeidsplasser. På kort sikt gjelder det å sikre eksisterende virksomheter, såkalt «damage control». Så handler det om å være løsningsorientert og fleksibel. Hvis behovet skulle oppstå, så vurderer vi det, men det er foreløpig ikke gjort noe og det er heller ikke noe som tilsier at det er nødvendig.
Les også: Næringslivet er snudd på hodet
The post Norsk sjømateksport faller videre, tross lyspunkt i Kina appeared first on SYSLA.
Først må det høstes erfaringer fra virkningene på kraftsystemet av de to kablene som er under bygging, skriver Olje- og energidepartementet i en pressemelding.
– Det norske og nordiske kraftsystemet gjennomgår nå store endringer, og endringene skjer raskt. I tiden fremover skal blant annet de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia settes i drift. Olje- og energidepartementet har kommet til at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre konsesjonssøknadene fra NorthConnect slik energiloven krever, sier olje- og energiministeren.
NorthConnect er en 1.400 megawatt likestrømskabel som er planlagt mellom Sima i Hardangerfjorden og Peterhead i Skottland. Kabelen vil eksportere norsk vannkraft til Storbritannia, der den kan erstatte mindre klimavennlige energikilder.
En NVE-rapport viser at kabelen i snitt vil øke norske strømpriser med 1–3 øre per kilowattime, men samtidig være samfunnsøkonomisk lønnsom. Årsaken er at økt strømpris vil tilfalle norske kraftprodusenter, som i all hovedsak er eid av staten og norske kommuner og fylkeskommuner.
Les også: Equinor presenterer kostnadskutt på over 33 milliarder
The post Olje- og energidepartementet: Ikke godt nok grunnlag for konsesjonsbehandling av NorthConnect appeared first on SYSLA.
For å redusere smitterisiko og dekke opp for personell som er i karantene, har flere selskaper utvidet oppholdsperioden offshore fra 14 til 21 dager, som Aftenbladet har fortalt.
Men presset er økende på opphold utover 21 dager og flere selskaper tar i bruk muligheten til å utvide fra 21 til 28 dager, melder Petroleumstilsynet.
En slik utviding er det rom for i HMS-regelverket (rammeforskriften 42).
Les også: Equinor presenterer kostnadskutt på over 33 milliarder
Forhandler om lange offshoreopphold
Flere selskaper er i forhandlinger med fagforeningene om midlertidig endring i skiftplaner, for eksempel fra 2-4 til 3-6.
«Vernetjenesten er opptatt av at presset på gjenværende bemanning øker. Mange er urolige for familie og situasjonen på land og at dette kan redusere årvåkenhet og konsentrasjon i arbeidssituasjonen», påpeker Ptil.
Tilsynsmyndigheten ser også utfordringer framover. Dette er forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes:
Problemer med å få ut personell (fortrinnsvis fra utlandet) til å gjennomføre sikkerhetskritisk vedlikehold/arbeid
Problem med å få skiftet ut personell – at slitasje på folk kan medføre ytterligere reduksjon i drift. Ingen selskaper melder om at dette er nært forestående
Problem med skipstransport av olje og produkter fra landanlegg og innretninger kan indirekte medføre nedstenging av produksjon.
Fare for at bemanningen om bord ikke er i stand til å håndtere en krevende situasjon innenfor produksjon/boreoperasjon dersom mange skulle bli syke eller settes i karantene.
Fra vernetjenesten blir det reist spørsmål om en bør igangsette nye aktiviteter innenfor boring og brønn dersom det kan bli problematisk å håndtere disse med redusert bemanning/kompetanse.
Petroleumstilsynet kommer jevnlig med oppdatering på sikkerhetsrisiko og produksjon i forbindelse med koronapandemien.
«Det er ikke tegn til at sikkerhetsnivået er svekket,» var vurderingen for fire dager siden.
Det er fortsatt ikke kommet melding om at faste innretninger på sokkelen eller landanlegg har begrenset eller stengt ned produksjonen som følge av koronasituasjonen.
«Innenfor boring og på flyttbare innretninger fortsetter det meste av hovedaktiviteter som boring, brønnvedlikehold komplettering mv. Noe brønnplugging stanses og utsettes, noen boreoperasjoner avsluttes/påbegynnes ikke,» melder Ptil
Tre flyttbare innretninger er fortsatt ute av drift som følge av korona-situasjonen. Men ellers er melder selskapene om liten endring i forhold til situasjonen 17.3.2020.
Les også: Oljeanalytiker venter store kutt i oljebransjen: – Minst optimistisk på Equinor
Bemanning kraftig redusert
Selskapene begrenser aktiviteter som ikke er nødvendige for å sikre forsvarlig drift og produksjon. Dette er typisk prosjekter, ombygginger, deler av vedlikeholdet, inspeksjoner og ulike typer besøk. Vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr følges opp som normalt.
Selskapene følger situasjonen tett og gjør fortløpende vurderinger for å redusere bemanningen, håndtere smitterisiko, beskytte den enkeltes helse og redusere sannsynlighet for nedstenging av produksjon.
På faste innretninger er bemanningen så langt redusert med 20-30 prosent, noe mindre på flyttbare innretninger.
Utsatt revisjonsstans
Vurderinger av ytterligere reduksjon i aktiviteter pågår kontinuerlig, det vurderes blant annet utsettelse av revisjonsstanser for oppgraderinger og vedlikehold. To landanlegg har allerede besluttet å utsette sommerens revisjonsstanser. Sikkerhetsmessige konsekvenser av slike reduksjoner blir et stadig mer relevant tema.
Selskapene rapporter at de følger sine prosedyrer for å gjennomføre risikoanalyser og følger opp disse med tiltak for å sikre forsvarlig drift, melder Ptil.
The post Nå jobber de 28 dager offshore av korona-frykt appeared first on SYSLA.
Det skriver lakseoppdretteren Mowi i sin årsrapport, som ble lagt frem onsdag morgen.
Oppdrettsgiganten har tidligere meldt om rekordstor produksjon og omsetning i 2019, samtidig som de har varslet milliardutbytte. Onsdag kom altså den fulle årsrapporten som beskriver fjorårets resultater i mer detalj.
Blant de største risikomomentene trekker selskapet frem koronavirusutbruddet covid-19. Norske sjømatselskaper er allerede kjent som den norske næringen med best utgangspunkt i å komme seg helskinnet gjennom krisen – blant annet har kronen svekket seg kraftig mot utenlandske valutaer.
Det slår positivt ut på lakseoppdretterne, som betaler kostnader i kroner og får betalt i euro og dollar.
Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent
Men koronaviruset slår negativt ut over fiskeeksporten, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 15. mars. Fisk er en av få varegrupper der man kan se en mulig koronaeffekt i eksporten, siden eksporten til hardt rammede Kina og Italia har gått kraftig ned.
Mowi advarer om at denne utviklingen kan fortsette, samtidig som logistikksegmentet kan bli påvirket av midlertidige reiserestriksjoner.
– Koronautbtuddet kan påvirke vår omsetning, først og fremst innen serveringssegmentet, skriver selskapet i sin årsrapport for 2019.
Laksegiganten skriver videre at de er i tett dialog med myndigheter for å sikre seg at logistikk knyttet til frakt av matvarer blir prioritert og at selskapet har en beredskapsplan klar.
The post Koronakrisen kan påvirke Mowi-salg appeared first on SYSLA.
For de to første ukene i mars lå eksporten på omtrent samme nivå som for de samme ukene i 2019, ifølge Statistisk sentralbyrås (SSB) tall fra 15. mars.
Den samlede eksportverdien for varene som er undersøkt, gikk noe opp fra uke ti til uke elleve.
Fisk er en av få varegrupper der man kan se en mulig koronaeffekt i eksporten.
– Samlet sett har eksportverdien for fisk holdt seg ganske stabil de siste ukene, med en antydning til økning, men eksporten til Kina og Italia har gått kraftig ned, skriver SSB.
Eksporten til Kina falt allerede i uke fire og fem og har siden ligget på et relativt lavt nivå. Fiskeeksporten til Italia falt kraftig i uke ti og elleve.
Det har imidlertid vært en økning i eksport av fisk til andre land i perioden.
Importen de siste ukene peker seg heller ikke ut sammenlignet med tilsvarende periode de foregående årene. Det er heller ikke tegn til fall i importverdien de siste ukene.
Les også: Salget av norsk laks til Italia ned 34 prosent
The post Få koronaeffekter i norsk import og eksport – unntaket er fiskeeksport appeared first on SYSLA.
Equinor oppdaterer sine fremtidsutsikter for 2020 og et tiltak på om lag 3 milliarder dollar, tilsvarende over 33 milliarder kroner, for å styrke den finansielle robustheten, skriver selskapet i en melding onsdag.
Årsaken er lavere oljepris og koronatiltakene fra Regjeringen.
– Equinor er i en sterk finansiell posisjon for å håndtere volatilitet og usikkerhet i markedet. Vår strategi ligger fast, og vi tar nå nye grep for å ytterligere styrke vår robusthet i denne situasjonen med spredning av koronaviruset og lave råvarepriser, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor, i meldingen.
Hovedelementene av planen inkluderer:
Organiske investeringer reduseres med 20 prosent
Leteaktiviteten reduseres med 30 prosent
Driftskostnadene reduseres med 700 milliarder dollar
Til sammen er det snakk om planlagte kostnadskutt på like under 40 milliarder kroner.
Les også: Oljeanalytiker venter store kutt i oljebransjen: – Minst optimistisk på Equinor
Dette kommer i tillegg til den allerede varslede suspenderingen av tilbakekjøp av egne aksjer under det etablerte tilbakekjøpsprogrammet.
– Vi har gjennomført tiltak for å redusere risikoen for spredning av koronaviruset og har så langt vært i stand til å opprettholde produksjonen på alle våre felt. Sikre operasjoner er vår førsteprioritet i denne situasjonen, sier Sætre.
Oljegiganten legger til at de har mer fleksibilitet og høyere marginer siden oljekrisen i 2014. Da trengte Equinor en gjennomsnittlig oljepris på rundt 100 dollar per fat for å gå i null – i dag er dette rundt 25 dollar per fat.
Onsdag er oljeprisen opp 3 prosent til 28 dollar fatet.
Oljeanalytiker Christian Yggeseth i Equinor sa tidligere onsdag at han ventet ytterligere kutt fra Equinor, etter at Aker BP lanserte omfattende investeringskutt tidligere denne uken.
The post Equinor presenterer kostnadskutt på over 33 milliarder appeared first on SYSLA.
Få næringer er hardere rammet av koronakrisen enn oljebransjen. Samtidig som man har sett et stort fall i den globale oljeetterspørselen, gjør statlige restriksjoner det vanskelig å holde aktiviteten oppe på norsk sokkel. På toppen av det hele har Saudi-Arabia og Russland sett etterspørselsjokket som en mulighet til å ta knekken på hverandre, og USAs skiferolje.
Tilbudsjokket har sendt oljeprisen ned mot 25 dollar fatet, det laveste nivået på 17 år.
– Oljeprisen har vært i fritt fall, sier Christian Yggeseth, oljeanalytiker i Danske Bank. Han dekker oljeselskapene Equinor, Aker BP og Lundin Petroleum på Oslo Børs.
Alle tre har kuttet stort i kostnadene i løpet av den siste uken.
Røkke-kontrollerte Aker BP har kuttet alt av kostnader, først og fremst investeringer, med 20 prosent. Equinor har avsluttet tilbakekjøpsprogrammet, som har en ramme på over 50 milliarder kroner, mens Lundin kutter utbytte med 40 prosent.
I tillegg har Kværner-ledelsen kuttet egen lønn, samtidig som de varsler permitteringer.
Les også: Olje- og energiministeren raser mot MDG
Venter enda større kutt i 2020 og 2021
– Oljeindustrien er i en ekstremt utfordrende situasjon, sa Karl Johnny Hersvik, toppsjef i Aker BP, i en børsmelding mandag.
Selskapet har varslet milliarder i kostnadskutt, og oljeanalytiker Christian Yggeseth venter at flere oljegiganter, som Equinor, følger etter.
– Kostnadsreduksjonene vi har sett nå er bare begynnelsen. Det blir en tøff periode for oljeselskapene fremover, og vi venter enda større kutt både i 2020 og 2021, sier han til Sysla.
Aker BP skrev i investeringsoppdateringen at utbyttepolitikken ikke endres, men vil bli revurdert.
Yggeseth mener det kun er et spørsmål om tid før den Røkke-kontrollerte oljeprodusenten ser seg nødt til å redusere utbytte.
Les også: Oljeekspert tror på oljepris ned mot ti dollar
Må revurdere investeringsplaner
Også Equinor kommer til å droppe utbytte i år, mener analytikeren.
– Det er vanskelig å se hvordan de kan opprettholde utbytte. Mest sannsynlig må de også kutte i bemanningen, sier han.
Yggeseth legger til at de har lånt penger til utbyttebetalinger før. men ser ikke hvordan de skal “komme unna med det” dersom det blir nedbemanninger.
– Rent politisk blir det nesten umulig å betale utbytte når de skal i forhandling med fagforeninger om permitteringer og oppsigelser.
Samtidig må Equinor mest sannsynlig revurdere investeringsplanene for 2020 og 2021.
– Noe klarer de nok å investere. Men det går ikke an å opprettholde gamle investeringsprogrammer, sier Yggeseth.
Les også: To Vestlandsbedrifter trosser koronakrisen og skaffer mer arbeid: – Svært glade
Liker Equinor minst
Av Equinor, Aker BP og Lundin er analytikeren tydelig på hvilket selskap han liker minst.
– Jeg er minst optimistisk på Equinor, mens både Aker BP og Lundin ser gode nok ut til å holde ut denne krisen, samt opprettholde et greit investerings- og utbyttenivå fremover, forklarer han.
Lundin har en balansepris – altså nødvendig oljepris for å gå i null på produksjonen – på 17 dollar per fat, mens Aker BP ligger på like over 20 dollar. Til sammenligning er Equinors balansepris over 35 dollar per fat.
Det er delvis på grunn av at Lundin og Aker BP har mesteparten av aktiviteten på norsk sokkel, mens Equinor har flere dyre utenlandsprosjekter. Det lønner seg ikke i en periode med svak krone.
– Det som er fint med norsk sokkel er at stort sett alle operasjonelle kostnader er i kroner. Betalbar skatt blir også fort null for de selskapene som opprettholder et greit investeringsnivå. Konkurranseevnen til norsk sokkel i en periode med lav oljepris er altså fordelaktig, gitt at kronen svekker seg, sier Yggeseth.
– Hva tenker du om oljeprisen fremover?
– På kort sikt ser vi et stort press på oljeprisen. Oljelagrene skal fylles opp mye i tiden fremover, som vil gi et betydelig press også etter koronakrisen er over og etterspørselen tar seg opp igjen. Vi venter at det blir tøft for oljeselskapene over de neste 12 til 15 månedene, før vi ser en bedring, og en snittpris på rundt 50-60 dollar i 2021, svarer han.
En oljepris på rundt det nivået vil være nok til at selskaper som Equinor kan gå tilbake til gamle utbyttenivåer, ifølge Danske Bank sine estimater.
Tirsdag stiger oljeprisen i takt med globale finansmarkeder. Et fat nordsjøolje handles til rundt 28 dollar fatet, opp over 3 prosent.
The post Oljeanalytiker venter store kutt i oljebransjen: – Minst optimistisk på Equinor appeared first on SYSLA.
