Ved varsel om uvær stenges lugarene på søsterriggen til Cosl Innovator, Cosl Promoter. Tiltaket er en direkte lærdom av dødsulykken i forrige uke, skriver Aftenbladet. – Cosl har kommet opp med noen føre-var-tiltak som skal gjennomføres i tilfellet det kommer uvær av typen som skjedde 30. desember. Statoil støtter disse tiltakene for at vi skal unngå at noe lignende skjer igjen, sier Ola Anders Skauby, pressekontakt i Statoil.

Fagforeningen Safe mener Statoil har en tradisjon for terminering av kontrakter med selskaper som har hatt ulykker, men ber selskapet om å la ulykkesriggen fortsette på kontrakten. – Jeg vil fraråde Statoil på det sterkeste å terminere noen kontrakt, sier Roy Erling Furre, 2. nestleder i Safe, ifølge Safe.no. Fagforeningen mener kontraktsterminering kan føre til «underrapportering av ulykker, mangel på åpenhet, og ødelegge HMS-arbeidet på lengre sikt.» – Terminering er en lettvint håndtering av situasjonen, men ingen god løsning. En grundig gjennomgang og oppsummering av fakta gir god læring og vil gi et bedre grunnlaget for det generelle sikkerhetsarbeidet videre, sier Furre.

Fire oljerigger ute av operasjon ligger på rad og rekke ved kaiene på CCB-basen på Ågotnes. Men parkerte rigger gir ikke verftet særlig oppsving i omsetningen. – Vi har noe aktivitet på den ene riggen som ligger her, ellers er det stort sett opplags- og preserveringsaktiviteter, sier prosjektsjef for Yard Services i CCB Sveinung Vethe til Offshore.no. En i opplag, to parkerte og en som fikses Den ene riggen hvor de har en del å gjøre er COSLInnovator. Den kom inn etter å blitt skadet på Troll-feltet i desember, da en stor bølge knuste blant annet vinduer og inventar. De andre riggene som ligger inne nå er COSLPioneer, West Venture og Transocean Searcher. Sistnevnte ligger i kaldt opplag, mens de to andre er parkerte i påvente av mulige nye kontrakter. Fra venstre: Transocean Searcher, COSLInnovator og COSLPioneer. Tre av de fire riggene lyser opp verftet på kalde vinterkvelder, men er ikke gull verdt for et verft som er vant med omfattende prosjekter. Det er de store vedlikeholds og klassejobbene som teller. Ti store jobber I 2016 er det ventelig fire eller fem flytere og fem oppjekkbare rigger som skal klasses. CCB vil kjempe om alle disse enhetene, men vet at markedet er knalltøft nå. Ingen vil klasse en rigg uten kontrakt etter gjennomført landligge. – Vi har kapasitet til å ta alle klassingene som kommer i 2016, men det betinger jo at riggene har aktivitet etter klassing og at de anbudene vi nå regner på blir gjennomførte, sier riggsjefen. De som tror at de fire riggene som ligger inne nå tar all kapasitet må tro om igjen. Vethe forteller at de har rigget seg slik at opplagsriggene ikke tar kapasitet til å ta de større klassejobbene. – Selv om vi har fire rigger inne nå, har vi inngått avtaler med samarbeidspartnere som gjør at vi kan tilby opplagsplass andre steder. Dermed kan vi ta på oss omfattende klassejobber og andre jobber her på CCB. Er klar for alle riggtyper om de vinner Dette gjelder både flytere og oppjekkbare rigger. Sistnevnte vil være nytt for CCB. Vinner de en kontrakt på en oppjekkbar rigg vil dette innebære at de må klargjøre havbunnen ved en av kaiene gjennom å etablere et fundament til de oppjekkbare riggene. Som Offshore.no tidligere har skrevet vil dette koste om lag 26 millioner kroner og er vedtatt av selskapet for et år siden. Les mer: Enda tøffere kamp om riggjobbene Mange usikre klasseoppdrag Som Offshore.no skrev denne uken kan 19 rigger stå uten kontrakt i løpet av året og mange av disse riggene skal klasses snart. Markedet tilsier at de eldste av disse riggene ikke vil bli fikset for fem nye år uten kontrakt. Da stopper det opp for verftene også. – Situasjonen er krevende for alle i oljen spesielt og innen riggvedlikehold spesielt. Det er jo stor usikkerhet knyttet til hva som skjer med de riggene som skal klasses i år og neste år siden markedet for disse riggene er så svakt nå. Riggaktiviteten er samlet i Yard Services som har stått for store deler av CCBs omsetning de siste årene. Yard Services på CCB omsatte for 578 millioner kroner i 2014. Fjoråret ser ut til å lande på under 100 millioner kroner. Kuttet to av tre For CCB som helhet ender driften akkurat i pluss for 2015. Det skjer etter en tøff periode med store kutt i antall ansatte. Administrerende direktør Kurt Andreassen forteller at de nå har en organisasjon som skal bære CCB gjennom de nærmeste årene. – Vi har vært gjennom en hestekur i 2015 og nedbemannet med cirka 65 prosent. Vi har ikke hatt en så slank organisasjon siden 70-tallet . Opp gjennom årene har vi vært med på opp- og nedturer, men maken til dette har vi ikke vært borti tidligere. Han ser likevel positivt på fremtiden, da selskapet drifter positivt i dag og kan hyre inn lokale underleverandører om store kontrakter landes. – Det positive nå er at vi har klart å få ned de faste kostnadene våre, vi har en god kontantstrøm og et positivt resultat for 2015. Vi er et solid selskap som skal stå sterkt når ting endrer seg – om forhåpentligvis ikke altfor lang tid, avslutter Andreassen.

Petrobras har kansellert leieavtalen med boreskipet ENSCO DS-5. Bakgrunnen er at oljeselskapet mener det er uregelmessigheter rundt avtalen som ble inngått i før ENSCO kjøpte Pride i 2011. ENSCO opplyser i en melding at de til dags dato ikke har funnet bevis på at Pride, ENSCO eller noen tidligere ansatte har vært involvert eller klar over at det har foregått noe galt. De er heller ikke blitt kontaktet av myndighetene angående korrpusjonsopplysninger, hevder de. Riggen hadde kontrakt til august i år med en dagrate på 435.000 dollar.

Riggmarkedet i Norge er i ferd med å gå på en ny gigantsmell. Åtte rigger er uten jobb nå – 11 nye går av kontrakt i år. Det viser en data fra Offshore.no riggdata. – En god del av disse riggene vil bli tatt ut av markedet gjennom skraping, sier rigganalytiker Janne Kverneland i Nordea Markets til Offshore.no. Ingen jobber nå, lenge til neste Nedturen i oljebransjen har alt slått knallhardt inn i riggmarkedet. Riggene må parkeres og ansatte mister jobben. Akkurat nå ligger åtte enheter parkert rundt om på norske verft. 2016 kan fort gi over dobbelt så mange ledige rigger. I løpet av året kan hele 19 rigger fylle opp norske verft, fordi de er uten jobb. Utsiktene til å få nye kontrakter er håpløse. – Det er ekstremt få kontrakter å kjempe om og flåteutnyttelsen har ikke vært lavere i nyere tid, etter det jeg kjenner til. Jeg ser ikke noen bedring før i 2018. Gamle rigger blir trolig skrapet Hun har utarbeidet en egen dødsliste over rigger som står i fare for å måtte skrapes. Av riggene som ligger til kai nå eller går av kontrakt i løpet av 2016 på norsk sokkel viser denne listen nå: Bredford Dolphin Leiv Eiriksson West Venture West Alpha West Navigator Songa Trym Songa Delta Songa Dee Transocean Winner – Riggene som går av kontrakt nå vil bli lagt cold stacked i en periode, men jeg tror det skal mye til for å reaktivere en gammel rigg på over 30 år. Det er også en risiko med å få riggene godkjent for videre operasjon dersom de må klasses, sier hun. Med klassing mener hun da riggenes EU-kontroll – SPS. Dyrt å klasse En rekke eksempeler de siste årene viser nemlig at oppgradering og vedlikehold av rigger i forbindelse med 5-årsklassing har kostet riggselskapene dyrt. Nyere rigger har klart dette helt ned mot 55 millioner dollar, som da Odfjell Drilling klasset Deepsea Atlantic i 2014. Andre prosjekter har sprukket kraftig og kostet over 250 millioner dollar. Syv av riggene som enten ligger i opplag, eller havner der snart, er nå modne for ny hovedklassing, samtidig som de ikke har jobb etterpå. Dette vil kunne føre til at riggselskapene legger riggen i kaldt opplag eller skraper den for å spare penger. Et rush av enda flere ledige rigger vil får store konsekvenser, ikke bare ved at riggene parkeres til kai. Riggselskapene blir tvunget til nye permitteringer og nedbemanninger. Det regnes omtrent 220 arbeidsplasser per rigg og disse vil forsvinne. I tillegg kommer alle støttefunksjonene på land. Dermed handler det om anslagsvis 6000-7000 nye oljejobber som ryker. Oversikten viser når riggene går av kontrakt og når neste hovedklassing skal skje.  Av kontraktSPS Island Innovator20162018 Leiv Eiriksson20162016 Maersk Gallant20162019 Maersk Inspirer20162019 Maersk Reacher20162019 Rowan Norway20162016 Songa Dee20162019 Songa Delta20162016 West Alpha20162019 West Epsilon20162016 Transocean Spitsbergen20162020 Bredford DolphinIDLE2017 COSLPioneerIDLE2020 Songa TrymIDLE2017 Transocean BarentsIDLE2019 Transocean SearcherIDLE2018 Transocean WinnerIDLE2016 West NavigatorIDLE2016 West VentureIDLE2015 Klikk HER for fullskjermvisning av presentasjonen!

Det norskregistrerte skipet Sea Lynx var i gang med å slepe boligriggen Safe Bristolia fra England til Polen da slepet røk klokken 08.46 norsk tid søndag morgen. – Riggen befinner seg fortsatt på britisk sektor, rundt 120 kilometer fra kystbyen Montrose i Skottland. Den er langt unna alt, så det er lite dramatikk, sa kommunikasjonsansvarlig Karine Cosemans til Aftenbladet ved 13-tiden søndag ettermiddag. 33 personer befinner seg ombord på flotellet.

Songas andre kategori D-rigg, Songa Endurance, er nå i gang med sin åtteårskontrakt med Statoil. Riggen borer på Troll-feltet i Nordsjøen. Det skriver Songa Offshore i en børsmelding.

Det er slutt på tidene da riggaksjer betydde milliarder i utbytte.  En oversikt over ni børsnoterte riggselskaper viser at antall dollar utbetalt i utbytte stuper og det blir ikke bedre neste år, heller. – Dette sier at de fleste riggselskapene har allerede tatt inn over seg at nå gjelder det å ta vare på kontantene gitt et vanskelig markedsklima. Det sier rigganalytiker Bjørn Thoresen i Swedbank First Securities til Offshore.no. Den generelle nedturen i oljen og riggmarkedet spesielt er den naturlige forklaringen på hvorfor utbyttene kuttes i år og forventningene om svært få dollar i utbytte i 2016. Mens alle de ni selskapene levert utbytte i 2014, estimerer Swedbank at bare fire betaler i neste år. Det er i tillegg bare snakk om småsummer. Thoresen ser ikke noen rask endring i bildet vi ser nå og peker på at flere ting må skje for å snu trenden. – Tre ting oljemarkedet tilstrammes tilstrekkelig til å få prisen over det selskapene trenger for å få budsjettene sine til å gå rundt betydelig mer skraping oljeselskapene har fått tid til å kutte kostnader/redusere break-even priser på utbyggingsprosjekter tilstrekkelig til at de er økonomiske også i de ny ‘lavpris’-omgivelsene Å snakke om utbytte i disse tider kan kanskje virke litt luksus. -En rekke selskaper har nok med å holde butikken åpen, kan vi se den første sammenslåingen eller konkurser snart? – Det spørs litt på hvordan en definerer ‘konkurs’. Om dette er ‘kroken på døra’, så har vi sett kun brasilianske Schahin. Men om ‘konkurs’ også inkluderer gjeldsrestrukturering/Ch 11-situasjoner hvor det løses og selskapet fortsetter drift, så har vi en del andre eksempler allerede, sier Thoresen. Han peker også på at flere kan komme i trøbbel i månedene fremover. – Mange andre selskaper står i fare for å havne i tilsvarende situasjon i 2016-17.  Hvis en sirkler inn selskaper som har obligasjonsgjeld som handler på kurs under 50, og bruker det som grense for hvor markedet sier at det er stor risiko for at kreditorer må ta tap, så har vi eksempler som blant andre NADL, Seadrill Partners, Maracc, Ocean Rig UDW, Pacific Drilling, Odebrech.

Varsler omkamp etter å ha tapt i Tingretten.  Lille julaften skrev Offshore.no at Diamond Offshore ikke nådde ikke frem med sitt milliardkrav mot Statoil i første rettsrunde. I en dom fra Stavanger Tingrett, ble riggselskapet i stedet dømt til å betale Statoil 6 millioner kroner. For drivstoff. Men Diamond Offshore vil anke dommen, skriver selskapet i en børsmelding. Det sentrale punktet i saken er om Statoil hadde lov å si opp borekontrakten fordi Ocean Vanguard ikke var i stand til å gjennomføre boretjenester på en trygg måte. Her er et utdrag fra dommen: – Slik retten ser det, var Diamond medio februar klar over at man stod i alvorlig brudd med grunnleggende sikkerhetsforskrifter knyttet til brann og eksplosjonsvern, og hvor man bevisst og formentlig av økonomiske grunner, på egen risiko valgte å gå bort fra en teknisk kompenserende løsning, til fordel for operasjonelle prosedyrer. Diamond burde dertil gjennom kontakten med Statoil ha innsett at man ikke hadde kompetanse eller gjennomføringsevne i egen organisasjon til å etablere tilstrekkelig troverdig kompenserende operasjonell løsning for avvikene. Retten kan i lys av dette ikke se at Diamond kan høres med at Statoil som kunde reelt sett skulle overta Diamonds kontraktuelle ansvar for å sørge for at egen rigg var i tilfredsstillende teknisk og operasjonell tilstand.