Mannen som undrer er leder for rigganskaffelser i Statoil, Tore Aarreberg. De som levere rigger til oljegiganten i fremtiden må flytte fokus fra dagrater til boreeffektivitet. Det var Statoils hovedbudskap under Oslo Rig Summit 2015. Aarreberg skisserte Statoils prosjekt for å måle og så forbedre boreeffektiviteten. – Vi setter sammen dager brukt per brønn, meter boret per dag, dagene som går med til completion samt nedetid. Slik setter vi opp den perfekte brønnen. Forbedring på tre parametre Prosjektet har i følge Aarreberg oppnådd reduksjon på alle parametrene som måles. Målt i gjennomsnittlig antall dager er gjennomsnittlig tidsbruk per brønn ned 32 prosent, dager brukt på completion av brønnen 45 prosent og meter boret per dag opp 52 prosent. Nedetiden er han ikke på langt nær så fornøyd med. Den viser en reduksjon på fattige 1,2 prosent. – I fjor sto alle riggene en dag i uka. Det har vi ikke råd til. Hvilken annen bransje kan tillate seg slike tall? Kan SAS la flyene stå en dag i uka. Aarreberg har klare mål om at nedetiden må reduseres betraktelig. – Vi skal redusere nedetiden med 15 prosent allerede i år, og må jobbe mye tettere med leverandørene for å til dette. Nye modeller Statoils rigg-innkjøper har klare krav til de riggleverandørene som vil være med videre. – Vi trenger leverandører som er villige til å være med å se på andre måter å jobbe på. Vi må bort fra ensidig fokus på dagrater. Vi har forståelse for at kapital skal forrentes, men vi må likevel ha evne til å se på hvordan vi kan drive disse tallene videre. Dette kommer vi til å fokusere på når vi kontraherer nye rigger. Dialogen med riggeiere vil handle om videreutvikling og mulighet for å se på andre modeller. For Statoil er det, ifølge Aarreberg, ikke lenger nok å “holde riggen oppe”, men å levere brønnene så fort som mulig. – Her er det gjort en del, men det er mer å hente. Det er to elementer som driver dette; planlegging og jobbing med Statoil fra star til slutt. Selv om kpi-ene (kpi=key performance indicator) lyser grønt så er vi ikke i mål enda. Har kapasitet ut 2017 – Antall brønner per år er fortsatt høyt, men det er også kostnadsnivået. Vi kommer til å satse mer på å vurdere riggleveransene opp mot forventet brønnkost, sa Aarreberg, som også opplyste at Statoil har nok riggkapasitet for det han kaller “det korte-mellomlange bildet”, dvs til og med 2017. I spørsmålsrunden etter Aarrebergs innlegg nevnte han behovet for det han kalte “felles insentiver” i leverandørkontraktene, det vil si “klare målsetninger for alle leverandører og bonuser knyttet topp til disse”. Han presiserte at kontraktene fortsatt skal være separate, men at de skal integreres i den forstand at de inneholder de samme insentivordningene opp mot de forskjellige leverandørene. Aarreberg minnet dessuten om at aktiviteten på sokkelen fortsatt er veldig høy. – Det er i ferd med å komme ni nye rigger inn, jevnt fordelt på jackup og flytere. Samtidig fokuserer vi mer på effektivitet. Med en oljepris på 50 dollar skjer effektiviseringen fortere og “gjør vondt”, sa Aarreberg, og la til at selv om det ser svart ut nå “må vi være forberedt på at det fortsatt kan bli verre før det blir bedre”.

Songa Equinox nærmer seg Bergen og Fensfjorden utenfor Mongstad. Dette er den første av Songa Offshores fire kategori D-rigger som skal på 8 årskontrakter med Statoil og ventes å være ved Feie i morgen tidlig. De to første skal bore på Troll-feltet. De to neste i Norskehavet og Barentshavet. Riggene er utviklet i tett samarbeid mellom Statoil og Songa Offshore og mange norske leverandører, og er et av de store norske offshore teknologiløftene. – Vi har hatt et svært godt samarbeid med Statoil, PTIL, DSB, Sjøfart og alle våre bidragsytere og leverandører i prosjektet, sier CEO Bjørnar Iversen til Offshore.no. Disse avanserte semi-riggene skal være med å utvikle verdier på norsk sokkel i mange tiår fremover. – Nå gleder vi oss veldig til å komme i gang med å levere sikre og effektive brønner fremover til våre kunder og vise hva riggen er i stand til å levere. Songa Equinox er forventet å være på kontakt i slutten av november. Songa Endurance,  rigg nummer to, er nå på vei til Las Palmas og forventes å være på kontrakt i slutten av desember. Våre kompetente team er veldig godt forberedt til å ta riggene i drift. Da er det bare to kategori D-rigger igjen i Korea som også nærmer seg levering, sier Iversen.  

Analysesjef Sven Ziegler i Clarkson Platou Offshore hevder at selv ikke den mest optimistiske prisprognosen løser ubalansen i riggmarkedet. Sven Ziegler tok for seg fersk riggstatistikk da han snakket for Oslo Rig Summit denne uken. Hovedproblemet for riggmarkedet er selvsagt den lave aktiviteten, som illustreres best ved at den såkalte slutningsaktiviteten nå tilsvarer en aktivitet på 270 riggår. Kan ikke styre etterspørselen – Selv om Rystad Energys spådom om en oljepris på 100 dollar i 2020 slår til, vil ikke kapasiteten i riggmarkedet være oppfylt. Derfor er Zieglers beskjed til riggeierne at det må gjøres mye mer med kapasiteten enn det som blir gjort i dag. Det er jo bare kapasiteten man kan justere, ikke etterspørselen, som han sier. – Den vanligste reaksjonen er å prøve å komme seg gjennom en vanskelig periode uten å gjøre de store endringene. Man tar ikke grep. Men nå ser jeg en strukturell overkapasitet. Bransjen vil bli belønnet med å være mer frempå, sier Ziegler. Han ser noen tegn til tilpasninger, ved at enkelte rigger tas ut. Det gjøres imidlertid ikke nok. – Det er bare en håndfull rigger som skrapes, men det gjenstår å gjøre mye. Det er ikke nok bevegelse på tilbudssiden, sier han, og minner om at han måtte tåle å bli kalt svartsynt da han snakket for fjorårets Oslo Rig Summit, men at det nå er lett å se at markedet virkelig ble mørkt. Flere muligheter Hittil i år er det i følge Zieglers tall sluttet kontrakter tilsvarende 263 riggår. Hvis 100 dollar fatet gir 500 riggår vil det likevel ikke være nok for dagens nivå av 200 flytere og 400 jackups på verdensmarkedet. Skraping er selvfølgelig bare ett tiltak av flere. Et annet er å slutte å bestille nytt, som mange jo har gjort. Et tredje er å kansellere eller utsette rigger som er under bygging. Da er det i følge Ziegler en fordel om byggingen skjer eller skal skje ved et kinesisk verft som har akseptert en tidel av kontraktssummen innbetalt ved byggestart. – Det blir jo som en opsjon hvor verft i Kina og Singapore blir sittende med problemet. Strukturelt overskudd En slik tilnærming vil i følge i følge analysesjefen oftest kun resultere i en utsettelse av leveransen, slik at den kortvarige, men ikke den strukturelle overkapasiteten løses. Et av hovedspørsmålene under årets riggtoppmøte i Oslo var om krisen i oljemarkedet ville tvinge frem en annen prising av riggtjenestene. Programmet stilte spørsmålet slik: “Riggmarkedet står foran den største endringen noensinne – alle signaler peker på et sceneskifte –  fra dagratefokus til boreeffektivitet – hva skal til for å sikre boreeffektivitet i fremtiden?” Ziegler ønsker diskusjonen om effektivitetsgevinster og produktivitet velkommen. – Det ser ut som om man kan gjøre riggene mer effektive, at man med andre ord trenger færre rigger til samme antall brønner. Spørsmålet er hvor store disse produktivitetsforbedringene er, spør Ziegler og viser til at hvis færre rigger kan gjøre jobben i fremtiden, blir behovet for å redusere antallet rigger bare større. – Men er dette egentlig en nyhet? Stemmer det at oljeselskapene hittil har sett bort fra boreeffektivitet? – Ja, dette er en syklisk nyhet, dette snakker man typisk om på dette tidspunktet i syklusen. Nå vil dessuten oljeselskapene har kortere kontrakter. På toppen av markedet blir de påtvunget lengre kontrakter, sier Ziegler. Han peker på at riggene er som et verktøy. Når det blir lettere å få tak i den riggen man vil ha, nærmer man seg allerede der en produktivitetsgevinst.

Hyundai-verftet krever 1,36 milliarder kroner i ekstrabetaling og mer tid for å bygge ferdig en rigg for Bollsta Dolphin, som er et datterselskap av Fred Olsen Energy. Partene møtes nå i voldgift, skriver Fred Olsen Energy i en børsmelding. Selskapet anser Hyundais krav som «ubegrunnede». Dolphin Drilling har inngått en kontrakt med Chevron for fem års leie av riggen, som er av designet Moss Maritime CS 60 E. Femårsavtalen representerer en omsetning på drøyt seks milliarder kroner og skulle etter planen startet opp i første kvartal 2015.

BAKGRUNN: Diamond Offshore møter Statoil til milliard-krangel i Stavanger Tingrett denne og neste uke. Det sentrale punktet er om Statoil hadde lov å si opp borekontrakten fordi Ocean Vanguard ikke var i stand til å gjennomføre boretjenester på en trygg måte. Som Offshore.no skrev alt 6.juni i 2014 er det riggens manuelle brannspjeld som er hovedårsaken til at avtalen ble terminert. Kjente riggen godt Riggselskapet hevder Statoil kjente til avvik helt fra 2005 og blant annet fra siste halvdel av 2013, men likevel fortsatte å bruke riggen. Våren 2014 ble problemstillingen løftet frem for alvor. Statoil satt riggen på nullrate fra 9.mai 2014 fordi de mente riggen ikke var i stand til å gjennomføre boretjenester på Grane på en forsvarlig måte. Diamond Offshore måtte derfor søke om unntak hos Petroleumstilsynet for å operere med de manuelle spjeldene. Ptil skal ha gitt dette 22.mai. Det ble, ifølge Statoil, gitt en frist på 15 dager, fra 9.mai, til å utbedre de forholdene som lå til grunn for dette. Oljeselskapet på sin side mener Diamond Offshore ikke hadde gjort noe for å redusere antall manuelle brannspjeld. – Ikke realistiske øvelser Selv om riggen opererte på en dispensasjon fra Ptil med manuelle spjeld skal det heller ikke ha blitt holdt realistiske øvelser som kunne dokumentere opplysninger om at spjeldene kunne lukkes på to minutter. Dette var ett av punktene i søknaden til Ptil. Ifølge rettsdokumentene hevder Statoil at det ble gjennomført en test 25. mai. Statoil mener denne ikke var realistisk, da riggen ikke var i operasjon. Her skal lukketiden blitt målt til 4 minutter. Dagen etter ble det gjennomført en ny test. Da viste klokken 2 minutter og 20 sekunder. – En ny test under enda mindre realistiske forhold, skriver Statoil om denne. Den 30. mai terminerte Statoil kontrakten. – Riggen er ikke i stand til å utføre boretjenester, hevder de. Diamond Offshore skal ha skrevet i en e-post at det ville ta tre uker å skifte de 22 manuelle spjeldene – noe som muligens kunne sikret akseptabel responstid. – Bekrefter at den var operasjonsdyktig Men riggselskapet peker uansett på at Ocean Vanguard har boret 154 brønner på norsk sokkel siden 1991, omtrent 100 av disse for Statoil. Senest en brønn i Johan Sverdrup-området fra januar 2014. – Denne fortsatte bruk bekrefter at riggen var operasjonsdyktig, mener Diamond Offshore. De krever derfor Statoil for 1,2 milliarder kroner, som en følge av det de mener er kontraktstridig terminering av avtalen. Statoil avviser kravet og varsler et motkrav på 7,7 millioner kroner. Kan bli viktig for mange andre Ocean Vanguard er en av mange eldre rigger som opererer, eller nylig har operert på norsk sokkel. At også disse kan ha utdaterte løsninger og utstyr er åpenbart. Ocean Vanguard var trygg nok lenge, men til slutt fikk Statoil nok. Retten må avgjøre om de hadde lov å terminere kontrakten. Men selv en relativt rigg-interessert journalist ser det åpenbare; – Hvor mange andre rigger på norsk sokkel er i ferd må å gå ut på dato og hvor ille må det være for at oljeselskapene kan terminere kontraktene? Med dette som bakteppe kan det være greit å få en avklaring fra domstolen.

Odfjell Drilling sin borerigg, Deepsea Bergen, er ferdig med sitt verftsopphold i Haugesund i forbindelse med en femårsklassing.  Riggen er nå i transitt som er ventet å ta tre til fire dager, før den skal tilbake i arbeid igjen. Klassingen er utført på budsjett og tid, til henholdsvis 53 millioner dollar og over en periode på seks uker. – Vi er stolte av å vise vår evne til å overgå de høye ambisjonene for dette verftsoppholdet. Planlegging og gjennomføring av effektive og sikre verftsopphold er en viktig suksessfaktor for Odfjell Drilling. Vi mener at disse resultatene vil styrke Odfjell Drillings rykte ytterligere som en integrert leverandør som tilbyr prosjektledelsetjenester også for tredjeparts riggeiere, sier konsernsjef i Odfjell Drilling, Simen Lieungh i en pressemelding. Les også: Klasser Deepsea Bergen i Haugesund

Odfjell Drilling sin borerigg, Deepsea Bergen, er ferdig med sitt verftsopphold i Haugesund i forbindelse med en femårsklassing.  Riggen er nå i transitt som er ventet å ta tre til fire dager, før den skal tilbake i arbeid igjen. Klassingen er utført på budsjett og tid, til henholdsvis 53 millioner dollar og over en periode på seks uker. – Vi er stolte av å vise vår evne til å overgå de høye ambisjonene for dette verftsoppholdet. Planlegging og gjennomføring av effektive og sikre verftsopphold er en viktig suksessfaktor for Odfjell Drilling. Vi mener at disse resultatene vil styrke Odfjell Drillings rykte ytterligere som en integrert leverandør som tilbyr prosjektledelsetjenester også for tredjeparts riggeiere, sier konsernsjef i Odfjell Drilling, Simen Lieungh i en pressemelding. Les også: Klasser Deepsea Bergen i Haugesund

Ocean Rig vurderer å skrape riggen Leiv Eiriksson. Det kommer frem i selskapets ferske flåteoppdatering. Riggen er i ferd med å fullføre sin foreløpig siste brønn i Norge og per i dag er det ingen videre boreplaner. Leiv Eiriksson er på kontrakt til mars 2016. Det er små muligheter for videre sysselsetting av riggen, og hvis selskapet ikke finner oppdrag vil den bli lagt til kai (cold stacked). Ocean Rig opplyser videre at alle muligheter da vil bli vurdert, inkludert å kvitte seg med riggen eller skrape den. Samme skjebne risikerer Eirik Raude, som er på kontrakt ved Falklandsøyene fram til januar, å lide. Offshore.no gir deg oversikten over riggflåten på norsk sokkel. Klikk HER for fullskjermvisning av presentasjonen!

Statoil legger nok en rigg i opplag. Denne gangen går det utover Songa Trym.  Riggen vil bli suspendert i starten av november, etter å ha fullført leteboringen på Tarvos-prospektet. Riggen vil da gå på en rate på 75 prosent, tilsvarende 283.000 dollar per dag, ifølge en børsmelding. Det er ventet at riggen vil være tilbake i aktivitet tidlig i 2016. Det ligger nå ni rigger i opplag, som nylig var på kontrakt i Norge. Songa Trym var også suspendert en kortere periode i fjor vinter.

Den tidligere Røkke-riggen Transocean Spitsbergen kan nå komme seg i oppdrag igjen. Riggen gikk av kontrakt med Statoil i sommer og har siden lagt i opplag. Etter det Offshore.no kjenner til er det en annen Transocean-rigg sin utilgjengelighet som sikrer ny jobb for semien. Rigg ikke klar Det er viden kjent at OMV vil bore to brønner i lisens 537 i Barentshavet, bedre kjent som Wisting-lisensen. De to prospetekene de skal undersøke heter Wisting Central II og Hassel. Brønnene er lokalisert cirka 315 kilometer nord for Hammerfest, med et vanndyp på henholdsvis 402 meter og 398 meter. OMV ønsker å starte på operasjonene fra 1.januar, men problemet er at riggen de har leid inn – Transocean Arctic – ikke blir ferdig med sin nåværende jobb for Rig Management Norway. Den har kontrakt til mars 2016. Kan bli et halvt år Dermed har partene, etter det Offshore.no forstår, blitt enige om å bruke Transocean Spitsbergen på de to brønnene. Det fremgår også av søknaden OMV har inne hos Miljødirektoratet at de ønsker å benytte akkurat denne riggen. Planen er at Wisting Central II skal ta maks 117 dager og Hassel maks 60 dager – gitt funn av hydrokarboner. Foreløpig har OMV funnet opptil 200 millioner fat i området, men selskapet har tidligere antydet et potensial på opp mot 500 millioner fat i lisensen. Transocean ønsker ikke å verken bekrefte eller avkrefte at de nå har skaffet jobb til Transocean Spitsbergen.