Årsrapporten for 2019 er lystig lesing for DNO. Omsetningen økte til rekordhøye 971,4 millioner dollar, opp fra 829,3 millioner kroner året før. Oljeselskapet økte produksjonen til 127.000 fat i snitt hver dag, rundt 10.000 mer enn i 2018. DNO vendte for alvor tilbake til norsk sokkel gjennom oppkjøpet av Faroe Petroleum. Overskuddet for 2019 ble en god del lavere enn 2018 – 75,6 millioner dollar mot 376,8 millioner – men viser blant annet høyere letevirksomhet og nedskrivinger som forklaringer. Men med koronapandemien hjelper det lite å vise til et rekordår. Nå vil selskapet kutte i 2020-budsjettet med 30 prosent – eller 300 millioner dollar – for å stå sterkere i møte med det usikre markedet og oljeprisfallet viruset bidrar sterkt til. DNO varsler at selskapet allerede har tatt grep med å utsette boring og kapitalkrevende prosjekter, og heller konsentrere seg om hovedaktiviteten Kurdistan. Oljeselskapet har også satt i gang med nedbemaning og vil ikke betale utbytte for første halvdel av 2020. DNO skal også diskutere kostnadsreduksjoner med leverandører og legger nye prosjekter på is. Utøvende styreleder Bijan Mossavar-Rahmani uttaler at selskapet tidligere har vist at det klarte å komme seg opp igjen etter ISIS-uroen, og det skal klare å øke produksjonen nok en gang så snart pandemien er under kontroll. DNO-aksjen har falt over 70 prosent på Oslo børs i år, og over 60 prosent den siste måneden. Les også: Eldar Sætre om kaos, ro og ros – og bonus-nei The post DNO leverte rekordår. Nå må oljeselskapet nedbemanne appeared first on SYSLA.

– Utover liv og helse er det viktigst å passe på at alle har en jobb å gå tilbake til. Regjeringen er villig til å gjøre alt i sin makt for å få til det og ta norsk økonomi igjennom denne krisen. Beskjeden fra Bru går til en petroleumsbransje og leverandørindustri som har fått et udelikat kinderegg servert: Lav og synkende oljepris Kollaps i finansmarkedene Koronaviruset Høyre-statsråden har registrert en rekke foreslåtte tiltak for å opprettholde aktivitet, eksempelvis å forsere prosjekter innen offshore vindkraft, elektrifisering og karbonfangst og -lagring (CCS). Bru sier det er for tidlig å si hva som trengs, men sier regjeringen er beredt og vurderer situasjonen fortløpende i dialog med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, selskaper og andre bransjerepresentanter. – Noen tiltak kan stimulere til å bygge ny industri og sikre arbeidsplasser. Andre tiltak vil ikke være så egnet, sier Bru. Forberedt på konkurser – Første prioritet nå er å sikre liv og helse og unngå smittespredning på sokkelen og i resten av samfunnet. Punkt to er å opprettholde sikker drift. Dette går ganske bra, og vi har aktivitet ute. Fordelen er at helse, miljø og sikkerhet er en del av DNA-et i oljebransjen. Selskapene har og tar det ansvaret, sier hun. Bru holdt videomøte med en rekke bransjerepresentanter fredag og snakket senest onsdag med oljefagforeningen SAFE, som har rapportert om permitteringsvarsler for om lag 1000 ansatte i oljebransjen. – Hvor gale kan dette bli? – Vi må forberede oss på at det kan bli ille. Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Håpet er at det løsner etter hvert og at vi får aktiviteten tilbake som normalt. Jeg har veldig sympati med dem som mottar permitteringsvarsler. Det inkluderer også mange av mine venner og familie, sier Bru. – Hvor reell er faren for oppsigelser og konkurser? – Vi må være forberedt på at det kan komme konkurser. Det er vanskelig å si noe annet. Målet er at flest mulig arbeidsplasser kommer til å være der også når vi har kommet gjennom dette. – Tror du også større selskaper kan gå over ende? – Det kan jeg ikke spekulere i, sier Bru. Koronaberedskap – Mye av aktiviteten som ikke er driftskritisk, for eksempel prosjektering og vedlikehold, prioriteres ikke nå. Særlig leverandørindustrien rammes hardt av dette, fordi den utfører mange oppgaver som ikke er driftskritiske, sier Bru. – Er Norge er i stand til å håndtere et større koronautbrudd offshore? – Det er vanskelig å si. I verste fall er konsekvensen full stopp fordi man ikke kan opprettholde en sikker drift. Det er ikke noe som tilsier at det vil skje, og utenom Martin Linge vet jeg ikke om noe smitte på sokkelen. Operasjonene går foreløpig som normalt, sier Bru. – Risikerer man å sende uoppdaget smitte ut på sokkelen i mangel på testkapasitet nå? – Det skal ikke jeg spekulere i. Jeg opplever at myndighetene har god kontroll på smittebegrensning nå, sier Bru. Olje- og energiminister Tina Bru på et besøk i februar på energigjenvinningsanlegget på Klemetsrud for å se nærmere på på et pilotprosjekt for karbonfangst og -lagring. Foto: Terje Bendiksby/NTB scanpix En utfordring er å bytte ut arbeidslag på sokkelen. Det er innført strenge nasjonale og lokale karanteneregler og smitteverntiltak som også rammer ansatte on- og offshore. Hun støtter selskaper som nå utvider turnuser fra to til tre uker. Et spørsmål som har blitt reist, er om dispensasjoner kan gis til personell med kritisk viktige oppdrag eller kompetanse. – Vi jobber med å finne løsninger på utfordringer knyttet til karantenebestemmelser for folk som skal ut og jobbe, men ansvaret for drift og sikkerhet ligger på selskapene, sier Bru. Oljeprisen På toppen av dette kommer stupet i oljeprisen. I forslag til statsbudsjett fra oktober i fjor la regjeringen til grunn en forventet pris per fat på 476 kroner i 2020. I daværende dollarkurs tilsvarte det drøyt 52 dollar fatet. Etter kronekursen torsdag morgen tilsvarte regjeringens anslag fra i fjor høst 39,9 dollar fatet. Oljeprisen klokken torsdag morgen tilsvarte 25,3 dollar fatet. Det dramatiske oljeprisfallet rammer oljeindustrien og hele «AS Norge». – Det er overveiende sannsynlighet for utsikter til en ganske lav oljepris i lang tid framover. Takket være omstillingen bransjen har vært gjennom, produseres det lønnsomt også med dagens lave oljepris. Noen analytikere tror på en oljepris på rundt 60 dollar ved utgangen av året, mens andre mener den i verste fall kan gå ned til 10 dollar fatet. – Når bikker dette fra en robust til en ulønnsom oljepris? – For felt som allerede er i produksjon har ikke en lav oljepris nødvendigvis så store konsekvenser, men både selskapene og Norge mister jo store inntekter. En lav oljepris rammer først og fremst framtidige prosjekter, der man kanskje ikke klarer å regne det hjem med en vedvarende lav oljepris. Det får i så fall konsekvenser for aktivitet på norsk sokkel og dermed også arbeidsplasser hos leverandørene. – Kan du blande deg inn i vurderinger om hvilke felt som eventuelt skal stenges først eller opprettholdes? – Nei, og det er ingenting som truer produksjonen på sokkelen nå. Det er ikke en relevant diskusjon, sier Bru. Vurderer krisepakker Onsdag opplyste finansminister Jan Tore Sanner (H) til Stortinget at dersom oljeprisen blir liggende på et lavt nivå over lengre tid og etterspørselen fra næringen faller kraftig, vil regjeringen vurdere å komme med målrettede tiltak, slik det ble gjort etter oljeprisfallet i 2014. Avklaringen kom etter at Roy Steffensen (Frp) spurte om regjeringen har planer om tiltak for å motvirke uheldige effekter hvis det viser seg at oljeprisfallet vil vedvare og nok en gang ramme enkeltregioner i distriktene hardt. E24 omtalte svaret først. Oppkjøp røk da oljeprisen stupte. Hør mer om det i den ferskeste episoden av Det vi lever av her, eller der du vanligvis hører på podkast. Episoden handler om leverandørene i oljebransjen. Hvordan går det med dem nå? Klarer de å finne arbeid i nye markeder? Og hvordan påvirkes bedriftene av de siste ukenes drama? Gjester er Espen Norheim og sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank. Ola Myrset er programleder. Episoden ble spilt inn onsdag 11. mars.       The post Olje- og energiministeren gjør alt i sin makt for å berge jobber appeared first on SYSLA.

– Dette er den mest dramatiske hendelsen jeg har opplevd. Da kan man tenke på slike hendelser som finanskrisen, Tsjernobyl og oljekrisen 1986, sier Rystad til Dagens Næringsliv. Prisen på Nordsjøolje falt onsdag med 14 prosent til 24,67 dollar fatet, det laveste siden 2003. Rystad venter at koronapandemien og oljepriskrigen mellom Saudi-Arabia og Russland vil fylle opp lagrene av olje og dermed tvinge fram en pris på mellom 15 og 10 dollar fatet. – Da må man til slutt stoppe kranene. Vi kan kanskje måtte betale for å bli kvitt oljen. Men hvis oljeprisen blir så lav i halvannet år, er det beste grunnlaget for å skape en enorm oljeprisøkning etterpå. Dess dypere vi går, dess større blir rekylen, sier oljeeksperten. Rystads kalkyle er at det blir tøft for norsk oljeservice fram til en voldsom oppgangsbølge i 2022/2023. The post Oljeekspert tror på oljepris ned mot ti dollar appeared first on SYSLA.

Han tok over ledelsen av Equinor midt i den forrige krisen. Nå har han ikke bare fått en oljepris som er enda lavere enn den var da. Eldar Sætre må også håndtere en pandemi. – Situasjonen er ekstraordinær. I løpet av mine nesten 40 år i bransjen har jeg aldri vært i nærheten av å se noe tilsvarende, noe så komplekst. Nei, jeg har aldri opplevd maken, sier konsernsjefen til Aftenbladet. Alle er rammet Han ser hvordan koronaviruset påvirker enkeltpersoner, familier, samfunn. Så godt som all næringsvirksomhet er rammet. Han jobber selv mye fra hjemmet på Lura i Sandnes, men må også inn på kontoret i noen sammenhenger. Selv har Sætre ansvaret for 20.000 egne ansatte, flere tusen av dem jobber ute på en plattform og reiser fra ulike steder for å komme på jobb. Andre jobber på andre kontinent, i Asia, USA, Storbritannia. Så, midt i all galskapen, uvissheten og frykten, er Eldar Sætre glad for at han leder et selskap som aldri har vært bedre rustet til å takle denne galskapen, uvissheten og frykten. – Vi lærte ufattelig mye gjennom sist nedtur. Men dette er noe med langt større. Det er et stort alvor der ute. Jeg ser at vi gjør mye riktig. Vi er helt avhengig av å jobbe godt sammen, at lederskapet fungerer, at vi tar vare på dem som er der ute i havet. Du verden, for et sterkt lederskap jeg har sett. Den mobiliseringen av ressurser og samhold – jeg har ikke sett maken. Han er vant til å reise mye. Nå blir det hjemmekontor også for Equinor-sjefen, selv om han må inn på kontoret i noen sammenhenger. Foto: Jon Ingemundsen – Roten til alt ondt Første prioritet har vært å unngå smittespredning i Equinor. Sætre mener det også handler om samfunnsansvar. Og så handler det om de der ute i havet, de som ikke er hjemme hos familien sin, de som er i en helt annen situasjon. – Derfor har vi satt alt inn på å unngå spredning, for spredningen av viruset er roten til alt ondt. Vi forholder oss til det myndighetene sier, og så legger vi den del tiltak på toppen av det som passer vår spesifikke situasjon. – Har du vært bekymret? – Jeg har vært gjennom mange ting i livet, både i selskapet og ellers. Alt har gitt meg en ressursbase jeg får god bruk for nå. Jeg må være rasjonell, folk ser på meg. Jeg må ta inn over meg all usikkerheten, jeg kan tenke ganske mange ille bilder, og noen litt bedre, men jeg kan ikke tillate meg å være bekymret. Selskapet har ikke bruk for min bekymring. Mitt lederskap må handle om handling, om rasjonell aktivitet. Han har samlet folk med ulike kvaliteter rundt seg for å håndtere ulike aspekter ved situasjonen. – Samholdet er utrolig. Vi må beholde roen. For vi kan ikke ha panikk inn i organisasjonen nå. Dropper bonusen for i år Selv om markedsverdien av Equinor har sunket med rundt 40 prosent i løpet av relativt kort tid, er det viktig for konsernsjefen at det ikke rokker ved at selskapet fortsatt står veldig godt rustet finansielt. For ham er det nå viktig å holde driften i gang på en forsvarlig måte – og uten at det tas noen sikkerhetsmessige snarveier. Sætre kommenterer aldri egen lønn, men nå gjør han et unntak. Nå har konsernledelsen i Equinor bestemt at de vil avstå fra bonusutbetalinger for 2020. Bonuser for 2019 er allerede utbetalt, men Sætre viser til at den er redusert med 45 prosent fra 2018. – Konsernledelsen er enig om at vi avstår fra årsbonuser for 2020. Det er et tydelig signal fra oss om at vi tar denne situasjonen på alvor, sier Sætre. Når det gjelder utbytte til aksjonærene holder Sætre fast på at det ikke er noe nytt å fortelle nå. – Hva tenker du om tillit hos aksjonærene slik aksjekursen har utviklet seg? – Situasjonen vi er i, har slått kraftig ut på aksjekursen. Men samtidig er det mange forhold som spiller inn når det gjelder eiernes tillit. Det går på hvordan krisen håndteres, hvordan driften går og flere ting – og ikke bare selve utbyttet. – Hvor lenge planlegger du for at denne situasjonen skal vare? – Selv om oljeprisen er veldig lav, har ikke gassprisen hatt den samme utviklingen. Vi har sluttet å bore nye brønner i USA, og situasjonen der borte kan etter hvert påvirke situasjonen. Så det er veldig mange scenarier vi må forholde oss til. Helt siden oljenedturen har jeg holdt fast ved at vi ikke kan bygge forretning rundt det vi tror vil skje, men at vi alltid må forholde oss til usikkerhet og ulike scenarier. Vi må være forberedt på at ting kan bli mye verre enn vi tror. Noe å lære nå også Nå handler det om å sortere for Sætre. Hva er viktig å gjøre nå, hva kan vente. – Vi må ha ro, ta oss tid. Vi er robuste nok til ikke å handle overilet. Vi kan ikke tromme på alle trommer samtidig. – Hvor lenge går det før produksjonen på norsk sokkel rammes? – Vårt utgangspunkt er å holde den i gang. Så forbereder vi oss på at det kan skje ulike ting, innen logistikk, med folk. Men vi har ikke hatt noen smittetilfelle offshore som påvirker operasjonene utover det ene på Martin Linge-plattformen. Han har tidligere sagt at han vil bruke kriser til å lære. At en krise er en mulighet til å gjøre noe, vri til noe som kan brukes, ikke la seg overmanne av. Men en ting er lav oljepris. Akkurat det har oljebransjen prøvd noen ganger. En annen ting er et virus som rammer og lammer en hel verden. – Så, ser du noen muligheter i denne krisen? – Jeg tror vi må komme tilbake til det. Men dette stresstester oss på alle kanter. Vi får ufattelig mye læring, ufattelig mange erfaringer som helt sikkert vil gjøre oss sterkere. Så det er helt sikkert muligheter i dette også, sier Sætre. The post Eldar Sætre om kaos, ro og ros – og bonus-nei appeared first on SYSLA.

– Equinor har nå besluttet å sende hjem utstasjonerte i Brasil, med familie, hjem i et chartret fly, sier Erik Haaland til Sysla. Equinor har omtrent 100 ansatte, med familie, i Brasil som ikke er kritiske for driften. Disse sendes nå hjem til Norge på ubestemt tid. – Det er som alle vet stor usikkerhet knyttet til koronaviruset, og vi vet derfor ikke hvor lenge de ansatte blir i Norge før de sendes tilbake til Brasil, sier Haaland. Haaland forteller at det ikke er alle de 100 ansatte som sendes hjem, og at det endelige antall ansatte som sendes hjem er bevegelig og ikke kjent for øyeblikket. Produksjonen tas ikke ned Som følge av hjemsendingen trapper Equinor ikke ned planlagte prosjekter og produksjon i Brasil. – Alle de som sendes hjem er viktige for virksomheten i Brasil, men ikke den daglige driften, sier Haaland. Brasil er et av de landene hvor Equinor har flest ansatte utstasjonert. Foreløpig er det ikke planlagt å sende flere ansatte hjem. – Vi vurderer situasjonen fortløpende og vi gjør vurderinger fra land til land, men det er bare Brasil hvor vi har valgt å sende utstasjonerte hjem foreløpig, forteller Haaland. Les også: Oljeprisen nede på 27,5 dollar per fat – konsekvensen kan bli verre enn oljekrisen The post Equinor flyr ansatte hjem fra Brasil i chartret fly appeared first on SYSLA.

En fersk analyse av Rystad Energy viser at medlemslandene i OPEC+ kan påføre markedet tre millioner fat olje, ekstra, pr. dag. Analysebyrået kaller økningen for en “crude tsunami”, eller “olje-tsunami”. Årsaken til dette er i hovedsak to forhold: Basert på oljelagre, ekstra kapasitet ved produksjonsanleggene og mulighetene for å oppgradere produksjonen kan OPEC+ gi ut to millioner fat olje hver dag ekstra Libya kan tilføre markedet en million fat ekstra dersom det kommer en våpenhvile i landet I en tid hvor tilbuds- og etterspørselssjokk rokerer verdensmarkedene og sender etterspørselen etter olje dypt nedover, presser de oljeproduserende landene i Midtøsten prisen langt nedover. Den amerikanske skiferoljen (WTI) er på en 17-års lav og oljeprisen (Brent Spot) er nede på nivåer ikke sett siden forrige oljekrise. Dersom Rystad Energy har rett, kan vi se et ytterligere fall i oljeprisen. Videre melder analysebyrået at OPEC+ kan føre ytterligere 800.000 fat olje hver dag fra og med mai. – Vi tror Saudi-Arabia ønsker å lære markedet en lekse, sier Bjørnar Tonhaugen, sjef for oljemarkedene i Rystad Energy, i en pressemelding. Les hele pressemeldingen her. The post En “olje-tsunami” kan treffe markedet i april appeared first on SYSLA.

WTI-oljens laveste notering siden 2003 ble registrert onsdag formiddag da prisen falt til 25,08 dollar fatet på et tidspunkt. Prisen på amerikansk lettolje steg deretter noe til 25,55 dollar fatet, som er 5,19 prosent lavere enn sluttnoteringen fra tirsdag. Prisen på nordsjøolje var onsdag formiddag ned 3 prosent til 27,88 dollar fatet. The post Laveste pris på amerikansk olje på 17 år appeared first on SYSLA.

Da Equinor la fram sine resultater for 2019 og planer framover i London i begynnelsen av februar, var et budskap til eierne at utbetalingen til dem økes. Utbyttet skal opp – og økes for fjerde kapital i fjor med fire prosent, fra 0,26 dollar til 0,27 dollar per aksje. Samtidig skal Equinor fortsette med tilbakekjøp av egne aksjer denne gangen for rundt seks milliarder kroner. Ved et slikt tilbakekjøp slettes aksjene, noe som dermed gjør at verdien på andre aksjer øker. Siden disse tiltakene ble lansert fra scenen i London, har både oljepris og børskurs stupt. Equinor-aksjen kostet da 166 kroner, mens den tirsdag kunne kjøpes til rundt 102 kroner – en nedgang på nesten 40 prosent. Til sammenligning – mens utbyttet på 0,27 dollar i februar tilsvarte 1,5 prosent av aksjeverdien, tilsvarer det nå 2,8 prosent. Utslaget blir så stort fordi dollaren har styrket seg mot den norske krona. Equinor er dermed heller ikke lenger det største energiselskapet i Norden målt i markedsverdi (som Reuters skrev sist uke). Mens Equnior nå er verdt rundt 340 milliarder kroner, er markedsverdien på danske Ørsted rundt 390 milliarder kroner. Selskapet het tidligere Dong Energy, men solgte olje- og gassvirksomheten sin i 2017, skiftet navn til Ørsted og satset kun på fornybar energi. Konsertillitsvalgt Owe Ingemann Waltherzøe følger nå utviklingen fra hjemmekontoret i Porsgrunn. Han mener at Equinor er langt bedre skodd for denne nedturen enn hva selskapet var under den forrige i 2014. – Nåværende konsernsjef Eldar Sætre har gjennomført en opprydning siden han tok over, og det gjør at vi er langt bedre rustet for lavere oljepris nå. Equinor er et veldig godt drevet selskap for tiden. Men samtidig vil det ramme oss hardt hvis denne nedturen blir langvarig, sier Waltherzøe. Egen krisestab Equinor tar nå grep på flere fronter for å sikre seg på best mulig måte mot kortvarige og langvarige konsekvenser av koronaviruset. En egen konserndirektør – Pål Eitrheim – er utnevnt for å lede et konsernprosjekt med hvordan pandemien skal håndteres. Aftenbladet har omtalt at aktivitetsnivået offshore tas ned, og at det som ikke er kritisk for produksjonen av olje og gass, blir utsatt. Selskapet har også innført tre ukers turnus for arbeid på plattformene. – Dette skjer etter enighet med fagforeningene. Målet er å skifte ut mannskapet litt sjeldnere enn ellers for å få mindre eksponering for mulig smitte, samtidig som vi kan opprettholde produksjonen. Hva som kan bli de neste tiltakene fra Equinor, vet ikke Waltherzøe. Men han utelukker ikke at selskapet vil gå til permitteringer av egne ansatte eller at investeringer vil kuttes. – For meg er det naturlig at prosjekter som kan utsettes, blir utsatt. Vi kan ikke kjøre på som om ingenting har skjedd, sier Waltherzøe. Feil med økt utbytte Når det gjelder økt kapitaldistribusjon til eierne – altså at Equinor skal bruke penger på utbytte og tilbakekjøp av aksjer – mener Waltherzøe at dette blir helt feil slik situasjonen er nå, mens samfunnet er i en unntakstilstand. – Vi har ikke opplevd dette i fredstid før, heller ikke økonomisk. Vedtaket om økt utbytte for fjerde kvartal i fjor er det lite å gjøre med. Men å fortsette med økt utbytte for første kvartal blir helt feil og vil sende uheldige signaler til en hardt prøvet leverandørbransje. Særlig vil jeg tro eiere og ansatte som nå går inn i lenger periode med permitteringer, vil reagere. Tilbakekjøp av egne aksjer er en økonomisk disposisjon selskapet gjør hvert år, der stoler jeg på at selskapet treffer den rette avgjørelsen, sier Waltherzøe. Talsperson Bård Glad Pedersen i Equinor viser til at det ikke pågår noen tilbakekjøp av aksjer nå. Neste runde er planlagt fra 18. mai. – Vi sa på kapitalmarkedsdagen i London at det avhenger av godkjenning av generalforsamlingen, utviklingen i råvarepriser og styrken i balansen vår, sier Pedersen. Om selskapet vil fortsette med økt utbytte for første kvartal i år, likt det for fjerde kvartal i fjor, eller om det blir lavere, skal Equinor-styret ta stilling til i forbindelse med framleggingen av resultatet for første kvartal, opplyser Pedersen. Equinor legger fram tall for første kvartal 30. april. The post Konserntillitsvalgt i Equinor mener det blir feil med økt utbytte appeared first on SYSLA.

I natt fortsatte oljeprisen (Brent Spot) sitt dramatiske fall. I morgentimene er den kommet ned på 28,5 dollar per fat og er på sitt laveste siden 2016. Under oljekrisen bunnet oljeprisen ut 20. januar 2016 på 27,72 dollar per fat. Audun Martinsen, som er sjef for oljeserviceanalyse i Rystad Energy, er redd ikke alle skjønner krisen helt. – Jeg tror ikke alle tar innover seg hvor stygt dette kan komme til å bli, sier Martinsen til Dagens Næringsliv. Flere medier har den senere tiden meldt at konsensus i markedet er at oljeetterspørselen globalt etter olje kan falle med så mye som ti millioner fat. Martinsen sier til DN at han tror det kan være mellom fem og syv millioner fat olje for mye på markedet. Oljepriskollapsen vil medføre en svekket investeringsapetitt i lang tid, selv om prisen kommer opp til normale nivåer, fortalte råvareanalytiker i SEB, Bjarne Schieldrop, til Sysla mandag. The post Oljeprisen nede på 28,5 dollar per fat appeared first on SYSLA.

Oljeserviceselskapet Beerenberg melder tirsdag kveld at de permitterer 900 av de totalt 1300 ansatte i selskapet. – Fallet i aktiviteten, som kommer som følge av tiltakene som er innført for å begrense virusutbruddet, fører til at vi dessverre er nødt til å permittere 900 personer, sier kommunikasjonsdirektør Ole Klemsdal i Beerenberg. Rammer ansatte i hele landet Han opplyser at permitteringene rammer alle deler av selskapet. Beerenberg har hovedkontor i Bergen, men mye av virksomheten er ute på norsk sokkel og på forskjellige landanlegg. Dermed rammes ansatte i hele landet. Kommunikasjonsdirektør Ole Klemsdal i Beerenberg. Foto: Beerenberg. Ettersom virussituasjonen er uavklart, tas de ansatte ut i permisjon inntil videre. – Vi forholder oss til situasjonen slik den utvikler seg. Samtidig håper vi selvfølgelig at vi kan gå tilbake til normal drift så raskt som mulig, sier Klemsdal. Permitteringene har kommet på løpende bånd i oljebransjen den siste tiden. Aldri vært flere permitteringer Den siste tiden har permitteringene strømmet inn i oljebransjen, i likhet med i mange andre bransjer. Ifølge LO har antallet permitterte aldri vært så høyt siden ordningene ble innført. Tirsdag varslet Kaefer Energy permittering av opp mot 1500 medarbeidere. Samtidig sendte Rosenberg ut permitteringsvarsel til sine rundt 1000 ansatte. I helgen meldte Stavanger Aftenblad at samtlige 6000 ansatte i Aker Solutions hadde fått varsel om mulige permitteringer. Det samme hadde 3000 ansatte i Aibel. Torsdag forrige uke ble det klart at Equinor kutter i aktiviteten på norsk sokkel. Tirsdag ble det klart at selskapet oppretter krisestab for å håndtere virusutbruddet. The post Beerenberg permitterer 900 ansatte appeared first on SYSLA.