Oljekrisen som startet i 2014, ble spesielt brutal for leverandørbedriftene i næringen. Mer enn 35.000 arbeidsplasser forsvant under nedturen – de fleste i oljeservice. Men nå har vinden snudd. Bunnen ble nådd i 2017, og de to siste årene har det blitt vekst. I 2019 økte den samlede omsetningen i leverandørleddet med 14 prosent, ifølge en fersk rapport fra revisjons- og rådgivningsselskapet EY. – Det var overraskende. Vi visste at 2019 ville gi et etterlengtet løft, men ikke at det skulle gå så bra, sier EY-partner Espen Norheim, som har hatt ansvaret for oljeserviceanalysen de siste ti årene. Foto: Viktor Klippen Hyller Rosenberg Worley Parsons Da fjorårets rapport ble lagt fram, ble det estimert en vekst på 8 prosent i 2019. Men når året nå er over, anslår altså EY at det ble et hopp på 14 prosent. Om lag 1100 bedrifter er undersøkt. Rosenberg Worley Parsons i Stavanger er blant bedriftene Norheim er aller mest imponert over. Selskapet tredoblet i forrige regnskapsår inntektene til over tre milliarder kroner. Resultatet før skatt ble 228 millioner kroner. – Vi har nå 15 ulike prosjekter på gang her ved verftet, og tre av dem er milliardkontrakter, sa Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad til Aftenbladet da resultatet ble kjent i forrige uke. Han la til at verftet nå har arbeid ut 2022. EY, eller Ernst & Young som det het da, var rådgiver da Rosenberg ble solgt til australske Worley i 2013. – At bedriften skulle levere så høy omsetning nå, lå ikke i vår kalkyle, medgir Espen Norheim. Rosenberg-sjef Jan T. Narvestad kan se tilbake på et svært godt år. Foto: Fredrik Refvem Comeback for rigg I det hele tatt var det de store verftene, bedriftene som bygger plattformdekk og andre store konstruksjoner, som drev den høye veksten i fjor. – Det skyldes at store oljeprosjekter som Johan Sverdrup og Johan Castberg har vært under utbygging. Men også at mange av disse bedriftene har fått godt fotfeste i nye markeder, spesielt havvind, sier Norheim. Også riggselskapene, som gjorde comeback etter mange svært tøffe år, var blant dem som bidro sterkt til oppturen. Norheim minner om at analysen er et gjennomsnitt av en rekke ulike bedrifter. – Bransjen som helhet er ikke friskmeldt. For mange er det fortsatt tøft å drive butikk i olje og gass, sier han. Nå er det spesielt offshorerederiene som sliter. Kombinasjonen av skyhøy gjeld og mange skip uten arbeid har skapt store problemer. Storutbyggingen Johan Sverdrup har bidratt til veksten de siste årene. Foto: Jon Ingemundsen Fall neste år Selv om det har blitt opptur for flertallet av oljeservicebedriftene, er lønnsomheten fortsatt en utfordring. Leverandørene hadde dårlige kort på hånden under krisen og måtte godta kontrakter til lave priser. Det gir fortsatt svak inntjening for mange. – Prisnivået er ikke bærekraftig. Lønnsomheten går i riktig retning, men det går sent, sier Norheim. I år skal veksten fortsette for oljeleverandørene, men ikke med samme bratte kurve som i fjor. Ifølge EYs estimater ligger det an til en samlet omsetningsvekst på 2 prosent. Deretter skal det falle litt igjen. Det meste tyder nemlig på at 2019 og 2020 blir toppen for denne gang. – Det henger blant annet sammen med at store prosjekter avsluttes, sier Norheim. Likevel blir det ikke snakk om et kraftig fall – bare noen få prosent. Noen nedtur som under oljekrisen er det ikke snakk om. – Vi skal ikke inn igjen det vi har kommet ut av nå. Det er det svært lite som tyder på, sier Norheim. Equinor er avgjørende I januar publiserte SR-Bank sitt årlige konjunkturbarometer. De overordnede linjene sammenfaller med EY-rapporten – Vår resultater er nok litt mer optimistiske. Det skyldes hovedsakelig at bedriftene blir større internasjonalt og at de finner arbeid i nye markeder som fornybart, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen. – Begrepet oljeservice er ikke så definerende lenger. Nå kan vi heller snakke om energiservice, legger han til. Torsdag presenterer Equinor 2019-resultat og framtidsplaner på sin kapitalmarkedsdag i London. Det har stor betydning for leverandørene. – Det er vanskelig å overvurdere betydningen av hva Equinors planer betyr for leverandører og industri, sier Knudsen. I 2018 kjøpte Equinor varer og tjenester for 142 milliarder kroner. 95 milliarder gikk til norske leverandører. Knudsen peker på at selskapet satser betydelig både i utlandet og på fornybar energi. – Her har industrien store muligheter til å bli med Equinor ut i verden og inn i nye markeder, sier han.   The post Oppturen i oljeservice ble mye kraftigere enn ventet appeared first on SYSLA.

For halvannen uke siden vedtok Oslo Høyre å si nei til konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Vedtaket fikk flere Høyre-politikere på Vestlandet og i Nord-Norge til å reagere sterkt. – Uklokt og skuffende, sa Høyres gruppeleder i Vestland fylkesting, Silja Ekeland Bjørkly. I Troms og Finnmark Høyre svarte årsmøtet med å vedta en sarkastisk uttalelse som kalte vedtaket «tanketom fremtid». Men når Vestland Høyre samles til årsmøte kommende helg, vil det også der komme et forslag om å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Forslaget er så langt ikke med på resolusjonskomiteens liste over dem som skal behandles, men det vil forslagsstillerne i så fall utfordre under møtet. – På linje med Oslo Høyre «Vestland Høyre ønsker å verne havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja mot konsekvensutredning og oljeutvinning – fordi oljeindustriens tid er ikke ute, men å satse videre på olje i sårbare områder er det» heter det i siste avsnitt av resolusjonsforslaget. Det er signert fylkestingsrepresentant Jana Midelfart Hoff, bystyrerepresentant Henning Warloe og Knut Vindenes, styremedlem i Fana Høyre. – Vi er helt på linje med det Oslo Høyre vedtok. Konsekvensutredning er en leteboring som i seg selv kan ha komplikasjoner for sårbare fiskeområder og forstyrre gytingen, sier Hoff. – Men din partifelle Bjørkly sier at vi trenger kunnskap for å se om det er mulig å kombinere olje- og gassvirksomhet med fiske og turisme, og at Høyre aldri sier nei til kunnskap? – Jeg er enormt for at vi skal høre på forskning. Men dette er altså fysisk boring. Og vi trenger ikke ny kunnskap om hva leteboring vil bety for havområdene utenfor Lofoten. VIL HA VERN: Tidligere byråd, nå fylkestingrepresentant Jana Midelfart Hoff har lenge kjempet for vern av Lofoten, Vesterålen og Senja. Foto: EIRIK BREKKE Vil ha sluttdato Resolusjonsforslaget handler om omstilling fra olje og gass. «Fremover må vi gjøre norsk økonomi langt mindre avhengig av olje og gass og samtidig bidra helt vesentlig til det grønne skiftet» heter det i forslaget, som også vil ha en konkret tidsplan for omstillingen og en sluttdato for norsk oljevirksomhet. Den planen skal lages ved en utredning som leveres neste vår, og ha en tidsramme på 30 år, foreslår forslagsstillerne. – For å få til en mer målrettet omstilling, så er vi tjent med å definere et tydelig tidsvindu, sier Knut Vindenes. – Usikker fremtid for oljen Han er sivilingeniør med 20 års erfaring fra olje og gass og annen industri. Denne uken skrev har innlegget «Vi må sette en sluttdato for oljen» på nettstedet Energi & Klima. – Vi er like mye opptatt av ansvarlighet, industripolitikk og bærekraftig økonomi som andre Høyre-politikere. Derfor må omstillingen utredes nøye, og skje på en måte der man får inn nye eksportinntekter, sier han. Han innser at forslaget kan være spesielt kontroversielt i Vestland. – Men risikoen ved å fortsette som før er også overhengende. Produksjonen av olje og gass vil uansett begynne å gå ned snart, og markedene blir stadig mer usikre når flere tar beslutningen om å fase ut fossil energi. Derfor bør vi ikke tviholde på oljen, men innse at den er veldig utsatt i fremtiden. FORSLAGSSTILLER: Henning Warloe, tidligere byråd og stortingsrepresentant, nå bystyrerepresentant, er blant dem som har signert verneforslaget. Foto: Alice Bratshaug – Stor bevegelse I tillegg til Oslo Høyre nylige vedtak, var det en svært jevn avstemning om spørsmålet på Unge Høyres landsmøte i 2018. Leder i Bergen Unge Høyre, Emma Erlandsen, er blant dem som har snudd. En stor undersøkelse fra 2017 viste også at flertallet av Høyres velgere var for vern av havet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Da spørsmålet samme år ble behandlet på Høyres landsmøte, var det derimot et overveldende flertall som gikk imot vern. – Men det er en stor bevegelse i partiet i dette spørsmålet. Jeg mener det er viktig å vise at også Høyre er opptatt av miljøvern. Jeg blir trist av å høre at noen i Nord-Norge mener at det er å sette landseler opp mot hverandre. Vi er et felles land, med felles ressurser, sier Hoff. Hun håper saken vil komme opp også på årets landsmøte, og oppfordrer programkomiteen til å ta den med. I 2017 satt hun selv i programkomiteen, men måtte se at hun var i stort mindretall i spørsmålet. Vil flytte iskanten sørover Fylkesårsmøtet skal også behandle et forslag om å flytte iskanten sørover, og gi varig vern til Barentshavet fra oljeleting. Forslaget kommer fra Unge Høyre og Bergenhus Høyre. «Det er allerede funnet mer fossil energi enn verden kan forbruke dersom vi skal nå målet i Parisavtalen» skriver de. The post Høyre-forslag: – Tiden er ute for olje i sårbare områder appeared first on SYSLA.

– Vi ser nå 30 år inn i framtiden, og det er ikke mulig å si nøyaktig hvordan og hvor raskt omleggingen vil skje. Ikke for samfunnet, og ikke for oss. Men vi vet at det må skje betydelige endringer i energimarkedene, og vår portefølje vil endres i samsvar med dette for å forbli konkurransedyktig, sier konserndirektør Eldar Sætre i en pressemelding. Les også: Equinor leverer svakere tall Vil kutte med 50 prosent Torsdag lanserer han Equinors plan for å kutte karbonutslippene med 50 prosent innen 2050. Selskapet skal doble den fornybare energikapasitetet innen 2026, og utvikle seg som en global leder innen havvind, i tillegg til å oppnå karbonnøytrale globale operasjoner innen 2030. – Vi vil produsere mindre olje i en lavkarbonframtid, men verdiskapningen fra olje og gass vil fremdeles være høy, og fornybar energi gir betydelige nye muligheter for verdiskaping og vekst, sier Sætre. Equinor opplyser at størrelsen og sammensetningen av olje- og gassaktivitetene, sammen med energieffektiv drift, vil være avgjørende for å nå Equinors ambisjon for netto karbonintensitet. Karboneffektiv produksjon av olje og gass vil i økende grad være en konkurransefordel, og Equinor vil sikre at selskapet fortsatt har en robust olje- og gassportefølje med høyt verdiskapingspotensial. Elektrifisering I januar 2020 la Equinor frem ambisjoner om å redusere klimagassutslippene fra egenopererte felt og landanlegg i Norge med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040, og ned mot nær null innen 2050. Ambisjonene kan realiseres gjennom elektrifiseringsprosjekter, energieffektiviseringstiltak og nye verdikjeder, som karbonfangst og -lagring og hydrogen. – Equinors strategiske retning er tydelig. Vi utvikler oss som et bredt energiselskap, og utnytter sterke synergier mellom olje, gass, fornybar energi, karbonfangst og lagring og hydrogen. Vi vil fortsatt adressere egne utslipp i tråd med prinsippet om at utslipper betaler. Men, vi både kan og vil gjøre mye mer. Som en del av energibransjen må vi være en del av løsningen for å bekjempe klimaendringene og bidra til avkarbonisering, i takt med hvordan samfunnet endrer seg, sier Eldar Sætre i pressemeldingen. The post Equinor intensiverer klimasatsingen appeared first on SYSLA.

– Vi ser nå 30 år inn i framtiden, og det er ikke mulig å si nøyaktig hvordan og hvor raskt omleggingen vil skje. Ikke for samfunnet, og ikke for oss. Men vi vet at det må skje betydelige endringer i energimarkedene, og vår portefølje vil endres i samsvar med dette for å forbli konkurransedyktig, sier konserndirektør Eldar Sætre i en pressemelding. Les også: Equinor leverer svakere tall Vil kutte med 50 prosent Torsdag lanserer han Equinors plan for å kutte karbonutslippene med 50 prosent innen 2050. Selskapet skal doble den fornybare energikapasitetet innen 2026, og utvikle seg som en global leder innen havvind, i tillegg til å oppnå karbonnøytrale globale operasjoner innen 2030. – Vi vil produsere mindre olje i en lavkarbonframtid, men verdiskapningen fra olje og gass vil fremdeles være høy, og fornybar energi gir betydelige nye muligheter for verdiskaping og vekst, sier Sætre. Equinor opplyser at størrelsen og sammensetningen av olje- og gassaktivitetene, sammen med energieffektiv drift, vil være avgjørende for å nå Equinors ambisjon for netto karbonintensitet. Karboneffektiv produksjon av olje og gass vil i økende grad være en konkurransefordel, og Equinor vil sikre at selskapet fortsatt har en robust olje- og gassportefølje med høyt verdiskapingspotensial. Elektrifisering I januar 2020 la Equinor frem ambisjoner om å redusere klimagassutslippene fra egenopererte felt og landanlegg i Norge med 40 prosent innen 2030, 70 prosent innen 2040, og ned mot nær null innen 2050. Ambisjonene kan realiseres gjennom elektrifiseringsprosjekter, energieffektiviseringstiltak og nye verdikjeder, som karbonfangst og -lagring og hydrogen. – Equinors strategiske retning er tydelig. Vi utvikler oss som et bredt energiselskap, og utnytter sterke synergier mellom olje, gass, fornybar energi, karbonfangst og lagring og hydrogen. Vi vil fortsatt adressere egne utslipp i tråd med prinsippet om at utslipper betaler. Men, vi både kan og vil gjøre mye mer. Som en del av energibransjen må vi være en del av løsningen for å bekjempe klimaendringene og bidra til avkarbonisering, i takt med hvordan samfunnet endrer seg, sier Eldar Sætre i pressemeldingen. The post Equinor intensiverer klimasatsingen appeared first on SYSLA.

The post Prosafe fortsatte å tape i et svakt marked appeared first on SYSLA.

Equinor la torsdag morgen fram et driftsresultat på 13,5 milliarder dollar for 2019. Dette tilsvarer snaut 124 milliarder dollar. 2019-tallene er svakere enn i 2018 da tilsvarende tall var 18 milliarder dollar, drøyt 153 milliarder kroner. Equinor-sjef Eldar Sætre presenterer tallene på selskapets kapitalmarkedsdag i London torsdag morgen. I fjor på denne tiden la Equinor fram tallene for 2018. Disse viste et justert driftsresultat på 18 milliarder dollar for 2018, opp 12,6 milliarder dollar fra 2017. Økningen var på vel 42 prosent. Omregnet til norske kroner, var tallene opp fra vel 98,3 milliarder kroner i 2017 til drøyt 153 milliarder kroner i 2018. På forhånd var det forventet at Equinor-tallene ville være på nedadgående etter et godt år i 2018. 2019 har ikke vært så inntektsbringende. Selv om Equinor startet 2019 godt, har selskapet lagt fram gjennomgående svakere tall enn gjennom 2018. Selv har Equinor vist til at dette skyldes lavere priser, høy vedlikeholdsaktivitet og noen andre kortsiktige utfordringer. Rekordhøy produksjon Equinor leverte rekordhøy samlet egenproduksjon på 2 198 tusen fat oljeekvivalenter per dag i fjerde kvartal, opp 1 prosent fra samme periode i 2018. Equinor skriver i en pressemelding at feksibiliteten i gassfeltene ble brukt til å utsette produksjon til perioder med høyere forventede gasspriser. Vellykket oppstart og opptrapping av nye felt, samt ny brønnkapasitet bidro til vekst i produksjonen. Johan Sverdrup-feltet ble satt i produksjon 5. oktober 2019 og produserer nå mer enn 350.000 fat per dag fra åtte brønner. Feltet forventes å nå platåproduksjon i løpet av sommeren 2020. Ved utgangen av fjerde kvartal 2019 hadde Equinor fullført 42 letebrønner, hvorav 18 med drivverdige funn. Justerte letekostnader i kvartalet var 0,44 milliarder dollar, sammenlignet med 0,42 milliarder dollar i samme kvartal 2018. Equinor skriver følgende om fjerde kvartal og året 2019: Solide finansielle resultater i et kvartal med lavere råvarepriser Solid drift i 2019, og rekordhøy produksjon i fjerde kvartal Tidlig oppstart og effektiv opptrapping av Johan Sverdrup. Forventede ressurser fra nye prosjekter i produksjon i 2019 utgjør 1,2 milliarder fat oljeekvivalenetr netto til Equinor, med en gjennomsnittlig balansepris for olje på rundt 30 USD per fat Fornybarprosjekter under utbygging i 2019 forventes å øke Equinors kapasitet for elektrisitetsproduksjon med 2,8 gigawatt Sterk vekst i kapitaldistribusjon i 2019, som reflekterer 13 prosents vekst i kontantutbyttet og lansering av et program for tilbakekjøp av aksjer for 5 milliarder dollar. Økning i kvartalsutbyttet med 4 prosent til 0,27 dollar per aksje, og lansering av andre transje av programmet for tilbakekjøp av aksjer for om lag 675 millioner dollar, med forbehold om godkjenninger fra generalforsamlingen The post Equinor leverer svakere tall appeared first on SYSLA.

Onsdag morgen lå oljeprisen fortsatt under 55 dollar fatet. Oljeprisen har dermed nådd sitt laveste nivå på over ett år. Tidlig i januar passerte oljeprisen 70 dollar fatet. Kutter en halv million? Det markante fallet de siste dagene gjør at Organisasjonen av oljeproduserende land, Opec, vurderer produksjonskutt på 500.000 fat olje per dag for å stabilisere prisen igjen, ifølge Reuters. Det er spesielt nedgangen i etterspørsel fra Kina som har ført til det plutselige prisfallet, skriver Aftenbladet. Ifølge Bloomberg har oljebehovet i Kina – verdens største oljeimportør – sunket med 3 millioner fat om dagen, eller 20 prosent av det totale forbruket. Årsaken til det store fallet skyldes utbruddet av Wuhan-viruset. Ifølge Reuters sier markedsanalytiker Margaret Yang i CMC Markets at det forventes et Opec-kutt på en halv million fat, men hun vil ikke utelukke sterkere kutt dersom situasjonen forverres. Forventet nedgang I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 la styringspartiene, inkludert tidligere regjeringsmedlem Frp, til grunn at oljeprisen ville falle noe i 2020. Da regjeringen la fram sitt forslag i oktober, ble det lagt fram en pris på 476 kroner fatet, omtrent 54,10 dollar, i 2020. Prisen per i dag er noenlunde i tråd med dette. Ved inngangen til året forventet et knippe eksperter at oljeprisen ville ligge et sted mellom 56 og 70 dollar fatet. Daværende olje- og enegiminister Sylvi Listhaug, Frp, på sin side tok utgangspunkt i en pris på 65 dollar fatet som altså var en god del høyere enn det statsbudsjettet tok utgangspunkt i. Martin Linge vil ha problemer med å være lønnsomt med dagens lave oljepris. Her ligger Martin Linge-moduler til kai ved Rosenberg i 2018. Foto: Jarle Aasland Trøbbel for Martin Linge Et av de store skandaleprosjektene på norsk sokkel for tiden, Equinors Martin Linge-utbygging, vil trolig slite med å gå rundt for staten dersom oljeprisen blir liggende på dette nivået. Martin Linge forventes å komme i drift i høst. I begynnelsen av oktober 2019 kom det fram at Martin Linge-utbyggingen sprekker med 7,9 milliarder kroner. Beregnet pris er nå på rundt 56,1 milliarder kroner, en økning på 25,7 milliarder kroner, eller 85 prosent dyrere enn de 30,4 milliardene (2018-kroner) prosjektet skulle koste da det ble vedtatt i 2012. Johan Sverdrup-feltet vil bli lønnsomt selv med en oljepris under 20 dollar fatet. Foto: Jon Ingemundsen Usikker lønnsomhet Tidligere har Aftenbladet skrevet at Olje- og energidepartementet har opplyst at Equinor vil kunne tjene penger på Martin Linge i 2025, forutsatt en gjennomsnittlig oljepris på minst 61 dollar fatet. Men verken Equinor selv, Oljedirektoratet eller Olje- og energidepartementet har kunnet svare på om utbyggingen forventes å bli lønnsom for det norske samfunnet. Analysebyrået Rystad Energy har tidligere anslått at Martin Linge må ha en balansepris på 69 dollar fatet, men stadig økte utgifter har økt usikkerheten om hva prosjektet må ha for å gå i balanse økonomisk. Med oppdaterte ressursanslag på 370 millioner fat oljeekvivalenter, har Rystad anslått at Martin Linge må ha en balansepris på 56 dollar fatet, men dette anslaget innebærer 20 prosent normalproduksjon i 2020-2021. The post Fall i oljeprisen betyr trøbbel for Martin Linge appeared first on SYSLA.

Rystad Energy har på oppdrag gått gjennom effektene av petroleumsforskning som Forskningsrådet har støttet i perioden mellom 2008 og 2018. Et av områdene som har dårligst resultater å vise til er utslippsreduserende tiltak, skriver Aftenbladet. – Analysene viser at det foreløpig kun er applikasjoner innen teknologiområdet avansert boreteknologi som har medført reduksjon i CO?-utslipp historisk. Reduksjonene har blitt oppnådd ved å innføre effektiviserende, teknologidrivende tiltak på boreriggene, skrives det i rapporten som bærer navnet «Effekter av Forskningsrådets målrettede aktiviteter innen petroleum». Kan gi store kutt på sikt Denne effektiviseringen skal ha fått ned utslippene med omtrent 80 000 tonn CO? i perioden 2008-2018, sammenlignet med 14 millioner tonn utslipp fra olje- og gassproduksjon i 2018. Med de magre resultatene innenfor CO?-kutt som petroleumsrelatert forskning kan vise til i perioden, er det gode muligheter framover for å gjøre noe innenfor dette området – forskningen som er gjort kan også ha sine langsiktige effekter. Les også: Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før Spesielt er det to teknologiområder som kan være store bidrag til utslippskutt fra petroleumssektoren på lang sikt. Det ene er økt utvinning ved hjelp av CO?-injisering i reservoarer. Her er utfordringen frakt og store nok mengder CO?. Dersom dette løses, mener rapporten at teknologien kan utløse utslippskutt med 340 millioner tonn fram mot 2050, noe som tilsvarer 7 år med norske utslipp. Den andre store utslippsdriveren vil være å bytte ut gassturbiner med elektrisk kraft på plattformer. 85 prosent av utslippene relatert til oppstrøms olje- og gassutvinning på norsk sokkel kommer fra gassturbiner. Ved å elektrifisere, for eksempel via havvind, og bruke hydrogenteknologi som energilagring, kan det utløse utslippskutt tilsvarende 150 millioner tonn CO? fram mot 2050. På norsk sokkel vel å merke, rapporten tar ikke opp de globale effektene av at elektrifisering på norsk sokkel når gassen som ikke brukes på norsk sokkel sendes til bruk i Europa. Les også: Lundin vil investere nesten én milliard i fornybar energi Selv om det er så som så med resultatene som er oppnådd innenfor utslippskutt som følge av petroleumsforskningen til Forskningsrådet, er det innenfor forskningen generelt høstet store gevinster. Følgende listes opp som klare og positive virkninger fra petroleumsforskningen Forskningsrådet har støttet: Forskningen har medført økte oljereserver på nærmere 900 millioner fat oljeekvivalenter i støtteperioden mellom 2008 og 2018. Støtten har utløst til sammen 18 milliarder i kostnadsbesparelser. Direkte eller indirekte sysselsetting på 5500 årsverk i perioden. Positive effekter på helse, miljø og sikkerhet ved at færre offshoretimer utføres i risikable arbeidsmiljø, og at det varsles tidligere om lekkasjer og mulige farlige situasjoner før de inntreffer. Totalt er det blitt tildelt 4,8 milliarder kroner til totalt 677 prosjekter i perioden. The post Petroleumsforskning: 900 millioner fat mer olje, men mager klimaeffekt appeared first on SYSLA.

DNB og Nordea, Nordens to største banker, har over de siste årene tatt en skarp dreining vekk fra olje- og gassrelatert virksomhet. DNB har redusert utlånene sine mot oljerelatert næring til nær halvparten av nivået før oljeprisfallet. I 2014 hadde banken utlån på 20 milliarder dollar, mens tallet på slutten av fjoråret var 11 milliarder dollar. Nordea har redusert utlånene mot sektoren enda mer. Fra samlede utlån til olje og gass på over 4,5 milliarder euro ved inngangen til 2014, er tallet i dag under 2 milliarder euro. – Etter oljeprisfallet fra 2014 har vi naturlig nok vært mer selektive, og fokusert i større grad på våre kjernekunder innenfor energi. Det har ført til en nedgang i porteføljen vår, sier Morten Ristvedt, leder av Corporate & Investment Banking i Nordea Norge, på epost til Sysla. Også innen shipping og offshore har Nordea fokusert virksomheten sin mot kjernekunder, og redusert utlånene betydelig. Det siste året har aktiviteten imidlertid tatt seg noe opp innen shipping, sier Ristvedt, som understreker at Nordea er blant verdens største på utlån til sektoren. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Sykliske næringer Leder for havnæringer i DNB, Kristin H. Holth, sier til Sysla at banken har ønsket å redusere utlånene til næringer som svinger mye over tid. – Vi har redusert oljeeksponeringen vår med mer enn 40 prosent siden 2014, og satser først og fremst på det som skjer i Nordsjøen. Bakgrunnen er sammensatt, men en viktig årsak er at vi har ønsket å redusere vår eksponering til sykliske næringer, sier Holth. Hun sier maritime næringer har vært viktig for Norge, og dermed også for DNB, i mange år, og understreker at det også vil være slik fremover. Flere banker har forpliktet seg til å drive sin virksomhet i tråd med Parisavtalen. I den nyeste episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av spør vi om bankene kan redde klimaet.  Fikk ikke nok betalt Analytiker Jan Erik Gjerland i ABG Sundal Collier sier bankene lenge har ønsket å redusere utlånene til næringer der lønnsomheten svinger mye. Banker ønsker først og fremst å unngå tap, og spre risikoen, sier han. – DNB hadde tidligere over 10 prosent av utlånene sine mot shipping, men ville ikke være en shippingbank. Det samme har skjedd med oljeeksponeringen. De så at risikoen ble for høy, og har redusert eksponeringen fra 10-12 prosent til rundt fem prosent, sier Gjerland. Analytikeren mener bankene ikke klarte å ta høye nok priser i bransjen til at lånene skulle lønne seg. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); – Det man har sett er at bankene ikke klarte å ta seg betalt for den risikoen de tok. De dårlige kundene har hatt for lavt påslag, de klarte ikke ta høy nok margin når lånet ble gitt, sier Gjerland. Om en bank hevet marginene mistet de forretningene til andre. Gjerland mener dermed bankene i sum tok seg for dårlig betalt. Holth i DNB sier de opplever konkurransen som tøff i alle sektorer, og at olje og offshore ikke skiller seg vesentlig ut. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Miljø tar over I det siste har både DNB og Nordea snakket mye om bærekraftige investeringer og samfunnsansvar, samlet under forkortelsen ESG. Gjerland mener miljøfokuset passer godt med de reduserte utlånene til oljerelatert virksomhet. – Personlig tror jeg dette [miljø, red.anm.] er et godt, vikarierende motiv. Bankene skal ikke ha så mye av dette, siden det ikke er så grønt, så sånn sett passer det som hånd i hanske. Og kanskje lar de nedgangen fortsette lenger enn de opprinnelig hadde tenkt også, på grunn av det, sier han. Holth i DNB sier klima og sosiale forhold er en sentral del av kredittvurderingen i DNB. – Her har det skjedd utrolig mye både i banken og hos kundene våre de siste par årene. Vi har også satt høye mål for finansiering av fornybar energi og infrastruktur i årene som kommer, og vil være en pådriver for næringslivet på dette området, sier Holth. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); The post Norske banker halverte utlån til olje og gass appeared first on SYSLA.