– Det er en prosess vi holder på med, så vi får se hvordan det blir til slutt. Men diskusjonen går ikke på om den skal gå sørover eller nordover, den handler om hvordan forvalter du på en god måte, hvordan ivaretar du miljøhensynene og hvordan sikrer du at vi har næringsutvikling og verdiskaping i havområdene våre, sier Tina Bru til Aftenbladet. For drøyt en uke siden gikk Oslo Høyre, Høyres største fylkeslag, inn for å sette litt bremser på i petroleumspolitikken. I tillegg til å ta til orde for at iskanten bør flyttes lengre sørover, vedtok fylkeslaget vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja og varig vern av Barentshavet nord. Betingelsen for å flytte iskanten var at det ikke skal påvirke allerede gitte konsesjoner. Ingen petroleumsdebatt Tina Bru på sin side er opptatt av at diskusjonen om iskanten ikke er et klimaspørsmål eller en debatt om nye områder skal åpnes for petroleumsproduksjon, men en forvaltningsplan. – Når vi nå skal finne løsninger på dette, handler det om det forvaltningsplaner alltid har handlet om; som er hvordan klarer vi å sikre bærekraft med miljø, natur og næringsutvikling. Dette er ingen diskusjon om vi skal åpne for nye områder for petroleumsleting. I denne prosessen er jeg opptatt av at vi ikke griper inn i tidligere tildelte konsesjoner på norsk sokkel. Det er min bærebjelke av hensyn til forutsigbarhet fra myndighetenes side og de som driver aktivitet på norsk sokkel, slår Bru fast. Olje- og energiminister Tina Bru støtter Ståle Kyllingstad i synet på at oljeskam er et meningsløst ord i klimadebatten. Foto: Kristian Jacobsen Oppgjør med oljeskam Mandag innledet den ferske olje- og energiministeren Offshore strategikonferansen på Clarion Hotel Energy i Stavanger. På konferansen går ord som bærekraft, bærekraft, bærekraft, omstilling og teknologiutvikling igjen. Før henne var IKM-sjef Ståle Kyllingstad på scenen hvor han forsøkte å ta et oppgjør med bruken av ordet oljeskam. – Oljeskam er faktisk totalt meningsløst, sa Kyllingstad. Han minnet videre om at det i oljesammenheng er bare 5 prosent knyttet til produksjon, mens 95 prosent av utslippene skjer via forbruk av produktene. Dermed mente han det er riktigere å snakke om en forbruksskam. For han var klar på at bransjen selv tar ansvar – også i klimasammenheng. – Vi har et samfunnsansvar vi som er i denne bransjen vi også. Vi kan ikke melde oss ut. Men dette ansvaret tar vi, slo Ståle Kyllingstad, før han understrekende la til: – Vi skal ikke skjemmes av vår industri. Minister Tina Bru kan være enig med Kyllingstad. – Det bidrar på ingen måte positivt til en veldig komplisert debatt. Handler om hvordan å stå i samspillet mellom å nå klimamålene våre og ha produksjon av olje og gass. Generelt liker jeg ikke den type debatt hvor det lages stråmenn og fiendebilder for å få fram poengene sine. Det må gå an å føre en mer konstruktiv samtale, og jeg syns det er urettferdig mot alle de som går på jobb i denne næringen, sier Tina Bru. – Massivt ned i utslipp Fra talerstolen påpekte hun at «vi ikke kan fortsette som før», noe hun utdyper til Aftenbladet: – Hele verden må forholde seg til at vi skal massivt ned i utslipp av klimagasser. Vi har mål om å være på tilnærmet null i 2050, det vil ha konsekvenser for alle, inkludert Norge. Hvis verden lykkes med den store energiomstillingen som må til, vil det også være et mindre behov for olje og gass i det bildet. Det vil selvfølgelig påvirke land som oss som produserer den energien. Nettopp derfor er det så viktig at næringen gjør de tiltakene den nå gjør for å redusere egne utslipp, sier Bru. Hun legger til at da vil nok mange si at det er meningsløst fordi utslippene hovedsakelig skjer når olje forbrennes. Men: – Tross alt er denne utfordringen så enorm at ethvert utslippskutt er bra uansett, sier Bru og påpeker at med en moden sokkel vil framtiden for olje- og gassindustrien bli annerledes enn den har vært. De siste årene har kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja preget norsk oljedebatt. Hvorfor er det så viktig for oljebransjen å åpne området? Dette har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her: The post Tina Bru: – Vi kan ikke fortsette som før appeared first on SYSLA.

Equinor og partneren Shell har i fellesskap kjøpt en andel på 49 prosent i den landbaserte blokken Bandurria Sur i provinsen Neuquén i Argentina for 1,64 milliarder kroner, skriver oljegiganten i en pressemelding. Det er Schlumberger som selger området, og det statlige argentinske oljeselskapet YPF eier resten av blokken og forblir operatører. – Vi utvider vår virksomhet i Argentina, i tråd med vår strategi om å utvikle internasjonale vekstmuligheter, sier Nidia Alvarez Crogh, Equinors landsjef for Argentina. Vil øke andel til 60 prosent I tillegg har Shell og Equinor inngått en avtale med YPF om kjøp av ytterligere 11 prosent av blokken, dersom myndigheter godtar dette. Isåfall vil partnerne sitte med en andel på 60 prosent, mens YPF får en andel på 40 prosent og fortsetter som operatører. – Vi er svært glade for å inngå partnersamarbeid med Shell i Bandurria Sur-blokken, som ligger i et område med betydelig potensial, og videreutvikle vårt nære partnersamarbeid med YPF, som vi allerede samarbeider med i utforsking av flere muligheter på land, til havs og innen fornybar energi i Argentina, sier Alvarez Crogh. Saken oppdateres… The post Equinor kjøper andel i Argentina for 1,64 milliarder appeared first on SYSLA.

Mandag skrev Lundin i en melding at styret har foreslått navnbytte i forbindelse med selskapets nye klimastrategi, som innebærer blant annet at de vil bli klimanøytrale innen 2030. Fredag klokken 11 norsk tid skal selskapet annonsere sine planer for 2020 gjennom årets kapitalmarkedsdag. I den forbindelse har Lundin sluppet sitt budsjett for året som kommer. Det innebærer at investeringene økes til 1,27 milliarder dollar, en økning på 30 prosent sammenlignet med fjorårets budsjett. Samtidig venter selskapet at produksjonen vokser fra 93.300 fat per dag til en produksjon på mellom 145 og 165 fat per dag. I tillegg ventes driftskostnadene å falle fra 4,03 til 3,40 dollar fatet. Elektrifiserer oljefelt I mandagens presentasjon av selskapets nye strategi kom det blant annet frem at Lundin ønsker å begrense den gjennomsnittlige karbondioksid-intensiteten i porteføljen til under 4 kilo CO? per fat fra 2020, og til under 2 kilo CO? per fat fra 2023. Selskapet kunngjorde også at de vil elektrifisere Edvard Grieg-feltet og Johan Sverdrup fase 2 i 2022, for å oppnå en karbondioksid-intensitet på under 1 kilo per fat på feltene. Administrerende direktør Alex Schneiter sa han er stolt av selskapets strategi for å redusere sitt karbonavtrykk. Saken oppdateres… The post Lundin Petroleum varsler enda større investeringer i fornybar appeared first on SYSLA.

Equinor er ventet å levere et justert resultat før skatt på 3,37 milliarder dollar (drøye 31 milliarder kroner) i fjerde kvartal, som er en solid nedgang fra 4,4 milliarder dollar i fjerde kvartal året før. Det skriver E24. Det viser ferske anslag som energiselskapet selv har hentet inn fra 25 analytikere. Les også: Equinor skal satse hardt på elektrifisering Et slikt resultat ville imidlertid være en klar fremgang fra tredje kvartal, da Equinor leverte sine svakeste tall siden 2017, med et justert resultat før skatt på 2,59 milliarder dollar, og hvor bunnlinjen var i minus for første gang på to år. Det justerte resultatet fjerner engangseffekter og «støy» fra resultatet, og er ifølge Equinor et bedre mål på selskapets underliggende drift enn bunnlinjen, som av ulike årsaker kan variere svært mye fra kvartal til kvartal. The post Legger frem kvartalsrapport om én uke: Venter kraftig resultatfall fra Equinor appeared first on SYSLA.

Resultatet etter skatt for 2019 falt 32 prosent sammenlignet med 2018, og ble på 15,8 milliarder dollar – omtrent 145,5 milliarder kroner. – 2019 var et år med utfordrende makroøkonomiske forhold innen raffinering og kjemikalier, samt lavere olje- og gasspriser, sier administrerende direktør Ben van Beurden. – Vi er fortsatt forpliktet til forsvarlig kapitaldisiplin støttet av prosjektleveranse i verdensklasse, og ønsker å styrke balansen ytterligere, mens vi fortsetter med tilbakekjøp av aksjer, legger han til. De store internasjonale selskapene er på vei ut av norsk sokkel, og i fjor solgte Shell Draugen til det lille oljeselskapet Okea. Resultatet fra Shells norske virksomhet er ikke kjent enda. The post Lavere overskudd for Shell appeared first on SYSLA.

29. april 2016 styrtet et helikopter på vei fra Gullfaks B-plattformen ved Turøy i Hordaland. 13 mennesker omkom. Helikopteret var av typen H225 Super Puma, og siden ulykken har ingen slike Airbus-maskiner fløyet på norsk og britisk sokkel. Ingenting tyder på at de vil gjøre det igjen. Dermed er det bare én helikoptertype som frakter oljearbeidere til norske offshoreinstallasjoner: Sikorsky S-92. Redusert sårbarhet Nå har imidlertid oljeselskapet Wintershall Dea gått sammen med helikopterprodusenten Bell for å få inn en ny. – Vi ønsker flere helikoptertyper som kan fly på norsk sokkel. Det vil gjøre oss mindre sårbare hvis noe skulle skje, sier norgessjef Alv Solheim i Wintershall Dea til Aftenbladet. Han viser til at det vil lamme helikoptertrafikken dersom også S-92 skulle bli satt på bakken, for eksempel som følge av sikkerhet eller vedlikehold. Derfor har altså selskapet inngått et strategisk samarbeid med amerikanske Bell. Målet er at helikopteret Bell 525 kan sertifiseres og tas i bruk i Norge. – Bell tok kontakt i fjor høst og lurte på om vi var interessert. Nå skal vi sammen finne ut om helikopteret er egnet for norsk sokkel, sier Solheim. Ingen forpliktelser – Det ser veldig lovende ut, men det er jo noen steg igjen før vi sier ja til å fly her til lands, legger han til. Kontrakten ble underskrevet i Los Angeles natt til torsdag norsk tid. I første omgang skal partene jobbe sammen et halvt års tid for å avgjøre om prosjektet er liv laga. Avtalen innebærer ingen økonomiske forpliktelser for verken Wintershall Dea eller Bell. Solheim vil ikke gå i detalj på når han tror nye helikoptre eventuelt kan være i drift på norsk sokkel. – Men det blir ikke i 2020, sier han. Han understreker at Wintershall ikke har noen intensjoner om å drifte helikoptre selv. Derfor må helikopteroperatørene involveres etter hvert. I dag er markedet på norsk sokkel delt mellom Bristow og CHC. Heidi W. Heimark. Foto: Jon Ingemundsen Bristow-sjef Heidi W. Heimark sier følgende: – Vi følger utviklingen i markedet tett, og det er positivt at ny teknologi blir tilgjengelig. Hun understreker at selskapet er svært trygge på dagens Sikorsky-maskiner. – Samtidig har vi gode erfaringer med andre fabrikanter. Bell 525 er et av de alternativene vi ser på. Den endelig beslutningen tas i samarbeid med våre kunder, forklarer Heimark. Stoler på Sikorsky Henrik S. Fjeldsbø er forbundssekretær i fagforbundet Industri Energi og leder LOs helikopterutvalg. – Dette er et veldig godt initiativ. Vi har jobbet lenge for å tilbake en modell med to helikoptertyper, sier Fjeldsbø. Også han peker på at dagens situasjon er skjør. – Hadde vi bare hatt én type helikoptre da ulykken skjedde i 2016, ville vi hatt et kjempeproblem. All trafikk på sokkelen hadde stoppet. Podkast: – Brexit er som å skille seg, for så å gifte seg med samme dame ? I episoden tas flere temaer opp. Hva er status for næringslivet i Rogaland, Vestlandet og Sør-Norge? Hva har Johan Sverdrup betydd? Hvordan går det med omstillingen fra olje til andre markeder, og hvordan ligger det an med Brexit? – Sannsynligvis melder Storbritannia seg ut 31. januar. Så har de elleve måneder på seg for å få til en handelsavtale, sier Hilde Øvrebekk. – Brexit er som å skille seg, for så å gifte seg med samme dame. Det er komplisert, følger Kyrre Knudsen opp.               The post Wintershall Dea vil ha ny helikoptertype på norsk sokkel appeared first on SYSLA.

Etter noen vanskelige år er det nå fullt kjør ved Rosenberg verft, og inntektene strømmer inn. Også på bunnlinjen, altså resultatmessig, ser det nå svært positivt ut. – Ja, vi er nå godt fornøyd med resultatet, sier administrerende direktør Jan T. Narvestad ved Rosenberg Worley AS til Aftenbladet. – Dersom vi ser to år tilbake, så har vi nå seksdoblet inntektene. Rosenberg Worley har såkalt avvikende regnskapsår, så tallene gjelder for året fram til 1. juli 2019. 15 prosjekter i gang – Vi har nå 15 ulike prosjekter på gang her ved verftet, og tre av dem er milliardkontrakter, sier Narvestad. – Men også de andre jobbene er viktige, og gir oss mye arbeid og fine inntekter. De tre største jobbene ved verftet akkurat nå er arbeid med Gjøa-plattformen i forbindelse med Nova-utbyggingen, Martin Linge-prosjektet og produksjonsskipet Jotun. Ordrereserven er høy. – Vi har fullt arbeid ut 2022, og nå jobber vi hardt for å sikre nye kontrakter også etter det, sier Narvestad. Aftenbladet skrev nylig at verftet nå trenger mer plass på Buøy. Lundin-direktør Kristin Færøvik har tidligere vært Rosenberg-sjef. I 2018 markerte hun og direktør Jan T. Narvestad at verftet fikk kontrakten på modifikasjonsarbeid på Edvard Grieg-plattformen. Foto: Jarle Aasland 3500 i arbeid Det er nå 1000 fast ansatte ved Rosenberg. I tillegg er det 2500 innleide i arbeid. Det er ikke planer om mange nyansettelser i år. – Etter noen år med sterk vekst gjelder det nå å konsolidere stillingen og sikre lønnsom drift også framover, sier Narvestad. Inntektene for verftet var altså over tre milliarder kroner. Marginen på driften er ca 7 prosent og ca 5,5 prosent etter skatt. – Vi ser nå resultatene av god kostnadskontroll og effektiviseringen vi har vært gjennom tidligere. Les også: De største skipsverftene i Norge har tapt 7,6 milliarder på oljekrisen Worley en gigant Også det australske eierselskapet Morley har lagt bak seg et godt regnskapsår, med en avkastning på egenkapitalen på over 5 prosent. Den store nyheten var kjøpet av en divisjon i Jacobs Engineering Group Inc. for 3,2 milliarder amerikanske dollar. Etter dette kjøpet er Worley Ltd. et gigantselskap med 57.600 ansatte i 51 land. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); The post Kjempeår for Rosenberg verft appeared first on SYSLA.

Det var på et allmøte på mandag at de 640 ansatte i Tranby fikk beskjed om at deler av produksjonen ved anlegget skal flyttes til utlandet. «Det ser ut til at eventyret går mot en slutt», skriver Drammens Tidende. I fabrikklokalene hos Aker Solutions på Tranby produseres det såkalte juletrær, eller ventiltrær, til montering på brønnhoder til olje- og gassproduksjon under vann. De veier mellom 35 og 70 tonn. De siste årene har det flere ganger meldt om nedbemanninger ved fabrikken. Full fart For Aker Solutions Egersund er det derimot full fart. Det melder Dalane Tidende. Det bygges nye boligrigger på Hovland for å få plass til alle de innleide arbeidsfolkene. Når alt står klart skal det bo 941 personer der. Denne uka flyttet det inn 176 nye arbeidsfolk. Det jobbes med 30 ulike prosjekter ved Aker Solutions Egersund for tiden. Verftet har 500 fast ansatte, men akkurat nå jobber det 2000 innleide arbeidere i tillegg. Det er Kjell Ingen Røkke som gjennom Aker Kværner Holdning AS er største aksjonær i Aker Solutions, med en aksjepost på 40 prosent. The post Aker Solutions nedbemanner på Østlandet appeared first on SYSLA.

Den franske oljegiganten Total skal kutte mellom 20 og 30 årsverk i Norge. Selskapet, som har hovedkontor i Stavanger, har i dag 108 ansatte her. Roy Hoel er tillitsvalgt for Tekna i Total. Han forteller om sterke reaksjoner blant de ansatte i Dusavika. – Folk er helt lammet. Dette blir møtt med sjokk og skuffelse, sier han til Stavanger Aftenblad. Fakta Forlenge Lukke   Total E & P Norge Datterselskap av fransk oljegigant Hovedkontor i Stavanger 108 ansatte Eierandeler i om lag 65 lisenser på norsk sokkel Den fjerde største produsenten på norsk sokkel De siste årene er antallet ansatte kraftig redusert i Total Norge. I 2017 var det nesten 400 medarbeidere i selskapet. 121 meldte overgang til Equinor da Martin Linge-feltet ble solgt. I 2018 gikk det mot oppsigelser da 70 stillinger skulle bort, men saken løste seg til slutt med frivillige løsninger. – Jeg trodde vi var ferdige med slikt nå, sier Hoel. Roy Hoel, til venstre, er tillitsvalgt for Tekna i Total. Her sammen med kollega Monica Paulsen Reisænen fra Industri Energi ved en tidligere anledning. Foto: Jarle Aasland Ferdig i mars Total Norge ber nå de ansatte vise interesse for stillingene som inngår i det nye organisasjonskartet. Fristen er satt til tirsdag 28. Januar. Deretter skal posisjonene fylles. Arbeidet skal være ferdig i mars. – Vi vil gjennomføre dette relativt raskt. Vi ønsker ikke at det drar ut og skaper langvarig usikkerhet. Samtidig skal det gjøres på en skikkelig måte, sier pressekontakt Leif Harald Halvorsen i Total Norge. Det er fortsatt ikke avgjort hva som skjer med dem som ikke får plass i den nye organisasjonen. – De vil få tilbud om sluttvederlag eller andre løsninger, for eksempel ledige stillinger internasjonalt. Eventuelle sluttavtaler vil blant annet avhenge av den enkeltes alder. Som tidligere håper vi å komme i mål ved frivillige løsninger, sier Halvorsen. Johan Sverdrup-feltet startet produksjonen 5. oktober i fjor. Foto: Jon Ingemundsen Avviste ny nedbemanning Det er flere grunner til at omorganiseringen skjer nå, men gjennomgangsmelodien er effektivisering. Halvorsen viser til at det har skjedd endringer som gjør dette til et gunstig tidspunkt. Blant annet startet Johan Sverdrup-feltet, der Total er partner, produksjonen i oktober. Det betyr at selskapets arbeid opp mot feltet blir annerledes enn tidligere. Ifølge Halvorsen er nye ledergruppe allerede presentert. Prosessen videre omfatter alle andre deler av organisasjonen. – Men noen avdelinger vil ha større endringer enn andre, sier pressekontakten. Han peker spesielt på administrative støttefunksjoner og finanstjenester. Deler av finansavdelingen skal flyttes til lavkostlandet Romania, der Total allerede har en stor avdeling. I et intervju i sommer avviste finansdirektør Ulrich Bollhauer at det var nye kutt på gang i Norge. – Hva er endret siden da? – Vi har sett at det er muligheter for å få til ytterligere gevinster gjennom effektivisering, sier Halvorsen. Martin Linge-prosjektet er kraftig forsinket og har blitt langt dyrere enn planlagt. Totalt er overskridelsen nå på 25,7 milliarder. Foto: Jarle Aasland Blir i Norge Total er den fjerde største produsenten på norsk sokkel etter Equinor, Petoro og Vår Energi. Selskapet omsatte i 2018 for 35,1 milliarder kroner på norsk sokkel. Resultatet før skatt økte med 78 prosent – fra 9,8 til 17,4 milliarder kroner. I 2018 solgte selskapet sine eierandeler i skandaleprosjektet Martin Linge og funnet Garantiana til Equinor. Salgene markerte en endring i strategien: Selskapet skal ikke lenger være operatør, men partner på norsk sokkel. Total har likevel hevdet at det fortsatt skal satses i Norge. «Total fortsetter å være en betydningsfull aktør og har et langsiktig perspektiv på aktiviteten i Norge,» skrev selskapet i årsrapporten for 2018. Halvorsen understreker at dette fortsatt gjelder. – Ja, våre langsiktige ambisjoner står fortsatt ved lag. Nettopp derfor tar vi nå grep for å sikre lønnsomhet og effektivitet fremover, sier Halvorsen. The post Hver fjerde medarbeider må gå fra Total Norge appeared first on SYSLA.

Det britiske olje- og gasselskapet Jersey Oil & Gas kjøper tilbake Equinors eierandel på 70 prosent i lisensen P2170, som inkluderer Veribier-funnet på britisk sokkel. Det kommer frem i en melding fra selskapet mandag. TDN Direkt meldte først om saken. Daværende Statoil kjøpte eierandelen i lisensen av Jersey Oil & Gas ved utgangen av 2016. Fra før har Jersey en eierandel på 18 prosent i Verbier-funnet, og vil dermed sitte igjen med 88 prosent etter oppkjøpet. Selskapet regner med at Verbier-funnet har 25 millioner fat utvinnbar olje. Det britiske oljeselskapets avtale med Equinor for Verbier-andelen er delt opp i flere deler: Jersey betaler Equinor 3 millioner dollar når britiske myndigheter godkjenner utbyggingen. Ytterligere 5 millioner dollar utbetales når produksjonen fra Verbier kommer i gang. I tillegg vil Jersey betale Equinor en «viss provisjon» (royalty) fra inntektene av de første 35 millioner fatene fra feltet. The post Equinor selger seg ut av Verbier-funnet appeared first on SYSLA.