Torsdag forrige uke hadde Petroleumstilsynet (Ptil) sin årlige oppsummering av fjoråret og utsiktene framover. I seansen ble en rekke temaer knyttet til sikkerheten på norsk sokkel belyst. Mot slutten fikk salen ordet, og da reiste forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe seg og kom med en spontan hyllest til Ptil. – Jeg er litt stolt av dere, sa Rysst. Fakta Forlenge Lukke Petroleumstilsynet (Ptil) Etablert i 2004, da det ble skilt ut fra Oljedirektoratet. Har ansvaret for tilsynet med sikkerheten i norsk oljenæring. Underlagt Arbeids- og sosialdepartementet. Drøyt 170 ansatte Anne Myhrvold (53) har vært toppleder siden 2013. Tilliten er forbedret Det er ikke dagligdags fra den kanten. Fagforeningene er vaktbikkjer overfor Ptil og har oftere kritisert tilsynet for å gjøre for lite. Som da Riksrevisjonen i fjor kom med en knusende dom og krass kritikk: Ptil hadde liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid. Selskapene rettet ikke opp feil og regelbrudd som Ptil påpekte. – Tilsynet har fått en arbeidsordre, og nå forventer vi at tilsynssjef Anne Myhrvold følger dette opp, uttalte Rysst da rapporten ble offentliggjort. Les også: – Totalsvikt av Petroleumstilsynet Og ett år senere mener hun altså at Ptil har gjort nettopp det. Safe-ledelsen får tilbakemeldinger på at sikkerheten følges opp langt bedre enn tidligere. – Tilliten var skadet, men nå er den bedre, sa Rysst til forsamlingen torsdag. Anne Myhrvold på Ekofisk-feltet i høst. Foto: Jon Ingemundsen – Har tatt grep Ptil-sjef Anne Myhrvold vedgår at komplimentene kom litt uventet. – Vi får både ris og ros, men det er ikke så ofte vi får denne typen direkte tilbakemeldinger. Jeg er imidlertid veldig glad for det. Vi samarbeider godt med alle fagforeningene og har en åpen tone. Jeg setter pris på det Hilde-Marit sa der, sier Myhrvold til Aftenbladet. – Er du enig i at dere har skjerpet dere? – Vi har tatt grep, og det har jeg vært klar på. Vi var ikke enige i alle detaljer i rapporten og mener fortsatt at arbeidet vårt hadde og har effekt. Men vi måtte tenke nøyere på hvordan vi kan bidra, sier Myhrvold. Les også: Ptil doblet granskingen av nestenulykker Reagerer tydeligere Hun peker blant annet på at tilsynene har blitt spissere og går dypere inn i enkelte detaljer. Myhrvold viser til at det er funnet flere avvik enn tidligere og at reaksjonsmidlene blir brukt oftere. – Finner vi gamle avvik som ikke er korrigert, er det uakseptabelt. Da gir vi pålegg til selskapene. Det er en tydeligere reaksjon, og det skulle bare mangle. Håkon Aasen Bjerkeli er forbundssekretær for helse, miljø og sikkerhet i Industri Energi. Også han mener situasjonen er blitt bedre det siste året. – Jeg kan fint støtte opp om noe av det Rysst sa, sier Bjerkeli, som også var til stede under møtet torsdag. Håkon Aasen Bjerkeli er forbundssekretær i Industri Energi. Foto: Jan Inge Haga Fortsatt bekymret – Vi merker at Ptil har tatt grep. Jeg setter spesielt pris på at de viser en viss ydmykhet og innrømmer at en del av kritikken var på sin plass, sier han. – Vi ser at det har skjedd noe. Ptil gir større oppmerksomhet til områder de ikke var så opptatt av tidligere. Og de kommer med spørsmål som ikke ble stilt før, sier Bjerkeli. Likevel understreker han at det ikke er noen grunn til å slå seg til ro med de forbedringene som er gjennomført. – Det skyldes det som har kommet fram under tilsynene. Når Ptil går i dybden, dukker det opp forhold som aldri skulle vært der. Funnene er alvorlige, og derfor er vi ikke beroliget. Man kan jo lure på hva mer som ligger der, sier Bjerkeli. Les også: Oljevaktbikkja ikke fornøyd etter rekordtall The post Fagforeningstopp med uvanlig hyllest til Petroleumstilsynet appeared first on SYSLA.

– En forpliktelse fra olje- og gasselskapene til å levere rent driftsstoff til verdens forbrukere er avgjørende for utsiktene til å redusere utslipp, heter det i rapporten fra IEA mandag. Ekspertene blir stadig mer bekymret over muligheten til å oppnå målet nedfelt i Parisavtalen om å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader. Må gjøre mer I rapporten kommer det fram at IEA fant få tegn til store endringer i olje- og gasselskapenes investeringer, hvor mindre enn 1 prosent av de totale kapitalutgiftene utenfor deres kjernevirksomheter har gått til ren energi. Videre heter det at ledende firmaer innen industrien dedikerer rundt fem prosent av sine totale investeringer til prosjekter utenfor olje- og gassvirksomhet, for det meste til sol- og vindprosjekter. – En mye større endring i den samlede kapitalfordelingen er nødvendig for å fremme energioverganger, fastslår rapporten som mener at industrien kan gjøre mye mer for å svare på trusselen om klimaendringer. Les også: Dette feltet er klimaverstingen på norsk sokkel 15 prosent fra olje og gass Det inkluderer mer enn å investere i rene kilder, da rundt 15 prosent av de globale energirelaterte utslippene fra drivhus kommer fra olje- og gass ut fra bakken og til forbrukerne, heter det. – Det er mange kostnadseffektive muligheter for å få ned utslippsintensiteten ved å produsere og levere olje og gass, for eksempel ved å redusere metanlekkasjer, mener IEA. Et bytte til ren elektrisitetsproduksjon vil heller ikke tilfredsstille verdens energibehov, advarer rapporten. Les også: Full strid i Equinor etter Statfjord-forlengelse – Det er også viktig for selskaper å øke investeringene i lavkarbonhydrogen, biogass og avansert biodrivstoff da disse kan gi fordeler til energisystemet ved hydrokarboner uten netto karbonutslipp, skriver IEA. Investeringer i disse drivstoffene med lavt karboninnhold må raskt øke til rundt 15 prosent for en rask overgang i energisektoren, slås det fast. The post Rapport: Oljeindustrien investerer mindre enn 1 prosent i grønn energi appeared first on SYSLA.

Ved nyttår ble det kjent at Schjøtt-Pedersen skulle gå av som leder for bransjeorganisasjonen. Planen var at han skulle bli sittende til en ny direktør er på plass, men nå er det klart at han slutter alt ved utgangen av måneden, melder E24. – Det vi har funnet ut av, er at det kommer til å gå lang tid før det kommer på plass en permanent erstatter. Derfor konstitueres viseadministrerende direktør Knut Thorvaldsen den 27. januar. Samtidig skal jeg over i nytt arbeid, sier Schjøtt-Pedersen. Les også: Schjøtt-Pedersen går av som leder i Norsk Olje og Gass Den tidligere Arbeiderparti-statsråden vil imidlertid ikke si hva han skal gjøre videre. Ifølge E24 skal det være misnøye med organisasjonsledelsen blant noen av medlemmene som mener den burde være mer opptatt av miljø og klima. – Min oppgave har vært å representere helheten og jeg har stått for organisasjonens syn, var Schjøtt-Pedersens svar til nettavisen. The post Knut Thorvaldsen blir midlertidig leder for Norsk olje og gass appeared first on SYSLA.

Ved nyttår ble det kjent at Schjøtt-Pedersen skulle gå av som leder for bransjeorganisasjonen. Planen var at han skulle bli sittende til en ny direktør er på plass, men nå er det klart at han slutter alt ved utgangen av måneden, melder E24. – Det vi har funnet ut av, er at det kommer til å gå lang tid før det kommer på plass en permanent erstatter. Derfor konstitueres viseadministrerende direktør Knut Thorvaldsen den 27. januar. Samtidig skal jeg over i nytt arbeid, sier Schjøtt-Pedersen. Les også: Schjøtt-Pedersen går av som leder i Norsk Olje og Gass Den tidligere Arbeiderparti-statsråden vil imidlertid ikke si hva han skal gjøre videre. Ifølge E24 skal det være misnøye med organisasjonsledelsen blant noen av medlemmene som mener den burde være mer opptatt av miljø og klima. – Min oppgave har vært å representere helheten og jeg har stått for organisasjonens syn, var Schjøtt-Pedersens svar til nettavisen. The post Knut Thorvaldsen blir midlertidig leder for Norsk olje og gass appeared first on SYSLA.

Lørdag ble boreriggen West Mira truffet av en bølge som førte til at en av livbåtene løsnet og forsvant på havet ved Haltenbanken i Norskehavet. Riggen, som eies av Northern Drilling og driftes av Seadrill, var på oppdrag for Wintershall Dea da hendelsen skjedde, men på grunn av uværet var arbeidet innstilt. Ingen av de 120 personene om bord kom til skade i uværet. Torsdag er det fremdeles stans i arbeidet, og søket etter den savnede livbåten pågår fortsatt. Solstad-fartøyet «Normand Prosper» er satt inn i søket. – Planen fremover er å søke nærmere kysten. Vi antar at den etter hvert vil drive mot land, noe som vil gjøre det lettere å oppdage den. Samtidig regner vi med å bli varslet dersom noen skulle se den, sier kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea til Sysla. – Hvorfor brukes det så mye ressurser i letearbeidet? – Det handler først og fremst om at vi gjerne vil finne livbåten. Dette er store og avanserte konstruksjoner, sier Hjertvik. Les også: En oljerigg med batteri? Ja, du leste riktig. Vet ikke årsaken Wintershall Dea opplyser at det er sendt ut personell som undersøker riggen nærmere. – Det tar litt tid før vi kan si noe mer om årsaken til at livbåten løsnet. Foreløpig er det ikke noe som tyder på andre materielle skader på riggen, sier Hjertvik. Selv om det var dårlig vær da hendelsen inntraff, betyr ikke nødvendigvis dette at bølgen må ha vært usedvanlig stor, ifølge Hjertvik. – Hvis riggen kommer ned i en bølgedal samtidig som havet slår opp mot plattformdekket, trenger ikke bølgen å ha vært så veldig høy. Plattformdekket på West Mira er ikke mer enn 24–25 meter over havoverflaten, sier kommunikasjonssjefen. Ser alvorlig på saken Petroleumstilsynet har ikke besluttet å granske saken, men pressekontakt Øyvind Midttun sier de følger utviklingen i saken tett. – Vi ser alvorlig på hendelsen. Det skal ikke være slik at livbåter løsner og forsvinner på havet. Det er viktig å komme til bunns i hvordan dette kunne skje, også for å kunne forhindre liknende hendelser i fremtiden, sier Midtun. Petroleumstilsynet opplyser at de har bedt Wintershall og Seadrill om mer informasjon om hva som har skjedd og forventer nærmere detaljer senere i uken. Må til land Selv om riggen har god livbåtkapasitet til personalet om bord, må West Mira på sikt gå nærmere land for å få montert en ny livbåt. – Etter hvert må vi ha på plass alle livbåtene, og da må vi nærmere land eller til kai. Når og hvor dette blir, vet vi foreløpig ikke noe om. Dette avhenger av hvorvidt det blir nødvendig å anskaffe en ny livbåt av samme type, hvor lett tilgjengelige disse er og et godt værvindu, sier Hjertvik. I november startet riggen oppdraget på Bergknapp-brønnen i den sørlige delen av Norskehavet. Dette er den første av totalt tolv brønner West Mira skal bore for oljeselskapet Wintershall Dea de neste to årene. The post Livbåt fremdeles ikke funnet – Petroleumstilsynet ser alvorlig på saken appeared first on SYSLA.

For ett år siden kom den knusende dommen. Petroleumstilsynet fikk hard kritikk etter at Riksrevisjonen hadde gått dypt inn i flere saker. Direktør Anne Myhrvold la ikke skjul på kritikken. Hun lovte å bli tøffere. Men hun var også klar på at måten Petroleumstilsynet jobber på, er riktig. Oljeselskapene har ansvar for sikkerheten og de skal håndtere risikoen på norsk sokkel. Og så skal tilsynet passe på at selskapene gjør en god nok jobb, men uten å sjekke alt, og med tillit til at Equinor og de andre selskapene gjør som de sier. Når direktør Myhrvold skal oppsummere 2019, er hun ikke i tvil om at hun og hennes folk er blitt tøffere. De har tatt tak. Og så er hun bekymret over flere av de tingene som har skjedd i løpet av året. – Vi har ikke noen statistikk klar ennå. Men det vi kan si, er at det ikke har vært dødsfall i næringen i 2019. Likevel har det vært hendelser med alvorlige konsekvenser. Et eksempel er ulykken på Heimdal-plattformen, og det har også vært andre alvorlige hendelser med alvorlig potensial. Det er noe som bekymrer, sier Myhrvold. Les også: Okea vil importere gass til Draugen I slutten av november ble to unge ansatte skadet på Heimdal-plattformen til Equinor, nord i Nordsjøen, da en gassflaske eksploderte. Særlig alvorlig ble det for en 22 år gammel mann fra Bømlo. – Så lenge det skjer så alvorlige ting, er det ikke godt nok, sier Myhrvold. Et annet eldre felt som har vært mye omtalt i det siste, er Statfjord, hvor oljeproduksjonen startet i 1979. Der ble det sist uke klart at Equinor likevel ikke vil stenge ned Statfjord A ifra 2022, men forlenge produksjonen til 2027. Feltet ellers skal produsere mot 2040. – Her skal vi behandle søknaden om forlenget levetid. For oss blir det en totalvurdering av hvordan plattformen drives og den tekniske tilstanden. Så tar vi noen sjekker og behandler søknaden. Noen ganger reiser vi offshore, men det varierer. Uansett er det selskapene som har ansvaret for kvalitetssjekken, sier Ptil-sjefen. Finner mer Et sentralt punkt i kritikken fra Riksrevisjonen var at feil og regelbrudd som Petroleumstilsynet påpeker, ikke blir rettet opp i av selskapene. Myhrvold karakteriserte selv dette som «helt uakseptabelt». Nå mener hun at oljeselskapene har tatt tak. – De har skjønt viktigheten av det. De skal lukke avvik, og det skal gjøres fullstendig. Petroleumstilsynet har også vært på flere såkalte spissede revisjoner, hvor de går mer i detalj på spesifikke områder. Et eksempel er barrierer – altså det som skal hindre at ulykker skjer. Her er Troll B-plattformen til Equinor blant dem som er sjekket. I en rapport fra desember kommer det fram at Petroleumstilsynet fant ni avvik fra kravene i regelverket. – Med flere spissede tilsyn finner vi mer og har avdekket flere avvik. Det er ikke bra. Dette skal selskapene selv finne og ta tak i. Noe av det vi finner, har de funnet, men ikke hatt tid til å korrigere. Selskapene selv skal ta tak i dette. At vi finner så mye, er ikke bra. For hun ønsker ikke at Petroleumstilsynet alltid skal gå like mye inn detaljene. – Vi må finne balansen her. Det er selskapene som har ansvaret og skal gjøre dette. Derfor kommer vi til å forsette med å sjekke tidligere avvik. For hvis det ikke følges opp, blir hele systemet usikkert, sier Myhrvold. Ikke fornøyd Tilsynsdirektøren mener at næringen jobber bra med sikkerhet på mange områder. Men hun er ikke fornøyd. – Jeg skulle ønske vi ikke gjorde så mange funn og at det ikke var så mange alvorlige hendelser. Det er risiko knyttet til denne industrien, og selskapene kunne gjort enda mer for å jobbe enda bedre forebyggende. Myhrvold understreker at det er sammensatt, og at flere ulike forhold spiller inn. – Vi har seriøse aktører. De sluntrer ikke unna og kompetansen er høy. Likevel ser vi at de ikke får det til. Da kan det være forhold rundt kostnadsbesparelser, og det kan være andre ting som spiller inn. I de fleste granskninger ser vi at det er forhold knyttet til ledelse, planlegging, risikoforståelse og etterlevelse som går igjen. Så det er sammensatt. 40 år siden Kielland Når Petroleumstilsynet torsdag inviterer til en presentasjon av status for sikkerhetsarbeidet i 2019 og forventninger til 2020, vil et budskap være at de kommer til å gjøre mye av det samme i det nye året. I 2020 er det 40 år siden Alexander Kielland-ulykken, hvor 123 personer omkom da plattformen veltet på Ekofisk-feltet. I 2020 er det også ti år siden Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen. – Vår hovedtema for 2020 er «Aldri ny storulykke». Da bør vi også minnes enhver storulykke for å se hva vi har lært og bør lære, sier Myhrvold. The post Fortsatt skjer det for mange alvorlige ulykker på norske plattformer appeared first on SYSLA.

At Norges største oljefunn, Statfjord, får forlenget levetid, gleder sokkellederne Terje Enes i Safe og Per Helge Ødegård i Lederne i Equinor. Den første plattformen på feltet, Statfjord A, har holdt det gående siden 1979 og skulle egentlig stenges ned i 2022. Nå vil Equinor at den skal fortsette til 2027 og de to andre plattformene – B og C – skal holde på mot 2040. For de tillitsvalgte er alt dette bra. De synes også det er bra at selskap som leverer tjenester til Equinor vil få mer å gjøre. Men nå har de fått mer innsyn i hvordan Equinor ser for seg at Statfjord-feltet skal drives videre. Og da finner de langt mindre å glede seg over. For driftskostnadene skal kuttes med 25 prosent. Da kan Statfjord-feltet tåle en oljepris på 40 dollar fatet, mener Equinor. – Vi er veldig skuffet over Equinor-ledelsen. Nå har vi fått flere detaljer rundt hvordan de mener at produksjon og vedlikehold skal skje på Statfjord, og det avviker dramatisk fra hvordan vi gjør det på sokkelen ellers, sier Enes. Også han avviser påstanden til konserndirektør Arne Sigve Nylund om at alle fagforeningene stiller seg bak planene. Tidligere har sokkelleder Per Steinar Stamnes i Industri Energi gjort det samme – og det samme gjør også sentrale tillitsvalgte i Lederne. De viser til at mens konserntillitsvalgte ble involvert, ble Statfjord-planene aldri tatt opp med tillitsvalgte som kjenner plattformene. Terje Enes i Safe, til venstre, og Per Helge Ødegård i Lederne avviser konserndirektør Arne Sigve Nylunds påstand om at alle fagforeningene stiller seg bak modellen for Statfjord-forlengelsen. Foto: Pål Christensen Konsekvenser først Lederne og Safe påpeker at de tidlig i prosessen ba om at tillitsvalgte på sokkelen og Statfjord måtte involveres, men uten at de fikk gjennomslag. – Et viktig prinsipp har i alle år vært at først må det gjennomføres lokale analyser av risiko. Men her er beslutningen om bemanning tatt først. De kutter kostnadene før de vet om det er mulig og forsvarlig, sierØdegård i Lederne i Equinor. Han betegner behandlingen av Statfjord-saken som klønete av Equinor-ledelsen. – De har ikke involvert ansatte lokalt på Statfjord, og prosessen har manglet åpenhet. Vi er forbannet på at de ikke forholder seg til prinsippet om at en beslutning må bygge på en risikoanalyse av bemanningen, sier Ødegård. Aftenbladet tok opp kritikken fra Industri Energi om lavere grunnbemanning med konserndirektør Nylund før helga. Han svarte at det «er bra med kritiske spørsmål». – Jeg mener at hvis vi skal lykkes, må vi tenke på nye måter. Det betyr også tettere og mer samhandling med leverandørene, sa Nylund. – Vil ikke fungere Både konsernsjef Eldar Sætre og Norge-sjef Nylund har vært tydelige på at kostnadene må ned for at det skal være aktuelt å drive Statfjord-feltet videre. De ønsker også at driften av feltet skal inn i en ny enhet, som skal spesialisere seg på felt som nærmer seg slutten – såkalt senfase. – Statfjord-plattformene er veldig spesielle. I dag blir de driftet med mange unntak, og det er helt avgjørende med folk som kjenner anleggene og utstyret. Nå legger ledelsen opp til at de som er ansatt i produksjon, skal ta halvparten av vedlikeholdet, sier Safe-leder Enes. – Og det er nytt? – Hele opplegget her her nytt! Det legges opp til en bemanning som gjør det vanskelig å utføre de daglig drifts- og vedlikeholdsoppgavene på en sikker og effektiv måte. De har tro på at ansatte kan utføre flere oppgaver, og legger opp til mye fleksibilitet, men vi har ingen tro på at noen vil makte å ivareta den fleksibiliteten som her er forventet, sier Enes. Både han og Ødegård ser for seg at konsekvensen blir økt innleie. – Konsernledelsen snakker om smartere måter å jobbe på. Men vi har prøvd ut mye av dette i en årrekke og det fungerer ikke. Nå har vi jobbet med en felles modell for vedlikehold, og endelig blitt enige. De påstår at opplegget for Statfjord bygger på den, men det er ikke tilfelle. Det er veldig skuffende, sier Enes. – Vi er bekymret for at dette vil føre til innleie av personer med helt andre arbeids- og lønnsbetingelser enn hva ansatte i Equinor har, sier Ødegård. For både Safe og Lederne er det åpenbart at når bemanningen går ned, og det kommer inn arbeidere som ikke er kjent på plattformene, vil risikoen øke. – Vi frykter at denne måten å gjøre det på, blir malen for flere felt. Dette åpner for omfattende innleie, og at andre skal komme å ta jobbene våre. The post Full strid i Equinor etter Statfjord-forlengelse appeared first on SYSLA.

Etter at Shell ønsket å trekke seg ut av Draugen i 2018 slo det lille oljeselskapet Okea til og la 4,5 milliarder kroner på bordet. Grunnen til at Shell ønsket å trekke seg ut var fordi feltet som startet produksjon i 1993 var på vei til å bli overmoden for oljegiganten. Oljedirektoratet skriver på sine nettsider at med en synkende oljeproduksjon på Draugen vil det ikke være tilstrekkelig mengde gass til å drive turbinene på plattformen. Okea ser imidlertid fremtidige muligheter på oljefeltet, og vil derfor begynne å importere gass til plattformen i løpet av året, melder konsernsjef i Okea, Erik Haugane, til E24. Dermed vil produksjonen kunne utvides fra 2027 til 2035. For å strekke produksjonen ytterligere, til 2040, har selskapet en plan om å elektrifisere Draugen. Les også: Equinor skal satse hardt på elektrifisering       The post Okea vil importere gass til Draugen appeared first on SYSLA.

En egen bedrift med utvikling, design, produksjon og salg direkte fra Stavanger. I en tid hvor det letes etter kostnadsbesparelser for å flytte produksjon til land med lavere lønnskostnader, har det blitt et kvalitetsstempel for R. Stahl Tranberg å levere varene direkte fra egne lokaler. – «Made in Norway» er et konkurransefortrinn for oss, sier Daniel Elgar, salgssjef for helikopterdekkbelsyning i R. Stahl Tranberg. Les også: Aker Solutions tildelt kontrakt for elektrifisering av Troll-feltet Produksjon døgnet rundt Slik har det vært i godt over 100 år i Stavanger-bedriften R. Stahl Tranberg. Tranberg ble etablert i Stavanger i 1901 og holdt i mange år til på Lagårdsveien i Stavanger vis a vis brannstasjonen. I 1995 flyttet bedriften til Strandsvingen på Gausel, og i 2006 ble Tranberg kjøpt opp av det tyske selskapet R. Stahl som ville satse videre på den innovative, men framfor alt nisjeorienterte og spesialtilpassede bedriften i Stavanger. Ute i produksjonslokalene går maskinene døgnet rundt. Her høres lyden av ekte håndarbeid. Det sveises og skrus, utstyr testes og monteres.  Vel halvparten av produksjonen dreier seg om leveranser til olje- og gassbransjen, og gjennom et nylig oppkjøp av IMT sin helikopterdekkbelysning, blir R. Stahl Tranberg ledende i verden på slike leveranser til oljebransjen. Les også: Batterifabrikk venter økt omsetning og høyere investeringer etter Equinor-mål Innenfor olje- og gassegmentet lager bedriften også for eksempel varmeovner til koblingsskap for å hindre kondensering, eksplosjonssikre bokser for rør med varmekabler, og løsninger med varmesystemer for å unngå ising på plattformer og fartøy. Her er Daniel Bjørnsen i sving i avdelingen som lager ekplosjonssikkert utstyr. Foto: Jon Ingemundsen Plattformbelysning Nye forskrifter om signallys på helikopterdekk på oljeinstallasjoner i Norge er også kommet, noe som åpner videre muligheter for R. Stahl Tranberg. En kraftig rød signallampe som lyser opp og gir helikopterpiloten beskjed om at landing ikke må forekomme. Dette kan være aktuelt dersom det er en faresituasjon, som gassdeteksjon, på en plattform. – For øvrig er det navigasjonsbelysning og komplett belysning til båter og fartøy Tranberg har vært kjent for helt siden starten i 1901 da selskapet tok patent på verdens første elektriske lanterne, legger markedsdirektør Anne-Lisbet Lindal til. Dermed er både linjevakre klassikere som seilskipet «Christian Radich» og kongeskipet «Norge» utstyrt med navigasjonslys fra Stavanger. Teknologidirektør Kjell Are Berg-Hagen understreker at kvalitet og nytenking må til for at bedriften skal være konkurransedyktig internasjonalt. Foto: Jon Ingemundsen Teknologidirektør Kjell Are Berg-Hagen påpeker at Tranberg ikke har lagt seg på en modell hvor bedriften kan konkurrere på pris når det gjelder produksjon fra Norge. – Derfor er utvikling av ny teknologi utrolig viktig for oss. Vi må hele tiden være i front og lage mer avanserte og sofistikerte produkter med god kvalitet. Jeg vil ikke si at det er teknologien som er det mest utfordrende for oss, men det å finne de rette folkene i distriktet som kan drive utviklingen videre. I Stavanger-området er det dessverre mangel på elektronikkingeniører, sier Berg-Hagen. Nye krav til helikopterdekkbelsyning på oljeinstallasjoner i Storbritannia trådte i kraft i 2016, både «H»-en og den indre sirkelen av helikopterdekket skal dermed være belyst, noe som har vist seg å være god butikk. Les også: Aibel har gjort havvind til milliardbutikk Utviklingssjef Alf Kristoffer Askildsen hos R. Stahl Tranberg i Stavanger Foto: Jon Ingemundsen Øker bemanningen De siste årene har omsetningen gått i været for R. Stahl Tranberg. Fra 148 millioner kroner i 2016 til henholdsvis 247 og 249 millioner i henholdsvis 2017 og 2018. Driftsresultatet før skatt var i 2016 på 9 millioner, 7 millioner i 2017 og minus 1,8 millioner kroner i 2018 som følge av investeringer i smuoperasjonen for selskapet. Bedriftsdirektør Thomas Linkenheil kan melde om fortsatt omsetningsvekst i 2019 og et positivt driftsresultat. Selv om det er tøft å drive butikk med egen produksjon i et høykostland som Norge, understreker Thomas Linkenheil, direktør i R. Stahl Tranberg, at styrken til nisjebedriften i Stavanger nettopp er at de kan tilby skreddersydde løsninger for kundene. Markedsdirektør Anne-Lisbet Hatlem Lindal kan se at R. Stahl Tranberg er inne i gode tider. Foto: Jon Ingemundsen I takt med utviklingen sier han at selskapet ønsker å være med på de store mulighetene som åpner seg med digitalisering ute i markedet. – Nettopp fordi at vi kan tilby produkter som har kunder over hele verden, kom vi oss godt gjennom oljekrisen som rammet Norge for noen år siden. Sånn sett har det vært en styrke for oss å være en spesialtilpasset nisjebedrift, påpeker Linkenheil. I dag er det vel 86 ansatte i R. Stahl Tranberg. 60 av dem i Stavanger resten i avdelingen som ligger i Lørenskog. Linkenheil sier at dersom alt går etter planen er målet å komme opp i 105 ansatte i løpet av 2020. The post «Made in Norway» gir oljesuksess for Stavanger-bedrift appeared first on SYSLA.