– Det er all grunn til å være bekymret for oljeprisen, både for landet som helhet og for næringen. Hele næringen har vært gjennom en tøff krise under det forrige prisfallet, så det er i alles interesse at prisen kommer opp igjen på et høyere nivå, sier Anniken Hauglie og legger til – Det er ikke noen tvil om at det er en veldig krevende tid for bransjen. Tirsdag ble det kjent at hun er ansatt som ny administrerende direktør i Norsk Olje og Gass – den mektige arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for den norske oljenæringen. Akkurat når hun starter i den nye jobben er fortsatt uklart, for først må den statlige Karantenenemnda avgjøre hvor lang tid det må gå fra hun sluttet som arbeidsminister til hun får begynne i den nye jobben. Men hva som hun møter i den nye jobben er langt mer klart. For det første står Olje-Norge nå i en alvorlig krise, der man både skal bekjempe coronaviruset og håndtere en kriselav oljepris på samme tid. Oljeprisen har denne uken vært helt nede i 21,64 dollar på det laveste – noe som er et prisnivå vi ikke har sett på 18 år. Oljeselskaper som ExxonMobil, Equinor, Shell, Okea, Aker BP og Lundin er bare noen av mange som har varslet betydelige kutt i alt fra utbytter til investeringsbudsjetter og andre kostnader. – For det første må jeg gratulere henne med ny jobb og ønske velkommen til Norges mest spennende bransje. Samtidig er det jo litt synd at starten hennes skulle skje i en slik alvorlig situasjon som vi er i nå, sier Frode Alfheim, leder i LO-forbundet Industri Energi. Industri Energi-lederen forteller om en dyster situasjon i oljenæringen nå. – Vi blir straffet dobbelt nå, sier Alfheim og fortsetter: – Det er armer og bein nå, men skal både bekjempe et virus samtidig som hjulene skal gå rundt. Dette er en ekstremt viktig bransje for Norge og det er pengene som vi har tjent i oljen før som nå gjør det mulig for oss som samfunn å ta kraftfulle grep, sier Alfheim. Han sier nå at hans klare budskap til næringen er at man må klare å unngå oppsigelser i denne krisen, satse motsyklisk og sørge for at rekrutteringen og kompetansen opprettholdes. Les også: Anniken Hauglie blir ny sjef i Norsk olje og gass – Jeg tror kanskje man er bedre rustet nå Anniken Hauglie sier hun ikke brukte mye tid før hun takket ja til tilbudet om å lede Norsk Olje og Gass. – Olje og gass er en av våre aller viktigste næringer, både når det gjelder inntekter til statskassen – som vi skal være glad for i disse dager – at den skaper arbeidsplasser over hele landet og den teknologiutviklingen som bransjen står for. Det er et stort privilegium å få lede og representere bransjen, sier Hauglie. Hauglie sier hun først skal bruke tid på å bli kjent med de ansatte i Norsk Olje og Gass, og ikke minst medlemmene, før hun kaster seg inn i nye arbeidsoppgaver for fullt. Hun har også kjennskap til bransjen gjennom jobben som arbeidsminister, der hun hadde ansvaret for Petroleumstilsynet, som ligger under hennes gamle departement. – Jeg ble godt kjent med partene i næringen, sier Hauglie, som også måtte håndtere all diskusjonen om sikkerheten på norsk sokkel og kritikken mot Petroleumstilsynet. – Det var mye uro i den forrige runden da oljeprisen sank. Men jeg opplevde at man i trepartssamarbeidet fant mange gode løsninger. Jeg tror man kanskje er bedre rustet nå fordi man tok en del grep den gangen, sier Hauglie, og legger til at hun ser frem til å jobbe med partene nå, selv om hun er i en annen rolle. Frode Alheim representerer den største fagforeningen på norsk sokkel og gir Hauglie gode skussmål. Hauglie hadde nemlig som arbeidsminister ansvaret for Petroleumstilsynet og Industri Energi-lederen forteller at de samarbeidet godt under oljebremsen – da oljenæringen nedbemannet og mange var bekymret for sikkerheten. – Anniken har gjort mye bra og hun kjenner nok spesielt godt til HMS-delen av bransjen. De erfaringene og arbeidet må hun huske på i sin nye jobb, sier Alfheim. – Jeg har ikke glemt det. Det jeg lærte som arbeidsminister er at et godt trepartssamarbeid står på skuldrene til et godt topartssamarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstager. Det skal jeg gjøre mitt beste for å bidra til. Jeg tror også det er en styrke for konkurranseevnen til næringen at vi har et godt forhold, sier Hauglie. Tror klimadebatten blir viktig – Hvilke saker vil du først og fremst kaste deg over når du begynner i jobben? – Det aller første jeg skal gjøre er å bli kjent med organisasjonen og medlemmene jeg skal representere. For det er deres interesser jeg skal ivareta, sier Hauglie og fortsetter: – Det er ikke tvil om at det grønne skiftet og grønn vekst blir viktig fremover, men jeg mener at næringen skal være en del av løsningen og den har noen fortrinn med at den driver sikkert og miljømessig ved å ha kuttet mye utslipp allerede. – Vil du være en like profilert som din forgjenger?  – Jeg skal delta i samfunnsdebatten, men min fremste jobb er å snakke medlemmene sak og ivareta deres interesser og sikre deres rammebetingelser. Vi skal jobbe for å sikre at den forblir den gode bransjen den er, sier Hauglie. – Er du forberedt på steile debatter, det er jo mange i blant annet miljøbevegelsen som vil ha minst mulig fra den næringen du skal representere? – Jeg er ikke redd for å ta en debatt og stå i en storm, men det er en del av det å skulle representere en næring. Da må man stå i stormer av og til, men det tror jeg skal gå bra. The post Hauglie: – All grunn til å være bekymret for oljeprisen appeared first on SYSLA.

Styret i Aker ASA anbefaler å endre det tidligere foreslåtte utbyttet på 23,50 kroner per aksje, som svar på markedets utvikling fra coronapandemien og kollaps i etterspørsel etter olje og aktivitet. Det skriver selskapet i en melding tirsdag. Styret foreslår i stedet å halvere utbyttet til 11,75 kroner per aksje i andre kvartal i år. Dersom markedssituasjonen og utsiktene har stabilisert seg vil styret vurdere samme utbytte i fjerde kvartal. Les også: Aker-sjef Øyvind Eriksen ber om halv lønn ut året – Den betydelige nedgangen i oljepriser har ført til store reduksjoner i investeringene, og dermed fremtidig aktivitet i olje- og gassindustrien. Disse kuttene reduserer inntektene for oljeservicesektoren direkte, etter hvert som prosjekter blir kansellert eller utsatt, skriver selskapet videre. – Aker har klart seg gjennom turbulente tider før, en lærdom er viktigheten av sterk balanse og likviditet. Det er viktig for å overleve stormen, og for å gjøre den om til muligheten, sier Aker-sjef Øyvind Eriksen i en kommentar. The post Aker vil halvere utbyttet appeared first on SYSLA.

Det er stor turbulens i oljenæringen om dagen. Koronakrise og priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia har sendt oljeprisen til nivåer vi ikke har sett på mange år. Mandag kostet et fat nordsjøolje 22,58 dollar. Lavere har ikke prisen vært siden 2003. I tillegg skaper koronapandemien usikkerhet rundt aktiviteten i næringen. Men oljegiganten Johan Sverdrup går på skinner. Mandag meldte operatør Equinor at utbyggingens første fase når full produksjon i mai, tidligere enn planlagt. Samtidig er kapasiteten økt med 30.000 fat til 470.000 fat daglig. – Det er fint å kunne glede seg over denne milepælen. Spesielt i disse tider, sier driftsdirektør Rune Nedregaard. Johan Sverdrup er blant de største funnene på norsk sokkel noensinne. Feltet inneholder 2,7 milliarder fat utvinnbare fat olje. Foto: Jon Ingemundsen Viktige inntekter i nedturen Johan Sverdrup startet produksjonen 5. oktober i fjor. Da lå oljeprisen på drøyt 58 dollar fatet. Da feltet ble offisielt åpnet 7. januar, var den steget til over 68 dollar. Ingen så for seg at den noen måneder senere skulle være nede på 20-tallet. – Er det et skår i gleden at oljeprisen er så lav? – Snarere tvert imot. Inntektene fra Johan Sverdrup betyr svært mye i den situasjonen næringen er i nå, sier Nedregaard. Hele Johan Sverdrup-prosjektet har en balansepris på litt under 20 dollar. Det er oljeprisen som må til for at utbyggingen skal være lønnsom når alle investeringer tas med. Les også: Redusert bemanning offshore: På sikt kan produksjonen rammes Overflod av olje Produksjonskostnaden er imidlertid mye lavere. Under to dollar koster det å produsere et fat Sverdrup-olje. – Med så lave driftskostnader bidrar oljen herfra sterkt til Equinor og partnernes kontantstrøm. Det er gledelig i en vanskelig situasjon, sier Nedregaard. – Er det et alternativ å holde igjen produksjon for å vente på høyere oljepris? – Så lenge kostnadene er lave og oljen er attraktiv i markedet, er ikke det aktuelt. Nå er det helt avgjørende for næringen at vi holder oppe aktivitetsnivået så mye som mulig, sier Nedregaard. Apropos attraktiv olje: Det er altfor mye olje i verdensmarkedet nå. Det er noe av bakgrunnen for oljeprisens fall. Rystad Energy har skrevet at vi går mot det største tilbudsoverskuddet noensinne. Rune Nedregaard mener det er helt avgjørende at oljenæringen nå opprettholder så høy aktivitet som mulig. Foto: Jon Ingemundsen Fase to i rute – Finnes det kjøpere til Sverdrup-oljen? – Ja, vi har ingen utfordringer med å selge den. Oljen er attraktiv for raffinerier. Det er kostnadseffektive fat produsert på en miljøvennlig måte sammenlignet med mye annen olje, sier Nedregaard. Johan Sverdrup-utbyggingens andre fase pågår fortsatt. Den omfatter blant annet en ny prossesplattform. Feltet skal etter planen være i full drift mot slutten av 2022. Da kommer den daglige produksjonen til å være 690.000 fat. Ifølge Nedregaard står tidsplanen fortsatt ved lag, til tross for alt som nå skjer. – Hvordan koronaviruset vil slå ut for pågående prosjekter er vanskelig å spå. Foreløpig er det ingen endringer for fase to av Johan Sverdrup, sier han. The post – Ingen utfordring å få solgt oljen fra Johan Sverdrup appeared first on SYSLA.

«Det er noen forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes» skriver Petroleumstilsynet (Ptil) i sin siste vurdering av koronasituasjonen. Tidligere har Aftenbladet fortalt at oljearbeidere har fått utvidet offshoreperioden sin fra 14 til 21 og i noen tilfeller 28 dager. Dette for å redusere smitterisiko og dekke opp for personell som er i karantene. Vår Energi var tidlig ute og meldte at de «fryser» bemanningen offshore Har bemanning «på kort sikt» Tirsdag skriver Ptil at «selskapene på kort sikt (1-2 uker) har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for sikker drift» framover. På olje og gass-feltene offshore og på landanleggene er bemanningen så langt redusert med 20-40 prosent, noe mindre på flyttbare innretninger. Basert på innrapportering fra selskapene i petroleumsvirksomheten, er det Ptils hovedinntrykk at sikkerhetsnivået opprettholdes i næringen. Men det er noen forhold som på litt sikt kan medføre at produksjon og aktiviteter må begrenses eller avsluttes: Problemer med å få ut personell (fortrinnsvis fra utlandet) til å gjennomføre sikkerhetskritisk vedlikehold/arbeid Problem med å få skiftet ut bemanning Slitasje på personell med lang oppholdstid, særlig personer med sikkerhetskritiske oppgaver Manglende robusthet i organisasjonen dersom mange samtidig kan settes ut av spill på grunn av sykdom «Presset øker» Ledelse og vernetjenesten på innretninger og anlegg er opptatt av at presset på gjenværende bemanning øker, ifølge Ptil. «Mange er engstelige og urolige for familie og situasjonen på land noe som kan redusere årvåkenhet og konsentrasjon i arbeidssituasjonen. Unntakssituasjonen oppleves av mange som belastende, særlig dem med forlenget oppholdsperiode.» Les også: Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen Landanlegg har redusert Ingen faste innretninger på sokkelen hadde så sent som 27. mars begrenset eller stengt ned produksjonen som følge av korona-situasjonen, ifølge Ptil. Men et landanlegg har redusert produksjon som følge av endret markedssituasjon. Innenfor boring og på flyttbare innretninger fortsetter det meste av hovedaktiviteter som boring, brønnvedlikehold komplettering mv slik det er planlagt. Noe brønnplugging stanses og utsettes, noen boreoperasjoner avsluttes/påbegynnes ikke. To flyttbare innretninger er ute av drift som følge av Korona-situasjonen. I noen grad utsettes planlagte leteboringsaktiviteter, melder Ptil. Noe øver de ikke på Selskapene har gjort ulike endringer når det gjelder gjennomføring av beredskapstrening- og øvelser. Ett selskap har stanset all beredskapstrening offshore, men beholder faste mønstringsøvelser. Andre selskap utfører ikke mønstringsøvelser eller har tilpasset dem slik at nærkontakt unngås. Det øves ikke på entring og fastspenning i livbåter. Flere selskaper rapporterer at de gjennomfører skrivebordøvelser, øvelser i mindre grupper og digital trening for å opprettholde et høyt beredskapsnivå. Gruppetrening av de enkelte beredskapslag foregår stort sett som normalt, skriver Ptil i meldingen. Les også: Spår nye permitteringer etter oljeprisras The post Redusert bemanning offshore: På sikt kan produksjonen rammes appeared first on SYSLA.

– Equinor og Aker BP har i lang tid kranglet om hvordan Noaka-feltet skal bygges ut, men de blir ikke enige. Derfor vil jeg utfordre Tina Bru om å skjære gjennom for å få aktivitet, sier Halleland. Noaka (nord for Alvheim Krafla/Askja) strekker seg 60 kilometer mellom Alvheim og Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen. Området består av en rekke olje- og gassfunn som i all hovedsak har enten Equinor eller Aker BP som operatør. Utbyggingen er av Aker BP anslått å koste rundt 45 milliarder kroner, ifølge E24. Foto: Viktor Klippen – Dette er ett av de få store prosjektene på norsk sokkel de kommende året. Nå er det behov for aktivitet og å sette i gang gryteklare prosjekter. Det er nettopp sånne prosjekter bransjen skriker etter nå, sier Halleland. Terje Halleland (Frp) sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Jan Inge Haga – Ligger det til en statsråd å blande seg inn på den måten? – I utgangspunktet gjør det ikke det. Stort sett klarer selskapene å bli enige seg imellom, men nå har dette pågått så lenge at selskapene nå må få kniven på strupen for å få en enighet på plass. Vi må ta utradisjonelle virkemidler i bruk og be statsråden gripe inn, sier Halleland. – Det er en veldig spesiell situasjon nå som utfordrer hele sektoren, og da er det viktig å få på plass en løsning. Selskapene kan stort sett få boltre seg hvordan de selv vil, men selskapene skal vite at i de tilfeller der de ikke klarer å oppnå enighet, må vi sette makt bak kravene for å få framdrift i prosjektene, sier han. – Kan ikke dette skape en uheldig presedens? – På ingen måte. Dette har vært en uavklart situasjon i flere år. Nå er det på tide å gi et signal til aktørene om at vi forventer framdrift og at det skjer noe. Hvis ikke det skjer senest innen 14 dager, så vil jeg be olje- og energiministeren om å gripe inn. – Du har ingen dårlig samvittighet for at det ikke ble en avklaring da Frp hadde olje- og energiministeren? – Nei, jeg har ikke det, og i de aller fleste tilfellene løser dette seg uten innblanding fra regjeringen. Nå må selskapene kjenne sin besøkelsestid, bli enige og komme i gang. Hvis ikke skal de vite at myndighetene har et ris bak speilet. – Hva kan Tina Bru konkret gjøre? – Bestemme utbyggingsteknologi og hvordan feltet skal bli utbygget. Hun må gå inn i konflikten. – Og bli en fredsmegler? – Hun må gjerne megle. Det viktige er at hun setter seg inn i problemstillingene mellom Aker BP og Equinor og skjærer gjennom for å finne en løsning. Olje- og energiminister Tina Bru (H) blir bedt om å gripe inn for å få fortgang i utbyggingen av Noaka-feltet i Nordsjøen. Ut fra kysten ligger det nokså midt mellom Stavanger og Bergen i Nordsjøen. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix Fortsatt usikkerhet Søndag opplyste Olje- og energidepartementet (OED) til Stortinget at selskapene har arbeidet frem en samordnet utbyggingsløsning, men at det er behov for mer detaljert planlegging og videre modning av prosjektet. «Det er derfor fortsatt usikkerhet knyttet til det prosjektløpet», ifølge OED. «Det er først når prosjektet er tilstrekkelig modnet at rettighetshaverne eventuelt vil fatte en endelig investeringsbeslutning. For at utbyggingen skal bli gjennomført, må de aktuelle rettighetshaverne etablere en teknisk og kommersiell løsning som gjør det attraktiv for selskapene å gjennomføre prosjektet», la OED til. – Situasjonen er nå svært vanskelig i hele petroleumsnæringen, og alle selskaper må ta grep for å møte de utfordrende omgivelsene, svarer Bru (H) i en e-post til Aftenbladet. – Jeg har som mål å bidra til at norsk næringsliv og deres ansatte kommer seg igjennom også denne krisen. Utviklingen i Noaka følges tett fordi jeg er opptatt av at selskapene snur alle steiner for å sikre framdrift i prosjektet, uttaler hun. Pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor – Konstruktiv dialog Aftenbladet har stilt Equinor en rekke spørsmål i saken. I en e-post melder pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor om en god og konstruktiv dialog med Aker BP. – Vi jobber med å finne gode løsninger for utvikling av Krafla og NOA-områdene. Vi ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken nå, svarer hun. I februar innrømmet Aker-konsernsjef Øystein Eriksen i en kvartalsrapport (last ned PDF) at dialogen mellom Aker BP og Equinor ikke har vært lett, men at samarbeidet var tilbake på rett spor. Eriksen omtalte Noaka som mer kompleks enn Johan Sverdrup, men så på prosjektet som verdifullt for de involverte – gitt at Equinor og Aker BP ble samstemte om tekniske løsninger og kommersielle hensyn. Aker BP ønsker ikke å kommentere saken. The post Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen appeared first on SYSLA.

– Equinor og Aker BP har i lang tid kranglet om hvordan Noaka-feltet skal bygges ut, men de blir ikke enige. Derfor vil jeg utfordre Tina Bru om å skjære gjennom for å få aktivitet, sier Halleland. Noaka (nord for Alvheim Krafla/Askja) strekker seg 60 kilometer mellom Alvheim og Oseberg i den nordlige delen av Nordsjøen. Området består av en rekke olje- og gassfunn som i all hovedsak har enten Equinor eller Aker BP som operatør. Utbyggingen er av Aker BP anslått å koste rundt 45 milliarder kroner, ifølge E24. Foto: Viktor Klippen – Dette er ett av de få store prosjektene på norsk sokkel de kommende året. Nå er det behov for aktivitet og å sette i gang gryteklare prosjekter. Det er nettopp sånne prosjekter bransjen skriker etter nå, sier Halleland. Terje Halleland (Frp) sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Foto: Jan Inge Haga – Ligger det til en statsråd å blande seg inn på den måten? – I utgangspunktet gjør det ikke det. Stort sett klarer selskapene å bli enige seg imellom, men nå har dette pågått så lenge at selskapene nå må få kniven på strupen for å få en enighet på plass. Vi må ta utradisjonelle virkemidler i bruk og be statsråden gripe inn, sier Halleland. – Det er en veldig spesiell situasjon nå som utfordrer hele sektoren, og da er det viktig å få på plass en løsning. Selskapene kan stort sett få boltre seg hvordan de selv vil, men selskapene skal vite at i de tilfeller der de ikke klarer å oppnå enighet, må vi sette makt bak kravene for å få framdrift i prosjektene, sier han. – Kan ikke dette skape en uheldig presedens? – På ingen måte. Dette har vært en uavklart situasjon i flere år. Nå er det på tide å gi et signal til aktørene om at vi forventer framdrift og at det skjer noe. Hvis ikke det skjer senest innen 14 dager, så vil jeg be olje- og energiministeren om å gripe inn. – Du har ingen dårlig samvittighet for at det ikke ble en avklaring da Frp hadde olje- og energiministeren? – Nei, jeg har ikke det, og i de aller fleste tilfellene løser dette seg uten innblanding fra regjeringen. Nå må selskapene kjenne sin besøkelsestid, bli enige og komme i gang. Hvis ikke skal de vite at myndighetene har et ris bak speilet. – Hva kan Tina Bru konkret gjøre? – Bestemme utbyggingsteknologi og hvordan feltet skal bli utbygget. Hun må gå inn i konflikten. – Og bli en fredsmegler? – Hun må gjerne megle. Det viktige er at hun setter seg inn i problemstillingene mellom Aker BP og Equinor og skjærer gjennom for å finne en løsning. Olje- og energiminister Tina Bru (H) blir bedt om å gripe inn for å få fortgang i utbyggingen av Noaka-feltet i Nordsjøen. Ut fra kysten ligger det nokså midt mellom Stavanger og Bergen i Nordsjøen. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix Fortsatt usikkerhet Søndag opplyste Olje- og energidepartementet (OED) til Stortinget at selskapene har arbeidet frem en samordnet utbyggingsløsning, men at det er behov for mer detaljert planlegging og videre modning av prosjektet. «Det er derfor fortsatt usikkerhet knyttet til det prosjektløpet», ifølge OED. «Det er først når prosjektet er tilstrekkelig modnet at rettighetshaverne eventuelt vil fatte en endelig investeringsbeslutning. For at utbyggingen skal bli gjennomført, må de aktuelle rettighetshaverne etablere en teknisk og kommersiell løsning som gjør det attraktiv for selskapene å gjennomføre prosjektet», la OED til. – Situasjonen er nå svært vanskelig i hele petroleumsnæringen, og alle selskaper må ta grep for å møte de utfordrende omgivelsene, svarer Bru (H) i en e-post til Aftenbladet. – Jeg har som mål å bidra til at norsk næringsliv og deres ansatte kommer seg igjennom også denne krisen. Utviklingen i Noaka følges tett fordi jeg er opptatt av at selskapene snur alle steiner for å sikre framdrift i prosjektet, uttaler hun. Pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor. Foto: Arne Reidar Mortensen/Equinor – Konstruktiv dialog Aftenbladet har stilt Equinor en rekke spørsmål i saken. I en e-post melder pressetalsperson Lise Andreassen Hagir i Equinor om en god og konstruktiv dialog med Aker BP. – Vi jobber med å finne gode løsninger for utvikling av Krafla og NOA-områdene. Vi ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer til saken nå, svarer hun. I februar innrømmet Aker-konsernsjef Øystein Eriksen i en kvartalsrapport (last ned PDF) at dialogen mellom Aker BP og Equinor ikke har vært lett, men at samarbeidet var tilbake på rett spor. Eriksen omtalte Noaka som mer kompleks enn Johan Sverdrup, men så på prosjektet som verdifullt for de involverte – gitt at Equinor og Aker BP ble samstemte om tekniske løsninger og kommersielle hensyn. Aker BP ønsker ikke å kommentere saken. The post Gigantfelt drøyer – Frp mener Equinor og Aker BP må få kniven på strupen appeared first on SYSLA.

Oljebransjen måtte gjennom smertefulle kostnadskutt og mistet 50.000 jobber etter et dramatisk fall i oljeprisen mellom 2014 til 2016. Nå har oljeprisen igjen falt dramatisk. Nordsjøoljen Brent lå på 66 dollar fatet ved nyttår, men falt mandag til 22 dollar fatet – den laveste prisen siden 2003. – Det er litt uvirkelig, sier leder Hilde-Marit Rysst i fagforeningen Safe til E24. Rystad Energy venter at én million oljeserviceansatte globalt vil miste jobben etter oljeprisfallet som har kommet i kjølvannet av coronakrise og en priskrig mellom Opec og Russland. Også norske aktører vil bli rammet, tror analysebyrået. – Det er ikke noe som tilsier at norsk oljesektor vil bli spart i denne helt ekstreme situasjonen. Jeg tror at i løpet av april må også norsk oljesektor permittere. Det er helt uunngåelig, sier Per Magnus Nysveen i Rystad Energy til E24. – Alle er engstelige Flere aktører i oljeservicenæringen har allerede begynt å bremse. Aker Solutions har sendt permitteringsvarsel til alle sine 6.000 ansatte, og EMGS har varslet permitteringer av så godt som alle sine ansatte. Beerenberg har sendt ut permitteringsvarsel til 900 av 1.300 ansatte og Oceaneering har sendt varsel til sine 1.000 ansatte. IKM-gruppen har sendt permitteringsvarsel til 400 av 2.500 ansatte, og Aibel til alle sine 3.200 ansatte. – Jeg tror alle er bekymret. Alle er engstelige for seg selv og sine. Man er redde for corona, men også for at lønnen skal forsvinne, sier Rysst. Hun gir analytikerne rett i at det trolig vil komme flere permitteringer. Mange av jobbene i oljebransjen kommer når prosjekter utvikles og bygges ut, men nå tørker investeringene inn igjen. Det er heller ikke positivt for næringen at både selskaper og ansatte får seg en ny trøkk såpass kort tid etter forrige gang. – Det er klart, mange ble sagt opp under forrige krise, og mange ville ikke tilbake fordi de opplevde dette som en usikker bransje med opp- og nedturer. Så kommer de etter hvert tilbake i bransjen, og rett inn i en krise. Det er ikke heldig, sier Rysst. Kan stenge norske felt Rystad Energy venter at oljeprisen vil falle til under 20 dollar i april, og i verste fall kan også noen felt på norsk sokkel bli stengt. Nylig meldte Enquest om at noen felt på britisk sokkel skulle stenges. – Tror produsentene at den lave oljeprisen varer i noen måneder, vil de ikke stenge. Hvis de tror at dette varer i et år, så kan man begynne å se stengninger, sier Nysveen. – Dette var utenkelig for bare kort tid siden? – Det er sant. Men når man setter i verk tiltak som hindrer folk fra å bevege seg, så treffer man selve nerven i oljeindustrien, sier han. Transport med fly, bil og skip er viktige årsaker til verdens oljeforbruk på rundt 100 millioner fat per dag. Når mange fly står på bakken og næringslivet stopper opp i mange land, rammes etterspørselen. – Du har noen marginale felt Ifølge Rystad Energy produseres det rundt 15 millioner fat per dag mer enn etterspørselen, og globale lagre fyller seg opp. I løpet av to måneder vil lagerkapasiteten være sprengt, og da må mer produksjon stenges. Dette skjer først i områder med innestengt produksjon, som i deler av USA og i Canada. Men det kan også ramme de minst lønnsomme feltene i Nordsjøen. – Produksjonskostnaden for olje på norsk sokkel ligger kanskje på i gjennomsnitt syv til åtte dollar per fat. Men du har noen marginale felt, som vil være under vann i månedene fremover, sier oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets til E24. Hodepinen for selskapene er at det å stenge eldre felt med lavt trykk kan gjøre at reservene går tapt for alltid, fordi det er vanskelig å starte dem opp igjen. – Det er også derfor denne prosessen går tregt. For selskapene er villige til å blø en periode, i håp om at oljeprisen kommer tilbake og at de kan beskytte reservene sine, sier Martinsen. – Kan se Brent til ned mot 10 Nysveen tror at «smertegrensen» for de mest marginale feltene nås ved en oljepris på under 20 dollar fatet. Kommer prisen lavere, kan noen felt bli stengt. – Kommer Brent et stykke under 20 vil du se stengninger også på norsk sokkel. Dette kommer til å skje i løpet av april, vi kan se Brent til ned mot 10 på de verste dagene. Da tror jeg det kan være hensiktsmessig å stenge ned noe produksjon på norsk sokkel, sier Nysveen. Som etter forrige krise har de store oljeselskapene på norsk sokkel varslet betydelige kutt i investeringene. Den ventede oppgangen i norske oljeinvesteringer i 2020 vil trolig utebli. – I år er det tvilsomt om det blir vedtatt noen nye prosjekter. Men situasjonen kan bli markant bedre i andre halvdel av året, så vi skal ikke utelukke det. Men alle oljeselskaper vil gjøre alt de kan for å prøve å beskytte resultatene sine, sier Nysveen. Kutter investeringer Equinor har varslet investeringskutt med rundt 20 prosent, til 8,5 milliarder dollar i år. Også Aker BP kutter investeringene med rundt 20 prosent i år. Ståle Kyllingstad i IKM-gruppen sa nylig til E24 at det blir krevende når de store oljeselskapene kutter i sine investeringer. – Bransjen har en mye lavere kostnadsbase enn før, men dette kommer til å gjøre skikkelig vondt, sa Kyllingstad til E24 18. mars. The post Spår nye permitteringer etter oljeprisras appeared first on SYSLA.

Det børsnoterte selskapet, Odfjell Drilling, har varslet permittering til inntil 130 ansatte. – Innen den nærmeste måneden er nok de fleste av disse på dagpenger om dette fortsetter, sier hovedtillitsvalgt Harald Hereid i Industri Energi i Odfjell til Bergensavisen. Han sier situasjonen er trist og at bransjen fremdeles ikke har kommet seg etter oljenedturen i 2014 og 2015. – Det er synd at vi nå får en ny smell. Vi blir rammet dobbelt av korona og lav oljepris. Jeg vil oppfordre operatørselskapene til ikke å ta ned aktiviteten på grunn av koronakrisen, sier Hereid. Selskapet har falt om lag 70 prosent siden koronavirus-utbruddet og ble handlet ned til en pris 7,4 kroner mandag. Da aksjen bunnet ut etter oljekrisen i august var prisen på omtrent 4,7 kroner. The post Nær 130 ansatte i Odfjell Drilling i Bergen får permitteringsvarsel appeared first on SYSLA.

Han klapper Charlie på hodet. Så tusler hunden og legger seg igjen, mens Harald Olsnes fortsetter å oppdatere seg på oljemarkedets siste bevegelser. Oljetraderen har akkurat flyttet hjem igjen til Vaulen i Stavanger etter flere år i utlandet. Han begynte karrieren i Equinor. At det ble oljetrading, var litt tilfeldig for siviløkonomen. Nå har han drevet med kjøp og salg av olje i over 20 år. Etter sju år i Equinor fortsatte Olsnes i London – som regnes som hovedstedet for oljetrading i Europa sammen med Genève. Der jobbet han først i bank, før han begynte i Petrochina. Så gikk turen videre til Budapest og oljetrading for ungarske MOL. Kona hadde allerede flyttet hjem for et år siden, og hjemturen til Stavanger for Olsnes ble framskyndet av koronapandemien. – Vi vil heller være her med ungene enn i Ungarn, sier Olsnes. Nå er spørsmålet mange stiller seg hvor langt ned prisen for ett fat olje kan gå. Femten dollar? Ti? Oljetrader Olsnes husker at prisen var 9,70 dollar for ett fat da han begynte for over 20 år siden. Nå tror han oljeprisen skal enda lenger ned enn dagens nivå – og at den kommer til å stige igjen. – Ting skal nok bli verre før det blir bedre. Spørsmålet er hva Saudi-Arabia finner på. Men også de trenger oljepris mellom 50 og 70 dollar for at statsbudsjettet skal gå i hop, sier Olsnes. Harald Olsnes og hunden Charlie har noen rolige dager før nye oppdrag melder seg. Foto: Anders Minge Relasjon, relasjon, relasjon Oljetrading foregår enten med at du selger en bestemt, fysisk leveranse av olje – eller at du selger et derivat, altså en avtale om en oljeleveranse i fremtiden, forklarer Olsnes. Med derivater reduseres risikoen, fordi prisen allerede er avtalt – framtidig salgspris er allerede låst inne, som det heter på traderspråk. – Særlig når du trader olje fysisk, handler det mye om relasjoner. Da skjer handelen direkte mellom selger og kjøper, og ikke via en børs. Jeg snakker direkte med dem som kjøper, for eksempel en raffinør (de som driver raffineri, red. anm.). Så har de gjerne alternativer. Da handler det om å oppnå best mulig pris. Mye av traderjobben handler om å være oppdatert. Hva rører seg i markedet, hvem gjør hva? For å oppnå best mulig pris er det viktig med riktig timing. – Slik informasjon finner du ikke i nyhetene. Så da må du snakke med folk, snakke direkte med kjøperne, vite hvem som er interessert. Dermed blir du også godt kjent med kjøperne. Det er også viktig å treffe dem personlig, og det blir en del reiser til oljehandelssentrene London og Genève, sier Olsnes. For en oljetrader betyr det ikke så mye om oljeprisen er 20 eller 100 dollar, mener Olsnes. En last med olje handles normalt mål mot en underliggende referansepris. Traderen prøver da å oppnå best mulig pris sammenlignet med referansen – samtidig som kunden vil ha prisen lavest mulig. – Selv om dette året nok ikke totalt sett blir gunstig for Equinor og andre selskaper innen olje og gass, kan det likevel bli et veldig bra år på tradingsiden. Det er en veldig gunstig tid å være fysisk trader nå hvis man har tilgjengelig lager for oljen. Da kan man bruke derivater med forskjellige leveringsdatoer for å gi en nesten risikofri profitt, sier Olsnes. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet – Oljekutt? Ikke i Norge Han mener altså at oljeprisen skal videre ned, før den kommer opp igjen – slik oljeprisen historisk alltid har gjort. For den store overproduksjonen av olje kan ikke vare. Saudi-Arabia må ha høyere oljepris for å få statsbudsjettet til å gå i hop og Olsnes mener de må kutte i produksjonen. Og når de fleste oljeselskap nå lagrer olje – noe som gir tankskipselskapene gode tider – vil trolig mer produksjon måtte stenge ned. Olsnes mener det ikke kommer til å gjelde produksjon i Norge med det første. – Vi vil nok veldig snart se at noe amerikansk produksjon stenger ned. Og så er det dyrt å produsere også i Canada, med lang transport til markedene. Prisen skal nok ikke bli så mye lavere før de også må stenge ned. For norsk sokkel kan prisen gå veldig langt ned før det blir aktuelt. Produksjonskostnaden her er ikke så høy, og andre og dyrere steder i verden må stenge ned før. I Norge blir nok heller resultatet at oljeselskapene blir forsiktige med nye investeringer, sier Olsnes. Saudi-Arabias energiminister Abdulaziz bin Salman Al-Saud og Russlands energiminister Alexander Novak på et møte i Opec med samarbeidsland i desember i fjor. I mars brøt samarbeidet sammen. Foto: Leonhard Foeger / X00360 Det blir verre Oljekartellet Opec ble etablert i Bagdad i Irak i 1960 og har i dag 13 medlemsland. Blant de viktigste målene er å holde oljeprisen på et stabilt og høyt nivå. Det skjer først og fremst ved å regulere produksjonen. Det har blitt en trøblete start på 2020 for organisasjonen, som feirer sitt 60-årsjubileum i år. Tidlig i mars brøt det ut full priskrig mellom Russland og Opec, med Saudi-Arabia i spissen. Russland er ikke medlem, men har ofte samarbeidet med Opec. Fredag 6. mars krasjet imidlertid de pågående forhandlingene da Russland nektet å være med på foreslåtte kutt i produksjonen. Saudi-Arabia svarte med å varsle full åpning av oljekranene når dagens avtale utløper 31. mars. Dermed raste prisen. – Prisnedgangen var ikke så overraskende i seg selv. Det er for mye olje i markedet, spesielt etter at USA har økt produksjonen kraftig. Prisen er holdt oppe av geopolitisk uro. Det var imidlertid overraskende at Saudi-Arabia senket prisene så mye da det ikke ble en avtale, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank. Men hvorfor? Hvem tjener egentlig på at oljeprisen presses nedover? – Forbrukerne. Men på kort sikt tjener ingen produsenter på dette. Saudi-Arabia kan imidlertid ønske å skape en ny balanse i markedet, og dette kan være et ledd i en slik plan, mener Knudsen. Forbrukerne av olje tjener på den lave prisen. Men sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener ingen produsent kan tjene på dagens prisnivå. Foto: Jon Ingemundsen Fra søndag 8. til mandag 9. mars falt prisen for et fat nordsjøolje (Brent-olje) over 30 prosent til drøyt 30 dollar. Siden har det gått videre nedover. Denne uken startet med et nytt bratt fall, og mandag var prisen under 23 dollar. Det kan imidlertid bli mye verre. Analytikerne i Rystad Energy tror prisen kan komme ned på nivåer vi ikke har sett på over 20 år. «Det største tilbudsoverskuddet oljeverden har sett i et enkelt kvartal noensinne er i ferd med å treffe det globale markedet fra april, og vil skape en ubalanse på rundt 10 millioner fat per dag,» skrev analysebyrået i en rapport for halvannen uke siden. «Med den nåværende fyllingshastigheten av oljelagre vil prisene lide samme skjebne som de gjorde i 1998, da Brent-oljen falt til all-time low på under 10 dollar fatet,» utdypet Rystad-analytiker Paola Rodriguez-Masiu i en kommentar. Espen Norheim, partner i rådgivnings- og revisjonsselskapet EY, er enig i at pilen peker nedover. – Vi tror oljeprisen skal bli svakere før den blir bedre, sier Norheim. Mens resten av Olje-Norge var klar for fest og opptur under messen ONS i august 2014, advarte konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige i Equinor mot hva som ville skje. Det ble enda verre. Foto: Anders Minge Frykter det verste – Jeg kan nesten ikke tenke på det uten å bli kvalm. Oljepriskrigen rammer bransjen og Equinor hardt. For konserntillitsvalgt Bjørn Asle Teige er det skremmende å tenke på at det ikke er gitt at prisfallet på olje har nådd bunnen. – Nå er det fortsatt kutt i produksjonen hos Opec-land. Men den avtalen går bare ut mars. Hva hvis de da skrur opp produksjonen på maksimalt? Overkapasiteten i markedet kan bli voldsom. Noen sier det blir en tsunami av olje og at prisen kan gå under ti dollar for ett fat. Teige kjenner på en gnagende uro. Hva blir konsekvensene av dette? For Equinor? For de ansatte? For alle de bedriftene som lever av å levere til Equinor? – Vi som jobber i Equinor vet ikke utfallet av dette vi heller. Vi frykter det verste, men vi håper det ikke skal skje. Vi kjenner på usikkerheten. For hva skjer når produksjonen i verden øker og alle lagrene fylles? Hvem vil kjøpe oljen vår da? Må vi kutte i produksjonen? Nei, dette er veldig ubehagelig. Da oljeprisfallet begynte i 2014, var Teige tidlig ute med å advare om de betydelige konsekvensene det ville ha. Ikke alle trodde på ham, men resultatet ble verre enn han sa. Situasjonen nå, med koronapandemien og oljepriskrigen samtidig, opplever Teige som langt mer uoversiktlig og potensielt verre. Equinor varslet sist uke om nye tiltak til over 30 milliarder kroner for å møte den usikre markedssituasjonen. – Forrige gang sank oljeprisen under 30 dollar, kom den ganske raskt opp igjen og stabiliserte seg rundt 50 dollar. Nå skal den altså trolig ned mot ti dollar og vi vet ikke hvor lenge det vil vare. Jeg kjenner hårene reise seg i nakken med tanke på hva som kan skje, sier Teige. – Vi som jobber i Equinor vet ikke utfallet av dette vi heller. Vi frykter det verste, men vi håper det ikke skal skje. Vi kjenner på usikkerheten, sier Bjørn Asle Teige. Foto: Jon Ingemundsen, Les også: Equinor går ut av oljelobby Oppkjøpet som ikke gikk Fredag 6. mars var det hektisk aktivitet i EYs kontorer på Forus. Espen Norheim og teamet hans hadde jobbet en stund med å legge til rette for et oppkjøp i oljeservicebransjen, og nå var avtalen så godt som i boks. Da Norheim tok helg og kjørte hjem til Sandnes, gjensto kun de aller siste detaljene. Den påfølgende mandagen skulle kontrakten signeres. Så kollapset oljeprisen. Børser verden over ble med utfor stupet. Norheim skjønte hvilken vei det bar. Mandag morgen ringte telefonen. – Oppkjøpet ble kansellert, sier EY-partneren. Espen Norheim i EY leverte for ikke så lenge siden en omfattende rapport om situasjonen innen oljeservice. Så kom oljepriskollapsen og koronapandemien. Foto: Pål Christensen Men det skulle bli verre. Torsdag 12. mars innførte norske myndigheter de strengeste begrensningene i innbyggernes frihet siden 2. verdenskrig som følge av koronapandemien. Store deler av samfunnet ble stengt, og i kjølvannet ble folk permittert i hopetall. Også oljebransje og leverandører er hardt rammet. Det er betydelig uvisshet knyttet til aktiviteten i verdensøkonomien framover, og på toppen kommer altså en oljepris som ikke har vært lavere på mange år. – Det er en ekstraordinær situasjon, og usikkerheten er fortsatt stor rundt hva som skjer videre. Det er myndighetene som legger premissene nå, sier Norheim. Hvert år lager EY en stor rapport om situasjonen i oljeservicemarkedet. De siste ti årene har Norheim hatt ansvaret for analysen. Da årets rapport ble publisert i februar, var bakteppet mer positivt enn på lenge. Det ble anslått at oljeservicebedriftene samlet sett økte inntektene med 14 prosent i fjor. Veksten skulle fortsette i år, om ikke i samme takt. – Den analysen er det bare å kaste i søppelet nå. Den har null verdi, sier Norheim. Vekst i år er ikke lenger et tema. Spørsmålet er hvor stor nedgangen blir. 15 prosent? 20 prosent? Norheim tror imidlertid oljebransjen kan være bedre rustet til å takle en ny nedtur enn mange andre bransjer. For nå rammes omtrent alle. – Oljenæringen er syklisk og har vært gjennom mye siden finanskrisen i 2008. Bransjen er topptrent for dette. Derfor er situasjonen mer kjent for oljebedriftene enn for mange andre, sier han. Likevel: Oljeleverandørene hadde så vidt klart å hente seg inn etter den brutale oljekrisen som begynte i 2014, før det smalt igjen. Dette var det siste de trengte. Oljeselskapene har allerede varslet store kutt i investeringer og leting. Operatørenes investeringer er leverandørenes inntekter. Aktiviteten kommer til å bli betydelig lavere. – Leverandørindustrien hadde akkurat klatret opp på kanten igjen, men ble sparket tilbake i hullet. Jeg snakker med mange bedriftsledere for tiden, og de synes det er ufortjent at de går på en ny smell etter det de har vært gjennom de siste årene. Det er ikke vanskelig å være enig i det, mener Norheim.’ For knapt to måneder siden offentliggjorde Espen Norheim den årlige oljeservicerapporten. Nå er den verdiløs, mener han. Foto: Pål Christensen Under og etter oljekrisen kuttet norsk oljebransje kostnader i enormt omfang. Det kan være en fordel i en ny nedtur. Men det er ikke sikkert det gjør situasjonen spesielt mye enklere. – Norsk oljebransje var rigget for krevende tider fordi kostnadene er redusert mye. Mange prosjekter har nokså lav lønnsomhetspris. Men dersom oljeprisen blir værende på omkring 25 dollar, blir det vanskelig. Når man har kuttet til beinet, er det ikke så mye å gå på. Nå øker kostnadspresset igjen. Da er det kanskje fundamentale endringer innen for eksempel teknologi som må til, sier Kyrre Knudsen. Hva som nå skjer, er det ingen som vet. – Vi har hele tiden sagt at det skulle komme en nedgang etter oppturen bransjen var inne i, men at vi ikke skulle tilbake til den krisen vi kom fra. Så skjedde dette, og plutselig er vi tilbake til 2014, sier Espen Norheim. – Om det blir verre eller bedre denne gangen, er for tidlig å si noe om. Men det er i alle fall veldig alvorlig. Under Solamøtet i januar visste verken Siri Kalvig, statsminister Erna Solberg eller leder Tone Grindland i NHO Rogaland lite om hva som ventet noen måneder senere. Foto: Jon Ingemundsen Gruer seg til onsdagene Tone Grindland frykter at det blir verre. Hun leder NHO Rogaland og holder spent fingeren på næringslivets puls. Under oljekrisen var Grindland næringssjef i Stavanger kommune. Nå ser hun en ny bølge komme mot seg. – Jeg tror nedturen kan bli mer langvarig i oljeservice enn i andre bransjer som nå holder pusten mens de er under vann. Det er en skikkelig alvorlig situasjon, som vi ikke har oversikt over, sier Grindland. Hun peker på at olje- og gassnæringen i stor grad er prisgitt det som skjer globalt. Lavere aktivitet i verdensøkonomien og fallende oljepris får direkte konsekvenser for oljenæringen i Rogaland, Vestlandet og Norge. – Når oljeselskapene varsler store kostnadskutt, vet jo leverandørene hva det innebærer. Derfor mener Grindland myndighetene må komme med krisetiltak direkte innrettet mot oljebransjen, slik blant annet luftfarten har fått. – Denne industrien betyr så mye for landet, og vi må klare å holde hjulene i gang. Det gjelder spesielt siden industrien akkurat har kommet ut av forrige krise, sier NHO-sjefen. Hver onsdag klokken 10.00 kommer Nav med ferske tall for antallet permitteringsvarsler i Norge. Allerede i forrige uke var tallet på arbeidsledige dobbelt så høyt som under oljekrisen, ifølge Grindland. – Jeg gruer meg til onsdagene framover. – Er det i det hele tatt noen lyspunkter? – Vi kommer oss jo gjennom dette. For bransjen og regionen er det jo også en fordel å ha nylig erfaring fra en krise. Vi vet hva som virker, men også hvor mye jobb som kreves, sier Grindland. Espen Norheim er enig i at det er et lysglimt i enden av tunnelen. – Uansett hva som skjer nå, kommer oljenæringen til å være en betydelig industri i Norge i mange år framover. Bransjen vil reise seg også denne gangen, sier han. The post Han solgte olje da den kostet 9,70 dollar. Nå kan det skje igjen appeared first on SYSLA.

For snart ett år siden lovte Equinor «å styrke sitt klimalederskap»: I en felles uttalelse med investor i Climate Action 100+ ble det presisert hvordan selskapet skal ta føringen industrien for å nå målene satt i Parisavtalen. Ett av disse var en gjennomgang av medlemskap i industriorganisasjoner og om disse er i tråd med klimaarbeidet til Equinor. Nå foreligger konklusjonen i en egen rapport. Her har Equinor gått gjennom tre industriorganisasjoner som gjør en lobbyjobb for selskapet: Independent Petroleum Association of America (IPPA): Etablert i 1929, hovedkontor i Washintong DC, representerer tusenvis av olje- og gassprodusenter. American Petroleum Institute (API): USAs største organisasjon for olje- og gassindustrien, med 605 medlemsbedrifter. Etablert i 1919, hovedkontor i Washington. Australian Petroleum Production & Exploration Association (APPEA): Australsk industriorganisasjon etablert i 1959. Representerer over 300 bedrifter innen bransjen. Equinors gjennomgang viser at IPPAs klimaholdning er sterkt avvikende fra selskapets egen politikk. Derfor vil Equinor melde seg ut. For begge de to andre har Equinor funnet noen avvik, men vil likevel ikke melde seg ut. Les også: Forventer raskere produksjonsøkning på Johan Sverdrup tross oljeprisfall Metan-kutt i revers Da president Donald Trump i fjor endret USAs reguleringer av metan-utslipp, var det med støtte fra IPAA. Equinor er imidlertid motstander av denne politikken. Selskapet har heller ikke funnet at IPAA har kommet med noen offentlige uttalelser hvor lobbyorganisasjonen understreker at menneskelig aktivitet påvirker klimaet, støtter Parisavtalen eller at karbonutslipp skal koste for utslipper. I sin gjennomgang oppsummerer Equinor at IPAAs klimastrategi i hovedsak handler om at bruk av gass spiller en nøkkelrolle. For Equinor er derfor konklusjonen at IPAAs manglende holdning i klimasaken gjør at lobbyorganisasjonen ikke jobber i tråd med målene til Equinor. Derfor vil selskapet melde seg ut av IPAA fra 2020. Satser på forbedring Når det gjelder de to andre lobbyorganisasjonene – American Petroleum Institute og Australian Petroleum Production & Exploration Association – har Equinor funnet at heller ikke de jobber helt i tråd med selskapets egen klimapolitikk. Equinor vil likevel ikke melde seg ut. For APIs del er forklaringen at organisasjonen har endret seg de siste årene og at Equinor ser en positiv utvikling – og tror på ytterligere forbedringer. For australske APPEA vil Equinor engasjere seg for å få organisasjonen til å endre arbeidet med tiltak mot klimaendringer. Les også: Norsk meglerhus: – Oljemarkedet er ødelagt og neste stopp er 10 dollar fatet Nye mål – og tungolje Equinor har tidligere i år lansert flere mål for å gjøre egen aktivitet mer klimavennlig. Utslipp fra egen produksjon av olje og gass i Norge skal ned med 40 prosent til 2030 og være nesten null i 2050. I tillegg skal Equinor trappe opp satsingen på fornybar energi, med en tidobling av kapasiteten innen 2026. Samtidig har Aftenbladet tidligere omtalt at Equinors nyeste felt på britisk sokkel, tungoljefeltet Mariner som ble åpnet i august i fjor, har dobbelt så høye utslipp som snittet på norsk sokkel. The post Equinor går ut av oljelobby appeared first on SYSLA.