De føderale miljømyndighetene IBAMA har godkjent at Alunorte bruker en ny og moderne filterteknologi. Dermed har miljømyndighetene i delstaten Pará SEMAS godkjent oppstart.
Produksjonen ventes å være på halv kapasitet i løpet av to uker, heter det i en pressemelding fra Norsk Hydro tirsdag.
– Med dokumentasjon som verifiserer integriteten til vårt system for å prosessere bauksittrester ved bruk av pressfilteret, og i forståelse med SEMAS, er vi nå i stand til å gjenoppta driften på Alunorte på en trygg måte, sier John Thuestad, Hydros leder for forretningsområdet Bauksitt og Alumina.
Alunorte har produsert på halv kapasitet siden mars da miljømyndighetene og en domstol påla anlegget å kutte produksjon med 50 prosent etter anklager om forurenset drikkevann som følge av lekkasjer etter ekstrem nedbør.
Det ble gjennomført interne og eksterne undersøkelser som bekreftet at det ikke hadde vært utslipp fra deponiene for bauksittrester eller etter nedbøren, ifølge Hydro.
I forrige uke stengte Hydro produksjonen helt fordi det gamle deponiet var fullt. Driftsstansen førte også til at aluminiumsverket Abras måtte stenges siden aluminiumsverket er avhengig av alumina fra Alunorte.
Den nye pressfilterteknologien gjør Alunorte i stand til å fortsette å deponere bauksittrester på en trygg måte i påvente av tillatelse til å bruke et nytt deponi.
I tillegg til at Alunorte gjenopptar drift kan Hydros bauksittgruve Paragominas også gjenoppta leveranser til Alunorte på 50 prosents kapasitet
Dagens nyhetsbrev
I sin tale til Stortinget fortalte finansminister Siv Jensen (Frp) om de «mørke skyene» på himmelen de siste årene. Siden snakket hun om hvordan alt så mye lysere ut nå.
– Det er god vekst i økonomien. Bedriftene ser lyst på fremtiden. De ansetter flere, investerer mer. Klimautslippene avtar, flere er i jobb, flere går i barnehage, flere fullfører skolen. Oljeprisen er over 80 dollar, og det ser ut til at petroleumsnæringen vil tjene penger selv om den skulle bli langt lavere enn det. Vi kom oss ikke bare gjennom oljeprisfallet. Vi kom styrket ut av det, sa Siv Jensen da hun holdt finanstalen i Stortinget mandag formiddag.
Hun presenterte et oljebudsjett som har flere interessante nyheter. Klikk her for å se hele Olje- og energidepartementets budsjett (ekstern lenke).
Her kommer et utvalg av de viktigste oljesakene fra statsbudsjettet:
Regjeringen foreslår å bruke 231,2 milliarder fra oljefondet i statsbudsjettet. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
I statsbudsjettet skriver regjeringen at de ser en økning i investeringer og aktivitetsnivå på sokkelen i 2018 og de nærmeste årene. Det samlede investeringsnivået inkludert lete- og fjerningskostnader i 2018 er anslått til 155 milliarder kroner. Fra statens del er det foreslått bevilgninger på til sammen 27,6 milliarder kroner til petroleumssektoren. Av disse går 27 milliarder til investeringer under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).
I 2019 planlegges det kunnskapsinnhenting i Barentshavet nord gjennom innsamling av 3D-seismikk over en stor grenseoverskridende struktur på delelinjen mot Russland. Samtidig har ti andre prosjekter blitt billigere enn først planlagt, og tre prosjekter er på estimat.
Kostnadsestimatene for Martin Linge øker med ytterligere fem milliarder sammenlignet med i fjor. Den totale kostnadsoverskridelsen er på 17,4 milliarder kroner.
670 millioner kroner til CO2-fangst og lagring, opp fra 508 millioner i 2018.
Det foreslås bevilgninger på 82 millioner kroner til geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen. Regjeringen legger nye 50 millioner kroner på bordet for å kartlegge geologien i Barentshavet Nord.
Men mye kan skje fra vi finner olje, til den kan hentes opp. Noen bruker uttrykk som russisk rulett om leteaktiviteten som pågår i dette havområdet. Nettopp dette er tema i denne ukens episode av Det vi lever av: Er det et økonomisk sjansespill å lete etter olje i Barentshavet?
Få også med deg disse sakene:
Brønnselskapet Altus Invervention tapte store summer og måtte la 150 medarbeidere gå, men framover blir det vekst og nyansettelser.
Total dropper å utvikle Victoria-funnet fra 2000. Ifølge en talsmann som har uttalt seg til Upstream, er årsakene til at de gir opp feltet at reservoaret er utfordrende, har et høyt CO2-innhold og lange avstander til eksisterende infrastruktur. (Petro.no)
TGS venter inntekter på 1,2 milliarder kroner i tredje kvartal. Det er en vekst på 35 prosent. (DN)
Oppkjøpsfondet Hitecvision har brukt 1,6 milliarder kroner for å redde oljeserviceselskaper fra kollaps. Nå mener fondet krisen er over og vil selge 12 norske oljeserviceselskaper. (DN)
Tilbud og etterspørsel møter hverandre i oljemarkedet, og geopolitisk uro er årsaken til at oljeprisen er på 2014-nivå. Det mener Qatars energiminister Mohammed al-Sada. (E24)
Oljeprisen har falt med 1,1 dollar siden midnatt, etter at amerikanske myndigheter sa at de vurderte unntak fra sanskjonene mot Iran. Sanskjonene gjør at landet ikke kan eksportere olje. (E24)
DOF får forlenget kontrakt i Brasil. Skandi Hav har fått forlengelse på 226 dager.
Gassbåtrederiet BW LPG og Dorian annonserte i mai at de ønsket å fusjonere. Transaksjonen var verdsatt til 1,1 milliarder dollar, og oppgjøret skulle skje i form av aksjer.
Nå blir det likevel ingenting av fusjonen, heter det i en børsmelding fra BW LPG i dag.
BW LPG er en del av BW Group.
– Kunnskap er avgjørende både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser. Det er derfor viktig å videreføre kartleggingen av petroleumsressursene i Barentshavet generelt, og i områder med mulig grenseoverskridende forekomster spesielt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (FrP) i en pressemelding.
I områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet av Stortinget er det kun norske myndigheter som har anledning til å kartlegge petroleumsressurser, skriver Stavanger Aftenblad.
Kartleggingen vil bestå av innsamling av seismiske data som vil gi informasjon om geologien i Barentshavet og kunnskap om deler av området nær delelinjen mot Russland der det kan være en grenseoverskridende petroleumsforekomst, ifølge meldingen.
«Nyere og bedre data gir myndighetene bedre forståelse av petroleumssystemene i sin helhet. Dette er viktig både for god ressursforvaltning og for å ivareta nasjonale økonomiske interesser ved grenseoverskridende forekomster», mener regjeringen.
Samferdselsdepartementet peker på den eksterne kvalitetssikringen av tunnelen (KS2) som viste at kostnaden var økt til 3,7 milliarder kroner, og nytten er redusert til -3,1 milliarder kroner.
Regjeringen skriver videre at de vil komme tilbake til Stortinget for videre behandling av saken.
Det betyr at det ikke er sikkert at tunnelen blir bygget i det hele tatt.
Fakta
Forlenge
Lukke
Stad Skipstunnel
Tunnelen er planlagt fra Eide i Moldefjorden under Mannseidet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Tunnelen skal ha en lengde på 1700 meter, bredde på 36 meter og høyde på 50 meter, og skal være verdens første skipstunnel av denne dimensjonen.
Etablering av skipstunnelen vil avskjære eksisterende veisystem på begge sider av tunnelen og krever omlegging av veier både på Eidsstranda og på Kjøde, i tillegg til tilførselsvei inn til tunnelen.
Prosjektet forventes ifølge Kystverket å redusere ventetid og reisetid i forhold til å passere rundt Stad, redusere klimagassutslipp, samt redusere risikoen for ulykker.
Kystverket har utarbeidet en konseptvalgutredning (KVU 2010) som omhandler alternativene ”Nullalternative” (uten nye tiltak), ”Liten tunnel” og ”Stor tunnel” (Hurtigruta).
Det er også gjennomført kvalitetssikring (KS1-rapport) etter bestilling fra Fiskeridepartementet og fra Finansdepartementet for KVU 2010.
I NTP 2014-2023 har regjeringen sagt at de ønsker å gå videre med et forprosjekt til KS2, med utgangspunkt i det ”store” tunnelalternativet da. Dette ansees å ha et større nyttepotensial.
Mindre nyttig enn først forespeilet
Tunnelen som har vært forespeilet er en 1700 meter lang, 36 meter bred og 50 meter høy tunnel fra Eide i Moldefjordne under Mannsiedet til Kjødepollen ved Vanylvsfjorden. Den ville ifølge Kystverket redusere ventetid og reisetid over Stad, og samtidig redusere klimagassutslipp og risikoen for ulykker.
Regjeringens konseptvalg i februar 2015 (KS1) viste en forventet nytte på 1,8 milliarder, mens den i KS2 ble redusert til 0,7 milliarder kroner. Kostnadene gikk opp og nytten gikk ned.
Atkins Norge, som gjennomførte undersøkelsen på vegne av regjeringen, mente at det ikke var sannsynlig at hurtigbåtforbindelse ville realiseres som en direktøre følge av skipstunnelen, og at en slik forbindelse uansett ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsom.
Hurtigbåtsforbindelse eksisterer ikke på strekningen i dag, og der båtene fra Bergen ikke kan gå lenger enn til Selje. Overfarten forbi Stad er for risikofylt.
Equinor overtok partnerskapet i Martin Linge-prosjektet i november i fjor.
I statsbudsjettet for 2019 kommer det frem at kostnadsoverskridelsen er enda verre enn tidligere rapportert, der det nye anslaget viser en økning på 17,4 milliarder kroner sammenlignet med det som var varslet i utbyggingsplanen.
Kontrakten har en varighet på 135 dager pluss tilleggsopsjoner. Kontraktens oppstart er i fjerde kvartal 2018.
Shelf Drilling er listet på Oslo Børs, og har 38 jack-up-rigger i flåten.
231,2 milliarder oljekroner. Det er en økning på 0,1 prosentpoeng fra i år, da 226,7 milliarder kroner er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet.
Det kommer frem av nøkkeltallene Finansdepartementet offentliggjorde mandag klokken 08. Oljefondet hadde klokken 08.10 en markedsverdi på 8 439 milliarder norske kroner.
Klokken 10 presenteres hele statsbudsjettet, mens enkelte nøkkeltall ble presentert to timer før.
Andre nøkkeltall departementet presenterer er en forventet vekst i fastlandsøkonomien på 2,7 prosent neste år.
De regner også med at arbeidsledigheten faller ytterligere i 2019, og vil ende på 3,7 prosent.
Klimapanelet har hatt i oppdrag å komme fram til hva som skal til for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader over førindustrielt nivå. Rapporten ble lagt fram i Sør-Korea mandag.
– Å unngå globalt klimakaos vil kreve en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala aldri tidligere sett, heter det i rapporten fra FN, som advarer kraftig om at tiden er i ferd med å løpe ut hvis man skal unngå full katastrofe.
– Den globale oppvarmingen vil trolig nå 1,5 Celsius mellom 2030 og 2052 hvis oppvarmingen fortsetter å øke med dagens hastighet, konkluderte rapporten, og tilla påstanden høy sikkerhet.
Ifølge rapporten er Jordas overflate allerede varmet opp 1 grad i snitt, noe om igjen har medført at havet har steget og en dramatisk økning i ekstremvær, med kraftige stormer, flommer og tørke. Hvis ingenting blir gjort vil kloden være på vei mot en økning på 3–4 grader, noe som vil bli katastrofalt.
Bare for å ha en 50 prosent sjanse for å nå 1,5-gradersmålet må verden klare å bli karbonnøytral innen 2050, ifølge rapporten.
– Det betyr at hvert tonn CO2 vi sender ut i atmosfæren, må balanseres med å fjerne et tonn CO2, sier leder for Oxfords klimaprogram og en av hovedforfatterne av rapporten Myles Allen.
Deepwater Wind er Rhode Island-basert, og har en bred portefølje på østkysten av USA. Totalt har deres vindturbiner en potensiell kapasitet på 3,3GW.
Ørsted har allerede en vindportefølje på potensielt 5,5GW i USA. Innen 2030 vil selskapets kapasitet være over 10 GW.
Ørsted åpnet i september verdens største vindpark i Irskesjøen. Selskapet het tidligere DONG Energy.
