Torsdag kom statsbudsjettet, og resultatet er: Norge blir grønnere. Utslippene er på vei ned, og innsatsen for å ta vare på naturen og klimaet er på vei opp. Samtidig må vi gå omstillingen offensivt i møte, og ruste norsk næringsliv gjennom grønn konkurransekraft. Et gunstig økonomisk utgangspunkt Klimautfordringen er vår tids største samfunnsutfordring. Samtidig er denne utfordringen også en mulighet – en mulighet vi skal gripe begjærlig. Vi er heldige i Norge. Vår skaper har vært raus med oss, fjellene er høye, fossene kraftfulle, og oljebrønnene dype. Vi har høstet av det den norske naturen har tilbudt oss, og forvaltet det vel. Men, som de sier i Game of Thrones: «Winter is coming». Behovet for omstilling blir tydeligere. Karibien herjes av nok en dødbringende orkan, Sørlandet fløt i forrige uke, og det brenner i California. Igjen. Vær har vi alltid hatt, men det blir mer og mer tydelig at været nå blir mer ekstremt, og konsekvensene er større. Det påvirker livene våre på mange måter, også økonomisk. Vi, som alle andre land, bidrar til problemet. Men, vi er heldigere stilt derfor må vi bidra med løsningene. Vi har et gunstig økonomisk utgangspunkt, vi har god tilgang på høykompetent arbeidskraft, men vi må tørre å være ambisiøse. Gjennom å utvikle nye klimaløsninger kan vi sikre norsk, grønn konkurransekraft, samtidig som vi kutter utslipp og skaper det fremtidige samfunnet vi ønsker oss. Historisk høyt nivå på klima- og miljø Klimamålet for 2030, vedtatt av de fire borgerlige partiene, representerer et tidsskille i klimapolitikken og øker ambisjonene for utslippskutt. Paris-avtalen var en milepæl og det er svært viktig at den følges opp. Bevilgningen til klimaforhandlingen og FNs klimapanel økes med 25 mill. kroner, et svært viktig bidrag og signal når USA og Trump svikter i klimapolitikken. Vi legger opp til å sikre langsiktige og klare rammevilkår for næringsliv, kommuner og enkeltmennesker slik at grønne valg er lønnsomt. De siste tiårene har vi ikke vært vant til å måtte tenke helt nytt i Norge. Vi har kunnet hvile på våre laurbær, eller oljefelt som vi kaller laurbærene våre her oppe på berget. Nå går vi tøffere tider i møte, derfor må vi bruke markedet, vi må sette kapitalen i arbeid og vi må sikre grønn konkurransekraft. Vi har derfor satset sterkt på forsking og innovasjon, og i 2018 rettes 20 millioner på dette feltet spesielt inn mot sektorer som ikke omfattes av EUs kvotesystem, der transport og jordbruk er de største. Vi har lagt frem en strategi for grønn konkurransekraft for å ruste Norge og næringslivet for en lavutslippsfremtid, og bevilgningene til klima- og miljøtiltak øker i statsbudsjettet for 2018 til et historisk nivå. Samlet sett utgjør satsingene på årets budsjett over 1,2 mrd. kroner. Av dette er 128 mill. kroner en styrking av Klima- og miljødepartementets budsjett og 1,1 mrd. kroner er satsinger på andre departementers områder. Kapitalistene som grønne drivere Det grønne investeringsselskapet Fornybar AS kommer nå på plass, og selskapet tilføres i statsbudsjettet 400 mill. kroner i investeringskapital i 2018. Dette fordeler seg med 70 mill. kr. i risikokapital, 130 mill. kr. i ordinært kapitalinnskudd samt en fullmakt til å forplikte framtidige investeringer innenfor en ramme på 200 millioner kroner til utbetaling senere. Og dette er bare starten. Norge skal være et foregangsland innen fornybar energi, transportsektoren skal bli utslippsfri, vi må utvikle en kostnadseffektiv teknologi for fangst, bruk og lagring av CO2 og Norge bør gå foran med en grønn maritim sektor. Samtidig har norsk luftfart potensial til å gå fra å være et av de største klimaproblemene til å bli en av de viktige klimaløsningene – uten at vi trenger å gjøre hverdagen vanskeligere for folk. For selv om idealisme er fint, og vi kan nå langt med det, er det først når vi får kapitalistene og idealistene inn på samme spor at ting begynner å skje. Vi må i mye større grad ta inn over oss at næringslivet er avgjørende i arbeidet med å utvikle og ta i bruk klimaløsninger. Vi som er politikere har et avgjørende ansvar for å skape forutsigbare rammer for klimapolitikken, slik kan den bidra til at næringslivet kan utvikle gode, lønnsomme og klimavennlige løsninger. Det handler om å klare å kombinere klimapolitikk og å skape arbeidsplasser. Grønn transport Utslippene fra transportsektoren skal reduseres og det skal bli mer attraktivt å velge offentlig transport. Derfor har vi i budsjettet for 2018 gjort betydelige investeringer innen klima- og miljøvennlig transport, og styrker kollektivsatsingen med over 620 mill. kroner, og satsingen på storbyene og i NTP satt av 65 mrd. kroner til bymiljøavtaler, belønningsordningen og 50/50-ordningen. Gjennom flere budsjetter har regjeringen lagt om engangsavgiften i miljøvennlig retning, blant annet ved å fjerne effektkomponenten. Det har bidratt til økende andel null- og lavutslippsbiler i nybilparken, slik at det ambisiøse målet for 2020 om gjennomsnittlig CO?-utslipp på 85 g per km kan nås tre år før tiden. En konsekvens av dette er at gjennomsnittlig engangsavgift per ny personbil (medregnet elbiler) er redusert med om lag 35 000 2017-kr. I løpet av stortingsperioden. Regjeringen har også høye ambisjoner for innfasing av nullutslippskjøretøy fremover, bl.a. at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. En forsiktig innføring av engangsavgift på de aller dyreste elbilene rokker ikke ved dette. En av konservatismens grunnsteiner er å forandre for å bevare. For å bevare et samfunn der vi fortsatt skal kunne leve godt, må vi forandre måten vi gjør ting på. Vi kan ikke hvile på laurbærene våre lenger, vi må gå den grønne fremtiden i møte.