Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen

Omstridt kraftkabel kan bli den mest lønnsomme noensinne

– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB. Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt. Les også: Kværner frykter at kabel til Skottland ødelegger for dem Frykter danskene Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia. – Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han. Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt. – Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth. Les også: Nær 90 millioner i EU-støtte til norsk-skotsk kraftkabel Høringen utsatt Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode. Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet. – Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden. Les også: Søviknes avventer høring om omstridt kraftkabel Kritiske Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet. – Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen. Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no Omstridt Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris. Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert. – Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.

Nå skal Røe Isaksen telle norske sjøfolk

Fakta NOR og NIS I 1987 ble Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) etablert, sideordnet med Norsk Ordinært Skipsregister (NOR). Intensjonen var at norskeide skip registrert i utlandet skulle bli overført til NIS, og derved tilbakeført til norsk flagg. Regler om NOR finnes i sjøloven av 1994 kap. 2, mens NIS er regulert i en spesiallov av 12. juni 1987. Begge registrene er landsdekkende og administreres fra samme kontor i Bergen. Både NIS og NOR stiller krav til skipenes sikkerhet og sjødyktighet. Den viktigste forskjellen mellom dem er at skip kan registreres i NIS på grunnlag av en løsere tilknytning til Norge enn den som kreves for registrering i NOR, og at NIS-skip stilles friere enn NOR-skip i forhold til visse deler av norsk lovgivning, blant annet lovgivningen om mannskapets lønns- og arbeidsforhold. På den annen side kan NIS-skip ikke føre last eller passasjerer mellom norske havner eller gå i fast rute med passasjerer mellom norsk og utenlandsk havn. Kilde: Sjøfartsdirektoratet og SNL Tidligere i år satte Norge ny rekord for skip som seiler under Norges to flagg. Det finnes veldig god statistikk på antallet skip med norsk flagg, men statistikken over antallet norske sjøfolk glimret med sitt fravær i snart ti år. Statistisk sentralbyrå sluttet å føre statistikk i 1998, og Rederiforbundet sluttet å hente inn bemanningstall i 2009. Nå har næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) besluttet å samle inn statistikken igjen. – Det er viktig å ha en samlet oversikt over hvor mange som jobber på sjøen, ikke minst for å se hvordan utviklingen av norske sjøfolk har vært over tid, sier Isaksen til Sysla. Dårlig statistikkgrunnlag Beslutningen ble tatt etter at Sysla for to uker siden skrev om det dårlige statistikkgrunnlaget over norske sjøfolk. – Jeg bet meg merke i den saken, og den korte oppsummeringen er at den oversikten burde vi hatt, sier Isaksen. Torbjørn Røe Isaksen i heis. Foto: Gerhard Flaaten / Sysla Flere Sysla har snakket med, mener at det manglende statistikkgrunnlaget henger sammen med at Direktoratet for sjømenn ble nedlagt i 1991. Direktoratet ble lagt ned som følge av opprettelsen av NIS (Norsk internasjonalt skipsregister) i 1987. Fra NIS ble innført og frem til 1990 viser tallene at antallet utenlandske sjøfolk i den norske handelsflåten overgikk antallet norske etter NIS-ordningen ble innført. Derfra finnes det kun anslag over det totale antallet norske sjøfolk. !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Tror nettolønnsordningen har holdt antallet stabilt Flere har tatt til orde for at en slik statistikk burde finnes, deriblant leder i Sjømannsforbundet Johnny Hansen. Han etterlyste en oversikt over utviklingen av antallet norske sjøfolk på NIS-skip. – Jeg er bekymret for at den er negativ, sa Hansen til NTB i februar. De siste årene har myndighetenes nettolønnsordning, hvor rederiene får kompensasjon for å bruke nordmenn på skipene sine, bidratt til at sysselsettingen av nordmenn har gått opp i NIS, men ned i NOR (Norsk ordinært skipsregister). Leder i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen. Foto: Ole Palmstrøm, LO Media Næringsminister Isaksen tror at denne ordningen har opprettholdt antallet norske sjøfolk. – Jeg tror at antallet sjøfolk har holdt seg stabilt på grunn av nettolønnsordningen, og nå går ledigheten også ned for dem. Vi har klart å komme oss igjennom en av de største økonomiske krisene i Norge, med et maritimt miljø som skal vokse igjen, sier Isaksen. SSB har fått oppdraget fra Næringsdepartementet om å lage statistikkene, og Isaksen venter svar før sommeren. Oversikten vil romme alle sjøfolk som er registrert som arbeidstakere i Norge. Det er uklart hvor langt tilbake i tid den nye statistikken vil gå. Statistikken skal også samles inn i fremtiden.  

Deepocean kjøper amerikansk selskap

Selskapet melder om oppkjøpet i en pressemelding mandag. Deepocean, undervannsselskapet med hovedkvarter i Haugesund, har kjøpt Delta Subsea i USA. Delta eier ti ROVer fra Shilling, basert i Montgomery, Texas. Med oppkjøpet søker Deepocean å utvide sine operasjoner i den meksikanske delen av golfen til også å romme det amerikanske markedet. Selskapene vil ikke gå ut med kjøpesummen. I 2016 kjøpte investeringsfondet Triton seg inn som hovedaksjonærer i Deepocean.

Verftet har kjent oljekrisen på kroppen. Nå bygger det sin første bilferge.

Fredag ble det kjent at Westcon Ølen får kontrakt med fergerederiet Norled for å bygge den nye bilfergen mellom Hjellestad og Klokkarvik i Hordaland. Fergen skal ha elektrisk fremdrift med biodiesel som supplement. Det er første gang en ferge skal bygges på verftet i Ølen. – Vi har jo egentlig bygd offshorebåter og fiskebåter, og vært store på service på ferger, sier Endre Matre, leder for nybygg og teknisk ved Westcon. Ingen offshoreskip bestilt i fjor Ikke siden Stril Explorer ble overlevert Møkster i 2010, har det kommet et eneste offshoreskip ut fra dokken på Westcon. Forklaringen ligger i nedgangen i oljeservicebransjen. Sysla har tidligere skrevet om offshoresektorens dominans i verftenes ordrebøker. I 2014 utgjorde offshoreskipene 78 prosent av ordreboken til norske verft. To år senere var situasjonen snudd på hodet, og ikke ett eneste offshoreskip ble bestilt på norske verft i 2016. Nye tall fra Norsk Industri viser det samme for 2017: Ingen offshorefartøy ble bestilt ved norske verft. Illustrasjon: Norled Merket oljekrisen Nedgangen merket også Westcon Ølen. – Mye volum har forsvunnet i markedet, og derfor bygger vi volum utenom offshore for å utnytte kapasitetene ved anlegget, sier Matre. Siden har de tatt for seg mye fiskebåter, hvor de har to pelagiske fiskebåter som skal stå klar i løpet av 2019. Også den nye fergen skal stå klar i 2019, da i oktober. Les også: Verftet i Florø klarte aldri å omstille seg til offshore – Omstilling er det vanlige For Matre i Westcon er det alfa og omega i verftsindustrien å kunne omstille seg raskt. – Det er såre enkelt: Driver du verft, må du omstille deg hele tiden. Vi har omstilt oss frem og tilbake så lenge vi har eksistert. Omstilling er det vanlige, sier han. I og med at Westcon har gjort mye service og oppgradering på ferger, har de kjennskap til skipstypen. Løsningene ligger på arbeidsbordet, og konseptet er klekket ut lang tid i forveien. – Akkurat denne kontrakten har vi jobbet med i et halvår. For oss er dette en viktig kontrakt, sier Matre, som ikke vil fortelle hvor mye kontrakten er verdt.      

Nesten alle hurtigruteskipene skal gå på gass og strøm

Hurtigruten og Rolls Royce Marine har inngått en intensjonsavtale om å levere LNG-motorer med støtte av batteripakker til skipene. LNG er flytende naturgass, og kjent som et mer miljøvennlig alternativ til diesel og råolje. Dagens hurtigruteskip går på diesel, og minst seks av dem skal få LNG-motorer med støtte av batteripakker. I tillegg inngår opsjon på ytterligere tre hurtigruteskip i intensjonsavtalen med Rolls Royce. Oppgraderingen skal være klar 1. januar 2021, da den nye kystruten som skal driftes både av Hurtigruten og Havila starter opp. Sysla oppdaterer saken.

Nå er denne elektriske båten klar for å frakte turister i Flåm

Future of the Fjords heter båten. Søsterskip til Vision of the Fjords, og tilsynelatende helt lik. Men under det operahuslignende skipsdekket står et batteri, og ikke en dieselmotor med to tusen hestekrefter. Turistselskapet The Fjords har betalt 144 millioner kroner for turistbåten, som starter opp i midten av mai 2018. I dag ble den levert fra Brødrene Aas verft i Hyen. Båten tar 400 passasjerer, kan kjøre i 16 knop i 30 nautiske mil før lading, og lader opp på 20 minutter. Det lokale kraftnettet har ikke mulighet til å lade Future of the Fjords direkte. Løsningen er at The Fjords og Brødrene Aa sammen har utviklet en kraftladingsstasjon i vannkanten i Gudvangen, som har en batteripakke på 2,4 MWt.  

Langt lavere oljeproduksjon enn Oljedirektoratets estimat

Dagens nyhetsbrev Dette er en 11,3 prosent nedgang mot fjoråret. 1,519 millioner fat olje er også en nedgang mot prognosen fra Oljedirektoratet. De regnet med at 1,599 millioner fat olje ville bli produsert hver dag i gjennomsnitt. Sysla har gått igjennom Oljedirektoratets prognoser for oljeproduksjon fra 2016 og frem til i dag. Gjennomgangen viser at Oljedirektoratets prognoser var under produksjonen helt frem til juni 2017. Derfra blir prognosene optimistiske i forhold til hva som faktisk ble produsert. Skal revurdere prognosene – Våre prognoser er hovedsakelig basert på det operatørene rapporterer til oss, og som er samsvarende med søknadene om produksjonstillatelse. Vi gjør noen variable justeringer ut i fra vår oppfatning av de tallene, sier sjefingeniør i Oljedirektoratet, Tom Andersen. Andersen koordinerer prognosearbeidet til direktoratet. I mars bommer de grovest i år, med fem prosent avvik fra prognosen. Hittil i år har det blitt produsert 13,8 millioner fat mindre på norsk sokkel enn Oljedirektoratet hadde trodd på forhånd. – Har dere vært for optimistiske i prognosene deres? – Vi skal se på prognosene og vurdere å endre dem til sommeren. En skal ikke så veldig lang tid tilbake før det var motsatt bilde, der produksjonen var høyere enn prognosene. Det er for tidlig å si om det vil endre prognosen vår, sier Andersen. I går skrev Sysla om DNBs tall, der det kom frem at hittil i år er oljeproduksjonen gått ned med 3,3 prosent. Få også med deg: Nor Lines’ LNG-linje som tidligere har gått fra Cuxhaven i Tyskland vil nå gå fra Rotterdam. Aibel skal oppgradere lagerskipet Njord Bravo. Kontrakten har en verdi på 1,3 milliarder kroner. Norges mest trafikkerte ambulansebåt-strekning, Sunnhordalandsbassenget, får ny ambulansebåt. Maritime Partner har sikret seg kontrakten. Kværner mener at den foreslåtte traseen til kraftkabelen NorthConnect vil stå i veien for videre storoperasjoner ved verftet deres på Stord. Slepesjef Kenneth Aarset har forberedt seg til gigantslepet av Aasta Hansteen i nesten ett år. Bli med inn i bua der de styrer slepet. Rederiet Hav Line i Bergen ansetter nå 100 nye medarbeidere til en gigantisk slaktebåt som kan endre oppdrettsnæringen i Norge dramatisk, skriver BT. Hyundai Heavy Industries sikter mot en omsetning på 70 billioner won i 2022, melder nyhetsbyrået Yonhap. (Finansavisen) Investeringsdirektør Robert Næss er forundret over kursoppgangen i flere selskaper. Han mener dagens prising av Seadrill bare kan forsvares hvis riggene er bygget av gull. (Finansavisen) Clarksons Platou Securities mener Hunter-kursen kan dobles hvis tankmarkedet utvikler seg slik mange tror. (Finansavisen) Gassfrakt fra Texas til Spania og Asia sikrer oppdrag for tre LNG-tankere som eies av Trygve Seglem og John Fredriksens Flex LNG. (Finansavisen) Om 90 dager vil Seadrill være ute av Chapter 11, med over 50milliarder kroneri gjeld. (Finansavisen) Stemmer Stortinget nei til den omstridte konsesjonssøknaden til NorthConnect, kan det ende med søksmål mot staten, mener jusprofessor Henrik Bjørnebye ved Universitetet i Oslo. (Klassekampen) Polarcus, rederiet som spesialiserer seg innen seismiske forskningsskip, vil ha Michael Mannering som ny styreleder. Nåværende styreleder Peter Rigg trekker seg på generalforsamlingen i mai. (Hegnar.no)

Knytter Rotterdam til LNG-shippinglinje

De LNG-drevne skipene MS Kvitnos og MS Kvitbjørn vil fra 1. juni seile i to ukers rundturer, som forbinder Rotterdam og Eemshaven med Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Med skiftet til Rotterdam håper Nor Lines å kunne dra nytte av sitt morselskap Samskips nettverk i Europa. Skipene tilbyr hver 1500 laste meter RoRo (roll on/roll off), 122 TEUs konteiner, 1500 tonn fryse og kjøl og 80 tonns krankapasitet. Begge skipene ble levert i 2015 og kjører med LNG-motorer fra Rolls Royce. Skipene vil dokke på Eemshaven, Rotterdam, Sandnes, Tananger, Bergen, Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Bodø, Svolvær, Harstad, Tromsø/Hammerfest.

Havila-skip tas ut av opplag etter ny kontrakt

De to forsyningsskipene Havila Aurora og Havila Borg har fått tre måneders kontrakt med Totals lete- og produksjonsselskap i Storbritannia. Hver kontrakt har opsjon på ytterligere en måned. Oppstart av kontraktene er i mai. Havila Borg ble lagt i opplag sammen med to andre skip i 2016, da 70 mistet jobben. Nå tas skipet ut av opplag for å betjene kontrakten.