Det skotske selskapet så driftsresultatet ende på 20,1 millioner i britiske pund i andre kvartal 2018 sammenliknet med 9,7 millioner pund i andre kvartal 2017, skriver iLaks.
Omsetningen økte fra 11,7 millioner britiske pund i andre kvartal i fjor til 22,4 millioner britiske pund i andre kvartal i år, som er det høyeste noensinne.
Ifølge selskapet skyldes det gode driftsresultatet et generelt sterkt marked for skotsk laks, økt slaktevekt og kontinuerlig fokus på operasjonell ytelse.
EBIT per kilo endte på 2,33 britiske pund (25,3 norske kroner) mot 1,63 britiske pund (17,6 norske kroner) i andre kvartal 2017.
Også slaktevolumet gikk opp fra 5,932 i andre kvartal 2017 til 8,641 tonn. Samtidig øker selskapet 2018-guidingen fra 26,500 tonn til 28,000 tonn, nesten seks prosent.
– Vi er glade for å rapportere positive resultater i første halvår, og fortsetter å fokusere på å øke virksomheten på en ansvarlig og bærekraftig måte gjennom å implementere operasjonelle effektiviteter og drive markedsutvikling, sier konsernsjef Craig Anderson.
– Vi har en uttalt ambisjon om å øke eksporten over hele verden, og å styrke vår tilstedeværelse på oversjøiske markeder fortsetter å være et kjernefokus.
Styret har besluttet et kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje som følge av godt resultat, gode markedsutsikter og en solid finansiell posisjon, heter det i en pressemelding fra selskapet.
– Den globale etterspørselen etter laks har vært svært god så langt i år. Dette har ført til høye laksepriser i alle markeder i andre kvartal. Resultatet er også positivt påvirket av at oppdrettsenhetene i Norge og Chile har hatt sine beste andrekvartal noen sinne, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.
Redusert slaktevolum
Marine Harvest hadde 888 millioner euro i driftsinntekter i andre kvartal 2018. Totalt slaktevolum i kvartalet var 78 346 tonn. Slaktevolumet for året under ett er redusert fra 400 000 tonn til 380 000 tonn, inkludert Northern Harvest, på grunn av økte biologisk utfordringer i Norge, Skottland og Canada.
Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 2,56 euro i andre kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 2,38 og 0,98 euro. Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,86 euro i kvartalet. Marine Harvest Fish Feed fikk et operasjonelt driftsresultat på 0,7 millioner euro. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 13,1 millioner euro.
– Viktig investering
Etter godkjenning av oppkjøpet av Northern Harvest av canadiske konkurransemyndigheter i juni, gjennomførte Marine Harvest transaksjonen i juli. Marine Harvest har gjennom dette oppkjøpet utvidet sitt globale fotavtrykk til også å omfatte østkysten av Canada. Northern Harvest vil bli konsolidert fra tredje kvartal.
– Dette er en viktig investering for Marine Harvest, som viser at vi ønsker å bidra til vekst i den canadiske næringen. Dette er et nytt område for oss og vi mener at gjennom tett samarbeid med myndigheter, lokalsamfunn og andre næringsaktører er utsiktene for oppdrett av laks på østkysten av Canada svært gode, sier Aarskog.
I en børsmelding fredag morgen skriver Subsea 7 at de har fått has på en betydelig kontrakt fra Nexen utenfor Skottland.
Jobben skal utføres som en del av Buzzard fase 2-prosjektet, som befinner seg rundt 55 kilometer nord-øst for Skottland.
Installerer topside-modul
Subsea 7 skal stå for innkjøp, prosjektledelse, konstruksjon og installasjon av en fem kilometer lang rørledningspakke med tilhørende brønn- og plattformkoblinger.
I tillegg stiller selskapet opp med et skip som skal transportere og installere den nye topside-modulen på prosjektet.
Opp mot 150 millioner dollar
Projektledelsen er allerede i gang fra Subse 7 sine kontorer i Aberdeen.
Arbeidet offshore vil i hovedsak foregå i 2020.
Kontrakten er på mellom 50 og 150 millioner dollar, skriver selskapet.
– NorthConnect er vurdert å ha et samfunnsøkonomisk overskudd på 14 milliarder kroner bare på norsk side. Det er høyere enn det som har ligget til grunn for noen av de tre siste mellomlandskablene som har fått konsesjon, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
Han mener regjeringen må si ja til kabelforbindelsen mellom Sima i Hardanger og Peterhead i Skottland, til tross for at LO, Norsk Industri, Norsk Hydro, SV, Sp, Rødt og store deler av Ap vil ha hele prosjektet skrinlagt.
Les også: Kværner frykter at kabel til Skottland ødelegger for dem
Frykter danskene
Ulseth framholder at Norge ikke er alene om å vurdere kabelprosjekter til Storbritannia.
– Dersom NorthConnect stanses eller forsinkes, risikerer vi at det blir danskene som sitter igjen med fortjenesten av å handle med vår kraft, framholder han.
Energi Norge ser også andre positive sider ved kabelforbindelsen, som er planlagt med en overføringskapasitet på 1.400 megawatt.
– Kabelen kan bidra til å avlaste sentralnettet her hjemme, redusere innenlandske nettinvesteringer og bedre forsyningssikkerheten på Vestlandet, hevder Ulseth.
Les også: Nær 90 millioner i EU-støtte til norsk-skotsk kraftkabel
Høringen utsatt
Konsesjonssøknaden til de fire energiselskapene som står bak NorthConnect, er for øyeblikket til behandling hos Norges vassdrags- og energidirektorat. I egen høringsuttalelse framholder Energi Norge at den overveiende delen av verdiskapningen i kabelprosjektet vil komme samfunnet til gode.
Høringsfristen var i utgangspunktet satt til 15. april, men Statnett har søkt om og fått godkjent en utvidelse av fristen til 22. juni. NVE vil deretter komme med sitt råd overfor Olje- og energidepartementet.
– Vi vil behandle NorthConnects søknad i tråd med regelverket og føringene fra Stortinget, sa olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til NTB tidligere denne måneden.
Les også: Søviknes avventer høring om omstridt kraftkabel
Kritiske
Stikk i strid med Energi Norges påstander skriver aluminiumsprodusenten Norsk Hydro i sitt høringssvar at kraftkabelen kan bidra til økt strømpris og svekket forsyningssikkerhet.
– Kabelen har betydelig kapasitet, og det må forventes betydelige endringer i kraftflyt mellom Norge og Storbritannia, noe som påvirker systemdriften i Norge og dermed både priser og tariffer for Hydros verk, skriver Stein Øvstebø, Hydros leder for kraftsystemer, nett og konsesjoner, i en epost til Klassekampen.
Også NHO-organisasjonen Norsk Industri er kritisk til kabelen, i likhet med LO og flere av organisasjonens forbund. For Kværner på Stord er det selve traseen som blir problematisk. Kabelen vil nemlig sveipe innom områder der selskapet tidligere har ankret opp store prosjekter, som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen, ifølge Sysla.no
Omstridt
Ap-leder Jonas Gahr Støre trosset LO, AUF, en rekke fylkeslag og flere enn hundre ordførere da han fikk landsstyret med seg på et ja. Forutsetningen var at en rekke «ufravikelige krav» skal innfris.
Selv har han gått langt i å antyde at NorthConnect-kabelen aldri vil bli realisert.
– Det skal høstes erfaringer av eksisterende kabler og kabler som er under bygging, før det blir snakk om å gi en ny konsesjon. Det er først langt ut på 2020-tallet at spørsmålet om NorthConnect skal bygges eller ikke, blir aktuelt. Og lenge før det er det avklart at kabler skal eies og drives av det offentlige. Dermed blir det ingen NorthConnect-kabel, sa Støre til NTB da saken var oppe til behandling på Stortinget i mars.
Strømkabelen «NorthConnect» vekker mange reaksjoner. Ventet økning i strømpris og uavklart eierskap er hovedankepunktene for mange, men for Kværner på Stord er det selve traséen som blir problematisk.
– Vi gjennomfører store og viktige operasjoner, og er opptatt av at det tas hensyn til. Traseen skaper problemer for gjennomføringen av operasjonene i fjorden, som vi er avhengige av i mange av våre store prosjekter, sier talsperson Odd Naustdal i Kværner.
Slik traseen er tegnet opp nå, sveiper kabelen innom områder som Kværner tidligere har ankret opp store prosjekter som eksempelvis Aasta Hansteen-plattformen.
De røde områdene mener Kværner er kritiske. Illustrasjon: Kværner.
Det er et problem, mener Kværner, da en sjøkabel fører med seg visse restriksjoner når det gjelder ankring og slep.
– Hvis den kommer lenger mot andre siden av fjorden, vil det trolig være mer til hjelp, men det er noe det bør ses nærmere på i en konsekvensutredning som også omfatter vår industri, sier Naustdal.
Vil ha ny utredning
Kværner skriver i høringssvaret at de ikke synes konsekvensutredningen tar hensyn til industrien, og ber derfor om en oppdatert konsekvensutredning som går inkluderer konsekvensene for verft- og basevirksomheter.
– Så langt vi kan se glimrer en slik utredning med sitt fravær, sier Naustdal.
Spesielt fire områder som Kværner mener har spilt en nøkkelrolle for selskapet, vil bli utsatt av kabelen. Dette er sjøområdet fra verftet mot Halsnøyfjorden/Kosterfjorden, området utenfor Kjøtteinståa og Eldøy, Hille-grunnen og Digernessundet.
Fakta
Forlenge
Lukke
NorthConnect
Foreslått kraftkabel på havbunnen mellom Sima i Eidfjord i Hordaland og Peterhead i Skottland.
Overføringskapasitet på 1400 MW.
650 kilometer lang.
Eid av Agder Energi, E-CO, Lyse Energi og Vattenfall.
Får støtte fra kommunen
Kværner får støtte av Stord kommune, som også krever ny runde med konsekvensutredning for verfts- og basevirksomheter.
«Dersom konklusjonen i ei oppdatert konsekvensutgreiing er negative konsekvensar for leverandørindustrien, vil Stord kommune gå imot at Olje- og energidepartementet gjev konsesjon til tiltaket», skriver de i sitt høringssvar.
Det er NVE som skal vurdere planene, men Olje- og energidepartementet som er konsesjonsmyndighet.
Hele traseen for NorthConnect.
Hydro og Norsk Industri kritiske
Også Hydro er kritiske til hele kabelen. De frykter at kraftprisen kan øke og forsyningssikkerheten svekkes, dersom kabelen blir bygget. Det vil ramme Hydros fabrikker på Vestlandet og i Midt-Norge, mener selskapet ifølge Klassekampen. De vil gjennomgå Statnetts erfaringer etter byggingen av kabler til England og Tyskland, og også Brexit blir løftet som et uromoment.
Norsk Industri skriver i sitt høringssvar at eierskapet til utenlandskablene må avklares før byggingen setter i gang. Stortinget vedtok EUs tredje energimarkedspakke forutsett at utenlandskabler skulle være eid av staten. Også den ventede økningen i strømpriser gjør at NHO-foreninger er skeptiske.
I tillegg står både LO og Industri Energi på den kritiske siden, og Rødt prøver å legge press på Arbeiderpartiet for å få stoppet byggingen, ifølge Nationen. Forslaget skal til behandling i Stortinget torsdag.
Subsea 7 melder om sin andre storkontrakt tirsdag. Denne gangen med det britiske olje- og gasselskapet BP.
Kontrakten beskrives som betydelig, noe selskapet definerer som mellom 50 og 150 millioner dollar. Det tilsvarer mellom 390 millioner og 1,2 milliarder kroner.
Jobben Subsea 7 skal i gang med inkluderer blant annet ingeniørarbeid, konstruksjon, transport og installering av en rørledning fra subsea-utbyggingen Allign. Dette ligger om lag 140 kilometer vest for Shetlandsøyene.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Schiehallion FPSO Foto: Wikimedia commons
Ledningen skal føres tilbake til Schiehallion-feltet som ligger cirka 35 kilometer lenger vest.
Planlegging og ingeniørarbeid vil starte umiddelbart ved Subsea 7 sine kontorer i Aberdeen i Skottland.
Selskapet skal bruke fartøyet Seven Oceans til arbeid offshore, som vil foregå i 2019.
Tidligere tirsdag meldte Subsea 7 om en kontrakt på minst 1,2 milliarder i Nigeria.
På Nor Shipping-messen i forrige uke fortalte hun hvordan Statoil jobber for å utnytte kunnskap fra offshoreindustrien til sin fordel i prosessen mot det såkalte “grønne skiftet”.
Fakta
Hywind
Verdens første flytende offshorevindprosjekt, i regi av norske Statoil.
Skal kunne levere energi til 20 000 skotske hjem.
Produksjonsstart høsten 2017.
Bygger på et demoprosjekt som tar utgangspunkt i en enkel flytende vindturbin utenfor Karmøy.
Men det Hedda Felin tenker mest på om dagen, er det hun omtaler som sine første virkelig store milepæler som sjef for Statoils aktivitet i Storbritannia.
I sommer skjer de store løftene.
Olje og vind med samme teknologi
– Det er sammenkobling av Mariner-installasjonen, som jeg naturlig nok jobber mye med for tiden. Men i tillegg skal vi løfte og sette sammen de store turbinene på Hywind-prosjektet, forteller Felin.
Dette kaller hun “energy in transition”, i betydningen at energisektoren gjennomgår store overganger. Selv om det er snakk om et olje- og et vindprosjekt, bruker Statoil den samme teknologien for å gjennomføre løftene.
Hedda Felin skal gjennomføre store prosjekter i sommer. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Dette blir for meg et veldig tydelig bilde på overgangen. Jeg tror ikke på et “grønt skifte” som plutselig kommer i morgen. Jeg tror vi skal gjennom en overgang hvor vi ser mer tradisjonelle olje- og gassprosjekter som bidrar til gjennomføring av fornybar-prosjekter, forklarer Felin.
– Vi kunne ikke klart Hywind Skottland uten Mariner-prosjektet. Denne prosessen er litt symbolsk for meg, jeg blir nesten litt rørt, sier hun med et stort smil.
Oppstart snart
Som Dagens Næringsliv skriver fredag, ser Statoil for seg at det finnes muligheter for Hywind-prosjekter i California, Hawaii, Frankrike, Skottland, Japan, Australia og New Zealand.
– Jeg tror vind er det som er enklest å dra direkte veksler på, sammenlignet med olje- og gassnæringen. Innenfor vind kan vi utnytte oss av den kompetansen som Statoil allerede har fra offshore på en mer direkte måte, sier hun.
Når prosjektet er operativt skal 20.000 skotske hjem forsynes med strøm fra Hywind-prosjektet. Nøyaktig når dette skjer er ikke fastsatt, men det blir en gang i løpet av høsten 2017.
Hywind-moduler på Stord. Foto: Chris Ronald Hermansen
Westcon Yards er tildelt oppdraget med å bygge en pelagisk tråler for Klondyke Fishing Company, som eies av Taits-familien i Skottland. Skipet Westcon Yards har inngått kontrakt med Klondyke Fishing Company om å bygge, er en Rolls Royce-designet pelagisk tråler på 74,8 meter og en største bredde på 15,5 meter. Rederiet driver fra før tre […]
Innlegget Westcon Yards med skipskontrakt i Skottland dukket først opp på Petro.no.