Dagens nyhetsbrev
Onsdag fortalte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) sjømannsorganisasjonene at regjeringen endrer reglene for utenriksferger under norsk flagg. Sjømannsorganisasjonene var oppgitt, og mente at endringen ville sette hundrevis av arbeidsplasser i fare.
Striden handler om reglene for å seile under NIS-flagg, et av to norske flagg skip kan seile under. NIS betyr Norsk internasjonalt skipsregister, og stiller ikke krav til norske lønns- og arbeidsvilkår i like stor grad som NOR-flagg (Norsk ordinært skipsregister) gjør. NOR-flagg krever norsk tariff, hvilket NIS-flagg ikke gjør.
Siden 1993 har det vært ulovlig for at et NIS-skip skal gå i fast rute mellom norsk og utenlandsk havn, eller mellom andre nordiske havner.
Color Line er per i dag det eneste rederiet med utenriksferger under norsk flagg. Rederiet har tidligere truet med å flagge ut skipene sine til Danmark.
Med forskriftsendringen får de nå lov til å bytte fra NOR-flagg til NIS-flagg på sine skip mellom Oslo og Kiel i Tyskland.
Kort fortalt betyr det at Color Line vil kunne spare penger på å erstatte noen av sine norske ansatte med billigere arbeidskraft, som ikke følger norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er 685 ansatte i hotell- og restauranttjenester som rammes.
Endringen har vært varslet siden 2015, og ble omtalt i statsbudsjettet.
Isaksen mener at dette sikrer 2.500 arbeidsplasser, mens meningsmotstanderen i Norsk sjømannsforbund (NSF) Johnny Hansen mener at det setter 700 arbeidsplasser på spill.
En rapport fra Norsk sjøoffisersforbund mente at Color Line ville tape på å flagge ut.
En annen gjennomgang, som Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet for NSF, som Dagsavisen siterte i desember, viste at Color Line ville spart 6,6 millioner kroner i året på å flagge ut til Danmark. En stor sum for en sjømann, men en brøkdel av Color Lines resultat før skatt i 2017, som var på 450 millioner kroner.
Direktøren i Color Line tjener for øvrig fem millioner kroner i året.
Grafikk: Adrian Søgnen/Sysla. Kilde: Proff.no
Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland reagerer sterkt på endringene.
– Endringene er unødvendige. Color Line har konkurransedyktige rammevilkår i dag. Det er ikke lenger en betydelig konkurranseulempe mot Danmark som det var da et utvalg ble enige om denne endringen. Det er dokumentert – og vi ser også at Color Line klarer seg meget godt økonomisk og går med store overskudd, sier Aasland.
Hvorvidt Color Line faktisk kommer til å flagge om Kiel-fergene til NIS, gjenstår å se. I en pressemelding skriver konsernsjef Trond Kleivdal at ordningen sikrer «at Color Line vil forbli under norsk flagg også i fremtiden».
På oppfølgingsspørsmål fra Sysla om det innebærer NOR- eller NIS-flagg, skriver konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Helge Otto Mathisen:
– Ut over pressemeldingen kan vi ikke si mer før notifikasjonen i ESA. Vi har en intern prosess som er viktig og riktig.
Få også med deg:
Onsdag ettermiddag ble hurtigruteskipet MS «Spitsbergen»koblet til landstrøm for første gang.
2017 ble et rekordår for norsk vindkraftproduksjon, men fortsatt står vind bare for 1,9 prosent av Norges totale strømproduksjon.
Incus Investor, tidligere Scana Industrier, har gått åtte strake år med røde tall. De har tapt 1,1 milliarder kroner siden 2009. Konsernsjef Bjørn Torkildsen vedgår at nedturen har vart lenger enn ventet.
Subsea 7 kjøper alle aksjene i Siem Offshore Contractors av Siem Offshore, i tillegg til to fartøyer.
Få tankskip forsvant ut av den globale flåten under oljekrisen, men i årets første måneder har det igjen blitt skrapet skip over en lav sko. (E24)
Prisen per dollar fat nordsjøolje (brent) faller over én prosent onsdag ettermiddag, til 65,6 dollar fatet. Dermed er oppgangen man så før helgen visket bort i løpet av de siste to dagene. (DN)
MPC Container Ships fikk et driftsresultat på minus 1,7 millioner dollar i fjerde kvartal. Samlet for 2017 ble driftsresultatet minus 2,4 millioner dollar. (DN)
Kjell Inge Røkke-dominerte Ocean Yield sikrer seg fem bulkskip i handysize-klassen. (Finansavisen)
Team Tankers overtar to andre rederier og øker sin flåte fra 37 til 52 skip. (Finansavisen)
Jinhui fortsatte trenden fra tredje kvartal og tjente penger også i den siste tremånedersperioden i fjor. Også Songa Bulk tjener penger og vil betale utbytte. (Finansavisen)
Frontline nedskriver skips- og goodwillverdier med 2 milliarder kroner etter en elendig vinter i råoljetankfarten. Rederiet håper på bedre tider fra slutten av året. (Finansavisen)
Höegh LNG har falt med hele 56 prosent på børsen siden sommeren 2015. I går fortsatte nedturen etter svakere kvartalstall enn ventet. (Finansavisen)
VLGC-markedet er fortsatt elendig og BW LPG leverte svakere tall enn ventet i fjerde kvartal i fjor. På børsen fortsetter nedturen. (Finansavisen)
Med flere kontrakter i lommen og en finansiell restrukturering bak seg mener Eidesvik Offshore-sjef Jan Fredrik Meling at forutsigbarheten er rimelig god. (Finansavisen)
Odfjell Drilling mener deres moderne flåte er godt rigget når markedet tar seg opp. (Finansavisen)
Ifølge Transocean-sjef Jeremy Thigpen må oljeselskapene snart begynne å erstatte den oljen de produserer. (Finansavisen)
Solstad Farstad-sjef Lars Peder Solstad hadde helst sett at det ble konsolidert mer i offshoresektoren. Finansdirektør Hilde Drønen i DOF mener flere skip må ut av markedet for å løse problemene. (Finansavisen)
Roger Halsebakk og Oaktree Capital forbereder salg eller børsnotering av Sølvtrans. Avkastningen kan bli voldsom for gründeren. (Finansavisen)
I dag presenterer Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) en rapport over vindproduksjonen i Norge i 2017.
Rapporten viser at produksjonen aldri har vært høyere enn i fjor, men rådgiver i NVE, David Edward Weir betegner fjoråret som et år helt på det jevne.
– Det var et ganske normalt år, med produksjonsindeks bare to prosent over normalen, sier han.
NVE bruker en såkalt produksjonsindeks for å måle år opp mot hverandre. Fjorårets produksjon er delt på produksjonen over et normalår som blant annet er regnet ut ifra årets vindforhold. Fasiten for 2017 er 102 prosent. 2016 var et svært dårlig år for norsk vindkraft, noe NVE forklarte med dårlige vindforhold.
I 2017 var vindforholdene bedre, men ikke optimale. I Sør-Norge var forholdene bedre enn normalt, mens de var verre i nord.
Slik så det ut i 2016: Fra rekordår for norsk vind til dårligste vindår på lenge
Kraftig effektøkning. Kilde: NVE
Kan forsyne 316.000 leiligheter
Likevel var altså den samlede produksjonen på 2,85 terrawattimer (TWt), mot 2,1 TWt i 2016 og 2,5 TWt i 2015. Med et gjennomsnittlig strømforbruk på 9000 KWt i året, er det produsert nok strøm til å forsyne 316.000 leiligheter med elektrisitet i et år.
Oppgangen forklares med at tre nye vindkraftverk på Tellenes, Egersund og Hamnefjell ble satt i drift i 2017.
– 2017 var et rekordår, men vi ser at med den utbyggingen som skjer nå, vil det settes nye rekorder hvert år fremover, sier Weir.
Vindkraftverkene har også åpnet for utenlandske investorer som er på jakt etter avkastning, skrev E24 i fjor. Statlige subsidier gjør det attraktivt for store selskaper som Google, som på nevnte Tellenes i Rogaland er eneste kunde.
De statlige subsidiene vil opphøre fra 2020, der de «såkalte grønne sertifikatene» opphører.
Les også: Innvier Norges største vindpark
For første gang over 1GW
I 2017 økte den samlede effekten på norske vindkraftanlegg med 324 MW, en oppgang på hele 37,5 prosent mot 2016. Årsaken er de tre nye anleggene.
For første gang har vindkraftverk i Norge en effekt på over 1 GW. Dette tallet kommer til å øke betraktelig i fremtiden, hvor 1,6 GW vindkraft var under bygging ved utgangen av 2017. Dette tilsvarer omtrent 5,4 TWh produksjon, altså dobbelt så mye som ble produsert i fjor.
Derimot utgjør vindkraft stadig en veldig liten prosentandel av den totale norske elektrisitetsproduksjonen. I 2017 kom 1,9 prosent fra vind.
– Det blir spennende å se hva som skjer neste år. Vi har høye forventninger til de nye vindturbinene som kommer nå, sier Weir.
– Dette er ein veldig viktig kontrakt for å få produkta våre ut internasjonalt. Det er første gong me leverer internasjonalt, så dette er me veldig stolte av. Denne dagen har me venta på, seier administrerande direktør Helge Gjøsæter i Leirvik, tidlegare Apply Leirvik til Stord24.
Fleire representantar frå Statoil var i dag på Stord for å vere med på kakefesten for dei tilsette, som markerer produksjonsstarten for bustadkvarteret til Peregrino 2-plattforma i Brasil.
På det meste vil 200 arbeidarar vere i sving under bygginga. Kontrakten er viktig for Leirvik for å hindre nedbemanning etter den rekordstore Johan Sverdrup-jobben, som dei no er i sluttfasen av.
Bakgrunn: Apply Leirvik får Statoil-kontrakt til 400 millioner
Viktig referanse for internasjonal satsing
Men bustadkvarteret, som vil bli det 19. bustadkvarteret i aluminium som Leirvik har levert, er også viktig fordi det er den første internasjonale leveransen i historia til verftet på Stord.
Adm. dir. i Leirvik Helge Gjøseter, prosjektleiar Kjell Arne Halleraker og Jan Smedsvig Karlsen i Statoil. Foto: Jonas Sætre
– Dette vil bli ein god referanse for oss når me skal marknadsføre oss internasjonalt, seier Gjøsæter.
– Kor viktig blir det for Leirvik å lukkast internasjonalt?
– Det blir veldig viktig. Det er ikkje mange store norske prosjekt framover, så dette blir viktig for å sikre ein jamn aktivitet på verftet her på Stord.
– Må bevise at me er best
Klubbleiar i Leirvik, Richard Storevik, er endå meir optimistisk for at det blir fleire internasjonale kontraktar.
– Peregrino vil gi oss moglegheit til å verkeleg bevise det me har sagt; nemleg at me er best i verda på bustadkvarter i aluminium. Viss me leverer på dette prosjektet ser eg ingen hindringar i vegen for at me skal vere premissleverandør for dette også internasjonalt.
Sjokoladekake. Foto: Jonas Sætre
Storevik viser til at det ikkje er så mange store prosjekt på gang på norsk sokkel dei neste åra, og at ein orientering mot den internasjonale marknaden er heilt naudsynt for verksemda.
– Me må definitivt spisse oss inn mot den internasjonale marknaden dersom me skal sikre aktivitet på verftet på lang sikt, seier Storevik.
Les også: Nødhus og helikopterdekk til Valhalls vestflanke skal bygges på Stord
Prosjektleiar Kjell Arne Halleraker i Leirvik seier dei ser teikn til at bygging av bustadkvarter i aluminium blir meir brukt globalt.
– På Hebron-prosjektet i Canada endra dei materialet på deler av bustadkvarteret frå stål til aluminium grunna vekt. Dette vart gjort av Exxon, som er blant dei meir konservative.
Halleraker fortel at det er ei rekkje fordelar ved å bygge i aluminium. Utanom lågare vekt så er det mindre vedlikehald og ein mindre omfattande byggeprosess, der ein mellom anna slepp sandblåsing som må til ved stålkonstruksjonar.
Teikning av Peregrino-bustadkvarteret. Foto: Jonas Sætre
Peregrino fase 1 har vore i produksjon sidan 2011, og dei store oljereservane er såpass store at det ikkje gjekk lang tid før det vart avgjort å gå i gang med Peregrino fase 2, som skal vere i drift i slutten av 2020. Totalt reknar Statoil med at det er kapasitet for å hente ut 100.000 fat olje per dag.
Leirvik skal etter planen ha bustadkvarteret ferdig i juni 2019, og det skal sendast direkte til Brasil i oktober samme år.
Oddgeir Refvik har utarbeidd ei oversikt for Nett.no over fiskefarty som er leverte, er under bygging eller i ordre sidan 1. januar 2015. Refvik er mellom anna samarbeidspartnar for Maritimt Magasin, som publiserer månadlege oversikter over ordresituasjonen ved norske verft, og dagleg leiar i Norsk Skipsfarts Forum.
Oversikta viser at det er inngått 12 større fiskebåtar-kontraktar på norske verft, mot 25 i utlandet.
Les også: Sandberg trur på meir bygging i Noreg
Danmark og Tyrkia (ni skip kvar) er dei mest populære utanlandske landa å bygge i, men norske reiarar har til og med kontrahert ved verft i Bangladesh.
Politisk tyngde i fare
Då Tore Roaldsnes gjekk av som styreleiar i bransje- og arbeidsgivarorganisasjonen Fiskebåt i 2015, sa han at eitt av måla som ikkje var nådd i hans styreleiarperiode var å auke andel norske fiskebåtar som blei bygde ved norske verft.
Om det held fram slik, frykta han at fiskebåtreiarane si politiske gjennomslagskraft blir svekka.
Les også: Kronprins Haakon bygget i Italia
Tre til Tyrkia
Tidlegare denne månaden blei det kjent at Ålesund-reiarlaget Atlantic Longline skal få bygt eit nytt skip hos Tersan Shipyard i Tyrkia. Rett før jul plasserte Ervik Havfiske oppdraget med å bygge to linefarty ved same verft.
Les også: Satsar stort på norsk skipsbygging i Tyrkia
Mindre båtar til Noreg
Når det gjeld mindre fiskebåtar, frå 15 meter og kortare, blir praktisk talt alle bygde ved norske verft og båtbyggeri. Omlag 45 slike båtar som er kontraherte i Noreg er det på lista.
Berre fire mindre fiskebåtar er bestilte i utlandet.
Sea Tinus skal jobbe en måned med støtte til jackupen Paragon B391s boring på britisk side, før den skal på Noble Hans Deul-boring i 12-13 måneder.
Skipet Far Sitella skal også bidra til Paragon B391 i 23 måneder.
Sea Spider har fått kontrakt med en hemmelig klient i 70 dager.
Alle kontraktene er i britisk sektor.
Den halvt nedsenkbare riggen West Phoenix skal bore brønner for VNG Norge på Fenja-feltet i Norskehavet verdt minst 670 millioner kroner. Kontrakten ble tildelt før jul.
I dagene 9. til 11. januar fikk North Atlantic Drilling (NAD) og den flyttbare boreriggen West Phoenix tilsynsbesøk av Petroleumstilsynet (Ptil).
Riggselskapets håndtering av beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø ble sjekket og det ble avdekket en rekke alvorlige avvik og forbedringspunkter, skriver Stavanger Aftenblad.
Må rydde opp
Nå må riggselskapet gi svar på hvorfor mangler med styringssystem, organisatoriske forhold og tekniske krav i regelverket ikke er blitt identifisert og korrigert på West Phoenix.
Deretter må North Atlantic Drilling gjennomføre tiltak for å sikre resultater og læring på alle rigger med samsvarsuttalelse (SUT) fra Ptil som selskapet har i Norge.
«Observasjonenes karakter og omfang viser mangelfullt vedlikehold av innretningens samsvarsuttalelse (SUT) av 2008», konkluderer Petroleumstilsynet.
North Atlantic Drilling får varsel om pålegg. Et pålegg er verken er et virkemiddel eller en advarsel om sanksjon, men et ledd i Ptils saksbehandling. Dette er blant tilsynets sterkeste reaksjonsformer.
Les hele saken på Aftenbladet.no.
