Grieg Seafood slaktet 16.941 tonn laks i kvartalet. Produksjonskostnadene økte med 1,11 kroner per kilo sammenliknet med samme kvartal i fjor. Dette skyldes primært redusert overlevelse på slutten av kvartalet på grunn av algehendelser i British Columbia og gjellerelaterte sykdommer på Shetland, forklarer Grieg i en børsmelding.
Det skriver iLaks.no.
Selskapet spanderer et utbytte på to kroner per aksje til sine aksjonærer.
Les også: Resultatfall for laksegiganter
Grieg Seafood forventer å slakte rundt 24.100 tonn i fjerde kvartal, totalt 75.000 tonn for hele året, som tilsvarer en økning på 20 prosent fra 2017. Forventet slaktevolum for 2019 er 82.000 tonn.
Den nåværende situasjonen, med begrenset vekst og sterk underliggende etterspørsel,
forventes å fortsette. I tillegg, vil økt etterspørsel i forbindelse med jul, mest sannsynlig bidra til sterke markedspriser for det siste kvartalet i 2018, spår selskapet.
Innen 2020 har Grieg Seafood mål om øke produksjonen til et årlig volum på 100.000 tonn, og ha en produksjonskostnad på et vektet industrigjennomsnitt, 37,90 kroner/kg.
Rapporten for Solstad Farstads tredje kvartal er frigitt.
Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor.
Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner.
I resultat før skatt ender selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
– Ikke bærekraftig
I oktober varslet selskapet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet.
Det forklarer de med at markedet er utfordrende, og den nåværende finansielle situasjonen ikke er bærekraftig.
– Bedringen i markedet går sakte og ratene er ikke på bærekraftige nivåer, skriver rederiet i meldingen.
De ønsker å forbedre den totale likviditeten og soliditeten, og skape en robust langsiktig plattform for selskapet.
Norwegian Royal Salmons driftsinntekter sank med over en tredjedel sammenlignet med samme kvartal i fjor, noe som skyldes lavere solgt volum. Det operasjonelle driftsresultatet sank med 157 millioner norske kroner til 35,5 millioner.
I tillegg er det kostnadsført 12 millioner kroner til avliving av all fisk i en lokalitet, da det var påvist ILA.
Likevel klarte selskapet å øke sin operasjonelle driftsresultat per kilo slaktet fisk til 22,10 kroner, opp fra 19,29 kroner i tredje kvartal 2017. Dette skyldes lavere kostnad, selv om prisoppnåelsen på slaktet fisk ble noe lavere. Norwegian Royal Salmon solgte en tredel mindre fisk i dette kvartalet sammenlignet med fjorårets tilsvarende kvratal, ned fra 22 296 tonn til 14 945 tonn.
Norwegian Royal Salmons resultat ender på 188,2 millioner norske kroner, ned fra 221,7 millioner norske kroner i tredje kvartal i fjor.
Les også: Høy laksepris ga høy avkastning for Norway Royal Salmon
Færøysk fall
Bakkafrost har også kommet med kvartalsrapport. Det færøyske oppdrettsselskapet faller også kraftig i både slaktevolum og operasjonell driftsresultat. I likhet med Norwegian Royal Salmon opplever Bakkafrost også en oppgang på driftsresultat per slaktet kilo, opp fra 18,32 danske kroner i tredje kvartal i fjor til 19,73 kroner i år.
Selskapets omsetning går ned fra 804 millioner danske kroner i tredje kvartal i fjor til 621 millioner danske i sist kvartal. Den operasjonelle driftsresultatet eneder på 168 millioner, ned fra 251 millioner danske kroner.
Les også: Slik bygde de opp Bakkafrost
Omsetningen for boligriggrederiet Prosafe var i tredje kvartal på 73,6 millioner dollar, opp fra 68,9 millioner dollar i tredje kvartal 2017. Resultatet er fortsatt negativt, og ender på minus 108,8 millioner dollar før skatt. Dette e rlikevel en forbedring fra tredje kvartal i 2017, da tapet var på hele 635 millioner dollar, noe som stort sett skyldes store nedskrivinger.
I år skyldes underskuddet i sin helhet utgifter i renter, der det er notert et tap på 116 millioner dollar i renteutgifter. Dette er et en gangstilfelle, skriver selskapet i presentasjonen.
Lysere fremover
Flåteutnyttelsen har økt med nesten ti prosentpoeng i forhold til i fjor, opp fra 38,9 prosent til 48,1 prosent.
I tillegg stiger ordreboken.
– Aktiviteten fortsetter å ta seg opp i Nordsjøen og internasjonalt. En hovedfaktor for økningen er vedlikehold og modifikasjonsarbeid som blir iverksatt som følge av høyere oljepriser, skrivre de i meldingen.
Selskapet har i løpet av kvartalet sikret seg lengre kontrakter for både Safe Caledonia, Safe Boreas og Safe Zephyrus.
Prosafe og Cosco inngikk i august en ny avtale om en kommersiell løsning for de tre ferdigbygde riggene som ligger på Cosco-verftet i Qidong. Dette får utslag for EBITDA-en, som øker med 1,9 millioner dollar, da kostnaden for å ha riggene på verftet har gått ned.
Kunden er ikke oppgitt.
I tillegg til de fire månedene inneholder kontrakten en opsjon på ytterligere en måned. Skipet vil brukes for boligtjenester og walk-to-work-plikter.
Polar King og Polar Onyx har også kontrakter over lengre tid, og den nye kontrakten styrker ordreboken til GC Rieber Shipping.
2019 blir et festår på verftet på Stord.
Verftet, som startet opp i 1919 som produsent av sildolje og sildemel, og begynte å bygge båter etter krigen. Båtene vokste i takt med verftet, og utfra Stord seilte nyflukne supertankere på 286.000 dødvekttonn.
Etter oljekrisen i 1973 kansellerte skipsredere 11 skip de hadde bestilt fra verftet, tok de steget over olje- og gassindustrien. De siste 40 årene har verftet levert store bygg til olje- og gassfelt på norsk sokkel.
Med andre ord har Kværner Stord historisk sett vært gjennom en rekke omstillinger. Klubbleder Amram Hadida tror verftet i fremtiden også må finne nye næringer å levere til.
– Blir det 100 år til for Kværner Stord?
– Kværner vil bestå, om ikke akkurat innenfor olje- og gassnæringen, men eventuelt innen nye industrier. Gjennom det grønne skiftet må man basere seg på den eksisterende teknologien vi har i dag. Når det er sagt, er det ingenting som tilsier at behovet for olje kommer til å avta de kommende tiårene, sier Hadida.
Les også: Bygger sitt fjerde understell til gigantfeltet
Amram Hadida. Arkivfoto: Camilla Aadland
Sikter på 10 milliarder i omsetning
Han forteller at det generelt er god stemning på Kværner, i et år der pilene peker oppover.
SE VIDEO: Her stiller 1.100 folk seg opp:
Her samles 1100 arbeidere for å markere et århundre på Kværner Stord. from Sysla on Vimeo.
Da kvartalsresultatene ble lagt frem 23. oktober, sa Kværner-sjef Karl-Petter Løken at utsiktene var mye bedre nå målt mot fjoråret. De har som ambisjon om å øke omsetningen til over ti milliarder innen noen år. I 2017 var omsetningen på 6,5 milliarder kroner.
Kværner vil fortsette å ha hovedvirksomhet innenfor olje- og gassegmentet fremover, men Løken uttrykte ambisjoner om å vokse også utenfor det segmentet.
Les også: Har spart inn halve kostnaden til «Storen» på Stord
Bekymret for fremtiden
Fagforeningsleder Hadida har også et positivt syn på driften i selskapet frem til 2022, men er mer opptatt av hvordan de skal rekruttere industriarbeidere i framtiden.
– Det er vanskelig å få inn kvalifiserte medarbeidere til oss, så fremtiden bekymrer meg. Kværner har kjørt rekruterringskampanjer, men tilgangen på kompetente fagarbeidere er liten. Dette kan ha flere forklaringer: Folk som mistet jobben under oljekrisen kan være at ikke søker seg tilbake, bedriftene lener seg mer mot innleid arbeidskraft, eller ungdommen kan være skremt av svartmaling av oljeindustrien i media. Vi skal fortsatt leve av olje fremover, sier han.
– For å ta et eksempel: Skal du rekruttere industrimalere, finnes det kun en plass i Norge å utdanne deg til industrimaler, og det er i Bodø. Ungdommer ser ikke dette som veldig attraktivt, og hvorfor det? Vi må jobbe mer i lag med det offentlige. Svartmalingen er en rød tråd fra krisen der 20.000 arbeidsplasser forsvant fra industrien, kombinert med at bedriftsledere lener seg mot innleid arbeidskraft.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt så ser vi de laveste strømprisene om sommeren og de høyeste om vinteren. Men i år
ser vi ut til å ha lagt de høyeste prisene bak oss. Systemprisen i Norden havnet på 43,04 euro/MWh, noe som er ned mer enn 10 prosent siden september.
Men selv om priskurven nå peker nedover, er det svært langt igjen til bunnen. For prisene er fremdeles høye: Oktoberprisen er mer enn 40 prosent over snittprisen de siste 5 år, og ligger 20 prosent høyere enn snittprisen de siste 10 år.
Fra tørt til vått
Mye av prisfallet handler om at en knusktørr sommer med svært høye strømpriser ble avløst av en klissvåt høst.
For mens mange av oss nøt late, varme sommerdager i juli og august, mens vi ofret et minutts stillhet for de som hadde kjøpt seg billetter til Syden, var det ikke bare bøndene som etterhvert ønsket seg regn.
Og regnet kom.
Selv om mye av nedbøren fant nye vannveier ned mot havet, klarte vannkraftprodusentene å fange opp mye i magasinene. Dette påfyllet preget i stor grad ressursforbedringen gjennom august og september, men også gjennom oktober har vi fått mer enn normalt med nedbør inn i kraftsystemet.
Disse vannmengdene har i sin tur presset spotprisen ned fra de rekordhøye nivåene i sommer.
Da regnskyllene sto på som verst, fikk Vestlandet dager med spotpriser ned mot 6 euro/MWh. Et par timer havnet prisen faktisk under 2 euro/MWh, som en ekstrem kontrast til tørkesommerens nivå.
Fra import til eksport
Men før regnet kom, sørget de lave vannmagasinene i sommer til at vi importerte mye kraft fra Europa til Norden.
For at en slik import skal bli lønnsom for selgerne, må prisen i Norden ligge høyere enn prisen i området strømmen importeres fra. De skyhøye sommerprisene er nå altså på vei nedover inn mot vinteren – stikk i strid med normal syklus.
Siden vannmagasinene nå har fått store påfyll, har også importen av kraft fra Europa stoppet opp – og det eksporteres igjen mer kraft enn det importeres. Akkurat dét er i alle fall som normalt.
Fra grådighet til frykt
Aksjemarkedene har, etter en lang periode med opptur, sett en skikkelig korreksjon gjennom oktober. God vekst i økonomien har lenge sørget for jevnt stigende aksjekurser, og skapt en optimisme som også har smittet over på råvaremarkedene. Dermed har vi også sett høye priser på energiprodukter.
Kostnaden for å produsere strøm i Europa, basert på fossil energi, har steget jevnt gjennom hele 2018.
Men de siste ukene har frykten overtatt i aksjemarkedene. Og det tok ikke lang tid før den smittet over på råvaremarkedene. For Europas del ser vi i tillegg til en økende frykt for handelskrig og global avkjøling av økonomien, en uro for følgende av høy italiensk og tyrkisk statsgjeld, og usikkerhet på om Storbritannia får noen avtale for utmeldingen av EU.
Brexit-løsningen kan også komme til å påvirke prisen for utslippsrettigheter av CO2 i Europa, noe som igjen har stor betydning for prisen for strøm i de europeiske landene vi importerer og eksporterer fra. Og akkurat nå er altså situasjonen at vi nærmer oss den kalde årstida med en priskurve som peker ned. Mot normalt.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Ved 14-tiden torsdag hadde TGS-Nopec falt med 9,44 prosent på Oslo børs. Polarcus-aksjen var falt med 7,69 prosent og Petroleum Geo-Services (PGS)-aksjen ned 4,97 prosent.
Fallet kommer samme dag som TGS-Nopec la frem sin kvartalsrapport.
Den viste en nedgang i både omsetning og driftsresultat for selskapet, sammenliknet med året før.
Driftsresultatet var forventet å ligge på 37 millioner dollar i tredje kvartal, ifølge DN. Det faktiske resultatet var på 24 millioner dollar.
Ventet opptur i seismikk
Som kjent har oljeselskaper som Equinor og Aker BP levert knallsterke kvartalsresultater som følge av senkede kostnader og høy oljepris. Flere leverandørselskap, deriblant Aker Solutions, har sagt at de nå må få en større del av kaken når oljeselskapene går så godt.
Også offshorerederiene har ropt etter en større del av kaken.
– Når aktiviteten nå stiger og optimismen øker er det viktig at også balansen i fortjenesten i verdikjeden blir forsvarlig, sa administrerende direktør i Rederiforbundet, Harald Solberg etter Equinors resultat ble offentliggjort.
– Per i dag er det en alvorlig ubalanse i denne verdikjeden. Denne ubalansen innebærer at det kun er oljeselskapene som tjener penger, mens leverandørene – i alle fall i den maritime verdikjeden – taper penger. Denne ubalansen i markedet er svært krevende og ikke bærekraftig over tid.
Seismikk først ned, og først opp
At seismikkselskaper skulle ha skuffende tall å vise til, vil mange mene er påfallende. Under oljekrisen var nettopp et seismikkselskap det første offeret, da Dolphin gikk konkurs. Oljeselskapene kuttet ned på sin letevirksomhet som første ledd i å kutte ned på kostnadene under krisen.
Det har vært en forventning fra seismikkrederiene at når oljeprisen går opp, ville seismikkaktiviteten også øke.
Stort sett er flåteutnyttelsen god, men seismikkrederiene sliter fortsatt med å tjene penger. Eksempelvis hadde seismikkgiganten PGS en flåteutnyttelse på 87 prosent, men hadde et driftsresultat på minus 10,4 millioner dollar i tredje kvartal.
– Pengebruken er ganske lav
Ordreboken til TGS rommet 293 millioner dollar av ordrer i fjerde kvartal 2014. I tredje kvartal 2018 var dette på 103 millioner dollar, opp fra 51 millioner dollar i fjerde kvartal 2016, hvor ordreboken var på et bunn-nivå.
Konsernsjef i TGS sier overfor TDN Direkt at det fortsatt er viktig å ha et forsiktig syn på hastigheten i innhentingen i markedet.
Oljeoppturen lar dermed vente på seg for underleverandørene, også på seismikksiden.
– Vi ser fortsatt at pengebruksnivået i dollar er ganske lavt. Årsaken er at det er betydelig prispress, og når kunder planlegger for fremtiden glemmer det at det må være en form for inflasjon fremover, sier Kristiansen, ifølge TDN Direkt, gjengitt av DN.
– Grunnen til at vi nevner dette er at vi ser vekst fra å kunne ta høyere priser. Vårt standardsvar er at vi håper prisene vil gå opp, sier han.
Leiv Eriksson skal bore brønnen på Alta Sør, også kjent som 7120/2-4 S i lisensen PL 492.
Lundin planlegger oppstart i februar 2019, der boringen av hovedbrønnen skal ta 57 døgn. Varigheten inkludert boring av sidesteg og formasjonstesting er 117, ifølge en pressemelding fra Miljødirektoratet.
Les også: Se oversikten: Alta er blant årets største oljefunn
Tidligere i år ble det gjennomført borestedsundersøkelser for brønnen, som viste høy forekomst av svamp. Derfor har de nå flyttet borelokasjonen til et sted med mindre tetthet av svamp.
Ressursanslagene for Alta ble i september høynet, og Lundin-sjef Kristin Færøvik har stor tro på Barentshav-oljen.
Få med deg podkasten Det vi lever av! Denne episoden handler nettopp om den økonomiske risikoen i Barentshavet:
I fjor nådde Optimar 1,1 milliardar kroner i driftsinntekter. Målet er å bli minst tre gangar større innan få år, sa Sætre då han møtte Stortingets næringskomite førre veke. Det skriv Nett.no.
Optimar lagar utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringa og skal vekse både i dei marknadane selskapet er i dag, og ved å gå inn på nye område.
Fleire jobbar
I dag har Optimar-konsernet 456 tilsette, fleirtalet av dei i Noreg. Og det skal bli enda fleire, sjølv om veksttakten for arbeidstokken truleg ikke blir like stor som dei to siste åra, ifølgje Sætre.
Omsetninga passerte ein milliard i 2016, og konsernet hadde nesten 650 millionar det året.
Framover ventar Sætre at selskapet kjem til å trenge mange folk med kompetanse selskapet ikkje har i dag, først og fremst for å bidra til større automatisering og digitalisering.
Akkurat kor raskt selskapet skal bli tre gangar større vil ikkje Sætre vere meir presis på enn å seie at det skal skje «i løpet av dei neste åra».
– Eg vil ikkje konkretisere det , for det skal ikkje gå på bekostning av kvalitet, seier Sætre til Nett.no.
Mjøl og olje
I dag lagar Optimar anlegg for handtering og bearbeiding av fisk for større fiskebåtar, for fiskeindustrien på land og for oppdrettsnæringa, der selskapet er mest kjent for sitt eigenutvikla avlusninganlegg.
Selskapet lagar og fabrikken i Aker Biomarines nye krilltrålar. Kunnskapen derifrå gjer at selskapet og vil satse på anlegg for å lage fiskemjøl- og fiskeolje, seier Sætre.
Kva andre område selskapet eventuelt skal gå inn på vil Sætre ikkje kommenter, men peikar på at Optimar pr. i dag har rundt 20 ulike produkt under utvikling som selskapet førebels ikkje har vist fram i marknaden.
Optimar har hovudkontor på Valderøya i Giske kommune på Sunnmøre og er eigd av Haniel, eit tysk familieigde selskap, som kjøpte aksjemajoriteten i Optimar i desember i 2017.
