Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt så ser vi de laveste strømprisene om sommeren og de høyeste om vinteren. Men i år
ser vi ut til å ha lagt de høyeste prisene bak oss. Systemprisen i Norden havnet på 43,04 euro/MWh, noe som er ned mer enn 10 prosent siden september.
Men selv om priskurven nå peker nedover, er det svært langt igjen til bunnen. For prisene er fremdeles høye: Oktoberprisen er mer enn 40 prosent over snittprisen de siste 5 år, og ligger 20 prosent høyere enn snittprisen de siste 10 år.
Fra tørt til vått
Mye av prisfallet handler om at en knusktørr sommer med svært høye strømpriser ble avløst av en klissvåt høst.
For mens mange av oss nøt late, varme sommerdager i juli og august, mens vi ofret et minutts stillhet for de som hadde kjøpt seg billetter til Syden, var det ikke bare bøndene som etterhvert ønsket seg regn.
Og regnet kom.
Selv om mye av nedbøren fant nye vannveier ned mot havet, klarte vannkraftprodusentene å fange opp mye i magasinene. Dette påfyllet preget i stor grad ressursforbedringen gjennom august og september, men også gjennom oktober har vi fått mer enn normalt med nedbør inn i kraftsystemet.
Disse vannmengdene har i sin tur presset spotprisen ned fra de rekordhøye nivåene i sommer.
Da regnskyllene sto på som verst, fikk Vestlandet dager med spotpriser ned mot 6 euro/MWh. Et par timer havnet prisen faktisk under 2 euro/MWh, som en ekstrem kontrast til tørkesommerens nivå.
Fra import til eksport
Men før regnet kom, sørget de lave vannmagasinene i sommer til at vi importerte mye kraft fra Europa til Norden.
For at en slik import skal bli lønnsom for selgerne, må prisen i Norden ligge høyere enn prisen i området strømmen importeres fra. De skyhøye sommerprisene er nå altså på vei nedover inn mot vinteren – stikk i strid med normal syklus.
Siden vannmagasinene nå har fått store påfyll, har også importen av kraft fra Europa stoppet opp – og det eksporteres igjen mer kraft enn det importeres. Akkurat dét er i alle fall som normalt.
Fra grådighet til frykt
Aksjemarkedene har, etter en lang periode med opptur, sett en skikkelig korreksjon gjennom oktober. God vekst i økonomien har lenge sørget for jevnt stigende aksjekurser, og skapt en optimisme som også har smittet over på råvaremarkedene. Dermed har vi også sett høye priser på energiprodukter.
Kostnaden for å produsere strøm i Europa, basert på fossil energi, har steget jevnt gjennom hele 2018.
Men de siste ukene har frykten overtatt i aksjemarkedene. Og det tok ikke lang tid før den smittet over på råvaremarkedene. For Europas del ser vi i tillegg til en økende frykt for handelskrig og global avkjøling av økonomien, en uro for følgende av høy italiensk og tyrkisk statsgjeld, og usikkerhet på om Storbritannia får noen avtale for utmeldingen av EU.
Brexit-løsningen kan også komme til å påvirke prisen for utslippsrettigheter av CO2 i Europa, noe som igjen har stor betydning for prisen for strøm i de europeiske landene vi importerer og eksporterer fra. Og akkurat nå er altså situasjonen at vi nærmer oss den kalde årstida med en priskurve som peker ned. Mot normalt.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Det betyr likevel ikke at prisene er lave: Årets september-pris er den fjerde høyeste siden år 2000. I tørre tall ble systemprisen for september i snitt 47,98 euro/MWt, og dette er altså markant høyere enn gjennomsnitt for september de siste 10 årene (34,7 euro/MWt).
Men sett i forhold til august i år, så faller prisen med 3,7 euro/MWt.
Stormfulle høyder
Det ble en stormfull værmåned, og både «Florence» fra orkansesongen i USA og stormen «Knud» bidro til fallet i strømprisen. Forbruket vårt er heller ikke veldig høyt i september, og med høy vindkraftproduksjon i hele Nord-Europa, så knekker strømprisen periodevis sammen.
For når vinden sammenfaller med såpass mye nedbør, blir det solgt mye billig «elvekraft». Den høye vannføringen i elvene bidrar igjen til at vintermagasinene stenges for produksjon, og dermed står fyllingsgraden i magasinene stille. Pluss på med mye nedbør i fjellet, og vi ender
opp med en forbedring av magasinsituasjonen – i en tid på året der magasinene tradisjonelt øker lite.
Dobbelt så mye nedbørsenergi
For Norges del kom det faktisk dobbelt så mye nedbørsenergi som normalt i september. Ha i bakhodet at september normalt sett er en nedbørsrik måned, og vi ser at det fryktede scenariet med en tørr høst nå er nesten avblåst.
Siden det fram til nå har vært tørt vær siden februar, var magasinene ikke på sitt høyeste da vi gikk inn i september – slik de vanligvis er. Det betyr at det var bra med plass i magasinene til å ta imot alt regnvannet, og vannkraftsystemet er nå ganske nær å være i balanse.
Ser vi ut over Nordens grenser, noterer vi oss at strømprisen i disse dager er usedvanlig høy. Det er mange år siden vi så slike nivåer, for eksempel i det tyske markedet.
Årsaken til dette er sammensatt, men flere utfall av kjernekraft i Europa og frykt for flere slike stans i kjernekraftleveransen utover høsten betyr nå mye for prisingen.
Har Einar Aas saken påvirket september-prisen?
Svaret på det er nei. Den nordiske systemprisen er bestemt av helt konkrete fysiske forhold, som vind, vannføring, forbruk og utenlandske priser.
Einar Aas var aktiv i det som kalles det finansielle kraftmarkedet, der aktører kan overlate prisrisiko til hverandre.
Dette er ikke det samme som spotmarkedet for strøm, der prisene fastsettes, og Aas-saken påvirket derfor ikke september-prisene her.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen for august ble i snitt 51,73 euro/MWt. Dette er den høyeste prisen for august siden 2008.
Prisen for juli og august er de høyeste vi har hatt, uavhengig av årstid, siden vinteren 2011.
Les også: Aldri før har strømmen vært så dyr på sommeren
Høyere priser i Europa
Helt siden tidlig vår har det vært historisk tørt og varmt. Været er en av faktorene som påvirker strømprisen, og det gjelder ikke bare her i Norden. Også i Europa har været gitt problemer med manglende vindkraft og økt etterspørsel etter strøm til kjøling.
Tørken og varmen har senket vannivåene i de europeiske elvene som brukes til å frakte kull inn til kullkraftverkene. Dette gjør at kullet må fraktes med langt dyrere togtransport, noe som løfter kostprisen til kullkraftprodusentene og dermed også de europeiske strømprisene. Varmt vann i de europeiske elvene har også gitt problemer for kjernekraften, som har måtte stenge ned på mangel av kjølevann.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Ser til gass
Selv om det er ferietid på kontinentet er etterspørselen etter strøm stor, og kraftprodusentene har begynt å se på gasskraft for å dekke opp for dyrere kull og manglende kjernekraft.
Samtidig som Asia støvsuger det globale markedet for flytende gass, har økt etterspørsel i Europa ført til at også gassprisen stiger. Kullprisen stiger også på bakgrunn av global vekst i etterspørselen. I tillegg, og dette er muligens den faktoren som trekker mest i strømprisene, har det på ett år blitt fire ganger så dyrt å slippe ut CO2 gjennom det europeiske utslippsmarkedet.
Det er vanskelig å få øye på faktorer som stimulerer til lavere strømpriser i Europa.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Tørken jevner ut prisene
Med en svekket ressurssituasjon i Norden etter den tørre sommeren, blir vi mer avhengig av import fra Europa, og dermed blir prisene mellom Norden og Europa likere.
Gjennomsnittsprisen i Norden er noe høyere enn i Tyskland så langt i år, men fremtidsprisene har enda ikke steget opp til de tyske nivåene– det vil værutviklingen gjennom vinteren kunne påvirke i stor grad.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Systemprisen for juli endte på 51,7 euro/MWt, og dermed ble rekorden fra 2006 – den gang notert på 49,52 – slettet. Årets julipris er den høyeste månedsprisen så langt i år og hele 60 prosent høyere enn prisen for januar i år.
Forklaringen er åpenbar: Årets tørre sommer er årsaken. Det uvanlig varme sommerværet innebar også lite vind over Norden og Nord-Europa.
Dette betyr at det knapt har vært noe billig fornybar kraft å bruke, verken i Norden eller de tilgrensende landene. I sommer har også noen av de nordiske kjernekraftverkene gjennomført planlagt vedlikehold, noe som spisser situasjonen ytterligere.
Les også: «Slik styrer verden strømprisen»
Må bruke mindre magasinvann
I løpet av juli stoppet den nordiske strømeksporten til utlandet opp og prisene ble temmelig like mellom Norden og kontinentet. For Norges del ble det i juli eksportert strøm ut fra Sør-Norge både til Danmark, Nederland og Sverige.
Det er ingen vannmagasiner som nå er tomme, men som kraftreserver skal de vare lenge. Selv om de er lavere enn det som er vanlig for årstiden, er de i praksis fremdeles godt fylt opp.
Fakta
Forlenge
Lukke
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Normalt bruker magasinnivåene å vokse jevnt frem mot høstferien, både på grunn av snø som smelter og regn som faller. I år faller de derimot svakt, uke for uke. Utfordringen er dermed å sikre at det er nok magasinvann også når det trengs i mars og april, og ved en tørr værutvikling utover høsten må bruken av magasinvann derfor reduseres.
Les også: Værrekorder i mai førte til strømprisrekord
Kan måtte importere strøm
For å bremse vannkraftproduksjonen setter vannkraftprodusentene opp prisen. Dette skjer i små steg dag for dag så lenge det er tørt – og helt til prisnivået havner over kull- og gasskraft i Nord-Europa. I så fall stopper vannkraften opp, og vi vil måtte importere fra våre naboland.
Dersom tørken fortsetter, vil prisene først øke til dagprisnivåene i Tyskland, som per i dag forventes noen euro høyere enn dagens nordiske nivå. Deretter vil prisen øke til dagprisnivå i Nederland, som ligger ytterligere noen euro over Tyskland. Til sist vil prisen gå opp til det nivået der industrien finner det lønnsomt å koble ut sin virksomhet. Dette sistnevnte skjedde noen få uker i 2002/2003 vinteren og desember 2010, da vi hadde gjennomsnittspriser på 70-80 euro/MWt.
Men etter sol kommer alltid regn, og markedet forventer ikke en lang og vedvarende tørkeperiode. Markedsprisene for høsten og neste år er derfor lavere enn prisene vi så i slutten av juli.
Les også: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Da den fellesnordiske systemprisen til slutt havnet på 33,46 €/MWh for mai måned, ble den
notert som høyeste mai-pris på fem år – på tross av kraftig snøsmelting og flom flere steder i
landet. Siden denne perioden hadde minimalt med nedbør og svært lite vindkraft, falt ikke
prisen så lavt som den ofte gjør i løpet av snøsmeltingsperioden.
Sammenlikner vi prisen med snittet for maiprisene de siste fem år, havnet 2018 hele 22
prosent høyere. Men om vi i stedet sammenlikner med den siste tiårsperioden, så ble prisen
derimot nærmere gjennomsnittet.
Priskommentaren fra april: Uro i Midtøsten og kulde på Nordpolen skyter strømprisene til værs
Kraftig press på spotprisen
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
De rekordvarme maidagene sørget for at snøsmeltingen ble intens og kortvarig. Derfor ble det også bare et kortvarig prisfall i Norden under årets vårflom. Det skjedde i uke 19, da
snøsmeltingen og flommen var på sitt kraftigste, noe som resulterte i kraftig press på spotprisen i Norden. Men, det ble med denne ene uka.
Nå som flomtoppen er tilbakelagt og prisene i Europa ligger høyere, er prisene nå tilbake der
de var før snøsmeltingen.
Priskommentaren fra mars: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Nye værrekorder
Når vi sier rekordvarme, mener vi det bokstavelig: På Østlandet måtte forrige rekord fra mai 1947 vike, og måneden ble dermed den varmeste mai som noen gang er registrert siden
Meteorologisk Institutt startet målingene sine i 1937.
Samtidig har det – kanskje ikke overraskende i høytrykksperioden – vært nesten totalt fravær av nedbør, og meteorologene beregner at det i perioder fordampet mer fra snø og vann enn det kom av regn – kall det gjerne en «negativ nedbør». De høye temperaturene har naturlig nok også dempet forbruket av strøm til oppvarming.
Vannmagasinene i Norden har høyere nivåer enn normalt for årstiden, men beregninger viser at snømengden er mye lavere enn normalt. I sum blir det altså mindre tilgjengelige
vannressurser i Norden neste vinter, slik det ser ut nå.
Priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Markedene går så det griner
Ser vi ut i verden, noterer vi oss at gode tall fra økonomien på flere kontinenter gir press på
råvareprisene. Bare i Kina økte strømforbruket med over ni prosent det siste kvartalet. I løpet av det siste kvartalet har økningen i forbruket vært på hele 200 TWh. Dette tilsvarer halvparten av all strøm vi bruker i Norden på et helt år!
Selv om Kina er verdensmestre til å bygge fornybar kraftproduksjon, så er en vesentlig del av
kraftproduksjonen fremdeles basert på kullkraft. Samtidig ser vi at flere andre land i Asia også har kraftig vekst, og dermed også bruker masse kull. I sum har dette skapt et betydelig press på kullprisen, som har doblet seg på to år.
Priskommentaren fra januar: Tung snø tynger strømprisene
Avgift på kull-utslipp doblet på et halvt år
Det internasjonale kullprisen er viktig for prissettingen av nordisk kraft, siden både import og eksport av kraft fra Norden konkurrer med europeiske kullkraftverk. I Europa må kullkraft-produsenter også kjøpe utslippstillatelser, og dette er verdipapirer som også har hatt en kraftig oppgang de siste månedene.
Prisen for å slippe ut ett tonn CO2 har doblet seg fra 8 €/tonn i januar, til 16 €/tonn i dag.
Dette gjør det dyrere å produsere kullkraft, noe som prises rett inn i de europeiske kraftprisene.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Systemprisen på Nordpool, som er den fellesnordiske engrospris på strøm, havnet på 39,00 €/MWh for april måned. Dermed noterte vi oss for den høyeste april-prisen siden 2013 – noe som ikke er tilfeldig: Det året så vi også værfenomenet «brå stratosfære-oppvarming», som vi også observerte i februar i år.
Prisen for april var 11 prosent høyere enn gjennomsnittsprisen for april de siste ti årene, og hele 32 prosent høyere enn snittet for de siste fem årene. Som vanlig handler det om mer enn bare værforholdene i Norden – men, det er ingen tvil om at været har spilt en stor rolle i vinterens prisbilde.
Les forrige måneds priskommentar: Rådyr strøm i mars: – Nå trenger vi at snøen smelter raskt
Brå oppvarming i stratosfæren
Normalt ligger det nemlig et lavtrykk mange kilometer opp i luften over Nordpolen om vinteren. Dette lavtrykket sørger for å bane vei for de atlantiske lavtrykkene, slik at de treffer vestkysten av Norge. Resultatet er periodevis milde, men også våte, perioder gjennom vinteren.
Denne vinteren ble annerledes: Akkurat som i 2012 og 2013 ble det polare lavtrykket forstyrret, med færre lavtrykk og lavere temperaturer som resultat. Effekten slo raskt inn i det nordiske strømmarkedet, som skiller seg fra internasjonale markeder på to måter: Vi er i stor grad forsynt med nedbørsavhengig vannkraft, og vi bruker mye strøm til å varme opp boliger.
Der ligger årsaken til at slike vintre, som i snitt inntreffer hvert femte år, har dobbelt virkning på våre strømpriser: Tilbudet blir mindre og etterspørselen større.
Les priskommentaren fra februar: Sjeldent værfenomen presser strømprisene opp
Høyere energipriser i resten av verden
Også internasjonalt er energiprisene på vei opp. Etter finans- og gjeldskriser, og andre økonomiske motkonjunkturer som vi har sett de siste ti årene, ser nå verdensøkonomien ut til å være på bedringens vei. Men høyere vekst, flere mennesker i arbeid og mer handel betyr også høyere bruk av energi. Gjennom hele april har kullprisen steget jevnt og trutt, tilsammen opp cirka 10 prosent bare i løpet av april. Kullkraftprodusentene justerer strømprisene i takt med sine egne kostpriser, der kullprisen utgjør en stor del av kostnaden ved å produsere strøm.
Prisen for utslippsrettigheter på CO 2 er også en vesentlig del av kostprisen, og har så langt i år hatt en kraftig oppgang på mer enn 50 prosent.
Og kullprisen angår oss: Høyere pris på strøm produsert av kullkraft påvirker den nordiske kraftprisen på flere måter, både ved at det er noe kullkraft igjen i Norden – men også at vi handler med våre naboer i både Øst-Europa og Sentral-Europa, der kullkraft er en vesentlig del av kraftforsyningen.
I tillegg spiller selvsagt politikken en rolle. Uroen i Midtøsten, trusler om handelskrig og sanksjoner fra USA rettet mot Russland har også påvirket både olje- og gassprisen.
Men går vi tilbake til været, ser vi at snøsmeltingen nå er i gang, magasinene fylles – og markedsaktørene priser dermed inn en fallende trend i spotprisene frem mot sommeren.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Fakta
Om LOS Energy:
Leverandør av kraft til det norske bedriftsmarkedet
Kundeportefølje på over 20 TWh, som tilsvarer årsforbruket til om lag 1,3 millioner husholdninger.
Heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal.
Den nordiske engrosprisen på strøm havnet på 43,43 €/MWh for mars. Dette er nesten 50 prosent dyrere enn mars-snittet for de siste fem årene. Årsaken til den høye prisen handler om været, og frykten for å gå tom for vann mens vi venter på snøsmeltingen.
Mens de iskalde vinterdagene har skapt ekstra stor etterspørsel etter strøm, har lange perioder med lite nedbør gitt lite påfyll i magasiner og snøreserver. Resultatet er stedvis svært lave nivåer i vannmagasinene. Ifølge den offentlige statistikken er ikke vannmagasinene for Norden som helhet på noen kritiske nivåer, men ser vi på prisområdene for Oslo, Midt-Norge og Stockholm, er nivåene godt under normalen. Dermed behøver vi en snøsmelting, og det raskt.
Men været gjør som det vil, og meteorologene melder om fortsatt kjølig vær – noe som skaper ekstra spenning i kraftmarkedet: Prognosene tyder på at de mest utsatte områdene faktisk kan gå tomme for vann dersom snøsmeltingen blir vesentlig forsinket.
Ironisk nok er det også prisområdet Oslo (Østlandet – Norge) som nå har størst flomfare på grunn av det nå er blitt uvanlig mye snø flere steder i fjellet, etter en snørik start på vinteren. Hvordan dette scenariet utspiller seg, ser vi først når vårsola kommer for fullt og smeltingen kommer i gang.
Lave magasinfyllinger i disse områdene gjør uansett at spotprisen og de kortsiktige kraftprisene har løftet seg de siste ukene.
Les også priskommentaren for februar: Sjeldent værfenomen presser prisene opp
Europas dyreste bygning hjelper Norden inn i kraftoverskudd
Med kraftoverskudd i Norge og Sverige antar vi at Norden som helhet skal få et overskudd av kraft i løpet av neste år. I Danmark forventes det at massiv utbygning av vind og solkraft kan gi et overskudd av kraft i løpet av noen få år, mens Finland først skal ferdigstille to nye kjernekraftreaktorer før de kommer i en overskuddssituasjon.
Den første av disse reaktorene har forøvrig stått for en budsjettsprekk av episke proporsjoner: Reaktoren skulle egentlig koste 3,2 milliarder euro og stå ferdig i 2009. Nå ser den ut til å kunne åpne for kommersiell drift i 2019, ti år forsinket – og med en sluttpris på 8,5 milliarder euro.
Prisen ble først kjent i mars, da den franske leverandøren Areva og kjernekrafteieren TVO inngikk et forlik om prosjektet. Nå vil reaktoren bli Europas dyreste bygning, og faktisk også verdens nest dyreste bygning.
Men finnene lar seg ikke skremme av dette prosjektet, og er allerede i gang med å bygge ytterligere en ny reaktor ved tettstedet Pyhäjoki, 40 mil lengre nordover langs kysten. Denne er planlagt med driftsstart i 2025, og leveres av det russiske selskapet Rusatom Energy International.
Priskommentaren er skrevet av Andreas Myhre, direktør for kraftforvaltning i kraftselskapet LOS Energy.
Men først, en kikk på måneden som ligger bak oss: Den nordiske systemprisen steg 12 prosent fra oktober til 32,27 €/MWh.
Denne prisen er helt gjennomsnittlig til november å være, sammenlignet med de siste fem årene. Sammenligner vi derimot med de siste ti årene, ligger årets novemberpris rundt 20 prosent lavere enn gjennomsnittet.
Det er liten prisforskjell mellom prisområdene i Norden. I november hadde Jylland i Danmark de høyeste prisene, mens Vest-Norge – ikke uvanlig – kunne notere de laveste prisene.
Godt påfyll av vann
Siden en stor del av kraftproduksjonen i Norden er vannkraft, er vi langt mer avhengig enn andre markeder av at det er nok snø i fjellet og nok vann i magasinene. Når vi står foran den kaldeste årstiden, trenger vi god tilgang på vannressurser til kraftproduksjonen de dagene hvor alle skrur varmen på maks hjemme. Denne ressursbalansen har bedret seg vesentlig gjennom høstmånedene oktober og november.
Mye energi, men begrenset effekt
Men selv om ressursbalansen nå er bedre enn normalt, kan likevel strømprisen stige.
Hvorfor?
Når vi har så mye energi på lager i form av snøkledte fjell og fulle magasiner, burde ikke det redusere risikoen for manko på energi gjennom vinteren?
Jo, men nok ressurser er ikke alt – prisene påvirkes også av kapasiteten i kraftsystemet som transporterer strømmen.
Når vi brått våkner til mye kaldere vinterdager enn normalt, vil hele Norge hutre seg ut av senga og straks skru opp varmekabler, radiatorer og panelovner – samtidig som kaffetraktere, brødristere, hårfønere og varmtvannsberedere går for fullt på morgenkvisten.
Da settes kraftsystemet på prøve – både kapasiteten for produksjon av strøm, og ikke minst kapasiteten for å transportere den ut over landet. Begge deler har sine begrensninger, og derfor kan prisene stige ytterligere, på tross av den gode ressurssituasjonen.
Vi ser det allerede: Langtidsprognosene fra meteorologene peker mot noe kaldere enn normalt i desember. Dette har bidratt til at markedet har priset opp kontrakten for desember.
Fallende priser neste år
Markedet har også priset inn en nedgang i prisene for neste år.
Får markedet rett, skal prisen for neste år bli rundt 10 prosent lavere enn strømprisen i år.
Årsaken til denne nedgangen er todelt: Det ene er den gode ressurssituasjonen vi har i Norden. Det andre er den enorme utbyggingen av ny fornybar kraftproduksjon som skjer både i Norden og i Europa.
Prisen for oktober ble notert på 29,5 Euro/MWh på kraftbørsen Nord Pool, ned fra 31,5 i september. Årets pris for oktober er ca. 20 prosent lavere enn den gjennomsnittlige kraftprisen for oktober gjennom de siste 10 årene.
Det var ikke spesielt varmt, men heller ikke kaldt. Nedbøren sørget for mer vann enn normalt for de nordiske vannkraftverkene, og i tillegg fikk vi noen solide vindsystemer over Norden og Nord-Europa. Dermed ble det naturen som sendte kraftbørsen noe ned i måneden som gikk.
Luftmassenes bevegelser viste særlig godt hvor den tyske kraftproduksjonen er på vei: På den siste søndagen i oktober – en dag med mye vind og et lavere kraftforbruk enn ukedagene –dekket Tyskland omlag 60 prosent av sitt energiforbruk med vind.
Vindkraften produseres for det meste i Nord-Tyskland, og dette merker Norden godt i sin kraftbalanse. Vindkraften selges billig i markedet, siden det ikke koster vindmølle-eierne noe mer å «kjøpe» den sterke vinden som sørger for ekstra kapasitet.
Samtidig blåser det normalt godt i Norden også under slike forhold, noe som også påvirker markedsprisene.
Mens været leverte rikelig med både vann og vind for å senke prisene, var det kull og kvoter som lå på den andre vektskåla i måneden som gikk.
Prisen på kullkraft var stigende i oktober, sammenliknet med både forrige måned og det siste året. Og som vi vet: Den nordiske strømprisen har alltid vært påvirket av prisen på kullkraft i Europa – som igjen henger tett sammen med veksten og etterspørselen i Asia.
Også i Europa pågår det prosesser som vil påvirke kraftprisene vel så mye som været framover:
De grønne er i regjeringsforhandlinger i Tyskland, av mange ansett som ledestjernen i fornybar-markedet, og mange følger spent med på «Brexit»-forhandlingene som avgjør britenes framtidige rolle i CO2–kvotemarkedet i Europa.
Da er det enklere å spå kraftprisene for hele året 2017 under ett, som pr nå ser ut til å bli ca 15 prosent høyere enn i 2016.
Men la oss først ta en kikk på systemprisen i Norden, som landet på 31,59 €/MWh i september. Intet spektakulært tall: Dette er kun 7 prosent lavere enn gjennomsnittet de siste ti årene, og må sies å være helt «på normalen». Vi noterer oss likevel tidvis store prisvariasjoner mellom de tolv prisområdene som det nordiske kraftmarkedet er delt inn i, som i september hadde opp til 35 prosent forskjell mellom de billigste og dyreste områdene.
Nord-Norge har hatt de laveste områdeprisene gjennom september, mens Finland har måtte betale de høyeste.
Vannkraft på normalen, kjernekraft ute
De normale prisene er støttet av vannmagasiner som ligger akkurat der de pleier å ligge på denne tiden av året, og et vær som heller ikke har avveket noe særlig fra normale høsttilstander.
Det som derimot kan sies å være unormalt med september, er den lave kjernekraftproduksjonen Norden har hatt gjennom måneden. I Sverige har mange av reaktorene vært ute av drift for å gjøre de årlige revisjonene av anleggene. Ergo har nesten to tredjedeler av produksjonen vært ute av drift, og dét er mot normalt: Vanligvis pleier ikke en så stor del av kjernekraften å være ute samtidig i september.
Nye toppnoteringer i fremtidsmarkedet
Flere noteringer er godt unna normalen. Det ser vi på fremtidsprisene (terminprisene) i kraftmarkedet. Disse har nådd nye høyder denne måneden. Vi må helt tilbake til 2014 for å se en høyere pris på 2018-kontrakten.
Prisen for å sikre kraftprisen for 2018, har i september blitt omsatt helt opp i 29,65 €/MWh på kraftbørsen. Hvorfor kom denne rekorden akkurat nå?
Svarene ligger flere steder, ikke minst i kombinasjonen av dyrere kull og en økning i prisen på CO2-utslipp, som bidrar til at prisen på kullkraft ryker til værs. Høyere priser på kullkraft trekker dermed opp kraftprisen i Europa, som igjen trekker opp kraftprisene i Norden – den mekanismen kjenner vi godt fra før.
Lyse utsikter driver prisene opp
Løfter vi blikket til verdensøkonomien, ser vi at det ikke bare er energiprisene som er på en stigende trend om dagen. Oslo Børs har satt nye toppnoteringer, og det samme har aksjemarkedene i både USA og Japan. Råvareprisene på for eksempel olje og aluminium holder seg også sterke.
Selv om hvert av disse markedene har flere ulike faktorer som påvirker prisen, er det fristende å se de oppadgående kurvene i lys av de gode makrotallene vi har sett de siste månedene, ikke minst fra arbeidsmarkedet.
Verdensøkonomien har lenge vært i en hengemyr, og har slitt med å finne fotfeste for ny vekst, på tross av historiske stimuli-pakker fra verdens sentralbanker. Nå ser vi omsider at veksttallene er på vei opp, arbeidsledigheten synker og optimismen er virkelig på vei opp igjen. Denne optimismen må utvilsomt også være en del av forklaringen bak de økte energiprisene vi nå ser – både i Norden og i verden forøvrig.
