Sander Farstad (20) er en av de heldige. Etter to års læretid går han i september om bord i fabrikktråleren «Havbryn», som fast ansatt med full lott.
– Jeg har hatt flaks. Men jeg har også jobbet for å bli kvalifisert for en jobb som fisker, forteller 20-åringen fra Lepsøy nord for Ålesund til Aftenposten.
Den ferske fiskeren har gjennomført et fire år langt utdanningsløp. Det er likevel ingen garanti for jobb, slik arbeidsmarkedet for fiskere er i dag.
– Nåløyet er relativt trangt. Det er nok trangere enn det noen gang har vært, sier direktør Audun Maråk i fiskebåtredernes interesseorganisasjon Fiskebåt.
Situasjonen snudd på hodet i løpet av få år
Ved rederikontorene langs kysten må de nesten daglig si nei til personer som spør om jobb. Mannskapsansvarlig Astrid Strand i Strand Rederi – hvor Sander Farstad har fått jobb – får mellom fem og ti henvendelser hver uke.
Selv etter to år som lærling var ikke Sander Farstad trygg på at han ville få jobb. – Folk bytter ikke jobb eller båt lenger, sier han. Men for noen måneder siden kom tilbudet. Nå er han fast ansatt fisker i Strand Rederi. Foto: Torgeir Rørvik
– Mange av dem er godt kvalifiserte, men vi har veldig sjelden noen ledige stillinger. Det er nesten ikke noe gjennomtrekk. Sander fikk jobb fordi det blir en åpning når en av de ansatte snart går av med pensjon, forteller hun.
Rederiet har fire fartøyer med tilsammen 120 ansatte. For 15–20 år siden hadde de det Strand beskriver som «betydelig gjennomtrekk», ikke minst som følge av stor konkurranse fra offshoreflåten.
– Den gangen hadde vi ikke sjanse til å konkurrere med lønns- og arbeidsforholdene i offshore. Nå er det annerledes, påpeker hun.
Færre båter og bedre arbeidsforhold
Direktør Audun Maråk i havfiskeflåtens organisasjon Fiskebåt. Foto: Arnfinn Mauren
Krisen i offshore – med over 100 fartøyer i opplag – har gjort at mange derfra vil over i fiskeri. Men det er ikke bare situasjonen for offshoreflåten som har bidratt til at det er blitt større konkurranse om jobbene på fiskefartøyer. En vesentlig faktor er at det er blitt færre fartøyer.
Siden 2000 er det blitt 5000 færre fiskefartøyer i Norge, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Nedgangen skyldes hovedsakelig struktureringen i bransjen. Kvotene samles på færre fartøyer, som totalt sett har behov for færre fiskere.
– Det har økt lønnsomheten, noe som har skapt attraktive arbeidsplasser som få søker seg bort fra, sier direktør Audun Maråk i Fiskebåt.
Utviklingen har resultert i kritikk mot at store verdier samles på få redere. Men noe drypper på fiskerne også. Økt lønnsomhet har bidratt til bedre lønns- og arbeidsforhold. De fleste fiskerne i havfiskeflåten har fått forutsigbare turnusordninger. Lønnen har også økt. Det er ikke uvanlig at ferske fiskere tjener opp mot én million kroner i året.
– Jeg visste at lønnen var bra, men det var ikke det som gjorde at jeg ville bli fisker. Jeg ville ha et fysisk arbeid utendørs. Lønnen var ingen motivasjon. Det er bare en bonus, sier Sander Farstad.
Etter to år som lærling fikk Sander Farstad fast jobb som fisker om bord på en fabrikktråler. Men åpningen kom først da en ansatt gikk av med pensjon. Foto: Torgeir Rørvik
Millionlønn for tøff jobb i dårlig vær
Men selv om Sander Farstad kan se frem til en årslønn som få 20-åringer kan matche, går han til en jobb som ikke passer alle: Når han er på sjøen, jobber han 12 timer i døgnet under til dels tøffe forhold, som regel i Barentshavet eller Nordsjøen.
– Det er en spesiell jobb å satse på for en 20-åring. Det er ofte dårlig vær og arbeidet er hardt. Det er ikke en jobb for alle, understreker mannskapsansvarlig Astrid Strand.
Men de siste årene har Farstad vært klar på at det er dette han vil. Ikke bare vil han jobbe på fiskebåt, han vil jobbe på dekk som trålbas – kanskje en av de tøffeste jobbene om bord.
– For meg er fiskeryrket spennende. Når jeg står opp, vet jeg aldri hva dagen vil bringe. Sjøen og værforholdene har aldri skremt meg. Men jeg er klar over risikoen. Man må være våken, konsentrert og skjerpet på jobb.
Heller ikke lett å bli fisker på egen kjøl
Det finnes andre veier inn i fiskeryrket enn den Sander Farstad har valgt. For å rekruttere unge fiskere har myndighetene innført såkalte rekrutteringskvoter. Da kan du bli fisker fra egen sjark.
26 år gamle Marion Berg Vian kjøpte egen båt for å bli fisker og søkte om rekrutteringskvote. Det fikk hun ikke. Bare 10 av 127 søkere fikk. Foto: Privat
– Men ordningen fungerer ikke etter intensjonen. Kvotene gis til personer som allerede er godt etablerte som fiskere på større fartøyer, mener Marion Berg Vian fra Gjesvær i Nordkapp.
Hun var en av 127 personer under 30 år som søkte på disse kvotene i år. Bare ti av dem fikk, og det var ingen kvinner blant dem.
26-åringen satset likevel og fikk kjøpt båt. Men det betydde at hun måtte fiske under kvotebestemmelsene for det som blir kalt «åpen gruppe». Den er åpen for alle som er registrert i fiskermanntallet og har båter under 11 meter.
– Men det er stor forskjell på kvotene i denne gruppen og størrelsen på rekrutteringskvoten. Det utgjør flere 100.000 kroner, sier Berg Vian.
Frykter kollaps uten riktig omløpshastighet
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) sier myndighetene hele tiden vurderer hvordan fiskerinæringen skal sikre rekrutteringen på best mulig måte. Det «trange nåløyet», spesielt i havfiskeflåten, beskriver han som et luksusproblem.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
– Jeg synes det er fantastisk kjekt at fiskeryrket er blitt så attraktivt. Vi skal ikke så mange år tilbake for å finne en tid da rederne var glade bare de fikk tak i nok folk, sier Nesvik.
Men samtidig understreker statsråden at det ligger en utfordring i dette. Han mener det er viktig å få ungdom inn i yrket for å unngå at næringen kommer opp i et generasjonsskifte uten at nye fiskere står klare til å overta.
– Vi må ha en viss omløpshastighet. Hvis ikke vil det hele på et eller annet tidspunkt kollapse.
Les også: Severin (19) jobbet gratis i en måned for å få lærlingplass som fisker
I over tre år har boresjefen i Saipem Drilling Norway AS kjempet for å få jobben sin tilbake etter en motorsykkelulykke der han mistet beinet i 2014. I sommer kunne han endelig juble for en foreløpig seier i Stavanger Tingrett over arbeidsgiver.
Men da boresjefen kom på jobb etter sommerferien, ble han møtt med en trussel om oppsigelse fordi han ifølge arbeidsgiver ikke hadde gitt beskjed om at han skulle ta ferie.
Mangeåring arbeidslivsadvokat Eyvind Mossige kaller det trakassering.
Det er fagforeningsmagasinet Fri Fagbevegelse som skriver om saken.
Mannen vant over sin arbeidsgiver i Stavanger tingrett i juli i år. Fri Fagbevegelse skrev 5. juli at mannen vant jobben tilbake og Saipem må betale alle saksomkostninger. Dette var, ifølge advokat Eyvind Mossige, en av tre saker Industri Energi har vunnet fram mot Saipen.
Ville ikke barbere seg
I september skal også en annen oppsigelsessak opp i retten mellom Industri Energi og Saipem. En hydraulikkingeniør gjennom 30 år er oppsagt fordi han ikke vil barbere seg og ikke følger opp den såkalte «clean shave policy». Industri Energi har foreløpig vunnet fram i kravet om at også denne mannen får stå i jobben til arbeidsrettsaken er avgjort.
Daglig leder Fabio Micari i Saipem Drilling Norway AS vil ikke gi noen kommentarer til saken overfor Fri Fagbevegelse. Heller ingen andre i Saipem vil uttale seg.
Mest lest denne uken er historien om da en døende MS «Kong Olav» ble oppdaget i en grisgrendt elv i Sørøst-Asia. Som hurtigrute suste Kong Olav Bergen-Kirkenes 950 ganger, men ble etter hvert overgitt til den thailandske businessmannen Vikrom Aisiri. I 2015 oppdaget Håvard K. Mathiesen det gamle skipet i Myanmar da han var på ferie i Thailand. Mathiesen fikk kjøpe en rekke gjenstander fra skipet før det ble til spiker i 2018.
En ny oversikt fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det har blitt flere norske sjøfolk på norske skip. Etter mange år med dårlig statistikkgrunnlag over norske sjøfolk ba nærings- og fiskeridepartementet SSB om å utarbeide en ny oversikt. Antall norske sjøfolk har økt både på båter som er registrert i Norsk Ordinert Skipsregister og i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Samtidig er maritime utdanninger mer populære enn noen sinne.
Gikk på dagen
Mange av våre lesere har også bitt seg merke i at norske myndigheter fortsatt ikke vil ta i saken hvor inntil 15 dykkere kan ha blitt skadet da de dykket fra det norskregistrerte skipet «Skandi Singapore» i Australia i 2017. Verken Sjøfartsdirektoratet, Statens Havarikommisjon eller Petroleumstilsynet har fulgt opp saken.
Onsdag ble det klart at styreleder i Siem Offshore, Eystein Eriksrud, gikk fra sin stilling på dagen, og at Kristian Siem overtar. I fjor bedret Siem Offshore resultatet fra 2017, men tapte fortsatt penger. Mange av offshorerederiene sliter fortsatt med mye gjeld etter å ha blitt hardt rammet av oljekrisen i 2014.
Kristian Siem overtar som styreleder i Siem Offshore. Arkivfoto: Jon Hauge
Verft skadet for titalls millioner
Det har vært en dramatisk uke for det familiedrevne verftet Brødrene Aa i Hyen i Sogn og Fjordane. Tirsdag ble Vestlandet rammet av et kraftig uvær, og verftsanlegget i Hyen fikk store steinmasser, slam og vann inn i verftets produksjonslokaler. Daglig leder Tør Øvind Aa sier verftet har fått skader på anlegg, utstyr og materialer for flere titalls millioner. Verftet hadde tre båter i produksjon, som alle skal være intakte.
Denne uken seilte den norske fregatten KNM «Thor Heyerdahl» ut for å være i skarp beredskap for Nato-styrken. I fire måneder skal krigsskipet, med 135 kvinner og menn om bord, være med i det som kalles Standing Nato Maritime Group i det nordlige Atlanterhavet.
Ulstein har levert verdens største hybridskip til Color Line, som skal legge ut på sin jomfrutur fra Sandefjord til Strømstad 9. august. Skipet er en plugin hybrid, der batteriene lades via en strømkabel med strøm fra eget landstrømanlegg, eller det kan lades om bord fra skipets generatorer.
MS Color Hybrid. Foto: Ulstein
Slår seg sammen
Lakseleverandørene Aqualine, AquaOptima og Steinsvik meldte denne uken at de slår seg sammen til ett selskap som får navnet ScaleAQ. De tre Witzøe-kontrollerte selskapene skal bli enda sterkere innen teknologiutvikling og innovasjon. ScaleAQ er tilstede i 11 land, og får om lag 900 ansatte, fordelt mellom Norge og utlandet.
Få også med deg intervjuene med to pionérer i oppdrettsnæringen: Kveitekongen Magnus Skretting har skapt en internasjonal merkevare av oppdrettskveite fra Ryfylke, mens brønnbåtgründer Roger Halsebakk startet med én båt og har bygget opp verdens største brønnbåtrederi.
Ukens resultater
Denne uken la flere store aktører på norsk sokkel frem resultatene sine. Mens Shell økte overskuddet i Norge med 4,6 milliarder kroner i fjor, meldte Lundin om et av de travleste halvårene noensinne. DNO har også gjort comeback på norsk sokkel etter det «fiendtlige oppkjøpet» av Faroe Petroleum tidligere i vår. DNO fikk et resultat før skatt på 63,7 millioner dollar i andre kvartal, opp fra 35,7 millioner i samme periode i fjor. Selskapet melder om høy aktivitet, og skal bore 6 brønner i Nordsjøen i andre halvår.
Ukens kontrakter
Mer jobb til Siem sitt forskningsskip
Flere skip i Rieber-flåten
Få også med deg:
Polsk domstol sier nei til nytt kolkraftverk
– Stad skipstunnel er en investering i det Norge skal leve av i fremtiden
Nå har ny eier overtatt andeler på oljefeltene Balder og Ringhorne
Kronikk: Her graves det etter gull
Equinor tapte rettssak om eiendomsskatt i oljekommune
Løse bolter førte til at forskningstokt i Polhavet måtte avbrytes
Equinor gjorde Troll C klar for evakuering da fritidsbåt ikke svarte
Lakseprisen på sitt laveste til nå i år
Neptune i gang med offshorearbeidet på Duva-utbyggingen
Kritiserer Mattilsynet etter tiltak mot laksesykdom
Avdekket storstilt ulovlig fiske
Åpner hemmelig Kielland-arkiv
Forsker: Norsk marinebidrag i Persiabukta svekker norsk beredskap
Kolkraftinvestering kjend ugyldig av polsk domstol
Organisasjonen Client Earth har vunne ein ny klimarettssak. Denne gongen mot det polske statskontrollerte energiselskapet Enea. Saka gjaldt Eneas avgjersle frå 2018 om å gå saman selskapet Energa, også det statseigd, om å bygge kolkraftverket Ostroleka C i nord-austlege Polen til 1,2 milliardar euro. Kraftverket skulle ha ein kapasitet på 1GW og stå ferdig i 2023. Client Earth gjekk til sak som aksjonær i Enea. Organisasjonen hevda at det planlagde kolkraftverket ville bli eit tapsprosjekt i møte med billegare fornybar energi og høgare karbonprisar, og at investeringa difor ville skade aksjonæranes økonomiske interesser. Kva konsekvensar dommen får, og om tapande part vil anke, er framleis uvisst. Til Financial Times oppmodar advokat Peter Barnett Enea og Energa om å stoppe kolkraftplanane. «This is an excellent result for Enea’s shareholders and for the climate. The plant is a stranded asset in the making, facing clear and well-documented financial risks», uttalar han. Fleire detaljar om saka finn ein på nettsida til Client Earth.
RWE stenger kolkraftverk i Storbritannia
Prisen for utsleppskvotar har aldri vore høgare enn no, viser Klimavaktens oversikt. Med prisar opp mot 30 euro per tonn CO2 byrjar det som lenge har blitt omtalt som Europas viktigaste klimatiltak endeleg å verke. Torsdag offentleggjorde den tyske energigiganten RWE at dei våren 2020 vil stenge ned kolkraftverket Aberthaw B (1,56 GW) i Wales. «It has been clear for some time that the market conditions for coal-fired power generation in the UK have been challenging», skriv selskapet på nettsidene sine. Etter nedstenginga av Aberthaw B vil det berre stå att fire kolkraftverk i Storbritannia, meldar Carbon Brief. Tidlegare i sommar publiserte Sandbag ein analyse som viste at Europas kolkraftproduksjon i første halvår 2019 gjekk ned heile 19 prosent samanlikna med same periode i fjor. I Tyskland var reduksjonen på 22 prosent. Halvarten av av den forsvunne tyske kolkrafta blei erstatta med gass, den andre halvparten med vind og sol.
Varslar batterirevolusjon
Energiomstillingas sterkaste drivar er fallande kostnader for sol, vind og batteriteknologi. Frå 2010 til 2018 fall kostnadene for ein litium-ion-batteripakke med 85 prosent. Mot 2030 vil batterikostnadane gå ned ytterlegare 50 prosent, skriv Bloomberg New Energy Finance (BNEF) i ein ny rapport publisert 1.august. Bak konsulentselskapets analyse ligg forventningar om kraftig vekst i bruk av batteri i to marknader: stasjonær lagring og transport. BNEF trur verdas batterilagringskapasitet i kraftsektoren vil auke frå 9 GW i 2018 til 1095 GW i 2040., og at elbilar om tjue år vil utgjere ein tredel av verdas samla personbilpark. CleanTechnica peiker på at BNEF utelukkande fokuser på litium-ion-batteriteknologi. Viktige laringsmedium som pumpekraftverk og hydrogen er ikkje med i analysen.
Sibir i brann – Putin erklærer nasjonal krise
Skogbrannar i Sibir er ikkje uvanleg på denne tida av året, men omfanget i år er mykje større enn tidlegare. Eit område like stort som Belgia står no i flammar og Putin har erklært nasjonal krise i fem sibirske regionar, kan ein denne veka lese i storaviser som New York Times og Financial Times. Brannane kan observerast frå verdsrommet og røyken har ifølge NASA nådd både USA og Canada. Årsakene til skogbrannane er heilt klart klimarelaterte. Temperaturen i Sibir var i førre månad åtte gradar celsius varmare enn gjennomsnittet, meldar Inside Climate News.
Klimakritikk mot Joe Biden
Vi avsluttar i USA – og kampen om å bli demokratanes presidentkandidat i 2020. Onsdag kveld fann den andre tv-debatten mellom kandidatane stad og nettstaden Mother Jones publiserte like etter ein analyse av den delen av debatten som handla om klimapolitikk. Det same gjorde E&E News. Mannen som leiar meiningsmålingane, tidlegare visepresident Joe Biden, fekk hard kritikk for ambisjonsnivået på klimafeltet. Bidens klimaplan inneheld mellom anna lovnad om å doble havvindinvesteringane, bygge 500 000 ladestasjonar for elbilar, auke forskingsinnsatsen innan cleantech og fjerne subsidiar for fossil energi. Ifølge Washington-guvernør Jay Inslee er dette vel og bra, men alt for lite og alt for seint. Han var heller ikkje imponert over Bidens lovnad om umiddelbart å stille seg bak Paris-avtalen om han blei president. The Guardian er meir positiv i omtalen av Bidens innsats, sjølv om han fekk mange angrep under debatten. «At the end of it all, Biden was still standing. For sure, there was blood on the carpet and he could hardly pretend to casually brush dirt off his shoulder. But the former US vice-president’s supporters will be consoled that he survived the onslaught and avoided another flop like the first debates in Miami that could have seen support and donor money drain away.»
Siem Offshore sitt datterselskap Overseas Drilling Limited har fått forlenget kontrakt for forskningsskipet «Joides Resolution».
Det skriver selskapet i en børsmelding fredag.
Forskningsskipet fortsetter dermed arbeidet for Texas A&M Research Foundation til september 2024.
Det 143 meter lange boreskipet har i over 30 år drevet med ulike forskningsoppdrag, og bidratt til at forskerne kan samle inn nødvendig data til sine prosjekt over hele verden.
Boreskipet er rundt 143 meter og har lugarkapasitet til 130 personer. Kan gå gjennom Panamakanalen og operere i Arktis og Antarktis med isklasse 1B.
Rederiet har et fast mannskap om bord på rundt 60 personer. I tillegg bemannes skipet med et forskerteam på hver ekspedisjon ut fra hvilken fagkompetanse og erfaring det er behov for.
Oppdrettsleverandørselskapene Aqualine, AquaOptima og Steinsvik slår seg sammen, skriver selskapene i en pressemelding torsdag.
Det nye selskapet får navnet ScaleAQ.
Geir Myklebust er konstituert som administrerende direktør.
Ifølge pressemeldingen har de tre leverandørene allerede jobbet tett sammen de siste to årene, og har til sammen 40 års erfaring innen ulike segmenter av oppdrettsindustrien.
ScaleAQ vil ha lokal tilstedeværelse i 11 land, og levere alt fra enkeltstående produkter til komplette anlegg.
Aqualine, AquaOptima og Steinsvik vil fortsatt bestå som selskap inntil videre.
Etter KNM «Helge Ingstad»-havariet i november i fjor har Norge én fregatt mindre å skilte med. «Helge Ingstad» inngikk i Natos stående fregattstyrke da den forliste.
Den ene av de fire gjenværende fregattene, KNM «Thor Heyerdahl», forlot tirsdag ettermiddag Haakonsvern i Bergen for å være med i den samme styrken.
I fire måneder fremover skal krigsskipet, med 135 kvinner og menn om bord, være med i det som kalles SNMG1 (Standing Nato Maritime Group) i det nordlige Atlanterhavet.
Der skal de øve og patruljere sammen med andre Nato-nasjoner – og være klare til rask innsats hvis det oppstår krig eller kriser som må håndteres et eller annet sted i verden.
– Vi bringer kunnskapen om det arktiske, og hvordan det er å operere som enkeltfartøy i nordområdene, inn i Nato. Norges kapasiteter er etterspurt i alliansen, sier skipssjef Arild Skoge på KNM «Thor Heyerdahl». Han er fra Sotra og er den eldste skipssjefen på de norske fregattene. Foto: Ørjan Deisz
– Noe større
Før avgang hadde skipssjef og sotraværing Arild Skoge en siste peptalk for mannskapene på helikopterdekket.
I de siste restene av varme og solskinn fikk de høre sjefen snakke om hvor viktig Atlanteren blir for Nato fremover.
– Nå skal vi ta med oss erfaringene våre fra nordområdene og være med på noe større, sa han.
Vernepliktige Sara Grobstok og Hedda Marie Sandvik sto konsentrert ved 12,7-mitraljøsen under utseilingen fra Haakonsvern. Foto: Ørjan Deisz
Like etterpå utdypet skipssjefen Atlanterhavets betydning på denne måten:
– Det er sjøveien for alt som skal til Norge, inkludert forsyninger og materiell, i en situasjon der vi skulle trenge hjelp fra våre allierte. I tillegg er det så mye handel og forbindelser som går over Atlanterhavet.
Skoge mener derfor det er «utrolig viktig» for både Norge og Nato å kjenne dette havområdet og ha kontroll på det.
Han merker økt fokus på Atlanteren fra flere andre Nato-nasjoner, og er glad for det. Blant annet er en ny Nato-kommando under oppbygging i Norfolk i Virginia, USA, forteller han.
Ifølge skipssjefen har Norge vært blant de ivrigste forkjemperne for den nye kommandoen.
– Den skal ha ansvaret for alle forsyninger og forflytninger mellom Europa og USA i krise og krig. Det er ikke i Atlanteren vi vinner slaget. Men det er der vi kan tape det.
Erlend Rønningen (til v.) skal ut på sitt første Nato-oppdrag, mens Geir Mjømen tror det er sjette eller syvende gang for hans del. – Jeg har mistet tellingen, sier Mjømen, som understreker at slike oppdrag er svært givende. Foto: Ørjan Deisz
Enormt område
I første omgang stevner KNM «Thor Heyerdahl» mot Brest i Frankrike for å møte de andre nasjonene som er med i den nå amerikanskledede fregattstyrken.
I månedene som følger vil Nato-gruppen bevege seg i et enormt område, som dekker cirka ti prosent av jordens overflate: fra Gibraltar til Nord-Amerika, videre opp mot Island og Tromsø.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen sa i april at «Helge Ingstad»-havariet har svekket Forsvarets operative evne. Noen eksperter mener konsekvensene er dramatiske.
Før avgang fra Haakonsvern var det oppstilling og peptalk på helikopterdekket. Nærmest i bildet, med ryggen til, står kommandørkaptein og skipssjef Arild Skoge. Totalt 135 kvinner og menn er med. Foto: Ørjan Deisz
De har pekt på at Norge, hvis en fregatt må ut i en Nato-operasjon, står igjen med bare én fregatt på hjemmebane. Forklaringen på regnestykket er at de to andre fregattene enten vil være inne til vedlikehold eller brukes til oppøving, normalt sett.
På vei inn i Nato-oppdraget tirsdag ønsker ikke skipssjef Skoge å si om dette er noe han bekymrer seg over.
– Min jobb er å få dette fartøyet og denne besetningen til å bli best mulig. Men klart; det er en grunn til at vi bygget fem fregatter i sin tid, sier han.
– Nå får vi gjøre opp en ny status som definerer hva vi trenger for å forsvare Norge. Dette vil blant annet komme gjennom et fagmilitært råd som ser helheten i dette.
Det 133 meter lange krigsskipet til kai på Haakonsvern tirsdag ettermiddag, like før avgang. Foto: Ørjan Deisz
– Gir mening
På KNM «Thor Heyerdahl» er løytnant Erlend Rønningen (28) på vei ut på sitt første Nato-oppdrag. Han har tjenestegjort siden 2017.
– Jeg tror det blir både stas og interessant å samhandle med de andre nasjonene. Og det er kjekt å bidra til noe som er større enn oss selv, sier han til BT.
En noe mer rutinert marinemann, kapteinløytnant Geir Mjømen, er også med på turen. Han har vært i Sjøforsvaret siden 1998 og har seilt på alle de fem nye fregattene.
Natos maritime styrker består av to fregattstyrker og to minerydderstyrker. Tirsdag seilte KNM «Thor Heyerdahl» mot Brest i Frankrike for å møte de andre fartøyene som inngår i den ene av dem. Bidraget er en del av Norges forpliktelser overfor Nato. Foto: Ørjan Deisz
Mjømen sier han har mistet tellingen på hvor mange Nato-oppdrag han har vært med på, men oppfatter dem fortsatt som svært givende.
– Det er sjette eller syvende gangen nå. Det gir mening å komme seg ut i Nato-sammenheng, og det er gøy å få brukt kunnskapen sin der. Mine underordnede får se at det de trener på hele tiden faktisk kan bety noe. De er lettere å motivere, og jeg merker at de tar jobben sin superseriøst.
Kapteinløytnanten sier at en hverdag med kun trening på hjemmebane fort blir kjedelig.
– Metaforisk kan du si at det blir som å stille på fotballtrening hver dag, men aldri få spille en kamp.
Det familiedrevne verftet i Hyen i og Sogn og Fjordane har fått store skader etter uværet på Vestlandet tirsdag.
I 18-tiden tirsdag kveld kom store steinmasser, slam og vann inn i verftets produksjonslokaler i andre etasje.
Det var NRK som først omtalte saken.
Flere hundre kubikk stein
Daglig leder Tor Øyvind Aa forteller til Sysla at det var elven som går bak bygningen som delte seg, og deretter trengte seg inn i lokalene.
I over 20 minutter strømmet massene inn i bygningen med en voldsom kraft.
– Hovedløpet til elven gikk etter hvert rett mot verftsanlegget. Den fylte opp hele andre etasje, før gulvet kollapset og gikk ned i første etasje. Så fortsatte elven å dra med seg mye stein, grus og slam inn. Det det er flere hundre kubikk med stein i anlegget nå, sier Aa.
Hyen-verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling, og det var ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.
Her gikk raset bak verftet. Foto: Brødrene Aa
Skader for titalls millioner
– Det var ganske dramatisk, og det er veldig store skader. Nå gjenstår et enormt opprydningsarbeid, sier Aa til Sysla.
Brødrene Aa har for tiden tre båter i produksjon, som alle skal være intakte. Men de enorme skadene jobber de fortsatt med å få oversikt over.
– Sannsynligvis har en stor batteripakke til en av båtene gått tapt. Da snakket vi fort 10-15 millioner kroner. I tillegg har vi tapt materiale i samme størrelsesorden, og regner med at skadene vil koste flere titalls millioner. I tillegg må vi bygge opp igjen anlegget, sier Aa.
I verftsanlegget og hovedhallen ligger det også mye slam og stein som må ryddes bort.
Elven tok meg seg store steinmasser inn i verftet. Foto: Brødrene Aa
Internasjonal oppmerksomhet
Det familieeide Hyen-verftet ble startet i 1947 av brødrene Olav Aa og Bertel Aa, og var først i verden med ferger laget av karbonfiberkompositter.
De siste årene har Brødrene Aa fått internasjonal oppmerksomhet for skipene «Vision of the Fjords», som er verdens første hybridskip i hydrokarbon og «Future of the Fjords», som er helelektrisk.
Brødrene Aa satser også internasjonal og inngått samarbeid med et amerikansk verft.
I tillegg har verftet etablert er samarbeidsselskap med kinesiske medeiere for å bygge hurtigbåter i Kina.
I gjennomsnitt leverer verftet i Hyen én båt hver tidende uke.
Onsdag formiddag er Aa i gang med å varsle ansatte og kunder om skadene på verftet.
– Vi prøver å redde det som reddes kan, og legge en plan for ukene som kommer. Etter hvert er det 170 som skal tilbake på jobb, og vi gjør alt vi kan for at kundene våre skal lide så lite som mulig, sier han.
Raset rammet verftet tirsdag kveld. Foto: Brødrene Aa
Med mange fritidsbåter ute på sjøen, oppstår det problemer for Equinor. Selskapet opplever nemlig at båter kommer for nærme sikkerhetssonen til plattformene, skriver NRK.
Sikkerhetssonen går 500 meter fra en plattform. Og nå i sommerferien blir alarmen utløst ofte. Fra operasjonssentralen på Sandsli i Bergen følger Equinor med – og vurderer hva som må gjøres hvis et fartøy har kurs mot en plattform eller er på vei inn mot en sikkerhetssone.
Den siste måneden har Equinor fire ganger vurdert at det er nødvendig å forberede evakuering på grunn av fartøy som har vært for nær sikkerhetssonen, skriver NRK. Nylig skjedde dette på Troll C-plattformen i Nordsjøen, vest for Bergen.
– Vi fikk ikke kontakt med fartøyet og varslet installasjonen. Plattformsjefen valgte da å sette i gang beredskap og mønstre folk i livbåtene, sier Trond Sagstad, leder for logistikk og beredskap ved operasjonssentralen til Equinor i Bergen, til NRK.
Selskapet ønsker at flere båter skulle hatt utstyr om bord som gjør at de kan bli kontaktet – såkalt AIS-system (automatisk identifikasjonssystem).
Hvis et fartøy kommer nærmere en plattform enn 500 meter, altså innenfor sikkerhetssonen, eller er på kollisjonskurs og ikke responderer på radio, skal ansvarlig oljeselskap også melde i fra til Petroleumstilsynet.
Talsperson Morten Gjerstad viser til at de nå om sommeren får noen melding om at fritidsbåter har kommet for nærme plattformer.
– Det skjer fra tid til annen, men ikke så veldig ofte. For vår del er ikke dette et prioritert problem, sier Gjerstad til Aftenbladet.
Siem Offshore har valgt Kristian Siem som ny styreleder i Siem Offshore.
Det skriver offshorerederiet i en børsmelding onsdag.
Den avtroppende styrelederen, Eystein Eriksrud, går fra stillingen sin på dagen, melder rederiet.
