Flere aktører har pekt på at næringen selv kan ha skyld i algeoppblomstringen, blant annet fiskeripolitisk talsperson i Miljøpartiet de Grønne og tidligere fiskerisjef i Trøndelag, Alf Albrigtsen.
Forskere har likevel pekt på at det ikke har vært noe faglig grunnlag for å beskylde næringen, og det er nettopp denne sammenhengen forskere ved Havforskningsinstituttet nå har undersøkt. De konkluderer med at oppdretterne ikke kan klandres for algeoppblomstringen.
– Oppdrett kan umulig være årsaken til denne algeoppblomstringen. Det står forholdsvis lav tetthet av oppdrettslaks i disse områdene i forhold til mange andre områder i Norge, sier fagdirektør Karin Kroon Boxaspen ved Havforskningsinstituttet til NRK.
Undersøkelsene tar utgangspunkt i en risikovurdering instituttet arbeider med, der forskere ser på effekter av næringssalter og organisk materiale ut fra norske oppdrettsanlegg. Saltene fungerer som mat eller gjødsel for algene.
– Når vi tar utgangspunkt i hvor mye fisk som står i disse områdene og regner hvor mye næringssalter som kommer ut, finner vi ut at det i beste fall bidrar til en vekst på 5 til 10 prosent alger, sier Boxaspen.
Hun legger til at forskerne likevel ikke kan utelukke at næringssalter fra oppdrettsanleggene er med på å forlenge algeoppblomstringen når den først er i gang.
Ledelsen i Dolphin Drilling blir sagt opp.
Det varsler selskapet i en børsmelding tirsdag.
Blant de som må gå er nåværende administrerende direktør Ivar Brandvold og finansdirektør Hjalmar Krogseth Moe.
Begge har oppsigelsestid på seks måneder, melder selskapet.
Tidligere i år kunne Sysla melde at riggselskapet blir reddet fra konkurs og flytter til Stavanger.
Tidligere Sogna-topp Bjørner Iversen overtar som øverste sjef.
Jørgen Peter Rasmussen, som tidligere har vært toppsjef i Archer og Schlumberger, blir styreleder.
– Selskapet har ligget helt nede uten oppgaver og med enorm gjeld. Det har også gjort noe med kundene, som vegrer seg fra å gjøre forretninger. Nå blir selskapet i praksis gjeldfritt med god likviditet. Dermed rydder vi bordet og er åpne for butikk, sa Iversen til Sysla i midten av april.
Mandag startet lønnsforhandlingene mellom organiserte riggansatte innenfor flyteriggområdet og Rederiforbundet, melder Aftenbladet.
Det er satt av to dager til forhandlingene mellom organiserte riggansatte i fagforbundene Industri Energi og Safe og Rederiforbundet.
Begge fagforbundene fører separate forhandlinger med Rederiforbundet.
Det er forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi som leder forhandlingene på vegne av Industri Energi. Til egen hjemmeside sier Alfheim at konkurransen om arbeidskraft er hard og Industri Energi vil sørge for at riggnæringen framstår som lønnsmessig attraktiv.
Oppsving i aktiviteten
Han viser til at riggselskapene opplever betydelig økning i aktiviteten og at selskapene trenger flere ansatte.
Alfheim påpeker videre til Industri Energis nettsider at faste jobber skal legges til grunn for nye ansettelser hos riggselskapene. Samtidig minner han om at den norske modellen forutsetter et sterkt organisert arbeidsliv hvor de sentrale forhandlingene skal være førende for lønnsutviklingen.
Han understreker at faste jobber skal legges til grunn for nye ansettelser.
Fagforbundet Safe melder også om at bedrifter innen tariffområdet har høyt forbruk av innleid personell i stedet for å ansette egne medarbeidere, noe verken bedrifter eller ansatte er tjent med.
–Norsk økonomi er på full fart oppover, arbeidsledigheten på vei ned, svak krone styrker konkurranseevnen vår mot våre handelspartnere. Da er det rom for å gi gode medarbeidere faste, trygge arbeidsforhold, i tråd med regelverket, skriver Safe på sine nettsider.
Vil ha lønnsøkning
Safe mener at riggansatte har tatt sin del av byrden i forbindelse med oljenedturen som startet i 2014, og forbundet krever at det nå er på tide med en lønnsøkning i og med at reallønna har gått ned de siste årene.
–Siden nedturen startet i 2014 har vi tatt vår del av byrden. Medlemmene har godtatt det ene kostnadskuttet etter det andre. Det er imidlertid en grense for alt. Nå ser vi at de beste hodene går over til konkurrenter eller forsvinner til andre bransjeområder. Det er en utfordrende situasjon for arbeidsgiverne i rederiområdet som sliter med å skaffe nok kvalifisert personell, skriver Safe.
Flyteriggavtalen gjelder for flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.
Industri Energi har 4150 medlemmer innenfor flyteriggområdet. Tallet inkluderer også medlemmer som jobber på utenlandsk sektor, midlertidig ansatte og langtidssykmeldte.
Statsminister Erna Solberg (H) og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) hadde masse penger med seg da de kom til Stavanger fredag.
– En stor og gledelig overraskelse, sier Nysnø-sjef Siri Kalvig til Aftenbladet.
Fakta
Forlenge
Lukke
Nysnø klimainvesteringer AS
Nærings- og fiskeridepartementet har etablert et nytt 100 prosent statlig eid investeringsselskap med formål om å bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom investeringer som direkte eller indirekte bidrar til dette.
Hovedkontor ligger i Stavanger og ledes av Siri Margrethe Kalvig. Det er sju ansatte, men flere skal ansettes.
Investeringskapitalen skal over tid vokse til ca 20 milliarder kroner.
Nysnø skal både sørge for reduserte klimagassutslipp og over tid gi positiv avkastning til statskassen.
Øker stadig
Sist Nysnø ble tilført mer penger var da revidert statsbudsjett ble lagt fram i mai. Regjeringen plusset da på med 100 millioner kroner, slik at fondet totalt har fått 500 millioner kroner i 2019.
I juni kom nyheten om at Nysnø investerer 80 millioner kroner i selskapet Norsun. Dette er den fjerde investeringen til fondet, etter at det tidligere har gått inn i soleenergiselskapet Otovo og teknologiselskapet eSmart Systems, samt bergensbaserte Disruptive Technologies som produserer små, trådløse sensorer med mange bruksområder.
Ved utgangen av mars hadde Nysnø 522 millioner kroner i banken. Selskapet hadde da investert totalt 105 millioner kroner i tre selskaper. Nå er totale investeringer på vel 200 millioner kroner i fem selskaper.
Aftenbladet har omtalt finansieringen av Nysnø flere ganger tidligere. Venstre jublet da det ved årsskiftet ble klart at Nysnø skal tilføres statlige midler uten å konkurrere med alle andre gode formål som helse og skole.
Lokalsamfunn flere steder i Nord-Norge begynner å merke ringvirkningene av algeangrepet som har tatt livet av 13.200 tonn med laks.
I Ibestad kommune går lakseslakteriet en uviss framtid i møte, etter at de to oppdrettsselskapene som leverer fisk dit er blant de hardest rammede av dødsalgen.
– Når slakteriet mister fisken, må de permittere. Det er snakk om rundt 30 arbeidsplasser, og det er klart at dette er stort for en liten kommune, sier Brustind, som er ordfører i den lille øykommunen i Troms, med rundt 1.400 innbyggere.
Droppet huskjøp
De merker tydelig at usikkerheten brer om seg.
– Dette får innvirkning på andre områder, på kjøp av tjenester, som gjør at andre bedrifter blir rammet. Det betyr at hele økonomien går ned i et lavere gir. Det treffer hardt, sier ordføreren.
Han gir et eksempel.
– I forrige uke var den en som skulle kjøpe hus i kommunen. Alt var klart og han skulle bare undertegne, men så ble det kansellert. Mange frykter hva som skjer, og da tør de kanskje ikke kjøpe det huset de hadde tenkt å kjøpe, sier han.
Unge familier
Daglig leder Ole Aksel Johansen ved slakteriet, sier at 22 av deres ansatte allerede er permittert. Dersom de ikke får tak i ny fisk, så må nærmere 30 permitteres fram til sommeren neste år.
– De to oppdretterne som leverer til oss, hadde satt ut 2 millioner laks som vi skulle jobbe med i åtte måneder fra juni til godt ut i mars. Nå sier de at 90 prosent av den fisken er død. Da har vi bare jobb for en liten måned, sier han.
For noen år tilbake tok de inn mange nye unge folk i arbeidsstokken.
– Det er gjerne par, som har kjøpt hus og fått unger som går på både skole og barnehage her. Det er knalltøft for dem å måtte finne en ny måte å tjene til livets opphold på, sier han.
Store verdier
Og Ibestad kommune er langt fra det eneste stedet som rammes hardt.
Salaks AS i Salangen har varslet at de kan bli nødt til å permittere mellom 25 og 30 ansatte til neste år etter at de mistet en tredel av neste års produksjon.
Det samme kan skje flere andre steder langs kysten av Troms og Nordland, men mange bedrifter jobber ennå med å få oversikt over situasjonen.
Mandag var fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) i området for å se laksedøden med egne øyne. Foran en merd full av død fisk, påpekte han ringvirkningene dette er i ferd med å få.
– Det er enorme mengder fisk som er død, 13.200 tonn. Det er store verdier. Det er mange arbeidsplasser også som blir satt i spill. Vi snakker om slakteriarbeidsplasser, leverandører, de som jobber på oppdrettsanleggene. Dette er vondt å se, sier han.
Fiskeriministeren varsler tiltak for å bøte på skadene, men sier at departementet først må få bedre oversikt over behovene.
Milliontap
Tom Jarle Bjørkly i selskapet Mortenlaks, viste fiskeriministeren rundt på et anlegg hvor de har mistet mellom 850 og 1.000 tonn laks. Han anslår at de har tapt omsetning på mellom 140 og 160 millioner kroner.
Da er det klart at ringvirkningene blir store for et lite lokalsamfunn i Lødingen i Nordland.
– For lokalsamfunnet vårt betyr mindre aktivitet for alle typer tjenester vi benytter oss av, for fôrindustrien, veterinærtjenesten, dykkertjenester. Og selvfølgelig får det konsekvenser for slakterier i nærområdet, sier Bjørkly.
Han vil foreløpig ikke kommentere om de blir nødt til å permittere ansatte.
– Jeg er sjømatnæringens mann i regjeringen. Jeg har tenkt å stå side om side med dere og sørge for at vi får på plass ordninger nå som gjør at vi kommer videre, sa fiskeriminister Harald Tom Nesvik (Frp) da han mandag møtte oppdretterne i nord som er rammet av algeoppblomstring.
De siste ukene er 7 millioner oppdrettslaks døde av algen, og situasjonen er ennå ikke avklart. I salen i Svolvær satt mange av dem som har jobbet døgnet rundt for å redde laksebestandene sine, men likevel er over 13.200 tonn fisk gått tapt.
Varsler tiltak
Statsråden varsler at det vil komme tiltak for å hjelpe oppdretterne, men at det vil ta tid å komme fram til hva som vil treffe best.
Han nevner blant annet at det kan etableres bedre varslingssystemer, slik at man kan få bedre tid til å forflytte fisk neste gang algene dukker opp. I tillegg åpner fiskeriministeren for å innføre såkalt kompenserende MTB (maksimalt tillatt biomasse). MTB regulerer hvor mange tonn fisk oppdretterne har lov til å produsere, og dermed kan de som er rammet, kanskje få utvidede rammer.
– Vi åpner for endringer i regelverket og dispensasjoner for å hjelpe de som er rammet over kneika, for eksempel om man kan vente til fisken blir større. Slik at folk kan hente igjen noe av det tapte, sa Nesvik
Hundre trailere død laks
Ellingsen Seafood-sjef Line Ellingsen sier at de har valgt å vente med å sette ut smolt.
– Vi er helt avhengig av å få et bilde på hvordan algesituasjonen er slik at vi trygt kan sette ut smolten. Hvis vi ikke får gjort det, vil det få konsekvenser langt inn i 2020 og 2021. Vi er veldig glad for at statsråden er så tydelig på at dette er noe han prioriterer og at vi har alle tilgjengelige ressurser på denne saken, sier hun.
Line Ellingsen, daglig leder i Ellingsen Seafood. Foto: Torgeir Strandberg/Aftenposten
Ellingsen er opptatt av at trykket holdes oppe fremover og sier at selv om den akutte situasjonen er noenlunde under kontroll, har oppdretterne flere uker og kanskje måneder med unntakstilstand foran seg.
Ellingsen Seafood har mistet all fisk på en lokalitet, tilsvarende cirka fire måneders slakting og en omsetningsverdi på 250 millioner kroner.
– Det er blitt kjørt bort mer enn hundre trailere med død laks. Det har vært en veldig krevende situasjon. I tillegg hadde vi annen lokalitet som var veldig eksponert for algebeltet. Den fikk vi evakuert og berget fire måneder med slakting.
– En stor katastrofe
– Det er bra at fiskeriministeren stiller opp, og det skulle bare mangle. Det er en stor katastrofe, sier daglig leder i Ken Rune Bekkeli i Salangfisk.
– Vi har mistet en tredel av neste års produksjon. Det er alvorlig, men vi går ikke konkurs av den grunn. Situasjonen er selvfølgelig alvorlig for selskapene, men det er mye mer dramatisk for de samfunnene hvor selskapene holder til.
– Neste år må vi nok permittere mellom 25 og 30 stykker hvis ikke det kommer avbøtende tiltak, sier oppdretteren.
Hets i sosiale medier
Oppdrettere som er rammet av laksedøden i Nord-Norge, reagerer på hets og beskyldninger om at de selv er skyld i krisen.
Flere av oppdretterne som var på møtet i Svolvær mandag ettermiddag, gir uttrykk for at det er tungt å lese stygge kommentarer i sosiale medier midt oppi den vanskelige perioden.
Fakta
Forlenge
Lukke
Chrysochromulina leadbeateri er et planteplankton som flyter fritt i vannmassene. Arten er relativt vanlig og kan observeres om våren, men da som oftest bare i lavt antall.
En sjelden gang forekommer algene i mengder som kan omtales som oppblomstringer og som kan resultere i at fisk dør.
Det er studier som tyder på at algearten skiller ut hemolytiske forbindelser. I kontakt med gjellene hos fisken fører dette til skader som kan resultere i at fisken ikke får tilstrekkelig med oksygen og til slutt dør. Ved moderate konsentrasjoner, før det blir dødelig, kan algene føre til at fisken endrer atferd. Den trekker til overflaten og snapper eller gaper.
Algene forbruker næringssalter. Dermed vil økningen av alger reduseres etter hvert som næringssaltene er brukt opp. Skulle algene derimot transporteres til nye områder som fortsatt har næring, vil de kunne fortsette.
Over 7,5 millioner oppdrettslaks har dødd som følge av algeoppblomstringen i Nordland og sør i Troms.
I Nordland er disse selskapene rammet: Ballangen Sjøfarm, Ellingsen Seafood, Mortenlaks.
I Troms er disse selskapene rammet: Sørrollnesfisk, Northern Lights Salmon, Kleiva Fiskefarm, Gratanglaks, Nordlaks og Salaks.
Kilde: Havforskningsinstituttet /Fiskeridirektoratet
– Med dette styrker vi vår tverrfaglige kompetanse på helhetsløsninger innen produksjon og bygging av infrastruktur til markedet, sier Jannicke Hilland, konsernsjef BKK i en pressemelding.
BKK Varme eies av BKK (51%) og BIR (49%).
Selskapet har siden starten i 1999 vært ansvarlig for utbygging av fjernvarme i Bergen basert på spillvarme fra BIR sitt energianlegg i Rådalen. Selskapet leverer i dag fjernvarme til ca. 1000 bygg. Videre har de også etablert anlegg for leveranse av kjøling basert på sjøvann.
– Styrkingen av det felleseide selskapet BKK Varme gir eierne mulighet til å utvikle nye verdikjeder og tilbud i vår region. Spesielt ønsker vi å utvikle sirkulære verdikjeder hvor vi kan utnytte energi og avfall som ellers ville gått til spille, sier Steinar Nævdal, adm. direktør i BIR.
Satsingen på lokale energiløsninger ligger i dag i selskapet BKK Energitjenester. Enheten eier og drifter anlegg som produserer strøm fra solcellepanel, og leverer varmt vann og oppvarming basert på bioenergi fra blant annet skogsflis og varmepumper.
Nå samles kompetansemiljøene i selskapet BKK Varme. Endringen trer i kraft 1. juni 2019, og vil ikke få noen praktisk betydning for selskapenes kunder, melder BKK.
NVE og Miljødirektoratet har beregnet at det totale planområdet for vindkraft vil bli i underkant av 1.600 kvadratkilometer. Totalt er det 142.500 kvadratkilometer urørt natur her i landet, melder NRK.
En rekke natur- og friluftsorganisasjoner, blant dem Naturvernforbundet og Den Norske Turistforeningen, mener på sin side at vindkraften fram mot 2030 vil beslaglegge rundt 2.000 kvadratkilometer – et område på størrelse med Vestfold. I tillegg kommer anleggsveier tilsvarende Norge to ganger på langs.
Olje- og energiministeren Kjell-Børge Freiberg (Frp) påpeker at nasjonal ramme for vindkraft , som er på høring fram til 1. oktober, ikke må ses på som en utbyggingsplan.
– Utbygging av lønnsom vindkraft skaper verdier og gir inntekter til fellesskapet. I tillegg gir det klimavennlig energi som kan erstatte bruk av fossil energi i flere sektorer, sier han til NRK.
FNs naturpanel (IPBES) mener tapet av natur på grunn av arealendringer er en større trussel mot verden enn klimaendringene.
Samtidig mener Miljødirektoratet at en femdel av alle kartlagte norske arter er truet fordi vi overtar leveområdene deres. Veier og energianlegg er den største trusselen mot urørt natur.
I midten av mai meldte Golden Energy Offshore Services at de endelig hadde overtatt sitt flunkende nye offshoreskip «Energy Empress».
Mandag melder offshorerederiet at de også har overtatt søsterskipet «Energy Duchess».
– Vi er veldig glade for at vi nå har overtatt begge skipene. Vi ser et stramt sommermarked foran oss og disse to energieffektive nye fartøyene vil møte høye krav i markedet på en god måte, sier Golden Energy-sjef Per Ivar Fagervoll i en kommentar.
Begge skipene er såkalte flerbruks plattformforsyningsskip (MPSV) bygget i Kina, som rederiet sikret seg rettighetene til i juni i fjor.
Men da skipene skulle overleveres manglet rederiet kapital, og måtte gjennomføre en rettet emisjon for å hente inn kapital til å kunne overta skipene.
30. april i år kunne endelig rederiet bekrefte at de villa ta levering av de to fartøyene, med støtte fra eksisterende aksjonærer.
Det var knallharde forhandlinger med det kinesiske verftet Nantong Rainbow Offshore & Engineering Equipment om endring av vilkårene i den opprinnelige avtalen, som til slutt ga uttelling for rederiet.
De to fartøyene har en samlet kjøpspris på 37 millioner dollar, tilsvarende om lag 324 millioner kroner.
For å sikre avtalen måtte Golden Energy stille med begrenset garanti og sikkerhet i plattformforsyningsskipet «Energy Scout» for en periode.
Rederiet har tidligere uttalt at de skal ha 20 nye ansatte til de to skipene.
Forsyningsskipene kan også utføre lett konstruksjonsarbeid, og kan ifølge rederiet utruster til å kunne utføre inspeksjon, vedlikehold og reparasjonsoppdrag for en lav kostnad.
