Forfatterarkiv: Marie Misund Bringslid

Endúr Sjøsterk vil doble omsetningen i løpet av året

Endúr Sjøsterk, tidligere Bergen Group Sjøsterk, er tildelt kontrakt med Gildeskål Forskningsstasjon for bygging av en nøkkelferdig fôrflåte med betongskrog. Gildeskål Forskningsstasjon er en privateid havbruksstasjon i Nordland. Fôrflåten skal leveres i første kvartal neste år, og vil ha en samlet lastekapasitet på rundt 700 tonn. Den skal leveres med komplett bolig- og kontormodul, og er beregnet for døgnbemannet drift. Kontrakten med Gildeskål er den andre kontrakten på levering av nøkkelferdig fôrflåte som selskapet er tildelt i andre kvartal. Tidligere denne måneden ble det klart at selskapet skal bygge en ny fôrflåte for Salmar, som skal tåle 10 meter høye bølger. Endúr Sjøsterk har nå en ordrebok som vil mer enn doble omsetningen fra 2018 til 2019, og som gir aktivitet ut første kvartal neste år, ifølge selskapet selv. I starten av mai meldte Endúr at de opplever vekst og lønnsomhet i alle næringene de opererer i. Bergensselskapet leverte en omsetning på 124 millioner kroner i første kvartal. Selskapets driftsresultat (før av- og nedskrivninger) ble på 7,8 millioner kroner.

Leverandørbedriften satset stort på havbruk like før oljekrisen. Det har lønnet seg.

I dag åpner Norwegian Weather Protection (NWP) ny fabrikk på Frekhaug, nord for Bergen. Nå samler selskapet all produksjon på én plass, og har gjort store investeringer i bygg og produksjonsmaskiner, forteller Arne Dalland, som er daglig leder i selskapet. Nordhordlands-bedriften produserer værbeskyttelse som er spesialdesignet for norske værforhold, og har opplevd kraftig vekst de siste årene. Lager luseskjørt I dag har selskapet 45 ansatte. – Vi klarte å snu oss mot havbruk før oljekrisen slo inn. Vi har hatt en god porsjon med flaks, og sikkert også vært litt dyktige, sier Dalland. For fire år siden gikk nemlig 80 prosent av det selskapet produserte til oljebedrifter. Men nå er havbruk blitt den største næringen selskapet leverer til. Det mest solgte produktet er luseskjørt, en duk som beskytter laksemerder mot inntrengning av lakselus. Dalland anslår at om lag 70 av omsetningen til selskapet kommer fra havbruk. – Vi så tidlig at havbruk kunne bli et godt marked for oss, og vedtok allerede et år før krisen å satse for fullt mot denne næringen. Mange leverandørbedrifter har snudd seg mot oppdrett etter krisen. Da var vi allerede godt etablert som leverandør, sier han. Rune Eikanger og Anita Skarpenes syr luseskjørt som aldri før. Det er ikke noe nytt produkt, men etterspørselen har eksplodert. Arkivfoto: Bård Bøe Nye typer anlegg Og satsingen på havbruk fortsetter. I 2017 etablerte NWP sitt eget underselskap, NWP Developement, som utelukkende skal drive med innovasjon og produktutvikling. Nå jobber de tett med kunder for å utvikle nye produkter til lukkede og semilukkede oppdrettsanlegg. – På sikt ser vi for oss å levere til en god miks av både åpen og lukkede anlegg. Kundene våre ser mange fordeler i å bruke dukene vi leverer. Det er et fleksibelt, miljøvennlig produkt som er enkelt å frakte, montere og som leverer som ventet, sier Dalland. Fokus på miljø har vekstbedriften hatt helt fra starten for 15 år siden. Men det er spesielt det siste året at kundene er blitt opptatt av dette. – Enkelte kunder er kommet så langt at de er begynt å stille spesifikke miljøkrav, og vi må også kunne ta varene som vi leverer i retur når det er ferdig med å bruke det, sier Dalland. Mye av arbeidet hos NWP handler om å sy. Akrivfoto: Bård Bøe Optimismen er tilbake Men selv om havbruk er blitt den viktigste næringen for bedriften, merker de også at optimismen er tilbake i oljebransjen. Selskapet leverer også produkter til byggenæringen og mekaniske verft. All produksjon skal nå foregå i fabrikken på Frekhaug. – Vi har aldri vurdert å flytte produksjonen utenlands. Høy kvalitet og gode medarbeidere sørger for at vi er konkurransedyktige. For spesialproduktene vi leverer handler det ikke bare om prisen man betaler den dagen du får varen, men mer om levetiden produktet har, sier Dalland.

UD: Norge bistår i gransking av sabotasje mot norskregistrert oljetanker

Søndag ble de fire skipene påført hull i skroget, tilsynelatende av sprengladninger, da de befant seg utenfor kysten av havnebyen Fujairah i Emiratene. Tirsdag kveld meldte en tjenestemann i landet at Norge, USA og Frankrike skal bistå i granskningen av sabotasjeangrepet. Onsdag bekrefter Utenriksdepartementet (UD) at norske myndigheter bistår i saken. – Norge bistår i tråd med normal praksis for situasjoner der norske skip er involvert. Den norske ambassaden i Abu Dhabi er i kontakt med emiratiske myndigheter om saken, sier seniorrådgiver Per Bardalen Wiggen til NTB. – Vi er kjent med hendelsen, men har ingen rolle i saken, opplyser Kripos. Andrea Victory er 14 år gammel og på drøyt 47.000 dødvekttonn. Bilder av skipet viser et hull i akterenden. Det norske rederiet Thome Ship Management, som eier oljetankeren, opplyste mandag at også de bistår lokale myndigheter i granskingen av hendelsen.

Iran-sanksjoner bidro til nedgang i global oljeproduksjon

I sin seneste månedsrapport om det globale oljemarkedet skriver Paris-baserte IEA at markedsbalansen nå er i ferd med å snu fra overskudd til underskudd. At tilbudet blir lavere enn etterspørselen er positivt for oljeproduserende nasjoner, som ønsker å holde prisene høye. Energibyrået trekker fram de amerikanske sanksjonene mot Iran som en av årsakene til nedgangen på tilbudssiden. Irans oljeproduksjon falt i april til 2,6 millioner fat olje per dag. Det er det laveste nivået på fem år, og ifølge IEA er det godt mulig at fallet fortsetter i mai ned til et nivå man ikke har sett siden Irak-krigen på 1980-tallet. Ekstraordinære hendelser bidro også til å dra produksjonsnivået ned. Blant annet ble en rekke oljetankere tilhørende Emiratene sabotert på mystisk vis i Persiabukta, og et droneangrep Iran-støttede opprørere i Jemen hevdet å stå bak slo en kort periode ut en av Saudi-Arabias største oljerørledninger. Parallelt med forstyrrelsene, som også fant sted i kriserammede Venezuela, fortsatte effekten av pakten mellom Russland og landene i oljekartellet OPEC om å kutte i produksjonen. Ifølge IEA produserte disse landene 440.000 færre fat olje per dag enn det som var anslått for april. Tross redusert produksjon var det fortsatt et lite overskudd av olje i markedet i april, ifølge IEA. Årsaken er treg vekst i etterspørselen. – Denne tregheten ventes å bli kortvarig, og vi venter at etterspørselen vil skyte fart resten av året, skriver energibyrået.

Kraftig resultatfall for Fjord 1

Fjord 1 melder om et resultat etter skatt på 14,4 millioner kroner i første kvartal. Det er et kraftig fall sammenlignet med samme periode i fjor hvor fergeselskapet fikk et resultat etter skatt på 106,7 millioner kroner. Resultat før skatt ble 18,5 millioner kroner, ned fra 1385, millioner kroner i fjor. Driftsresultatet ble 56,7 millioner kroner, mot 147,4 millioner kroner i første kvartal 2018. Driftsinntektene (omsetning) beløp seg til 640,3 millioner kroner, mot 719,8 millioner kroner i fjor. Ifølge fergeselskapet ble omsetningen redusert med 11 prosent som følge av endring i kontraktssammensetningen fra nyttår. Fra 1. januar overtok fergeselskapet Torghatten Nord driften av fergesambandet Halhjem-Sandvikvåg langs E39 i Hordaland. Overtakelsen fra Fjord 1 har ikke gått knirkefritt. Allerede i oktober i fjor meldte Sysla om de første leveringsforsinkelsene av de fem gasselektriske hybridfergene (LNG) som skal betjene biler og passasjerer på strekningen. Torghatten må derfor leie inn reserveferger, men heller ikke det går som planlagt. Siden Torghatten overtok fergesambandet har det vært propelltrøbbel, grunnstøting og forsinkede ferger. Fjord 1 avsluttet også sambandet Flakk-Rørvik i Trøndelag. Fergeselskapet trekker også frem oppstartskostnader knyttet til nye samband i kvartalsrapporten. Selskapet hadde oppstart av nye kontrakter på strekningene Hareid-Sulesund, Brekstad-Valset, Arsvågen-Mortavika, Daløy-Haldorneset. Turistsegmentet hadde også lav inntjening, og fikk i løpet av årets tre første måneder et driftsresultat på minus 10 millioner kroner, mot minus to millioner første kvartal i fjor. Like før jul meldte selskapet at de ønsker å satse mer på reiseliv, og at de går sammen med VY, tidligere NSB, om et felles reiselivsselskap for markedsføring, distribusjon og pakketering av reiser. De to selskapene eier 50 prosent hver i reiselivsselskapet. I kvartalsrapporten omtaler Fjord 1 2019 som et overgangsår, med forberedelse til oppstart av nye kontrakter i 2020, og stor aktivitet med levering av ombygging av fartøy. Fra 1. januar 2020 har selskapet oppstart av 4 store kontrakter, hvor 9 nye samband inngår i tillegg til eksisterende samband.

Nå har denne arktiske kjempen fått nytt navn, drakt og eier

Horizon Maritime har overtatt tidligere «Bourbon Arctic» som nå er omdøpt til «Horizon Arctic». Skipet vil være blant verdens mest moderne og teknisk avanserte multifunksjonelle offshorefartøy, ifølge offshorerederiet. Samtidig melder Horizon at anskaffelsen av skipet markerer åpningen av selskapet sin nye avdeling i Norge. Det kanadiske offshorerederiet åpner kontor i Ålesund, som skal ledes av Børge Nakken, som i mange år var i ledelsen i Farstad Shipping. – «Horizon Arctic» tar sin naturlige plass i Horizon Maritimes stadig voksende flåte av spesialfartøy egnet for arktiske og værharde områder, og vi er spesielt tilfreds med at dette enestående skipet nå gjøres tilgjengelig for våre kunder som møter stadig økende utfordringer i Nordsjøen, Barentshavet og andre værharde strøk, sier administrerende direktør i Horizon Maritime-konsernet, Sean Leet, i en kommentar. «Horizon Arctic» ble bygget ved Vard Brattvåg i 2016 (se faktaboks). Fakta Forlenge Lukke «Horizon Arctic» Tidligere «Bourbon Arctic» Bygget ved Vard Brattvåg i 2016 Inn til 307 tonn slepekraft og markedsledende vinsjekapasiteter Miljøvennlig Clean Design klassenotasjon Lav skrogmotstand og energi-effektiv diesel elektrisk /hybrid fremdriftsløsning Høy isklasse på skrog og maskineri for arktiske forhold samt systemer for av-ising 24 meter skrogbredde for god stabilitet og fleksibelt dekksareal Høy operabilitet under alle værforhold, mellom annet bekreftet gjennom mer enn 180 dager utnyttelse av ROV under utfordrende forhold i Barentshavet i 2018 SPS (Special Purpose Ship) klassenotasjon og innredning av høy standard for 60 personer – «Horizon Arctic» har gjennom de senere år bevist sin stilling som et av de ledende fartøy innen offshore support. Skipet har vært kontinuerlig beskjeftiget siden det ble levert fra verft og kan vise til enestående statistikker på alle områder, ikke minst innen høy sikkerhet og lavt miljøavtrykk, uttaler Nakken. Horizon Arctic ble nylig dokksatt ved Westcon Yards i Florø, hvor skipet ble malt i Horizon Maritime sine farger,  og hvor eier- og navneskifte fant sted. Dokkingen ble gjennomført som et kort avbrudd i gjeldende kontrakt. Skipet har full beskjeftigelse i overskuelig fremtid, ifølge rederiet.

Grieg økte resultatet med 100 millioner

Grieg Seafood fikk et driftsresultat (ebit) på 267 millioner kroner, opp fra 162 millioner første kvartal 2018. På forhånd var det ifølge TDN Direkt ventet et driftsresultat på 249 millioner kroner. Slaktevolumet økte med 30 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor med 14.800 tonn. I resultatrapporten for første kvartal som ble lagt frem onsdag skriver selskapet at resultatet er drevet av høye priser og kostnadsreduksjon i Norge. Forventet slaktevolum i 2019 er 82.000 tonn, 10 prosent økning fra 2018. – I løpet av første kvartal har Grieg Seafood hatt sterk vekst og fortsatte biologiske forbedringer, spesielt i Finnmark og Rogaland, sier Grieg-sjef Andreas Kvame i en kommentar. Grieg-sjefen er sikker på å nå målet om 100.000 tonn slaktevolum i 2020 med lavere kostnader enn gjennomsnittet i bransjen.

Equinor deler ut kontrakter for 2,5 milliarder

Tirsdag signerte Equinor kontrakter med en rekke leverandører for boretjenester. Kontraktsverdien for de samlede tjenestene er beregnet til om lag 2,5 milliarder kroner for den faste delen av kontraktsperioden på tre år. I tillegg kommer opsjoner på fem ganger to år for alle tildelingene. I en pressemelding skriver selskapet at det tirsdag ble signert avtaler for tjenester knyttet til fôringsrørhengere (line hanger), mens det tidligere er signert avtaler for tilleggskomplettering og nedihullsmonitorering. Les også: Equinor handler mer med norske leverandører Tjenestene vil bli levert til både nye og eksisterende felt på norsk sokkel. Kontraktene som nå er signert gjelder nisjeleveranser som skal utfylle de integrerte kontraktene for bore- og brønnservicetjenester signert i 2018. Tjenestene er vesentlige for å styrke verdiskapningen på norsk sokkel, hvor ambisjonen er å øke utvinningsgraden fra 50 til 60 prosent, skriver selskapet. – Vi har standardisert kontraktsoppsettet mellom ulike leverandører. Det forenkler samarbeidet og gir vinn-vinn-løsninger. For disse tjenestene støtter vi oss ikke bare på de største leverandørene, men også mindre leverandører med spesialkompetanse som vi har behov for, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for anskaffelser, i meldingen. Peggy Krantz-Underland. Arkivfoto: Ola Myrset !function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js"); Copy: Copy: CAN AS – nøkkeltall Infogram

Oljeleverandørene rammes hardest ved nytt oljeprisfall

Da oljeprisen begynte å falle dramatisk høsten 2014, fikk norsk økonomi raskt merke konsekvensene. Faktisk hadde innstrammingene allerede begynt, siden Equinor i februar samme år varslet storstilte kostnadskutt. For på den tiden var ikke bare oljeprisen høy – også utgiftene i oljebransjen var høye og Equinor snakket om at 100 dollar per fat var nødvendig. Norges Bank spurte i februar en rekke bedrifter hva et varig fall i oljeprisen til 40 dollar per fat vil bety for dem. Da lå oljeprise rundt 60 dollar – mot rundt 70 dollar nå – så nedgangen utgjorde rundt 30 prosent. Dagens Næringsliv omtalte undersøkelsen først. Etter oljeprisfallet i 2014 førte til at oljeselskapene kuttet kostnadene kraftig. Dermed trenger de nå en lavere oljepris for å tjene penger. Dette får betydning for hvordan et nytt, kraftig oljeprisfall vil slå ut denne gangen, skriver Anna Sandvig Brander i avdeling for pengepolitikk i Norges Bank i en blogg om bedriftsundersøkelsen. Norges Bank ba bedriftene vurdere to endringer: Oljeprisen faller med 30 prosent, kronekursen ned med tre prosent. Oljeprisen stiger med 30 prosent, kronekursen styrker seg med tre prosent. 230 bedrifter svarte, rundt tre fjerdedeler. Norges Bank viser til at mange bedriftsledere syntes det var vanskelig å svare og at resultatene derfor bør tolkes med varsomhet. Tøffest for oljeservice Svarene viste at nedsiden er større enn oppsiden. Et fall i oljeprisen ville dempe produksjonsveksten med to til tre prosentpoeng i 2020 – rundt dobbelt som et tilsvarende økning i oljeprisen vil løfte veksten. Endringene vil også ta tid – det første halvåret er påvirkningen liten. Det er leverandørene i oljebransjen som forventer et størst utslag av et oljeprisfall. Her forventer bedriftene at produksjonsveksten vil bli redusert med rundt 15 prosentpoeng i 2020, skriver Norges Bank – altså betydelig mer enn utslaget er i snitt. Oljeserviceselskapene begrunner reduksjonen med at oljeselskapene vil utsette eller stoppe utbygginger og modifikasjoner, og redusere leting og vedlikehold. Oljeselskapene kommer også til å «invitere til dugnad», er tilbakemeldingen, hvor målet er å kutte enda mer i kostnadene. Hvorfor sliter oljeleverandørene fortsatt, mens oljeselskapene håver inn? Det er tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her: ?    Fordel for noen Også i øvrige næringer tror bedriftene at et fall i oljeprisen vil redusere vekten, men at utslagene vil være langt mindre enn for oljeserviceselskapene. Noen svarer at de vil ha fordel av en svekket kronekrus – og det i noen tilfeller vil føre til høyere produksjon. Det gjelder industribedrifter med høy grad av eksport og liten oljeavhengighet, i tillegg til turistbransjen. Lavere for vekst Hva så hvis oljeprisen går opp 30 prosent, noe som utgjorde rudt 20 dollar (oppgangen har vært på rundt ti dollar siden undersøkelsen ble gjennomført)? Her forventer oljeserviceselskapene en vekst på rundt 10 prosentpoeng, altså slår en vekst i oljeprisen svakere ut enn et fall. Forklaringen fra bedriftene er at oljeselskapene ikke har så mange aktuelle prosjekt som venter på å bli realisert – og det forventes at økte inntekter i stedet vil bli brukt til å øke utbyttet til eierne. Mer robust? Norges Bank mener at selv om det er nærliggende å tro at norsk økonomi er mer robust for svingninger i oljeeprisen, er ikke det nødvendigvis tilfellet. Synker oljeprisen til 40 dollar, tyder bedriftseiernes svar at veksten i norsk økonomi bli betydelig svekket, er konklusjonen.